Føler meg glemt, nedpriroitert og lite viktig i vennskapet..

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har hatt flere runder med venninner, hvor jeg over den siste tiden har vært ganske tydelig på at jeg begynner å føle på ensomhet. Jeg trodde dette skulle resultere i at vi som venninner begynte å se hverandre på en ny måte, at det var fordi de ikke var klar over dette,ensomhet, at jeg kom til å møte på en annen hverdag sammen med mine 2 venninner. Er flaut å si, men det er faktisk kun 2 venninner jeg føler jeg kan ringe og snakke med.

Jeg vet dette er lite, og jeg har vært direkte om at jeg synes det er tøft. Spessielt etter at jeg har truffet midten av 30 årene,og ser på 36 om bare noen få måneder. Jeg har en jobb(midlertdiig, og må se etter annen jobb i midten av oktober). Kolleger har jeg prøvd, og dette resulterte i at 5-6 kolleger slettet meg uten videre, over en periode på 3 mnd(kort fortalt).

Jeg har gjennom en periode på ca  nå snart 4 år vært på facebookside, som er ment for et utgangspunkt og et sted å gå til dersom man ønsker å finne nye venninner. Her har jeg stort sett opplevd ganske svevende personligheter, da jeg iløpet av sommeren har vært på en 3-4 møter med jenter fra denne siden(hey girl facebookside,hvis noen har hørt om den). Er jo helt utrolig flaut å si, men jeg har tenkt at det å bite i det sure eplet og være drikete med meg selv-Dette er det eneste stedet jeg har å gå.

Her har jeg møtt jeg ener som skal ha bytte kvedler med fretex klær(?!) noe som er det HELT motsatte av hva jeg vil ha i livet, jenter som snakker om stjernetegn(?!) som kompatibelt med mennesketyper, og jenter som ellers har nok fra før av,og kun ville snakke for underholdning(sa ja til å møtes,og åpnet aldri snap når det kom til å avtale nærmere,jeg endte derfor opp medå bare slette.ingen stort tap,gir et bilde av at jeg prøver).

Opplever at jeg har til den ene av mine to venninner ofte hatt en følelse av å ikke være inkludert,og har tatt opp dette 3-4 ganger iløpet av ca over ett år. Så det skjer veldig ofte i mine øyne. Jeg opplevde f eks i sommer athun sa hun ikke skulle ha ferie,selv jobet jeg 100%.

Jeg laget en snap gruppe, inneholdet en jeg har som bekjent, og mine to venninner, hvorav en av mine venninners venninne(alstå var vi fire totalt,med meg) var medlem. Jeg skrev dette var for å ha et sted å gå, dersm vi ønsket å gjøre noe,og for å bli kjent. Stemingen var god slik jeg skjønte det. Inntill jeg erfarte etterhvert at jeg var den eneste som stod for bidraget. Jeg ble sliten av å sende snaps,foreslå park møter.turer ut på byen, helgemøter og alt småprat ellers.

Da jeg tok opp dette, fikk jeg til svar fra ene venninner, da jeg spurte om det var greit å være med at det var greit, hun hadde ikke mye å bidra med bare. Ok, tenkte jeg, sånn er livet, og noen mennesker. Så viste det seg at den ene andre venninnen min egentlig ikke hadde lyst til å være der, fordi"hun kjente jo ikke de to andre".Vel, tenkte jeg, poenget er jo akkurat det å bli kjent.

På toppen av det hele får jeg høre " frister ikke å møte fremmede ute,så jeg tror ikke byen er noe for meg". Av en venninne, etter at jeg spør om vi alle sammen ikke skal møtes, dra en tur ut på byen.  I mine øyne så jeg for meg noen glass,lavterskel gøy og morro med å bli kjent under en "aktivitet" som ikke kunne bli klein,når det er mye rundt som skjer, slik det jo er ute på byen.

