Invaderende svigermor

[AnonymBruker]

Før jeg får masse pepper for mitt "anti-svigermorinnlegg," vil jeg si at jeg er veldig glad i svigermor, og hun er stort sett veldig god å ha! Det eneste er at hun virker så kritisk til meg og måten jeg oppdrar barnet vårt. Samboeren min får skryt og anerkjennelse for den minste ting. Rydding av oppvaskmaskinen, skifte bleie, bare at han er tilstede for barnet sitt... Nå skjønner jeg at hun nok ser på sønnen sin med et annet blikk enn meg, men jeg er så lei av å få kritikk og å bli pirket på konstant... Jeg holder ikke barnet riktig, ammer feil, er for mild,  skjemmer bort barnet, osv. Ofte kan hun bestemme seg for å "ta over," eller ta barnet ut av armene mine, avslutte mating/bleieskift/bading som jeg har begynt på, o.l. Kjenner meg så sliten og lei meg, og føler at hun synes jeg er verdens dårligste mor... Nå får jeg nesten angst hver gang hun kommer på besøk eller vi skal til henne, fordi det er så vondt og sårt... 

Anonymkode: 45cab...28a

[AnonymBruker]

Samboeren din må håndtere henne. Hen må helt konsekvent si fra ved frekke utsagn, ta barnet tilbake og gi til deg, forklare at dere ikke vil tilbringe tid med henne om hun ikke tar seg sammen etc.

Evner ikke partneren din å grensesette sin mor, vil dette bli et evig problem.

Anonymkode: 0ec41...345

[Pippi Lotta]

Hva sier samboeren din om dette? Han bør ta en samtale med moren sin om dette. Det kan jo være at hun forsøker å hjelpe med bleie skift og bading for å avlaste deg og ikke for å kritisere 🙂 

[AnonymBruker]

Skjønner det kan være vanskelig, men tror du når situasjonen oppstår at du klarer å si noe sånn som» når du tar baby fra meg eller sier sånn, så føler jeg meg som en dårlig mamma og jeg blir så lei meg». Hvordan tror du hun vil reagere da? Ofte er det sånn at dersom man møter motstand med motstand så låser situasjonen seg.
Når det gjelder skryt av sønnen, så ville jeg nok tenkt som deg at hun ser han med mammabrillene på, og prøvd å ikke ta det som indirekte kritikk av deg.

Anonymkode: 90382...fb7

[AnonymBruker]

Ts

Har snakket masse med samboeren min om dette, og han er enig i at hun ikke kan si og gjøre disse tingene, men vil heller ikke være for streng mot moren sin. Han sier at  han føler det er vanskelig å sette seg inn i min situasjon... Har selv sagt ifra flere ganger, men får da i fleisen at "alt" hun sier er feil, osv.. Føler jeg bare står og stanger i veggen

Anonymkode: 45cab...28a

[AnonymBruker]

Min svigermor prøvde seg på slikt da våre var små, og da sa mannen min alltid med vennlig men bestemt stemme: Det er X som er barnets mor, dette er det hun som bestemmer! Funket som gull. 

Anonymkode: 6996a...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min svigermor prøvde seg på slikt da våre var små, og da sa mannen min alltid med vennlig men bestemt stemme: Det er X som er barnets mor, dette er det hun som bestemmer! Funket som gull. 

Anonymkode: 6996a...a8e

Samboeren min har aldri sagt noe slikt. Konsekvensen er at det nå er full konflikt og vi kan ikke være i samme rom.

Jeg anbefaler å ta tak i slikt tidlig. Mens barna er små. Hvis samboer er tafatt eller hundset med så må TS om nødvendig kaste svigers på dør. Det blir bare verre, aldri bedre.

Anonymkode: 5c42e...bd1

[AnonymBruker]

Er svigermor på overnattingsbesøk eller dags/ettermiddagsbesøk? Viss de er sistnevnte ville jeg i alle fall ha utsatt bading til etter hun hadde dratt.. Jeg måtte ta noen grep med min svigermor. Bleieskift gjorde jeg uten å annonsere at det var det vi skulle. Vet ikke hvordan du gjør det, men om du sier at «nå trenger han ny bleie» eller lignende, så åpner du opp for at hun blir med. 
 

Og amming kan gjøres på soverommet «fordi dere trenger litt ro».

Man blir heldigvis litt tryggere i morsrollen etterhvert. Støtt deg på helsesykepleier eller andre, og bruk mer tid med venner eller familie som du har en god følelse etter å ha tilbrakt tid sammen med❤️
 

Anonymkode: b06ec...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ofte kan hun bestemme seg for å "ta over," eller ta barnet ut av armene mine, avslutte mating/bleieskift/bading som jeg har begynt på, o.l.

Her må du gi beskjed! 

Jeg personlig hadde ikke tatt fem øre for å "irettesette" verken svigermor eller svigerfar om det var nødvendig. Hadde ikke overlatt den jobben til mannen min, jeg hadde bare sagt klart og tydelig fra! 

Anonymkode: 4808a...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts

Har snakket masse med samboeren min om dette, og han er enig i at hun ikke kan si og gjøre disse tingene, men vil heller ikke være for streng mot moren sin. Han sier at  han føler det er vanskelig å sette seg inn i min situasjon... Har selv sagt ifra flere ganger, men får da i fleisen at "alt" hun sier er feil, osv.. Føler jeg bare står og stanger i veggen

Anonymkode: 45cab...28a

Fortsett å si fra, neste gang hun sier at "alt jeg sier er feil", så sier du nei, det er det ikke. Men akkurat hvordan jeg håndterer min egen unge, det er min business og du trenger ikke å ta over. Jeg er glad i deg, men jeg klarer dette utmerket godt selv.

