Dere som har fått koblet inn PPT/spesialpedagog i barnehagen, blir det alltid diagnose?

[AnonymBruker]

Barnet skal nå følges opp pga mye negativ atferd, som å løpe fra bordet under måltider, ødelegge lek for andre, litt mye "herjing", nekter ofte å høre på tilsnakk o.l. Dette gir selvfølgelig bekymring hos oss foreldrene for at det viser seg å være noe galt, som vil påvirke resten av barnets liv.

Noen som har erfaring med dette?

Anonymkode: 7c0ca...9d8

[AnonymBruker]

Ppt setter ikke diagnoser, kun dysleksi.

Anonymkode: e9af4...e8b

[AnonymBruker]

PPT kartleggerer og observerer barnet, og kan iverksette tiltak - men de setter ikke diagnose.

Anonymkode: b16a8...90f

[tussi84]

Ppt gir ikke diagnoser. Om de har mistanke om det, så henvises det videre. 

[AnonymBruker]

Som det sies over her, ppt gir ikke diagnoser. Vi har hatt ppt inne, og de har kommet med en klar anbefaling om å ta det videre med habeliteringstjenesten som kan gi en diagnose. Det er jo helt klart ikke garantert at det er en diagnose. Her tenker jeg vel at det er dere dom foreldre som har mest anelse om barnet har en diagnose, eller om det eventuelt bare mangler grenser f.eks

Anonymkode: ba4eb...032

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at PPT ikke stiller selve diagnosen. Jeg lurer på om det er slik at det (så å si) alltid viser seg at barnet får en diagnose, eller om det er relativt vanlig å koble inn slike instanser pga f.eks umodenhet eller for å korrigere atferd som kan forekomme hos helt "normale" barn.

Ts

Anonymkode: 7c0ca...9d8

[AnonymBruker]

Jeg har både jobbet som spes.ped i bhg, og i ppt. 
 

som sagt; ppt setter ikke diagnoser med unntak av dysleksi, lærevansker og matematikkvanser. Uansett; selvom et barn har spesialpedagogisk hjelp i bhg, så betyr ikke det at barnet har eller kommer til å få en diagnose. 
 

Noen barn henger bare etter i utvikling, eller trenger hjelp med samhandling og sosiale ferdigheter. Noen barn har vansker med å forholde seg til større grupper, og noen barn henger etter grov eller finmotorisk.

Noen barn får diagnose på et senere tidspunkt, men fordi utviklingsforskjellene er meget store og varierende i bhg alder, settes diagnoser først senere. Jeg antar du sikter til adhd, og man kam absolutt se tegn på det svært tidlig, men noen ganger er det bare umodenhet, tilpasningsvansker, stahet, manglende vilje eller evne til (selv)regulering osv. dette kan komme på plass senere, og det er en uskreven regel at man ikke setter adhd diagnosen før fylte 6 år. O bhg er det uansett behov, og ikke diagnose, som er ressursutløsende. 

 

Anonymkode: c4a32...4fc

[AnonymBruker]

Min eldste hadde ppt inne og støtte i barnehagen, men ikke hatt noe videre etter skolestart. Ingen diagnose her. Han var litt treg med språk, sosiale koder, overganger og grovmotorikk. Vil si han er en helt vanlig åtteåring i dag og har "vokst mye av seg". 

Anonymkode: 58011...498

[AnonymBruker]

Min eldste hadde PPT og noen andre instanser inne i barnehagen pga hans oppførsel, men etter de ulike instansenes observasjoner ble det ikke gjort noen mer oppfølginger av sønnen. Derimot fikk barnehagen instruks om å endre rutiner. Sønnen ble ansett for å være litt umoden og ikke være helt regulert, men det viste seg at barnehagen ikke hadde oppdaget hvordan han ble plaget av en annen gutt som gjorde masse i smug for de ansatte og som sønnen ble veldig sint for, men som de som observerte kunne se (fordi de ikke reagerte på noe)  

Anonymkode: d52e7...2d2

[AnonymBruker]

Begge mine har hatt ppt innom i barnehagen pga dårlig uttale. Ingen diagnoser. Med eldste var det bare tull fra barnehagens side, og det ble avsluttet med en gang. Yngste har fått hjelp til uttale - scorer over gjennomsnittet på alt annet med språk, som ordforråd, forståelse og grammatikk. 