Jeg gir opp!! Altså, poenget med gruppen er jo å bli kjent, og hvis du ikke kan dra ut på byen,for "å møte fremmede" Kødder du liksom?? INGEN bryr seg om DEG-Dette blir for meg som å si at du ikke vil sitte på restaurant,fordi du ikke vil spise med fremmede?? Det er jo helt fjernt! Noe vi har gjort flere ganger..Jeg bare fatter ikke at hun klarer å lire av seg en slik kommentar,hvordan ellers skal man bli kjent liksom?? Bare for å starte der..

Merker bare mer og mer at jeg trenger andre typer personligheter i livet mitt, når det kommer til sånne utsagn. Jeg blir helt oppgitt.

Nå viser det seg at en av de to venninnene jeg har, har mistet bestemoren sin, og dette fikk ejg vite gjennom snap story(låst story.Denne jenta har en åpen konto også). Jeg tenkte i mitt stille sinn, at hun trenger litt alenetid, jeg sendte et hjerte, og dette ble åpnet. Hadde satt pris på å få høre et takk eller at hun responderte, at hun ikke gjorde det,får være. Jeg tok meg tid til å se henne. Noe jeg føler at jeg ikke blir.Jeg prøvde å ringe henne 2 ganger, uten å få noen respons eller noen tilbakemelding,. I det neste ser jeg at akkurat denne venninnen ordner med flytting. Greit, men jeg blir litt såret av å være på utkanten i vennnskapet vårt, hvor jeg føler gang ppå gang, at jeg inviterer inni hverdagen,livet og alt annet. For å oppleve,at jeg blir "satt på siden" og får vite ting sent, gjennom SOME og at jeg ikke får melding blir oppringt, sett eller stilt opp for.

Jeg sliter også med kjærlighetssorg over en gutt som ikke vil ha meg, etter mye frem og tilbake over flere år! Og jeg har vært diekte om å ønsket mitt om en større krets, og jeg må helt ærlig si at jeg er såret over at jeg ikke får typ invitasjon gjennom venninner av venninner,slikjeg gjør med mine. Jeg føler rett og slett at jeg tenker og inkludere mer enn de gjør...

Trenger hjelp og innspill til hvordan å takle,for jeg føler meg overkjørt. Og i det site så melder jeg denne gutten,som ghoster meg, og holder på med andre jenter,og jeg klarer ikke slippe,når jeg ikke føler at jeg har noe å "gå tilbake til" i eget liv. Jeg renger rett og slett litt ekstra kjærlighet, og føler jeg gir ig gir og ikke får noe tilbake, soessielt nå, og generelt over tid..

Har prøv å ta det opp, og hører at d"joda,vi er venninner" men sånn det er nå,så føler ejg at det reelt sett ikkke stemmer, bare npr det passer de, eller at alt er over, og at jeg ikke har en rolle i deres liv. hører vist at jeg er negativ, men helt ærlig, spess etter så mye insj som er avstått,hendelser som er skjedd "På siden" av vårt vennskap, så er det jo nettopp derfor..Så det er jo ikke rart heller. Jeg prøver jo å få til gøy og morr også, men ingen hører der.

Føler virkelig at ALT er tungt nå,spess å se denne gutten også gå videre med andre jenter og leveltivet som ingenting, og la meg stå ulest, etter å trygle om kontakt fra min side..

Trenger litt innspill tips og råd til hva jeg kan gjøre for å få det bedre her.. På forhånd; Takk!

Anonymkode: a3bb5...91b

[AnonymBruker]

Beklager, altså, men her virker det som om du ikke er så åpen for at folk er forskjellige. 

Bare for å ta det med at de ikke vil ut på byen og slikt for å treffe folk.. Det skjønner jeg veldig godt. Man kan helt fint bli kjent, på helt andre steder enn byen. En rolig kveld hjemme hos en av dere, eller på en tur i skogen, osv. 

Og hvorfor i alle dager er det "helt fjernt" å ikke ville gå på restaurant fordi man ikke liker å spise ute blant andre..?

