Hvor mye må mor få lov til å bestemme?

[AnonymBruker]

Både jeg og samboer har barn fra før. Barna er i ungdomsskolealder. I tillegg har vi ett felles barn, som er mye yngre.

De store barna er hos oss 50% av tiden. 

Jeg har problemer med å kjenne på at vi er en familie, for de fleste avgjørelser som angår samboers barn blir tatt av mor, også når de er hos oss. Våre planer kan ofte endres på, hvis mor mener noe annet enn oss. Mor sender meldinger og ringer far nesten daglig angående barna. Og far føyer mor hver eneste gang.

Jeg er vant til, med mitt barn, at det er helt greit at ting gjøres litt ulikt i de to hjemmene. Hos mitt barns far er det far og hans kone som bestemmer, og hos oss er det vi som bestemmer. Vi snakker sammen om de store og viktige tingene, men vi legger oss ikke oppi småtingene. Jeg bestemmer f.eks ikke innetider eller hvorvidt barnet mitt er frisk nok til å gå på skolen eller andre aktiviteter når mitt barn er hos far. Eller hvilke oppgaver barnet skal gjøre for å få ukelønn, eller hvor mye ukelønn barnet skal få hos far.

Hvor mye kontakt angående så store barn er egentlig vanlig? Må jeg som stemor bare akseptere dette, eller kan jeg stille krav til at far må kunne få ta egne avgjørelser for barna når de er hos oss?

Situasjonen er blitt så betent at jeg føler ubehag hver gang samboer får en sms, for jeg er rimelig sikker på at det er mor som nok en gang sender instrukser om barna. Jeg blir irritert på far som ikke kan stå opp for sine egne meninger. Og jeg kjenner jeg mister litt respekt for han.

Har noen vært i lignende situasjon, og har du tips til hvordan jeg lettere skal klare å takle situasjonen?

Anonymkode: 4b98e...159

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke normalt nei. Her må du sette grenser. Barna har de reglene de har hjemme hos dere og der har ikke barnemor en dritt å si med mindre dere lar henne gjøre det. Får inntrykk av at dette er en dame som ikke er over mannen din enda, og derfor vil være vanskelig.

Anonymkode: 8879f...30a

[AnonymBruker]

At ungene hans får regler fra mor hos dere. Hvordan går det utover deg og dine barn?

Er det forskjellsbehandling som er problemet? At mor bestemmer hvor mye lommepenger far skal gi, at de kan være ute lenge etter at dere har lyst til å legge dere? Alkohol? At de kan bråke halve natta med gaming og musikk? Skal ha favorittmiddager hver dag?

Anonymkode: 1bd0a...152

[AnonymBruker]

Ikke normalt at mor bestemmer hvordan det skal være hos dere

Anonymkode: 72307...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

At ungene hans får regler fra mor hos dere. Hvordan går det utover deg og dine barn?

Er det forskjellsbehandling som er problemet? At mor bestemmer hvor mye lommepenger far skal gi, at de kan være ute lenge etter at dere har lyst til å legge dere? Alkohol? At de kan bråke halve natta med gaming og musikk? Skal ha favorittmiddager hver dag?

Anonymkode: 1bd0a...152

Mor kan selvsagt ikke bestemme uansett

Anonymkode: 72307...04c

[AnonymBruker]

Her er det mye mer enn regler for ungene når de er hos dere. Regler er jo fastsatt og oppdaterer ikke hver dag. Dette er micro management fra mor.

Anonymkode: e3b8c...f06

[AnonymBruker]

Det er jo far som aksepterer dette da…. Se hvor problemet ligger.

Anonymkode: 42109...148

[AnonymBruker]

Du kan ikke kreve det. Det er opp til far om han vil følge mors eller dine krav og regler. Det beste hadde vært om far tok på seg storguttbuksene og bestemte selv over egne barn når de er hos ham. Istedenfor å la seg dirigere av andre

Anonymkode: 6cad5...ab1

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke faren forstår hvordan dette oppleves for deg, og det kan føles og oppleves som temmelig invaderende og det må du forklare han. Det er som at dere fyller opp et felles beger der deres tillit og kjærlighet m.m. er, og - fordi hun er "midt oppi hverdagen" på et vis, så renner det ut i bunn - raskere enn dere klarer å fylle på. Det hullet må tettes og ansvaret for det er først og fremst far sitt, men om han forstår det er en annen ting.
Hva med time på familievernkontoret el.l.? Om han ikke forstår det når du forklarer det kanskje hjelp fra dem kan være tingen?

Anonymkode: 1f216...8cd

[exictence]

Jeg forstår at dette føles kjipt for deg.  Fint hvis du skriver litt om hva og hvordan det går utover deg.