Anonymkode: 31afa...1c8

[AnonymBruker]

Foreldre er barnas rollemodeller. Jeg vet det høres selsagt ut, men veldig mange inkludert "ekspertene i barnevernet" med flere vet ikke alltid hvor viktig dette er. Nå er det ikke sikkert at dere som foreldre er dårlige rollemodeller. Det vet dere best selv. Men barn er supersmarte og forstår situasjoner mye bedre enn mange foreldre forstår. Dette er litt til ettertanke, for mange forstår ikke at de ikke kan sitte på Tiktok og Snapchat uten å risikere å ødelegge barnas mentale helse.

Anonymkode: 2ad68...8ca

[AnonymBruker]

Om barnet får en diagnose så husk barnet er det samme er kun papirene som er forandret. 

Noen dører åpner seg for dere og noen kan lukkes.

Lykke til.

Anonymkode: 57eb1...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Barnet skal nå følges opp pga mye negativ atferd, som å løpe fra bordet under måltider, ødelegge lek for andre, litt mye "herjing", nekter ofte å høre på tilsnakk o.l. Dette gir selvfølgelig bekymring hos oss foreldrene for at det viser seg å være noe galt, som vil påvirke resten av barnets liv.

Noen som har erfaring med dette?

Anonymkode: 7c0ca...9d8

Nei, absolutt ikke. Den atferden du beskriver er naturlig og mange vokser det av seg med riktig og tett oppfølging og veiledning, uten den kan den eskalere og barnet kan lett bli syndebukk. Og så blir det til slutt litt sånn selvoppfyllende profeti.

Problemet i barnehagen er at det er umulig å følge opp disse barna riktig fordi man ikke er mange nok voksne. 

Ppt setter ikke diagnoser bortsett fra dysleksi o.l., men kan råde om å henvise videre hvis det er snakk om mistanker om dette. Vi bruker ppt flittig der jeg  jobber og har ressursteammøter en gang i mnd sammen med ppt. Vi får masse gode råd og veiledning. Klarer vi å knytte utfordringene til eks språk, sosial kompetanse o.l. får vi ekstra ressurser som gjør at vi faktisk mestrer barnet, og det er helt utrolig hvor mye ett ekstra menneske har å si for spesielt den type atferd du beskriver.

Anonymkode: 1c5fe...1e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner at PPT ikke stiller selve diagnosen. Jeg lurer på om det er slik at det (så å si) alltid viser seg at barnet får en diagnose, eller om det er relativt vanlig å koble inn slike instanser pga f.eks umodenhet eller for å korrigere atferd som kan forekomme hos helt "normale" barn.

Ts

Anonymkode: 7c0ca...9d8

Jeg har null respekt og tillit til måten PPT jobber på.

Anbefaler deg å lese avhandlingen til Marianne Tveitnes, der viser hun til at PPT stoler mest på ansatte rundt barnet, egne kartleggingsverktøy og minst på foreldre og barn (se pyramiden hun har laget) 

PPT bruker også «semi diagnostisering» dvs de bruker mye diagnose lignende begreper. 

https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2499868 

Vi fikk vårt barn «overvåket» av en ansatt i PPT noen timer, som skrev ned alt barnet gjorde i løpet av «negative» ting kombinert med det oppgulpet personalet kunne si om henne. Både personalet og PPT brukte diagnose lignende begrep hvor jeg måtte forklare for de ansatte at språket du nå bruker indikerer en diagnose, mener du barnet har en diagnose og har du kunnskap til å sette den? - dette ble det så klart «bråk» av. (Jeg er selv helsepersonell) 
 

PPT ønsket også å henvise videre til spesialisthelsetjenesten og forfattet et brev vi skulle gi til fastlegen (det er fastlegen som må henvise)

hvor det i brevet sto (standard antar jeg) - at «på vegne av foreldrene» oppfordret PPT om å henvise til spesialisthelsetjeneste.

Vi ba pent PPT fjerne den setningen fordi det var ikke «på vegne» av oss.

Da visste de nesten ikke hva de skulle gjøre fordi de er vel stort sett vant til at foreldre ruller seg over.

Uansett. Spol ti år frem i tid og en flytting av barnehage (vi måtte få barnet vekk fra en destruktiv barnehage) - så er barnet særdeles velfungerende i dag og har vært det hele veien, men adferd som ikke var helt inne i A4 boksen ble sykeliggjort ved denne barnehagen med en PPT ansatt som var ukritisk mot barnehagepersonalet.

