Jeg sendte blomster til en deprimert person. Er det naivt av meg å forvente en takk?

[AnonymBruker]

Sendte blomster til en deprimert person for flere dager siden. Skrev bare et kort om at jeg tenkte på vedkommende og at jeg er her for h'n. Det var alt. Ikke hørt noe, ikke en takk, ikke en melding. Er det for mye å forvente en respons hos en som er deprimert? eller skal jeg anta at vedkommende ikke likte det? 

Anonymkode: f3ada...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sendte blomster til en deprimert person for flere dager siden. Skrev bare et kort om at jeg tenkte på vedkommende og at jeg er her for h'n. Det var alt. Ikke hørt noe, ikke en takk, ikke en melding. Er det for mye å forvente en respons hos en som er deprimert? eller skal jeg anta at vedkommende ikke likte det? 

Anonymkode: f3ada...e65

Deprimert eller ikke, men det er uhøflig å ikke takke! 

Anonymkode: 83142...2a9

[Lea]

Håper vedkommende bare har glemt å takke.❤️ Men det er uhøflig å ikke takke uansett om man har depresjon eller ikke.

[AnonymBruker]

En deprimert person har nok med å klare å stå opp hver dag.  Ikke ta det personlig ❤️

Anonymkode: bdc75...151

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

En deprimert person har nok med å klare å stå opp hver dag.  Ikke ta det personlig ❤️

Anonymkode: bdc75...151

Ser ut som flertallet er enig i dette? Noen med depresjon-erfaring som kan bekrefte? 

Anonymkode: f3ada...e65

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ser ut som flertallet er enig i dette? Noen med depresjon-erfaring som kan bekrefte? 

Anonymkode: f3ada...e65

Ja, 100%. 
Kan også være vedkommende nå ligger med dårlig samvittighet fordi personen ikke har takket, men nå føler det er for sent å takke.

Depresjon er rare greier å forstå for utenforstående.

[AnonymBruker]

Om en er dypt  deprimert  så har man nok med å stå opp , pusse tenner og få.i seg mat.

Gjerne har en kognitiv  svikt  og dårlig  hukommelse. 

Å bli påmint  å takke er det siste de trenger- enda en ting å skamme seg over.

Så ja- det er sannsynlig  den personen ikke orker eller har glemt det.

Hvis du mener du er en god venn og " er der" for den personen  så er du ikke akkurat  forståelsefull om du henger deg opp i å få et takk.

Anonymkode: a7ca0...9f8

[AnonymBruker]

Har nok med seg selv. Blomster eller gaver = mas. En melding hadde vært nok gave. 

Anonymkode: cb891...5e8

[MollyJones]

Både og - som flere sier her, å takke er normal høflighet, deprimert eller ei. 

MEN - det er forskjell på en lett/mild depresjon, og en dyp depresjon som er altoppslukende. Noen klarer så vidt å gå på do, langt mindre stå opp i løpet av en dag, og da er det å sende takk noe som fort kan bli en for stor belastning. 

[Iridium]

Da jeg var deprimert satte jeg mest pris på folk som lot meg være i fred uten at det ble dårlig stemning. De vennene som spurte om å finne på noe, men aksepterte et nei uten noe mer diskusjon.

Vi er forskjellige, men jeg tror ærlig jeg hadde følt på et press om jeg fikk blomster, for da forventes det noe av meg igjen -noe som jeg kanskje ikke er klar for, som igjen ville gjort at jeg bare følte meg mer shit. Selv om det for "normale" folk ikke høres ut som en big deal å skulle ta kontakt å takke for noe sånt, så er det faktisk det for noen som er i kjellern.

Nå var jeg deprimert med en tydelig årsak så alt jeg trengte var å deale med shitten min og bli ferdig med det før jeg kunne bli meg selv igjen.

Endret 29. september 2023 av Iridium

[AnonymBruker]

Jeg sliter psykisk selv. Jeg hadde nok takket da bare for å ha sagt det. Likevel kan det være vedkommende er redd for at om hen tar kontakt for og takke så blir det prat om noe mer. Si treffes eller noe. 
 

Jeg har selv utsatt å levere en oppmerksomhet til noen som mistet noen. Jeg hadde uansett tenkt å vente til det var gått litt tid, av ulike årsaker, men har den siste drøye måneden hatt mer enn nok. Jeg kunne godt tenkt meg å treffe den jeg gir til, om de ønsker det da, og har da ikke lyst til å være avvisende. Så da har jeg utsatt litt så jeg kjøper meg selv litt tid. Vet selvsagt ikke om vedkommende ønsker å treffes, men det kan jo skje, og da blir det litt dumt om jeg ikke har hatt kapasitet. Så mulig det er noe sånt her også? Den deprimerte vet ikke hva den skal si, og orker gjerne ikke så mye, og er redd for at det blir snakk om å treffes, og med å få blomster så føler en på et press. Ikke sikkert du tenker på det sånn. Kanskje du «bare» (det er ikke «bare», det er utrolig fint gjort av deg!) ville vise omsorg, mens den deprimerte ikke vet om det ligger flere forventninger bak. 
 