Jeg ville heller ikke vært del av en gruppechat med folk jeg ikke kjente - selv om jeg gjerne ville vært venn med DEG, så betyr det overhodet ikke at jeg ønsker å være en del av en gruppe, og måtte bli kjent med vennene dine. Jeg legger forøvrig heller aldri noe som helst ut på snap, jeg finner det meningsløst å ta bilde av "her er jeg mens jeg trener, nå så jeg en and på vei til jobb", osv... 

Jeg synes du fremstår som ganske intolerant og trangsynt. Folk har ulike behov, og ulike former for hvordan de liker å omgås folk. Du ser ut til å like gruppe-settinger, men det er veldig mange som IKKE gjør det, som foretrekker en-til-en, og ikke på folksomme og bråkete steder. 

Anonymkode: aec84...98c

[AnonymBruker]

Oi TS... her var det mye å lese, mye og ta tak i.

Nr 1 som er knall hard: Det er ikke alle som er interessert i å være nære venner. Punktum. Sånn er det. 

Nr 2: Livet skjer. Dessverre så har ikke alle tid til å være nære venner med deg. Dessverre. 

Nr 3: Oppsøk den type mennesker du faktisk vil ha i livet ditt. Du er jo litt selektiv på hvilke type mennesker, siden du ikke "orker svevende personligheter som snakker om stjernetegn". Du er i midten av 30 årene, enten så er det venner som har stiftet familie, eller så er det de evige single, eller så er det "litt av hvert".

 

Prøv å snu litt på det, kanskje du er litt for intensiv? Teksten din her er veldig selvsentrert, og ja, du er den viktigste personen i ditt liv, men se også at andre har kanskje andre behov enn deg.

 

Jeg er en av de som sitter mye alene, har vært mye ensom. Det jeg har måtte gjøre, er å åpne døren for menneske-typer jeg vanligvis ikke er så interessert i å snakke med, og plutselig har man noen vennskap. Er de blitt "BestFriends4Evaaah"? Nei. Men det er i hvert fall noen å prate med og ta noen glass med på byen. Min nærmeste venninne over 25 år, er veldig opptatt. men vi ringes fra en tid til annen, hun og jeg har forskjellige liv, og sånn er det bare. 

Anonymkode: db645...eff

[AnonymBruker]

Når du har tatt opp noe 3-4 ganger uten at det blir endring så må du slutte. Det bør du egentlig gjøre etter en gang.

Noen perioder av livet er mer ensomme enn andre. Det første du kan gjøre er å akseptere at sånn er det. Det andre du kan gjøre er å fokusere på det positive i relasjonene dine. Noen er gøye å henge med på ferier, andre kan du invitere på te og skravle med i timesvis og noen er ivrige på sosiale medier. Ta tak i det som fungerer i stedet for å prøve å presse andre inn i din ønskeversjon av dem.

Anonymkode: 33a4b...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kolleger har jeg prøvd, og dette resulterte i at 5-6 kolleger slettet meg uten videre, over en periode på 3 mnd(kort fortalt).

 

Anonymkode: a3bb5...91b

TS, dette fremstår som et stort rødt flagg, dessverre ikke i din favør. Hvorfor slettet de deg?

Anonymkode: a635c...ab5

[AnonymBruker]

Når man er midt i 30-årene er man midt i livet med alt det innebærer karriere, familie, verv, aktiviteter.. og ikke nødvendigvis masse tid til venninner.

Det virker som om forventningene dine er mer som en veldig ung person med mye tid til overs.

For min del er 3-4 treff med nære venniner i løpet av året helt fint. Vi avtaler i god tid. Men bruker ikke tid og krefter på sms og i snapchatgrupper. Og venners venner har ikke topp-pri hos meg nå.

Jeg hadde nok følt meg litt kvalt hvis du var min venninne og trukket meg unna.

Kanskje du er for intens og forventer for mye? Min 18 år gamle datter har det mer som det du inviterer til. 
Jeg tipper at dere rett og slett har veldig gorskjellige behov. Eller st dere er for ulike og egentlig ikke passer sammen. Og det er jo en ærlig sak.

