Føler meg glemt, nedpriroitert og lite viktig i vennskapet..

[Grandidosa83]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei!

Jeg har hatt flere runder med venninner, hvor jeg over den siste tiden har vært ganske tydelig på at jeg begynner å føle på ensomhet. Jeg trodde dette skulle resultere i at vi som venninner begynte å se hverandre på en ny måte, at det var fordi de ikke var klar over dette,ensomhet, at jeg kom til å møte på en annen hverdag sammen med mine 2 venninner. Er flaut å si, men det er faktisk kun 2 venninner jeg føler jeg kan ringe og snakke med.

Jeg vet dette er lite, og jeg har vært direkte om at jeg synes det er tøft. Spessielt etter at jeg har truffet midten av 30 årene,og ser på 36 om bare noen få måneder. Jeg har en jobb(midlertdiig, og må se etter annen jobb i midten av oktober). Kolleger har jeg prøvd, og dette resulterte i at 5-6 kolleger slettet meg uten videre, over en periode på 3 mnd(kort fortalt).

Jeg har gjennom en periode på ca  nå snart 4 år vært på facebookside, som er ment for et utgangspunkt og et sted å gå til dersom man ønsker å finne nye venninner. Her har jeg stort sett opplevd ganske svevende personligheter, da jeg iløpet av sommeren har vært på en 3-4 møter med jenter fra denne siden(hey girl facebookside,hvis noen har hørt om den). Er jo helt utrolig flaut å si, men jeg har tenkt at det å bite i det sure eplet og være drikete med meg selv-Dette er det eneste stedet jeg har å gå.

Her har jeg møtt jeg ener som skal ha bytte kvedler med fretex klær(?!) noe som er det HELT motsatte av hva jeg vil ha i livet, jenter som snakker om stjernetegn(?!) som kompatibelt med mennesketyper, og jenter som ellers har nok fra før av,og kun ville snakke for underholdning(sa ja til å møtes,og åpnet aldri snap når det kom til å avtale nærmere,jeg endte derfor opp medå bare slette.ingen stort tap,gir et bilde av at jeg prøver).

Opplever at jeg har til den ene av mine to venninner ofte hatt en følelse av å ikke være inkludert,og har tatt opp dette 3-4 ganger iløpet av ca over ett år. Så det skjer veldig ofte i mine øyne. Jeg opplevde f eks i sommer athun sa hun ikke skulle ha ferie,selv jobet jeg 100%.

Jeg laget en snap gruppe, inneholdet en jeg har som bekjent, og mine to venninner, hvorav en av mine venninners venninne(alstå var vi fire totalt,med meg) var medlem. Jeg skrev dette var for å ha et sted å gå, dersm vi ønsket å gjøre noe,og for å bli kjent. Stemingen var god slik jeg skjønte det. Inntill jeg erfarte etterhvert at jeg var den eneste som stod for bidraget. Jeg ble sliten av å sende snaps,foreslå park møter.turer ut på byen, helgemøter og alt småprat ellers.

Da jeg tok opp dette, fikk jeg til svar fra ene venninner, da jeg spurte om det var greit å være med at det var greit, hun hadde ikke mye å bidra med bare. Ok, tenkte jeg, sånn er livet, og noen mennesker. Så viste det seg at den ene andre venninnen min egentlig ikke hadde lyst til å være der, fordi"hun kjente jo ikke de to andre".Vel, tenkte jeg, poenget er jo akkurat det å bli kjent.

På toppen av det hele får jeg høre " frister ikke å møte fremmede ute,så jeg tror ikke byen er noe for meg". Av en venninne, etter at jeg spør om vi alle sammen ikke skal møtes, dra en tur ut på byen.  I mine øyne så jeg for meg noen glass,lavterskel gøy og morro med å bli kjent under en "aktivitet" som ikke kunne bli klein,når det er mye rundt som skjer, slik det jo er ute på byen.

Jeg gir opp!! Altså, poenget med gruppen er jo å bli kjent, og hvis du ikke kan dra ut på byen,for "å møte fremmede" Kødder du liksom?? INGEN bryr seg om DEG-Dette blir for meg som å si at du ikke vil sitte på restaurant,fordi du ikke vil spise med fremmede?? Det er jo helt fjernt! Noe vi har gjort flere ganger..Jeg bare fatter ikke at hun klarer å lire av seg en slik kommentar,hvordan ellers skal man bli kjent liksom?? Bare for å starte der..

Merker bare mer og mer at jeg trenger andre typer personligheter i livet mitt, når det kommer til sånne utsagn. Jeg blir helt oppgitt.