Kan være noe her. Jeg synes selv det er vanskelig å vite hva jeg skal svare på meldinger folk sender meg fra mer perifere som ikke kjenner situasjonen min. Får ikke mange av dem etter så mange år som syk, så jeg prøver å følge opp, men det er ikke så lett. Så kan se begge sider her. 
 

Uansett veldig omtenksomt av deg 🤍

Anonymkode: 08101...cbd

[AnonymBruker]

Jeg har vært langtidsdeprimert i over et tiår. De som reddet livet mitt, var mine venner som viste omsorg og dro meg med ut på sosiale ting det var blytungt for meg å komme meg ut på. Jeg hadde IKKE lyst å kommunisere med verden, men visste innerst inne at det var viktig for helsa å gjøre det likevel. Jeg tok meg i nakkeskinnet og gjorde det som måtte gjøres. Gråt på veien til og gråt på vei tilbake. Aller helst ville jeg være hjemme i senga og sove. At de overhodet orket meg i alle de årene... jeg er SÅ takknemlig!

Jeg er sikker på at h*n har mer enn nok med seg selv, men jeg tenker også at det ikke er sikkert at det riktige å gjøre, er som andre her sier, å ikke ta kontakt og la h*n være i fred. Hvis h*n tar imot en utstrakt hånd kan det være det lureste h*n gjør.

Anonymkode: 45429...441

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (36 minutter siden):

Ja, 100%. 
Kan også være vedkommende nå ligger med dårlig samvittighet fordi personen ikke har takket, men nå føler det er for sent å takke.

Depresjon er rare greier å forstå for utenforstående.

Eller skammer seg over oppmerksomheten. 

Anonymkode: 93114...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sendte blomster til en deprimert person for flere dager siden. Skrev bare et kort om at jeg tenkte på vedkommende og at jeg er her for h'n. Det var alt. Ikke hørt noe, ikke en takk, ikke en melding. Er det for mye å forvente en respons hos en som er deprimert? eller skal jeg anta at vedkommende ikke likte det? 

Anonymkode: f3ada...e65

Ja, det er selvopptatt og viser liten forståelse for den andres situasjon. Den andre personen er syk og du tenker på deg selv. Hvorfor ga du blomster i det hele tatt?

Anonymkode: e6548...219

[AnonymBruker]

Man gir en gave for å glede noen. Man gir ikke en gave for å få noe tilbake. Du er frisk. Du har det fint. Då går du ikke og er sur på en syk person som ikke svarer deg. 

Anonymkode: 22d54...b6f

[Ulla Ullsokk]

Jeg har ingen personlig erfaring med depresjon, men å få blomster når man har mistet noen har jeg erfaring med. Og det syntes jeg bare var et forstyrrende element. Da ble jeg tvunget til å forholde meg til finne vaser og ha huset fullt av noe som ikke ga meg NOE glede på det tidspunktet.

Det var en god tanke å sende blomster, men det kan hende mottager syntes det var slitsomt. Hadde kanskje vært bedre å sendt kun kortet. Ikke ta det personlig ihvertfall.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ser ut som flertallet er enig i dette? Noen med depresjon-erfaring som kan bekrefte? 

Anonymkode: f3ada...e65

🙋🏻‍♀️ Ja. Hadde diagnosen alvorlig depresjon. Den som fikk blomstene satte nok pris på dem og på kortet. Men å ta initiativ til å takke, blir nok for tungt. Jeg tror ikke at noen som ikke har opplevd det selv, helt kan skjønne hvordan det er å være så langt nede. Når følelsen til å ta initiativ til å dusje er som å føle man skal ta initiativ til å gå på topptur. Og ingenting gir mening i det hele tatt.

Det var veldig fint gjort av deg å sende blomster. 
 

Anonymkode: f8dd2...522

[AnonymBruker]

Jeg er ikke deprimert, men bare generelt sliten og uttafor for tiden og jeg hadde bare blitt oppgitt og irritert over å få blomster. "Åh, neiiiiiiii...." "Enda en ting å tenke på."" Hvordan skal jeg takke for dette? Hva forventer vedkommende?" Og så hadde jeg utsatt det i noen dager mens jeg grublet på dette og så hadde jeg stresset over at nå var det for seint og takke og så hadde hatt dårlig samvittighet og grublet på dette i en evighet og så hadde jeg bruk energi på å unngå vedkommende.

Anonymkode: c3115...09c

[AnonymBruker]

Riktig adresse? Uansett, det kan ta tid. Personen har nok mer enn nok akkurat nå. 

Anonymkode: 44438...990

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser ut som flertallet er enig i dette? Noen med depresjon-erfaring som kan bekrefte? 

Anonymkode: f3ada...e65

Ja, for min del var det å sende en melding til noe som krevde mye. Kunne ha på huskelapp i flere dager for å gjøre det. Syntes det var vanskelig bare å ta kontakt med andre, og ville ikke 'smitte' dem på en måte

Anonymkode: 5ecef...fb2