Ser du skal bytte jobb. Gjør du det ofte? Har du problemer med å slå deg til ro? Kan være flere ting som dpiller inn. Men ville roet litt ned.

Anonymkode: c440c...7af

[lillevill]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Trenger litt innspill tips og råd til hva jeg kan gjøre for å få det bedre her.. På forhånd; Takk!

 

Synes det er noe skikkelig tull du driver med som melder en gutt som ghoster deg.  

Og så synes jeg egentlig det er mye rør og drama. Jeg hadde ikke orket det.

DU har behov for mye sosialt. De som IKKE er like gira, har ikke det. Har du en veninne som egentlig ikke kontakter deg så mye? Ok. La henne være, ta kontakt med andre. Slutt å fokusere på det, bare gå videre. Gi slipp. 

Kansje du skulle vært frivillig et sted bare for det sosiale sin del? Eller hva med dansekurs, feks? Jeg tror du må slutte å være sur og ha så mye fokus på de folka du føler ikke vil treffes like mye som du vil. Bli kjent med nye. Slutt å heng i skjørtene på de som ikke har tid til deg. 

[Gjest Refreng]

Du bruker kanskje mye tid på å tenke på og forsøke forstå andre mennesker, men du er ikke helt på bølgelengde med andre og det skaper problemer. Det høres ut som du bryter en del sosiale normer uten å være klar over det, og det gjør at folk tar avstand.

For eks virker det ikke som om du egentlig er nær vennene dine nok til at det er passende å være åpen om at du er ensom. For dem blir det et press på de skal ta mer kontakt og ta mer hensyn fordi du sliter. Det vekker ikke empati, det vekker press. De kjenner deg ikke godt nok til at de føler de kan gjøre noe med din ensomhet. Derfor blir det mer slit å skulle ta kontakt med deg- enn glede

Selv om du forsøker forstå andre mennesker, så setter du egne behov og ønsker fremst. Selv om du tenker du er bevisst hensynsfull ovenfor andre, så vil denne holdningen skinne igjen. Det vil skinne igjennom hva du egentlig føler om ting.

Du krever ganske mye av andre, og det vil gjøre at de trekker seg unna. Ting skal skje på din måte og være slik du ønsker. Du har behov for å ha kontroll. Du forsøker kanskje styre egen oppførsel slik at du skal være mer hensynsfull, men dette behovet for kontroll skinner gjennom

Endret 29. september 2023 av Refreng

[lillevill]

TS hva sa du til de kollegaene som blokkerte deg, egentlig?

[Laraa]

Du kaller ei jente en ener fordi hun liker å bytte klær,  og undrer deg på hvorfor du ikke får nye venner? Man omtaler bare ikke mennesker som ikke har gjort deg annet enn å ha andre interesser enn en selv som enere Hvis denne grunnholdningen til andre mennesker skinner gjennom, sitter du kanskje på fasiten selv på hvorfor folk backer unna? Hadde jeg truffet noen som vil ha klesbyttekveld hadde ikke jeg vært vanskelig å be 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Så viste det seg at den ene andre venninnen min egentlig ikke hadde lyst til å være der, fordi"hun kjente jo ikke de to andre".Vel, tenkte jeg, poenget er jo akkurat det å bli kjent.

Når jeg leser over hele posten din, så synes jeg at det virker som du er lei deg for at de ikke forstår ditt synspunkt. Men akkurat her feks, så synes jeg ikke du viser noe vilje til å forstå din veninne? Følte hun på en engstelighet fordi det var noen der hun ikke kjente? Kansje det er sårbart og fortjener litt vennlig nysgjerrighet? I stedet for å feie det vekk som at "hun er vanskelig"

Ønsker ikke du å bli møtt sånn? 

Jeg tror TS at jeg setter fingeren på noe her. Og det er at du er god på å kommunisere hvordan du har det ( og det er fint ) Men hvor god er du på å være nyskjerrig på hvordan du påvirker andre, og hva er deres behov? Hvor nyskjerrig er du på deres behov? Om du er god på å være nyskjerrig på hvordan du kan være en god venn for andre, så tar jeg feil. Men jeg synes utifra det du skriver, så er det ganske mye meg meg meg her.