Nå viser det seg at en av de to venninnene jeg har, har mistet bestemoren sin, og dette fikk ejg vite gjennom snap story(låst story.Denne jenta har en åpen konto også). Jeg tenkte i mitt stille sinn, at hun trenger litt alenetid, jeg sendte et hjerte, og dette ble åpnet. Hadde satt pris på å få høre et takk eller at hun responderte, at hun ikke gjorde det,får være. Jeg tok meg tid til å se henne. Noe jeg føler at jeg ikke blir.Jeg prøvde å ringe henne 2 ganger, uten å få noen respons eller noen tilbakemelding,. I det neste ser jeg at akkurat denne venninnen ordner med flytting. Greit, men jeg blir litt såret av å være på utkanten i vennnskapet vårt, hvor jeg føler gang ppå gang, at jeg inviterer inni hverdagen,livet og alt annet. For å oppleve,at jeg blir "satt på siden" og får vite ting sent, gjennom SOME og at jeg ikke får melding blir oppringt, sett eller stilt opp for.

Jeg sliter også med kjærlighetssorg over en gutt som ikke vil ha meg, etter mye frem og tilbake over flere år! Og jeg har vært diekte om å ønsket mitt om en større krets, og jeg må helt ærlig si at jeg er såret over at jeg ikke får typ invitasjon gjennom venninner av venninner,slikjeg gjør med mine. Jeg føler rett og slett at jeg tenker og inkludere mer enn de gjør...

Trenger hjelp og innspill til hvordan å takle,for jeg føler meg overkjørt. Og i det site så melder jeg denne gutten,som ghoster meg, og holder på med andre jenter,og jeg klarer ikke slippe,når jeg ikke føler at jeg har noe å "gå tilbake til" i eget liv. Jeg renger rett og slett litt ekstra kjærlighet, og føler jeg gir ig gir og ikke får noe tilbake, soessielt nå, og generelt over tid..

Har prøv å ta det opp, og hører at d"joda,vi er venninner" men sånn det er nå,så føler ejg at det reelt sett ikkke stemmer, bare npr det passer de, eller at alt er over, og at jeg ikke har en rolle i deres liv. hører vist at jeg er negativ, men helt ærlig, spess etter så mye insj som er avstått,hendelser som er skjedd "På siden" av vårt vennskap, så er det jo nettopp derfor..Så det er jo ikke rart heller. Jeg prøver jo å få til gøy og morr også, men ingen hører der.

Føler virkelig at ALT er tungt nå,spess å se denne gutten også gå videre med andre jenter og leveltivet som ingenting, og la meg stå ulest, etter å trygle om kontakt fra min side..

Trenger litt innspill tips og råd til hva jeg kan gjøre for å få det bedre her.. På forhånd; Takk!

Anonymkode: a3bb5...91b

Når jeg leser dette får jeg en følelse for at du er en intens type person som tapper folk rundt deg for energi i søken på å få oppfylle dine behov. Løsningen på problemet ditt er kort og godt at du må gi andre rom og innse at ikke alt du gjør med andre skjer på dine premisser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Når man er midt i 30-årene er man midt i livet med alt det innebærer karriere, familie, verv, aktiviteter.. og ikke nødvendigvis masse tid til venninner.

Det virker som om forventningene dine er mer som en veldig ung person med mye tid til overs.

For min del er 3-4 treff med nære venniner i løpet av året helt fint. Vi avtaler i god tid. Men bruker ikke tid og krefter på sms og i snapchatgrupper. Og venners venner har ikke topp-pri hos meg nå.

Jeg hadde nok følt meg litt kvalt hvis du var min venninne og trukket meg unna.

Kanskje du er for intens og forventer for mye? Min 18 år gamle datter har det mer som det du inviterer til. 
Jeg tipper at dere rett og slett har veldig gorskjellige behov. Eller st dere er for ulike og egentlig ikke passer sammen. Og det er jo en ærlig sak.

Ser du skal bytte jobb. Gjør du det ofte? Har du problemer med å slå deg til ro? Kan være flere ting som dpiller inn. Men ville roet litt ned.

Anonymkode: c440c...7af

Så kjipt svar. Her er det ei som føler seg ensom og som er sosialt usikker, så skriver du at du hadde blitt kvalt? Prøv sett deg inn i hennes situasjon da. 
At du møter en nær venn hver tredje måned og det er nok for deg er jo deg. Jeg for min del foretrekker å ha kontakt med venner oftere enn 3 ganger i året. 
Noen har mer sosialt behov enn andre 

Anonymkode: 21662...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så kjipt svar. Her er det ei som føler seg ensom og som er sosialt usikker, så skriver du at du hadde blitt kvalt? Prøv sett deg inn i hennes situasjon da. 
At du møter en nær venn hver tredje måned og det er nok for deg er jo deg. Jeg for min del foretrekker å ha kontakt med venner oftere enn 3 ganger i året. 
Noen har mer sosialt behov enn andre 

