Er jeg teit som skulle ønske at mine veninner syntes litt synd i meg?

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre opplevd mer vonde ting i livet enn mine to nærmeste veninner Tuppen og Lillemor.

Jeg har mistet to brødre, vært gjennom to vonde samlivsbrudd, mistet et barn, skadet meg i en ulykke og nå har kjæresten min fått ALS.

Jeg snakker ikke mye om det, men de er klar over hvordan livet mitt har vært.

Moren til Tuppen har nå blitt dement og havnet på sykehjem, og det er jo trist men hun er 87 år.

For 6 år siden døde plutselig faren til Tuppen, han var 82 år.

I fjor døde hennes 3 menning av kreft i en alder av 40 år og det er trist, men det er såpass langt ut i slekten at det er ikke akkurat de aller nærmeste, selv om de hadde kontakt og møttes innimellom.

I går var vi tre veninnene samlet og vi begynte å snakke om løst og fast, og plutselig sier Lillemor:

"Ja det er ikke mange familier som har gått gjennom så mye vondt som din familie Tuppen!"

Jeg ble litt forfjamset og tenkte først at jeg syntes det var rart at hun sa det, for hun har aldri sagt noe slikt om meg eller min familie som har gått gjennom mye større tap.

Det er vondt å miste foreldrene sine selv om de er gamle, og det er vondt at unge slektninger dør av kreft, men det er også vondt å miste både lillebror og storebroren sin, barnet sitt, bli skadet og ufør og ha en partner som ikke engang har fylt 50 og som kommer til å dø i løpet av et par år.

Er jeg teit som hadde ønsket at hun heller hadde sagt noe lignende om meg og min familie?

 

 

Anonymkode: ff5b9...7ac

[AnonymBruker]

Veldig lei meg for det du har opplevd og gått igjennom 💔 Det kan på ingen måte sammenlignes med å miste to gamle foreldre, selv om det også er vondt. 

Nei, ikke teit. Helt normalt at man ønsker å bli sett, forstått og validert i et vennskap ❤️ Egentlig ganske råtten gjort av dem og stygt spill. Antagelig har de null forståelse for det du har gått igjennom, som sier sitt. 

Har også en slik venninne som nærmest må finne på ting for å "overgå" andre eller sammenligner ting som ikke kan sammenlignes. Hun evner ikke å se andre. 

"Svigers, som jeg hadde kjent noen år og ikke stod alt for nære, døde. Jeg gikk helt i kjelleren, så jeg vet akkurat hvordan det er når man mister en nær en" sa hun til en som mistet sin søster på 15 år.

Eller "moren min møtte meg ikke på følelsene mine når jeg var barn, så jeg har også hatt en traumatisk barndom som du" sa hun til en som ble seksuelt misbrukt, vokste opp i vold og ble mobbet på skolen. 

Noen er bare blottet for ett eller annet normale folk har. 

 

Anonymkode: 846ce...903

[PM75]

Det var en tankeløs kommentar av din venninne! Men jeg tror ikke det var vondt ment, mer noe hun slang ut av seg. 

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at hun ikke sa det for å være slem mot meg, men det er vel det at Lillemor føler seg nok mer knyttet til Tuppen enn meg, siden de bor i nærheten av hverandre og deres familier har mer kontakt, og derfor er mer opptatt av henne og hennes familie.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

[Juniper]

Og du var helt sikker på at Lillemor ikke var ironisk? For høres jo ut som om Tuppen ikke har hatt mye å klage på. 

[AnonymBruker]

Jeg tror tuppen får mer støtte fordi det er ferske sår og hun snakker mer om det, du nevner ikke ditt og da vet de ikke at du er lei deg. Tuppen bearbeider det nå og får deres støtte i sorgen. 

Jeg har mistet min mor feks og har bearbeidet det. Jeg savner henne men jeg har bearbeidet det og fokuserer på livet som det er nå.  Jeg ønsker ikke at noen skal synes synd på meg og jeg trenger ikke trøst. 

Jeg forstår at det var en rar kommentar og Kansje kan du snakke med lillemor om det senere. Men tuppen sørger nok veldig over sine foreldre nå. 

Anonymkode: 1fd71...786

[AnonymBruker]

Det er nok fordi hun snakker om det det gjør ikke du.

De som er mer åpne om sorgen sin får også mer bekreftelser og stakkars deg opplegg enn de som ikke snakker om det. 

Anonymkode: 7239b...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

(…) Egentlig ganske råtten gjort av dem og stygt spill. Antagelig har de null forståelse for det du har gått igjennom, som sier sitt. 