Med et smil. 

Anonymkode: 4808a...0f5

[AnonymBruker]

Og enda er du glad i svigermor.. Hun trenger et spark bak, og mannen din skal gi det!

Anonymkode: e39fb...4e3

[AnonymBruker]

Huff! Jeg lurer på hva som foregår oppi hodene på bestemødre som valser inn og styrer, bestemmer og tar seg til rette sånn som dette. Kunne ikke falt meg inn å blande meg inn slik og overstyre en mor,  ikke engang om den moren var min egen datter.

Tror du må tøffe deg opp litt og stå opp for deg selv, særlig ettersom mannen din er tafatt. "Nei, dette tar jeg selv " eller "dette må jeg nesten få lov å styre selv".

Anonymkode: d64f5...37b

[PM75]

Hva med å være mer direkte? «Jeg er verdens beste mamma for barnet vårt og vil passe på det herifra til evigheten!. Jeg vil at du skal være verdens beste bestemor. Jeg vil gjerne ha råd om ting jeg spør om. Men jeg aksepterer ikke at du overtar stelling og slikt uten å spørre eller at du stadig kommer med kommentarer om ting du mener jeg gjør feil» 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts

Har snakket masse med samboeren min om dette, og han er enig i at hun ikke kan si og gjøre disse tingene, men vil heller ikke være for streng mot moren sin. Han sier at  han føler det er vanskelig å sette seg inn i min situasjon... Har selv sagt ifra flere ganger, men får da i fleisen at "alt" hun sier er feil, osv.. Føler jeg bare står og stanger i veggen

Anonymkode: 45cab...28a

Prøv å fortelle både mannen din og svigermor hvordan det føles for deg. Veldig direkte. «Når du gjør det, så føler jeg at du overkjører meg og undergraver meg som mamma, og da blir jeg veldig såret og lei meg». 

Syns forøvrig det er dårlig av mannen din å ikke støtte deg i dette! 

Anonymkode: 6996a...a8e

[Perle]

Mannen din er en idiot.

[AnonymBruker]

Jeg har en svigermor som tar på barna "egne klær" når de er hos henne. Først tenkte jeg det var litt pussig, men kanskje en uskyldig artig greie, å f. Eks ta på gamle barneklær hun hadde fra sine barn. Men så ble det litt for konsekvent, og det var nyinnkjøpte saker som bare skulle brukes kun der, at jeg tok det opp og lurte på hvorfor. Om det var noe galt eller manglende med det som barnet kom med. Hun ble snurt, det ble en litt klein konfrontasjon, før det stoppet en stund. Nå er det tilbake for fullt. Hun skifter klær (og hårfrisyre!) på nå det minste barnet, har egne typer bleier og ting som hun bytter ut med det barnet kommer med hver gang barnet er på besøk alene. Det er weird... 😳

Anonymkode: 7febd...af5

[Amistad]

Hei TS. 

Dette må bare stoppes asap. Dette vil ødelegge både deg, deg og svigermor,  og for deg og samboer hvis dette får gro over tid. 

Her er det helt og holdent din mann som må starte med å bevis deg og seg selv at han har klippet navlestrengen til sin mor. Så må han bevise sin mor at hun har oppdradd en mann som kan tenke selv og stå på egne bein og meninger. 

Han må både si og vise hva som er rett når hun er på besøk. Det krever at han er observant på hva som skjer, og skjønne hva som skjer. SÅ over tid hvis dette fungerer og du egentlig har et godt forhold med svigermor, kan dere sitte dere ned å snakke om hvordan det føles etc. 

Nå krysser jeg fingrene for at du ikke har en samboer som er en forvokst mammadalt ... Da skulle du helst visst det før dere fikk barn. 

Endret 30. september 2023 av Amistad

[Amistad]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min svigermor prøvde seg på slikt da våre var små, og da sa mannen min alltid med vennlig men bestemt stemme: Det er X som er barnets mor, dette er det hun som bestemmer! Funket som gull. 

Anonymkode: 6996a...a8e

DENNE! Hvis din mann ikke kan gjøre noe så enkelt som dette så er han bøtte fjern. Vanskelig å sette seg inn i din situasjon??? 😁 ler meg i hel.

[Amistad]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har en svigermor som tar på barna "egne klær" når de er hos henne. Først tenkte jeg det var litt pussig, men kanskje en uskyldig artig greie, å f. Eks ta på gamle barneklær hun hadde fra sine barn. Men så ble det litt for konsekvent, og det var nyinnkjøpte saker som bare skulle brukes kun der, at jeg tok det opp og lurte på hvorfor. Om det var noe galt eller manglende med det som barnet kom med. Hun ble snurt, det ble en litt klein konfrontasjon, før det stoppet en stund. Nå er det tilbake for fullt. Hun skifter klær (og hårfrisyre!) på nå det minste barnet, har egne typer bleier og ting som hun bytter ut med det barnet kommer med hver gang barnet er på besøk alene. Det er weird... 😳

Anonymkode: 7febd...af5

Dette var veldig spesielt ... Men jeg klarer ikke bestemme meg om det er ille negativt eller bare en greie hun har som er helt uskyldig ... 

Hvis dere har et ok forhold

barnet koser seg og har det kjekt

du får barnet tilbake i god behold uten permanente forandringer 

kanskje det da bare kan være slik?

hahaha men merkelig var det. 

Endret 1. oktober 2023 av Amistad

[Gjest ti10]

Ikke finn deg i det. Noen mennesker  er så grenseløse at de gjør det andre lar dem gjøre. Neste gang sier du fra rolig og bestemt, og gir ikke fra deg babyen.