Jeg tror jeg hadde følt på at min mann var litt tøffelhelt og hadde nok ergret meg litt. Men hadde nok ikke katt det gå utover meg. Han om det.

[AnonymBruker]

Folk har ulikt syn på dette, og det er jo greit når foreldre er enig seg imellom hvordan de skal oppdra barna. Noen har lite kontakt utenom det nødvendige, noen har veldig mye, de fleste varierer det vel litt for i perioder.. Dersom de alltid har hatt det slik er det vel bare sånn dynamikken dem i mellom fungerer… Men er dette et nyoppstått problem, siden det ikke var et tema før dere fikk felles barn? 

Anonymkode: cd493...fa0

[AnonymBruker]

Jeg og far bestemmer at våre unger skal gjøre lekser før de gamer. Stemor har ikke disse reglene på sine unger. Om hun tror at jeg overstyrer far, vet jeg ikke. Dette er ihvertfall en regel vi ble enige om for å få inn bedre rutiner på ungene som utsatte leksene til kveld når de var trøtte og slitne.

Utetider der borte legger jeg meg ikke bort i. De er fornuftige mennesker. Hadde de fått vært ute til 01 på en tirsdag, måtte jeg og far selvsagt hatt en prat.

Far hadde en regel om at maten måtte spises opp før de gikk fra bordet uten at barnet hadde fått tatt mat på tallerkenen selv. Yngste kastet opp maten, og begynte å mislike mat. Da måtte jeg og far endre på disse reglene hos han, selv om hennes unger måtte spise opp maten sin.

Jeg og far bestemmer når barna skal få sosiale medier. Selv om hennes 11 åring har tiktok får ikke vår på 12 år lov

Anonymkode: 1bd0a...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg og far bestemmer at våre unger skal gjøre lekser før de gamer. Stemor har ikke disse reglene på sine unger. Om hun tror at jeg overstyrer far, vet jeg ikke. Dette er ihvertfall en regel vi ble enige om for å få inn bedre rutiner på ungene som utsatte leksene til kveld når de var trøtte og slitne.

Utetider der borte legger jeg meg ikke bort i. De er fornuftige mennesker. Hadde de fått vært ute til 01 på en tirsdag, måtte jeg og far selvsagt hatt en prat.

Far hadde en regel om at maten måtte spises opp før de gikk fra bordet uten at barnet hadde fått tatt mat på tallerkenen selv. Yngste kastet opp maten, og begynte å mislike mat. Da måtte jeg og far endre på disse reglene hos han, selv om hennes unger måtte spise opp maten sin.

Jeg og far bestemmer når barna skal få sosiale medier. Selv om hennes 11 åring har tiktok får ikke vår på 12 år lov

Anonymkode: 1bd0a...152

Men regler settes i forkant. Det forklarer ikke hvorfor mor her stadig kontakter far under samvær.

Anonymkode: e3b8c...f06

[AnonymBruker]

Du har ikke noe med å kreve ting av stebarnas mor.

Du kan selvfølgelig kreve noe av din partner.

Mannen din er problemet her. Dere må snakke sammen.

Anonymkode: 56fbe...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men regler settes i forkant. Det forklarer ikke hvorfor mor her stadig kontakter far under samvær.

Anonymkode: e3b8c...f06

Vi har ikke for mye regler. Ungene må lære seg å gjøre lekser og gå med søpla uten å ha regler for det. Når ting ikke fungerer, må man finne løsning på det, vi foreldre og barnet. Da må vi kanskje lage en regel. Som kanskje endres underveis og tas bort når vi ser at det går fint.

Daglig snakk om dette, har vi selvsagt ikke. Det blir detaljstyring. "Har Maximillian gjort leksene i dag? Husk at han skal spise så og så mye grønnsaker og ha den dongeribuksen vi kjøpte i sommer på skolen i morgen. Ikke glem å sjekke at de har pusset tennene"

Anonymkode: 1bd0a...152

[Gjest Ms. Raggsokk]

Vet ikke

[SPOCA]

Jeg forstår deg godt, og jeg satte ned foten. Mor kan faktisk ikke styre hver eneste lille ting hos far, når vi har barnet 50/50. Far skal ha like mye han skal ha sagt. 

Problemet her var at mor hadde innprentet i far at han var en dårlig far, at han var en dårlig mann og at han måtte føye seg henne. Han så ikke hvilken fantastisk far han faktisk er. Han trengte å få validert at han er et flott menneske og en fin far. Mor hadde kjørt han helt ned i grøfta, og han hadde ingen selvtillit igjen etter årevis med nedtrykking og psykisk mishandling.

Han fikk seg noen aha-opplevelser da jeg kom inn i bildet. Mor også, som plutselig fikk en eks som begynte å si henne i mot. Som krevde samvær 50/50, på barnets premisser, ikke hennes. Far satte ned foten, med en omfattende avtale for å begrense mors kontakt. Det er så ille at familievernkontoret begynte å stille henne spørsmål om urimelige krav. 