 

 

Anonymkode: 846ce...903

Nå må du rulle inn! Dette er jo total overfortolkning.

Anonymkode: f82f4...f09

[AnonymBruker]

Akkurat der og da var tankene hennes på den andre venninna og ikke på deg. Hun ønsket å støtte og trøste den andre, og satt nok ikke og sammenlignet med deg og veide opp mot hverandre.

Og noen ganger sier man idiotiske ting. Hvertfall gjør jeg det! 

Anonymkode: f82f4...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Veldig lei meg for det du har opplevd og gått igjennom 💔 Det kan på ingen måte sammenlignes med å miste to gamle foreldre, selv om det også er vondt. 

Nei, ikke teit. Helt normalt at man ønsker å bli sett, forstått og validert i et vennskap ❤️ Egentlig ganske råtten gjort av dem og stygt spill. Antagelig har de null forståelse for det du har gått igjennom, som sier sitt. 

Har også en slik venninne som nærmest må finne på ting for å "overgå" andre eller sammenligner ting som ikke kan sammenlignes. Hun evner ikke å se andre. 

"Svigers, som jeg hadde kjent noen år og ikke stod alt for nære, døde. Jeg gikk helt i kjelleren, så jeg vet akkurat hvordan det er når man mister en nær en" sa hun til en som mistet sin søster på 15 år.

Eller "moren min møtte meg ikke på følelsene mine når jeg var barn, så jeg har også hatt en traumatisk barndom som du" sa hun til en som ble seksuelt misbrukt, vokste opp i vold og ble mobbet på skolen. 

Noen er bare blottet for ett eller annet normale folk har. 

 

Anonymkode: 846ce...903

Er du seriøs nå?  Begynner ts å snakke om det får nok garantert ts også alle den medlidenheten og stakkars deg opplegget som ts ønsker. Det har ingenting med at venninnen ønsker å overgå, men at hun snakker om det som har skjedd noe ts ikke gjør. 

Anonymkode: 7239b...cd4

[AnonymBruker]

Åpn deg, snakk om det det som har skjedd deg og om hvor vanskelig du synes det er. Da får du også mer tydelig medlidenhet osv. Når du ikke snakker om det så regner de sikkert med at du ikkje vil snakke om det å ikke ønsker å presse deg. 

Anonymkode: 7239b...cd4

[AnonymBruker]

En annen side av saken er at det du har vært gjennom kan være overveldende og vanskelig for tuppen og lillemor å ta tak i - det er jo skunnelt store emner, mens deres egne sorger er mer almenne og relaterbare.

 

Jeg skjønner at du føler som du føler, og kanskje kan du snakke med dem om det? Når man bærer store ting så må man noen ganger ta ansvar for å brekke det ned i mindre deler for at de rundt deg skal tørre å ta tak i det.

 

Jeg tror ikke de er dårlige folk, eller vil være mindre venninne med deg enn hverandre - men at det rett og slett kan være mer enn de per nå har kapasitet til

Anonymkode: 29ebb...6d4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke snakket mye om det fordi jeg ikke har lyst å bli oppfattet som sytende, og fordi de aldri har invitert selv til en prat om hvordan jeg har det.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke snakket mye om det fordi jeg ikke har lyst å bli oppfattet som sytende, og fordi de aldri har invitert selv til en prat om hvordan jeg har det.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

Kan være de da tror at du ikke er lei deg. Noen bearbeider sorger lettere enn andre. Kansje tror de at du er sånn. 

Anonymkode: 1fd71...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har ikke snakket mye om det fordi jeg ikke har lyst å bli oppfattet som sytende, og fordi de aldri har invitert selv til en prat om hvordan jeg har det.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

Du høres for lukket ut. Aldri bra å velge atferd ut fra frykt. Du tør ikke dele i frykt fra å bli oppfattet sytende. Det fines en balansegang her som du må prøve å finne. Her har du en jobb å gjøre med deg selv. 
 

Har du gått til psykolog for å bearbeide alt som har skjedd og skjer i livet ditt nå?

Anonymkode: e6a79...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har ikke snakket mye om det fordi jeg ikke har lyst å bli oppfattet som sytende, og fordi de aldri har invitert selv til en prat om hvordan jeg har det.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

Hva mener du med «invitert til en prat» osv? Jeg har aldri gjort det med noen utover å spørre «hvordan går det?» Begynner ikke å spørre spesifikt om vonde ting folk har opplevd. Som regel begynner de å snakke om det de vil dele selv. Akkurat som jeg selv også gjør. 