Vårt barn ble sliten av støyet i den første barnehagen og jeg mistenker at barnet plukket opp at her var også de ansatte misfornøyde på jobb, det var kronisk underbemanning og sykmelding rullerte blant ansattgruppa som primært besto av middelaldrende damer som sikkert venta på pensjonen sin. De eneste som var under 30 var assistenter, gjerne med dårlige norskkunnskaper. 

Så nei, ikke alle ender med diagnoser men det er etter min mening ingen tvil om at diagnoser er hva PPT fisker/pusher etter. 

 

Anonymkode: d828f...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har null respekt og tillit til måten PPT jobber på.

Anbefaler deg å lese avhandlingen til Marianne Tveitnes, der viser hun til at PPT stoler mest på ansatte rundt barnet, egne kartleggingsverktøy og minst på foreldre og barn (se pyramiden hun har laget) 

PPT bruker også «semi diagnostisering» dvs de bruker mye diagnose lignende begreper. 

https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2499868 

Vi fikk vårt barn «overvåket» av en ansatt i PPT noen timer, som skrev ned alt barnet gjorde i løpet av «negative» ting kombinert med det oppgulpet personalet kunne si om henne. Både personalet og PPT brukte diagnose lignende begrep hvor jeg måtte forklare for de ansatte at språket du nå bruker indikerer en diagnose, mener du barnet har en diagnose og har du kunnskap til å sette den? - dette ble det så klart «bråk» av. (Jeg er selv helsepersonell) 
 

PPT ønsket også å henvise videre til spesialisthelsetjenesten og forfattet et brev vi skulle gi til fastlegen (det er fastlegen som må henvise)

hvor det i brevet sto (standard antar jeg) - at «på vegne av foreldrene» oppfordret PPT om å henvise til spesialisthelsetjeneste.

Vi ba pent PPT fjerne den setningen fordi det var ikke «på vegne» av oss.

Da visste de nesten ikke hva de skulle gjøre fordi de er vel stort sett vant til at foreldre ruller seg over.

Uansett. Spol ti år frem i tid og en flytting av barnehage (vi måtte få barnet vekk fra en destruktiv barnehage) - så er barnet særdeles velfungerende i dag og har vært det hele veien, men adferd som ikke var helt inne i A4 boksen ble sykeliggjort ved denne barnehagen med en PPT ansatt som var ukritisk mot barnehagepersonalet.

Vårt barn ble sliten av støyet i den første barnehagen og jeg mistenker at barnet plukket opp at her var også de ansatte misfornøyde på jobb, det var kronisk underbemanning og sykmelding rullerte blant ansattgruppa som primært besto av middelaldrende damer som sikkert venta på pensjonen sin. De eneste som var under 30 var assistenter, gjerne med dårlige norskkunnskaper. 

Så nei, ikke alle ender med diagnoser men det er etter min mening ingen tvil om at diagnoser er hva PPT fisker/pusher etter. 

 

Anonymkode: d828f...662

Overhodet ikke min erfaring med ppt i barnehagen ihvertfall. Her understreket de flere ganger at det er vi foreldre som kjenner barnet best og de sa også fra der de var uenige med barnehagens observasjoner. De vektla også at normalvinduet egentlig er ganske stort. 

Anonymkode: 58011...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har null respekt og tillit til måten PPT jobber på.

Anbefaler deg å lese avhandlingen til Marianne Tveitnes, der viser hun til at PPT stoler mest på ansatte rundt barnet, egne kartleggingsverktøy og minst på foreldre og barn (se pyramiden hun har laget) 

PPT bruker også «semi diagnostisering» dvs de bruker mye diagnose lignende begreper. 

https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2499868 

Vi fikk vårt barn «overvåket» av en ansatt i PPT noen timer, som skrev ned alt barnet gjorde i løpet av «negative» ting kombinert med det oppgulpet personalet kunne si om henne. Både personalet og PPT brukte diagnose lignende begrep hvor jeg måtte forklare for de ansatte at språket du nå bruker indikerer en diagnose, mener du barnet har en diagnose og har du kunnskap til å sette den? - dette ble det så klart «bråk» av. (Jeg er selv helsepersonell) 
 

PPT ønsket også å henvise videre til spesialisthelsetjenesten og forfattet et brev vi skulle gi til fastlegen (det er fastlegen som må henvise)

hvor det i brevet sto (standard antar jeg) - at «på vegne av foreldrene» oppfordret PPT om å henvise til spesialisthelsetjeneste.