 

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres litt utakknemlig ut. Du klager over folk som har andre interesser enn deg, og du klager over at du ønsker større krets til venninnene dine. Det høres ut som du har masse krav til venninnene og. Ikke rom for å trekke seg tilbake i perioder eller ha mindre tid til hverandre. Det gjør kanskje at de trekker seg unna. At du klager mye. Og du er ikke fornøyd uansett. Du vil være med dem mest for å døyve din egen ensomhet ikke fordi du er interessert i dem? Skjønner at det er tøft å føle seg utenfor og ensom.  Jeg tror at det du virkelig trenger er å ikke føle deg ensom med deg selv. Fokuser på deg selv en stund, når du kommer til et punkt hvor du virkelig trives i selskap med deg selv og er takknemlig så tror jeg nye og gamle venner vil komme inn i livet ditt. Tror du sliter med litt co-dependency til venninner.

Anonymkode: 9265f...d44

[AnonymBruker]

Jeg er bittelitt eldre enn deg, og må si jeg ikke har så intense vennskap og hadde nok blitt litt skremt av press om det. 

Og jeg beklager å være litt direkte om dette, men kanskje du trenger å høre det. Å snakke om at du er ensom og trist og derfor trenger å møtes oftere - det fungerer ikke. Å treffe venninner bør stort sett være positivt. 

Kanskje du trenger å snakke med noen profesjonelle? 

Anonymkode: 4a9a2...855

[AnonymBruker]

Ikke vondt meint men har du en diagnose av et eller annet slag? Minner meg litt om en bekjent som og sliter litt med å forstå de rundt seg og det er fordi hun er på spekteret.

Anonymkode: 1561d...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke vondt meint men har du en diagnose av et eller annet slag? Minner meg litt om en bekjent som og sliter litt med å forstå de rundt seg og det er fordi hun er på spekteret.

Anonymkode: 1561d...f94

Tenkte det samme. Men trenger ikke å være negativt. Det kan være fint å lære seg selv bedre å kjenne. 

Anonymkode: fbab1...38b

[AnonymBruker]

Jeg ser antydninger til offermentalitet her. Verden mot meg. Sannheten er at du har ansvar for deg selv. Andre har ansvar for seg. Andre ønsker ikke å ha ansvar for deg. I vennskap mellom damer er det ofte sånn at man er viklet litt inn i hverandre på usunn måte når man er yngre. Man backer uansett og man lyver heller enn å skape dårlig stemning. Slik endrer seg når man blir eldre. Jeg kan kjenne igjen noe av tankegangen fra da jeg var yngre. Ikke like intens, men dette her fokuset på hva alle andre gjør og hva jeg mente jeg fortjente. Kritikk av andre som egentlig stammet fra usikkerhet  Det er fullt mulig å bli kvitt den mentaliteten og ha det trygt og godt i seg selv-og ha sunne og gode relasjoner,men du må jobbe med det.

Anonymkode: 9265f...d44

[BobbySocks]

Oj, her var det mye. Du framstår veldig intens og bestemmende. Du vil kun ha «rett» type venner, de skal ikke ha interesser som ikke passer deg. Og de to venninnene du har spiser du jo opp, du har sterke krav og forventninger.

Du sier at du prøver og de ikke gjør, men du prøver ikke, du krever og setter regler og du maser. 

Den beste måten og få skikkelig vennskap på er å ta fire skritt tilbake. Sende hyggelige snaps, svare hyggelig på deres snaps, ikke kreve møter, fester osv. Du spiser dem opp og de trekker seg vekk. Du må gi folk pusterom.

[AnonymBruker]

For det første- beklager, men innlegget ditt var vanskelig å lese grunnet skrivefeil og lite struktur på oppbyggingen. 