Anonymkode: 21662...966

Les hovedinnlegget. Ts er masete og krever at venner er akk som hun vil ha de

Anonymkode: 073be...4d2

[AnonymBruker]

exictence skrev (12 timer siden):

Tror jeg som venninne da kanskje hadde rygget litt og vært redd for at jeg ikke var god nok for deg. Det er vondt å føle på at man ikke er god nok som venninne og kanskje er jeg årsaken til at du føler deg ensom. Det vil jeg ikke føle. Jeg trodde jo at jeg var der for deg så mye som mulig, men jeg har også mine behov og kan føle på ensomhet noen ganger. Men jeg føler at gode venninner er sånne som ser andre, og ikke tenker på sin egen ensomhet. 

Jeg tenker ikke på at det er flaut. Jeg tenker at det er en berikelse å ha to venninner man kan ringe til. 

Jeg har en riktig god venninne jeg ringer  til, og føler meg veldig heldig.

Jeg føler et stikk i meg at du synes det er tøffe. Jeg føler ikke at jeg kan bidra til at du får det enda bedre. Jeg har det tøffe selv.

Tvert imot, føler jeg at jeg vil trekke megalitt unna deg. Jeg vil ikke føle på at du kanskje blir enda mer skuffet over meg, jeg gjør jo så godt jeg føler jeg kan.

Synes det høres rart ut at så mange kollega slettet deg. Da er vel ikke de noen venner du vil ha uansett?

Det ser ikke jeg på som å bite i det sure eplet. Ser på det som et kjempe fint tiltak å skaffe seg venner på. Håper du uttrykker deg mer positivt i møte med nye bekjentskaper og venninner.

Høres jo kjekt ut, synes jeg. Hva er det motsatte som du vil ha i livet? Jeg ble litt nysgjerrig.

Hva er det med den setningen som ikke er inkluderende?

Det kan jeg forstå. Men luftet du for dem noe sånt som at jeg synes det er så gøy å være med dere og treffes, men føler det er bare meg som tar initiativ. Hadde vært gøy om dere også tok initiativ til noe?

Når noen uttrykker at de er lei og misfornøyd med vennene, kommer ofte vennene i en beskyttelsesmodus.

Jeg vil si du tok et opp på en halv grei måte. Det er helt greit å spørre sånn som du gjorde. Men hører du at det er mye mer tiltrekkende og lystbetont dersom du hadde spurt og sagt: Jeg synes det er så fint å være med dere, bli mer kjent og finne på ting sammen. Jeg gleder meg når jeg skal treffe dere. (Gi dem et stort takknemlighetsmil) Men jeg lurer litt på hva dere vil fremover, for jeg føler litt på det at det er bare jeg som tar initiativ. Det hadde vært koselig om dere også tok noe initiativ. Hva tenker dere om det?

Vi er forskjellige. Jeg liker heller ikke å treffes på byen med mye støy rundt meg. Det er vel greit å si i fra om. Hva mener du med at "på toppen får jeg høre"?

Du kan da si: For meg er det lavterskel og moro å bli  kjent med hverandre på, men jeg er gjerne med på noe annet? 

 

Det er ikke fjernt. For meg høres det ut som at de har gått på kompromiss med deg flere ganger, nettopp for å bli kjent. 

Hvis jeg var deg, hadde jeg da sagt: Ååå, jeg som trodde det var en hyggelig ting å gjøre sammen for å bli mer kjent og sånn. Hva er det dere helst liker? Jeg vil gjerne høre på deres forslag?

Kanskje ikke disse "venninnene" er de venninnene du ønsker å ha i ditt liv. Det betyr ikke at de er noe å bli oppgitt  over.

Jeg tror at noen er mer flinke enn andre til å inkludere og ta initiativ. Så flott av deg at du inkluderer. Jeg er sikker på at mange setter pris på det.

Det er vondt med kjærlighetssorg. Kanskje derfor og evt andre ting som gjør at du er ekstra sår på mange ting nå?

Det er vondt, men det er ofte sant at når man er mye lei seg og klandrer andre at de ikke er så initiativrik, inkluderende osv, så rygger de enda mer vekk. For ingen liker å høre at de er "dårlige" venner. Du  mener sikkert ikke å klandre, men man kan lett oppfatte det som en beskyldning, og det er ingen god følelse.

 

Dette vil jeg råde deg til å ikke gjøre. Han gutten er ikke verdt for deg at du bruker negativ energi på. Det er bortkastet tid. Bruk heller energi på å finne en annen å snakke hyggelig med. Og la han her seile sin egen sjø.