Vi ba pent PPT fjerne den setningen fordi det var ikke «på vegne» av oss.

Da visste de nesten ikke hva de skulle gjøre fordi de er vel stort sett vant til at foreldre ruller seg over.

Uansett. Spol ti år frem i tid og en flytting av barnehage (vi måtte få barnet vekk fra en destruktiv barnehage) - så er barnet særdeles velfungerende i dag og har vært det hele veien, men adferd som ikke var helt inne i A4 boksen ble sykeliggjort ved denne barnehagen med en PPT ansatt som var ukritisk mot barnehagepersonalet.

Vårt barn ble sliten av støyet i den første barnehagen og jeg mistenker at barnet plukket opp at her var også de ansatte misfornøyde på jobb, det var kronisk underbemanning og sykmelding rullerte blant ansattgruppa som primært besto av middelaldrende damer som sikkert venta på pensjonen sin. De eneste som var under 30 var assistenter, gjerne med dårlige norskkunnskaper. 

Så nei, ikke alle ender med diagnoser men det er etter min mening ingen tvil om at diagnoser er hva PPT fisker/pusher etter. 

 

Anonymkode: d828f...662

Vek de fleste barn er mer i bhg en. Hjemmr sp selvsagt bør de høre på de i bhg

Anonymkode: b723b...8a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Nei, absolutt ikke. Den atferden du beskriver er naturlig og mange vokser det av seg med riktig og tett oppfølging og veiledning, uten den kan den eskalere og barnet kan lett bli syndebukk. Og så blir det til slutt litt sånn selvoppfyllende profeti.

Problemet i barnehagen er at det er umulig å følge opp disse barna riktig fordi man ikke er mange nok voksne. 

Ppt setter ikke diagnoser bortsett fra dysleksi o.l., men kan råde om å henvise videre hvis det er snakk om mistanker om dette. Vi bruker ppt flittig der jeg  jobber og har ressursteammøter en gang i mnd sammen med ppt. Vi får masse gode råd og veiledning. Klarer vi å knytte utfordringene til eks språk, sosial kompetanse o.l. får vi ekstra ressurser som gjør at vi faktisk mestrer barnet, og det er helt utrolig hvor mye ett ekstra menneske har å si for spesielt den type atferd du beskriver.

Anonymkode: 1c5fe...1e3

Akkurat, og her trykker skoen. Jo dårligere stilt man klarer å få barnet til å fremstå (gjerne med en diagnose!) - jo mer ressurser får barnehagen tak i. Dermed trenger man gjerne noen sorte får i flokken som soper inn litt ekstra tilskudd.

Jeg kjenner lærere med barn som har sagt at :de er greit for meg at de skriver hva som helst om barnet mitt sånn at de får mer midler inn»! - dette er jo da noen som kjenner systemet selv og vet hvordan dette henger sammen. Det barnet ble ikke mer «frisk» for å si det sånn, heller tvert imot.

Tidligere kunne man (slik jeg har forstått det) - søke tilskudd på vegne av en gruppe. Da ble «problembarnet» mer anonymisert. Nå er det ikke slik lenger fordi pengene skal følge barnet, og det igjen gjør at barn blir dissekert som insekt når det gjelder adferd slik at personalet kan legitimere krav om mer midler. 

Anonymkode: d828f...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vek de fleste barn er mer i bhg en. Hjemmr sp selvsagt bør de høre på de i bhg

Anonymkode: b723b...8a1

Nei, de er ikke «mer i barnehagen enn i hjemmet». Døgnet har 24 timer og av disse tilbringes vel Max 8-9 av dem i bhg? (Og i vårt tilfelle har aldri noen av våre barn vært der så lenge da vi har ofte levert til vanlig tid og hentet ganske tidlig, samt at turnus hos meg gjorde at de aldri hadde full uke i barnehagen) Det er uansett «besides The point». Barnet sin stemme (også representert via foreldre) - må høres. 
 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Overhodet ikke min erfaring med ppt i barnehagen ihvertfall. Her understreket de flere ganger at det er vi foreldre som kjenner barnet best og de sa også fra der de var uenige med barnehagens observasjoner. De vektla også at normalvinduet egentlig er ganske stort. 