Så til innholdet: Du høres needy, klengete og klamrende ut med kun ditt eget perspektiv for øyet. Du vet Ts at det er selveste livet som hender for folk  i din alder. Alle andre svar over her sier også det samme  Det er mye som som skjer og som må prioriteres, så dessverre, for den som ikke er med på det toget hvor mye foregår i nære relasjoner, forstår jeg godt at det kan oppleves om utenforskap. Men han eksen- ærlig talt, det er jo respektløst av deg! Du bare bekrefter overfor ham at det var riktig å ghoste deg.

Men, du får ikke gjort noe med de andre, de har gjort sine valg og prioriteringer, og du var ikke en av dem. Så da gjenstår å endre noe hos seg selv for å komme ut av denne situasjonen. Mange gode forslag har vært skrevet og det oppleves at du mangler grunnleggende kunnskap om sosial koder- og ferdigheter. Snakk med fastlegen din- kanskje er vegen inn til utredning kortere enn du tror.

Lykke til  

Anonymkode: ef3a3...667

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt flere runder med venninner, hvor jeg over den siste tiden har vært ganske tydelig på at jeg begynner å føle på ensomhet. Jeg trodde dette skulle resultere i at vi som venninner begynte å se hverandre på en ny måte, at det var fordi de ikke var klar over dette,ensomhet, at jeg kom til å møte på en annen hverdag sammen med mine 2 venninner.

Tror jeg som venninne da kanskje hadde rygget litt og vært redd for at jeg ikke var god nok for deg. Det er vondt å føle på at man ikke er god nok som venninne og kanskje er jeg årsaken til at du føler deg ensom. Det vil jeg ikke føle. Jeg trodde jo at jeg var der for deg så mye som mulig, men jeg har også mine behov og kan føle på ensomhet noen ganger. Men jeg føler at gode venninner er sånne som ser andre, og ikke tenker på sin egen ensomhet. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Er flaut å si, men det er faktisk kun 2 venninner jeg føler jeg kan ringe og snakke med.

Jeg tenker ikke på at det er flaut. Jeg tenker at det er en berikelse å ha to venninner man kan ringe til. 

Jeg har en riktig god venninne jeg ringer  til, og føler meg veldig heldig.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet dette er lite, og jeg har vært direkte om at jeg synes det er tøft.

Jeg føler et stikk i meg at du synes det er tøffe. Jeg føler ikke at jeg kan bidra til at du får det enda bedre. Jeg har det tøffe selv.

Tvert imot, føler jeg at jeg vil trekke megalitt unna deg. Jeg vil ikke føle på at du kanskje blir enda mer skuffet over meg, jeg gjør jo så godt jeg føler jeg kan.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Spessielt etter at jeg har truffet midten av 30 årene,og ser på 36 om bare noen få måneder. Jeg har en jobb(midlertdiig, og må se etter annen jobb i midten av oktober). Kolleger har jeg prøvd, og dette resulterte i at 5-6 kolleger slettet meg uten videre, over en periode på 3 mnd(kort fortalt).

Synes det høres rart ut at så mange kollega slettet deg. Da er vel ikke de noen venner du vil ha uansett?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gjennom en periode på ca  nå snart 4 år vært på facebookside, som er ment for et utgangspunkt og et sted å gå til dersom man ønsker å finne nye venninner. Her har jeg stort sett opplevd ganske svevende personligheter, da jeg iløpet av sommeren har vært på en 3-4 møter med jenter fra denne siden(hey girl facebookside,hvis noen har hørt om den). Er jo helt utrolig flaut å si, men jeg har tenkt at det å bite i det sure eplet og være drikete med meg selv-Dette er det eneste stedet jeg har å gå.