Jeg tar selv initiativ til å snakke om temaer jeg vil fortelle om, ingen er tankeleser og kan gjette det. Jeg har venninner som har opplevd vonde ting tidligere i livet som de har fortalt om, men jeg fortsetter ikke med å spørre dem om det - det vil virke påtrengende. 

Anonymkode: f82f4...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du høres for lukket ut. Aldri bra å velge atferd ut fra frykt. Du tør ikke dele i frykt fra å bli oppfattet sytende. Det fines en balansegang her som du må prøve å finne. Her har du en jobb å gjøre med deg selv. 
 

Har du gått til psykolog for å bearbeide alt som har skjedd og skjer i livet ditt nå?

Anonymkode: e6a79...7d1

Ja i korte perioder.

Når de omtrent aldri har kommentert det som min familie har opplevd, har jeg ikke pratet mye om det fordi jeg har merket de gangene jeg har gjort det at de har blitt så rare.

Det er nok fordi at det jeg har opplevd er skikkelig heavy ting som de ikke kan sette seg inn i, og derfor er det ubehagelig for de.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja i korte perioder.

Når de omtrent aldri har kommentert det som min familie har opplevd, har jeg ikke pratet mye om det fordi jeg har merket de gangene jeg har gjort det at de har blitt så rare.

Det er nok fordi at det jeg har opplevd er skikkelig heavy ting som de ikke kan sette seg inn i, og derfor er det ubehagelig for de.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva mener du med «invitert til en prat» osv? Jeg har aldri gjort det med noen utover å spørre «hvordan går det?» Begynner ikke å spørre spesifikt om vonde ting folk har opplevd. Som regel begynner de å snakke om det de vil dele selv. Akkurat som jeg selv også gjør. 

Jeg tar selv initiativ til å snakke om temaer jeg vil fortelle om, ingen er tankeleser og kan gjette det. Jeg har venninner som har opplevd vonde ting tidligere i livet som de har fortalt om, men jeg fortsetter ikke med å spørre dem om det - det vil virke påtrengende. 

Anonymkode: f82f4...f09

De har omtrent aldri spurt meg og later som alt er normalt, eller snakker om sine ting som er vanskelige selv om det er små bagateller i forhold.

Feks:

Jeg var på kirkegården og stelte graven til min bror, og Tuppen kom bort å begynte å fortelle at nå var det sorg i familien fordi katten som de hadde vokst opp med hadde lagt på røret etter 20 år.

Foreldrene hennes/spesielt faren var helt i ubalanse pga dødsfallet til katten, og det var tunge dager for de.

Trist å miste katten men man sier ikke det til en veninne som steller graven til sin lillebror som nylig hadde dødd.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja i korte perioder.

Når de omtrent aldri har kommentert det som min familie har opplevd, har jeg ikke pratet mye om det fordi jeg har merket de gangene jeg har gjort det at de har blitt så rare.

Det er nok fordi at det jeg har opplevd er skikkelig heavy ting som de ikke kan sette seg inn i, og derfor er det ubehagelig for de.

Ts

Anonymkode: ff5b9...7ac

Du er veldig opptatt at de ikke har spurt deg. Mitt innlegg handlet ingenting om de, men om deg. Og hva du kan gjøre med deg selv. Likeså så svarer du meg med et svar der du fokuserer på vennene fines handlinger, i liten grad dine egne valg.

Jeg synes livet ditt høres hardt ut nå og at det har vært ubeskrivelig hardt lenge. Men det høres ut som du har selvvalgt å isolere deg og skylder på andre. Vi har alle et snev at offer-rollen i oss, og her er du. Det er ikke unormalt å ha behov for empati fra vennene dine, men du gir dem ikke adgang til hvordan du har det. Du må selv oppsøke profesjonell hjelp der du tar tak i fortid og nåtid. Deretter må du lære deg hvordan du kan kommunisere hvordan du virkelig har det til vennene dine.

Anonymkode: e6a79...7d1

[AnonymBruker]

Umoden emosjonell venninne. Har slike i livet selv,bare i familien. Det eneste du kan gjøre er å mentalt ta avstand for å beskytte deg selv fra å bli såret. Tar tid,men verdt det. 

Jeg har selv opplevd store traumer,mens min familie har aldri støttet meg emosjonellt ,og kan støtte gamle nabomannen som har mistet kona i kreft, og synes så synd i han,men sin egen datter og søster osv støtter dem ikke. Så skjønner godt hvordan du føler.🌺

Anonymkode: 949ae...54a