Jeg har erfart at man får kjærlighet ved å gi kjærlighet. Du sier du gir mye, er ikke det en god følelse i seg selv, spesielt om du ser at de andre blir glade over din raushet? Å gjøre andre glade, er en glede du kan kjenne på.

Hm, tenk litt over det. Det er ikke gøy å være med folk som er misfornøyde og negativ. 

Hvis de ikke hører der, som du sier når du prøver, så lytt til dem om det er noe annet de heller vil?

Å vise begeistring over andres påfunn er veldig tiltrekkende. Et godt tips er å få andre til å føle seg "store". Da blir man ofte godt likt 

Uff, ja, det der er tungt. Du kan tenke her at i hvert fall er det bra at det er over nå så langt, sånn at du kan gå videre.

I dag er et nytt kapittel i ditt liv

Meg bekjent, så ser og hører jeg venninner som finner venninner gjennom andre venninner. Dette er jo en kjent sak, at man bruker det nettverket du allerede har.

Jeg vet om flere som har gjort det,og er ikke uvanlig i det hele tatt.

Derfor stusser jeg veldig over, at ejg faktisk sånnnsett fremdeles,siden jeg var 24, ettersom jeg først begynte å forstå at det finnes "andre" som har venninner,som faktisk gidder å sitte ute i parken etter jobb, som gjerne drar ut med andre venninner,selv om de har både mann og barn hjemme(møter det i nåværende alder også jeg, 10 år senere). Men at dette ikke beksriver de venninnene jeg har, og det synes jeg alltid har vært avstanden mellom meg og mine venninner-At de ikke savner dette nok til å være med-Og ikke engang til å prøve ut, og se om det er noe der..

Enig i hva du sier, at det skal gå to veier i vennskap for hva du ønsker og hva du vil bruke tiden på og gjøre sammen! Du hører om det jeg ikke synes fungerer noe særlig, og ikke om de tingene vi snakker om fra deres liv, som faktisk er noe vi også snakker om og deler- Men deter ikke temaet her i tråden og heller ikke hva jeg ønsker å få innspill på:)

Faser av livet skjer, hvor ikke alt er like viktig- Men akkurat dette med å dra ut og å få til sammenkomster-Ihvertfall de siste 3-4 årene har vært veldig viktig for meg,og egetnlig alltid vært den mest definerende forskjellen,som ikke har vært enkel for meg å innrømme.

Mine venninner sitter jo med litt"kunnskap" om at jeg er ensom for tiden,og min tanke med å fortelle og å lage insj for å gjøre ting, var jo at mulighetene for å få flere venniner skulle være tilstede,for å si det sånn. Og da hører ejg at hvis du inviterer andre,så inviterer de tilbake..

Jeg bare aner ikke hvordan jeg skal få til å være attraktiv for mine typer gutter, for MEG er egenskapen at han er sosial og utadvent VELDIG viktig- Om det er riktig eller ikke,kan sikkert diskuteres, men det er hva jeg ønsker meg-Og min erfaring er at(ved siden av at jeg opplever et savn etter mer ansvarlsøs morro)Er at dette er et godt stykke fra hva jeg "får tak i" - En liten digresjon der, men jeg har og opplever flere lag hos de som gidder å løfte en finger,og synes det er vondt å se at jeg ikke engang blir hørt, med at de tenker på meg,med muligheten for potensialet..Uten at de er slemme av den grunn,såklart. Men det er hva jeg føler,og hvorfor jeg ogsåsitter med en skamfølelse,for å ha sagt det-Uten at det er skjedd noe..Også at det ikke r å bare invitere eller "bare bare" å finne nye venninner..

Anonymkode: a3bb5...91b

[AnonymBruker]

Nå ble det mye surr for nettstiden her, og svaret mitt til deg ble ikke hva som je egetnlig siterte.

Jeg fant heller ikke igjen svaret ditt til meg,så jeg må copy paste det jeg ville si.

Tror jeg som venninne da kanskje hadde rygget litt og vært redd for at jeg ikke var god nok for deg. Det er vondt å føle på at man ikke er god nok som venninne og kanskje er jeg årsaken til at du føler deg ensom. Det vil jeg ikke føle. Jeg trodde jo at jeg var der for deg så mye som mulig, men jeg har også mine behov og kan føle på ensomhet noen ganger. Men jeg føler at gode venninner er sånne som ser andre, og ikke tenker på sin egen ensomhet. 

Jeg syens du kommer med gode argumenter,om at det kan være andre ting å gjøre-Kan klart foreslå det. Skal ta til meg hva du sier om å se mer positivt på situasjonene, men etter x antall forslag om tur, ut på byen, osv er jeg helt ærlig sliten..

Tror det er hva du hører, og ikke klaging på akkurat hva som er feil med opplevelsen av å gjøre ting

Anonymkode: a3bb5...91b