Det ser ikke jeg på som å bite i det sure eplet. Ser på det som et kjempe fint tiltak å skaffe seg venner på. Håper du uttrykker deg mer positivt i møte med nye bekjentskaper og venninner.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her har jeg møtt jeg ener som skal ha bytte kvedler med fretex klær(?!) noe som er det HELT motsatte av hva jeg vil ha i livet, jenter som snakker om stjernetegn(?!) som kompatibelt med mennesketyper, og jenter som ellers har nok fra før av,og kun ville snakke for underholdning(sa ja til å møtes,og åpnet aldri snap når det kom til å avtale nærmere,jeg endte derfor opp medå bare slette.ingen stort tap,gir et bilde av at jeg prøver).

Høres jo kjekt ut, synes jeg. Hva er det motsatte som du vil ha i livet? Jeg ble litt nysgjerrig.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Opplever at jeg har til den ene av mine to venninner ofte hatt en følelse av å ikke være inkludert,og har tatt opp dette 3-4 ganger iløpet av ca over ett år. Så det skjer veldig ofte i mine øyne. Jeg opplevde f eks i sommer athun sa hun ikke skulle ha ferie,selv jobet jeg 100%.

 

Hva er det med den setningen som ikke er inkluderende?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg laget en snap gruppe, inneholdet en jeg har som bekjent, og mine to venninner, hvorav en av mine venninners venninne(alstå var vi fire totalt,med meg) var medlem. Jeg skrev dette var for å ha et sted å gå, dersm vi ønsket å gjøre noe,og for å bli kjent. Stemingen var god slik jeg skjønte det. Inntill jeg erfarte etterhvert at jeg var den eneste som stod for bidraget. Jeg ble sliten av å sende snaps,foreslå park møter.turer ut på byen, helgemøter og alt småprat ellers.

Det kan jeg forstå. Men luftet du for dem noe sånt som at jeg synes det er så gøy å være med dere og treffes, men føler det er bare meg som tar initiativ. Hadde vært gøy om dere også tok initiativ til noe?

Når noen uttrykker at de er lei og misfornøyd med vennene, kommer ofte vennene i en beskyttelsesmodus.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da jeg tok opp dette, fikk jeg til svar fra ene venninner, da jeg spurte om det var greit å være med at det var greit, hun hadde ikke mye å bidra med bare. Ok, tenkte jeg, sånn er livet, og noen mennesker. Så viste det seg at den ene andre venninnen min egentlig ikke hadde lyst til å være der, fordi"hun kjente jo ikke de to andre".Vel, tenkte jeg, poenget er jo akkurat det å bli kjent.

Jeg vil si du tok et opp på en halv grei måte. Det er helt greit å spørre sånn som du gjorde. Men hører du at det er mye mer tiltrekkende og lystbetont dersom du hadde spurt og sagt: Jeg synes det er så fint å være med dere, bli mer kjent og finne på ting sammen. Jeg gleder meg når jeg skal treffe dere. (Gi dem et stort takknemlighetsmil) Men jeg lurer litt på hva dere vil fremover, for jeg føler litt på det at det er bare jeg som tar initiativ. Det hadde vært koselig om dere også tok noe initiativ. Hva tenker dere om det?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På toppen av det hele får jeg høre " frister ikke å møte fremmede ute,så jeg tror ikke byen er noe for meg". Av en venninne, etter at jeg spør om vi alle sammen ikke skal møtes, dra en tur ut på byen.  I mine øyne så jeg for meg noen glass,lavterskel gøy og morro med å bli kjent under en "aktivitet" som ikke kunne bli klein,når det er mye rundt som skjer, slik det jo er ute på byen.

Vi er forskjellige. Jeg liker heller ikke å treffes på byen med mye støy rundt meg. Det er vel greit å si i fra om. Hva mener du med at "på toppen får jeg høre"?

Du kan da si: For meg er det lavterskel og moro å bli  kjent med hverandre på, men jeg er gjerne med på noe annet? 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Det er jo helt fjernt! Noe vi har gjort flere ganger..Jeg bare fatter ikke at hun klarer å lire av seg en slik kommentar,hvordan ellers skal man bli kjent liksom?? Bare for å starte der..

Det er ikke fjernt. For meg høres det ut som at de har gått på kompromiss med deg flere ganger, nettopp for å bli kjent. 