Problemet er at ALT krisemaksimeres. Hun blandet seg bort i alt fra at barnet fikk sove i egen seng (som han trives i), til at hun måtte ha ham mest fordi han må ammes. Barnet er nesten 6 år.(..)

Uansett. Far ble drittlei, og fikk medhold rettslig. Han/vi vant. Og hun får ikke lenger styre at min stesønn har brødskiver eller varmmat i matpakka i barnehagen (hun krevde f.eks to varme måltider i matpakka hver dag) til hvilket dosete vi brukte hjemme til dotrening.

Vi snakker om å mikrostyring av hver minste lille ting, hun har et ekstremt kontrollbehov. Ja, gutten har spesielle behov, men vi klarer å ta vare på gutten på en god måte. Far får mye skryt av de ulike instansene.

Uansett. Livet ble mye enklere når far virkelig satte ned foten. Vi har begge fått et nytt liv. Det er deilig, å slippe å være redd for hva hun nå kan finne på å gjøre/henge seg opp i.

Ts: dere må sette dere ned, du og din mann. Finn ut av hva han vil, og hva du vil. Dere er en familie, og dere må finne ut hvordan den skal fungere. Og så må far faktisk tørre å stå opp for sine meninger. Det kan du ikke gjøre for ham.

[AnonymBruker]

Det at barna har lik inntetid hos far og mor er vel positivt? At foreldrene forsøker å ha like krav til dem, ang husarbeid og penger er vel også bra? Da slipper den ene forelderen å være den strenge mens den andre får bli den snille. 

Jeg tenker at mange foreldre burde samarbeidet mye mer om felles rammer i to hjem!!

Anonymkode: 4aa99...dc0

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (19 minutter siden):

Jeg forstår deg godt, og jeg satte ned foten. Mor kan faktisk ikke styre hver eneste lille ting hos far, når vi har barnet 50/50. Far skal ha like mye han skal ha sagt. 

Problemet her var at mor hadde innprentet i far at han var en dårlig far, at han var en dårlig mann og at han måtte føye seg henne. Han så ikke hvilken fantastisk far han faktisk er. Han trengte å få validert at han er et flott menneske og en fin far. Mor hadde kjørt han helt ned i grøfta, og han hadde ingen selvtillit igjen etter årevis med nedtrykking og psykisk mishandling.

Han fikk seg noen aha-opplevelser da jeg kom inn i bildet. Mor også, som plutselig fikk en eks som begynte å si henne i mot. Som krevde samvær 50/50, på barnets premisser, ikke hennes. Far satte ned foten, med en omfattende avtale for å begrense mors kontakt. Det er så ille at familievernkontoret begynte å stille henne spørsmål om urimelige krav. 

Problemet er at ALT krisemaksimeres. Hun blandet seg bort i alt fra at barnet fikk sove i egen seng (som han trives i), til at hun måtte ha ham mest fordi han må ammes. Barnet er nesten 6 år.(..)

Uansett. Far ble drittlei, og fikk medhold rettslig. Han/vi vant. Og hun får ikke lenger styre at min stesønn har brødskiver eller varmmat i matpakka i barnehagen (hun krevde f.eks to varme måltider i matpakka hver dag) til hvilket dosete vi brukte hjemme til dotrening.

Vi snakker om å mikrostyring av hver minste lille ting, hun har et ekstremt kontrollbehov. Ja, gutten har spesielle behov, men vi klarer å ta vare på gutten på en god måte. Far får mye skryt av de ulike instansene.

Uansett. Livet ble mye enklere når far virkelig satte ned foten. Vi har begge fått et nytt liv. Det er deilig, å slippe å være redd for hva hun nå kan finne på å gjøre/henge seg opp i.

Ts: dere må sette dere ned, du og din mann. Finn ut av hva han vil, og hva du vil. Dere er en familie, og dere må finne ut hvordan den skal fungere. Og så må far faktisk tørre å stå opp for sine meninger. Det kan du ikke gjøre for ham.

Ok, men dette du beskriver er jo tydeligvis et helt ekstremt tilfelle - ikke kunne sove i egen seng og må ammes til skolealder… Her var det bra at dere tok tak og satte foten ned - på grensen til sykelig…. For de fleste som har felles regler og liker å samarbeide, er det jo på et mer fornuftig nivå 😅 

Anonymkode: cd493...fa0

[AnonymBruker]

Gratulerer du bor sammen med en fjott. Og fjotten adlyder moren til sine barn. Sikkert fordi, moren til barna, vet best hva som er «det beste for barna» 

Du skal ha dette kvinnemennesket og fjotten for resten av livet ditt. Lykke til! 

Anonymkode: d884c...8ea