Anonymkode: 58011...498

Det er flott å høre. Hvor lenge siden er dette ? 

Anonymkode: d828f...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Akkurat, og her trykker skoen. Jo dårligere stilt man klarer å få barnet til å fremstå (gjerne med en diagnose!) - jo mer ressurser får barnehagen tak i. Dermed trenger man gjerne noen sorte får i flokken som soper inn litt ekstra tilskudd.

Jeg kjenner lærere med barn som har sagt at :de er greit for meg at de skriver hva som helst om barnet mitt sånn at de får mer midler inn»! - dette er jo da noen som kjenner systemet selv og vet hvordan dette henger sammen. Det barnet ble ikke mer «frisk» for å si det sånn, heller tvert imot.

Tidligere kunne man (slik jeg har forstått det) - søke tilskudd på vegne av en gruppe. Da ble «problembarnet» mer anonymisert. Nå er det ikke slik lenger fordi pengene skal følge barnet, og det igjen gjør at barn blir dissekert som insekt når det gjelder adferd slik at personalet kan legitimere krav om mer midler. 

Anonymkode: d828f...662

Som en kommentar til det siste du skrev så ser jeg at den endringen har kun ført til lenger behandlingstid på søknader om ressurser. Men det er jo selvfølgelig billigere for kommunen å gi mindre hjelp og å skape større avstand mellom hjelpen og barna ved å sette opp en vegg av byråkratihelvete.

Forøvrig satte de 6-åringene i skolen av 2 grunner. 1. frigjøre barnehageplasser. 2. spare penger med lavere bemanning for 6-åringene. Det er billigere med 1-2:20-30 enn 1:6

Anonymkode: e9932...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Akkurat, og her trykker skoen. Jo dårligere stilt man klarer å få barnet til å fremstå (gjerne med en diagnose!) - jo mer ressurser får barnehagen tak i. Dermed trenger man gjerne noen sorte får i flokken som soper inn litt ekstra tilskudd.

Jeg kjenner lærere med barn som har sagt at :de er greit for meg at de skriver hva som helst om barnet mitt sånn at de får mer midler inn»! - dette er jo da noen som kjenner systemet selv og vet hvordan dette henger sammen. Det barnet ble ikke mer «frisk» for å si det sånn, heller tvert imot.

Tidligere kunne man (slik jeg har forstått det) - søke tilskudd på vegne av en gruppe. Da ble «problembarnet» mer anonymisert. Nå er det ikke slik lenger fordi pengene skal følge barnet, og det igjen gjør at barn blir dissekert som insekt når det gjelder adferd slik at personalet kan legitimere krav om mer midler. 

Anonymkode: d828f...662

Og alt er samfunnsskapt. Disse "emilguttene", som før lekte i gatene fra tidlig til sent, og som kun var kjapt hjemom for å hive i seg en brødskive, som snekret hytter, lekesloss, lekte sisten, demonterte en radio osv, må nå sitte skolerett fra de er 1 år. De skal sitte 30 min ved bordet, selv om de ble ferdig etter 5 min. De skal sitte stille i samlingsstund og lære seg tegnene til "se min kjole", eller en forelesning om brannvern. De kjeder seg ihjel. Endelig utelek eller frilek, men nei. Da skal man plutselig spise, sanke poteter, lære seg "ja vi elsker", øve på å skrive navnet sitt, tegne en slange osv.Det er tusen regler de skal forholde seg til og huske til en hver tid. Dette klarer de ikke, og det  blir dermed kalt inn til møte om at de er umodne, klarer ikke følge regler, får ikke med seg samlingsstund osv. Det er helt sykt! 

Sånn har det blitt, dessverre. Og ja, vi klarer ikke presse disse ungene inn i boksen. Hadde vi hatt flere hender kunne vi tilrettelagt bedre for alle, men spesielt Emil. Det er det ikke rom for fordi man stort sett bare er 2 voksne. Da må alle være like. Så da er det fint med en ekstra ressurs, som kan ta Emil med seg ut når han er ferdig og spise, eller snekre en båt i stedet for å synge "ja vi elsker" i 30 min i strekk.

Anonymkode: 1c5fe...1e3