Hvis jeg var deg, hadde jeg da sagt: Ååå, jeg som trodde det var en hyggelig ting å gjøre sammen for å bli mer kjent og sånn. Hva er det dere helst liker? Jeg vil gjerne høre på deres forslag?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Merker bare mer og mer at jeg trenger andre typer personligheter i livet mitt, når det kommer til sånne utsagn. Jeg blir helt oppgitt.

Kanskje ikke disse "venninnene" er de venninnene du ønsker å ha i ditt liv. Det betyr ikke at de er noe å bli oppgitt  over.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg sliter også med kjærlighetssorg over en gutt som ikke vil ha meg, etter mye frem og tilbake over flere år! Og jeg har vært diekte om å ønsket mitt om en større krets, og jeg må helt ærlig si at jeg er såret over at jeg ikke får typ invitasjon gjennom venninner av venninner,slikjeg gjør med mine. Jeg føler rett og slett at jeg tenker og inkludere mer enn de gjør...

Jeg tror at noen er mer flinke enn andre til å inkludere og ta initiativ. Så flott av deg at du inkluderer. Jeg er sikker på at mange setter pris på det.

Det er vondt med kjærlighetssorg. Kanskje derfor og evt andre ting som gjør at du er ekstra sår på mange ting nå?

Det er vondt, men det er ofte sant at når man er mye lei seg og klandrer andre at de ikke er så initiativrik, inkluderende osv, så rygger de enda mer vekk. For ingen liker å høre at de er "dårlige" venner. Du  mener sikkert ikke å klandre, men man kan lett oppfatte det som en beskyldning, og det er ingen god følelse.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trenger hjelp og innspill til hvordan å takle,for jeg føler meg overkjørt.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Og i det site så melder jeg denne gutten,som ghoster meg, og holder på med andre jenter,og jeg klarer ikke slippe,når jeg ikke føler at jeg har noe å "gå tilbake til" i eget liv.

Dette vil jeg råde deg til å ikke gjøre. Han gutten er ikke verdt for deg at du bruker negativ energi på. Det er bortkastet tid. Bruk heller energi på å finne en annen å snakke hyggelig med. Og la han her seile sin egen sjø.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Jeg renger rett og slett litt ekstra kjærlighet, og føler jeg gir ig gir og ikke får noe tilbake, soessielt nå, og generelt over tid..

Jeg har erfart at man får kjærlighet ved å gi kjærlighet. Du sier du gir mye, er ikke det en god følelse i seg selv, spesielt om du ser at de andre blir glade over din raushet? Å gjøre andre glade, er en glede du kan kjenne på.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har prøv å ta det opp, og hører at d"joda,vi er venninner" men sånn det er nå,så føler ejg at det reelt sett ikkke stemmer, bare npr det passer de, eller at alt er over, og at jeg ikke har en rolle i deres liv. hører vist at jeg er negativ, men helt ærlig, spess etter så mye insj som er avstått,hendelser som er skjedd "På siden" av vårt vennskap, så er det jo nettopp derfor..Så det er jo ikke rart heller. Jeg prøver jo å få til gøy og morr også, men ingen hører der.

Hm, tenk litt over det. Det er ikke gøy å være med folk som er misfornøyde og negativ. 

Hvis de ikke hører der, som du sier når du prøver, så lytt til dem om det er noe annet de heller vil?

Å vise begeistring over andres påfunn er veldig tiltrekkende. Et godt tips er å få andre til å føle seg "store". Da blir man ofte godt likt 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler virkelig at ALT er tungt nå,spess å se denne gutten også gå videre med andre jenter og leveltivet som ingenting, og la meg stå ulest, etter å trygle om kontakt fra min side..

Uff, ja, det der er tungt. Du kan tenke her at i hvert fall er det bra at det er over nå så langt, sånn at du kan gå videre.

I dag er et nytt kapittel i ditt liv

[HerKommerMummi]

Synes det var rart at du forventer takknemlig etter og ha sendt et hjertet til en venninne, som har det tøft.