Hvordan fjerne denne frykten?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med min søster der hun alltid fikk førstevalget og jeg fikk siste valget. Hun er lært opp at hun skal ha det bedre enn meg. Det var forskjell behandling. Jeg ble alltid nummer 2 og hun nummer 1.

Vi har begge god kontakt med kusinen vår.  Og i går kveld fortalte jeg helt naturlig at jeg hadde møtt kusinen på en kveldstur og det var kjekt.

Da ble øynene til min søster svarte og hun endret hele seg. Det var som om jeg hadde gjort noe ulovlig og straffbart. Da var det en frykt i henne om at jeg hadde fått noe som hun ikke hadde.

Igjen så får jeg frykt for hva konsekvenser jeg vil få nå. Tankene er: Nå kommer jeg til å bli straffet. Hun kommer til å stenge meg ute, invitere venner uten meg, sørge for at ingen skal være med meg. Nå skal jeg bli straffet og isolert. 

Dette var vanlig i oppveksten. Jeg skulle aldri ha det bedre og hvis jeg hadde det, da skulle jeg isoleres og hun skulle få dobbelt goder tilbake. 
 

Jeg sitter derfor hjemme nå med frykten som jeg ønsker å bli kvitt. Jeg føler meg ikke bra nå. Kroppen min forteller meg at jeg kommer til å bli straffet nå. Jeg vil bare få det overstått og bli trygg igjen.

Handlingene mine for å dempe frykten er å kontakte min søster, få kontroll på henne om hun fortsatt er sint på meg og skal straffe meg. Være ekstra hyggelig med henne og ligge lavt. Hvis hun ignorerer meg, blir frykten større, og jeg vet hun straffer meg. 
 

Hun har kontrollen på meg, hun styrer meg med å påføre meg denne frykten. Jeg er avhengig av henne nå for å føle meg trygg igjen.
 

Jeg må unngå å treffe kusinen min eller venner og kun isolere meg alene og ha det kjipt. Og hun skal ha det kjekt. Først da blir hun seg selv igjen. Da har jeg fått straffen min og hun har det bedre.

Dette har gjort meg redd for å ts kontakt med andre generelt. Jeg frykter å finne på noe kjekt med andre, fordi jeg kan få straff for det. Det bare ligger i kroppen min. Jeg velger derfor for det meste å være alene, fordi jeg ikke vil kjenne på denne frykten. Men helst ønsker jeg å være sosial med andre. Men frykten stopper.

Jeg lar min søster styre det mest, om når jeg kan treffe noen eller ikke. For da straffer hun ikke meg. Da har hun kontrollen. Og da kan jeg slappe av og kose meg uten frykt. 

Jeg venter på psykolog. Men kan noen hjelpe meg med hva jeg skal gjøre for å ikke la min søster kontrollere meg slik? Hvordan unngå denne frykten jeg har nå?

Det er usynlig hvordan hun kontrollerer og straffer meg. Hun ignorerer meg og lyger om at hun har sovet eller noe. Men tydelig er hun annerledes mot meg. Men innrømmer det ikke.

Dette ødelegger livskvaliteten min. Jeg ønsker å kunne treffe folk og gjøre det jeg vil uten at hun skal gi meg skyldfølelse for det.

Vi har samme venner og relasjoner.
 

Håper virkelig noen kan hjelpe meg for å ikke kjenne på dette. Jeg vil ikke føle at jeg skal bli straffet og være redd. Hvordan fjerne frykten? Er det dumt at jeg demper frykten med å kontakte henne?

 

Anonymkode: 1aab3...6d1

[AnonymBruker]

Du sier at du har vokst opp med dette og da spørs det om ikke dette er et litt for stort problem til at det kan løses med innlegg på KG. Fint at du venter på å få snakke med psykolog, jeg har tro på at det vil kunne hjelpe deg med tiden.

For det første, jeg ville ikke hatt mer kontakt med søsteren din hvis det å være med henne får deg til å føle deg så dårlig.

For det andre, hvis du ikke demper frykten din så vil du til slutt merke at den går over.

Til sist kan det være greit å huske på at du ikke er tankeleser. Man kan tro at man vet hva andre tenker, men det er faktisk umulig! Hvis man først skal gjette på andres tanker (et helt håpløst prosjekt å drive med) så bør man i det minste ikke alltid gjette på det verst mulige alternativet når det finnes tusen forskjellige muligheter.

Anonymkode: ddb71...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du sier at du har vokst opp med dette og da spørs det om ikke dette er et litt for stort problem til at det kan løses med innlegg på KG. Fint at du venter på å få snakke med psykolog, jeg har tro på at det vil kunne hjelpe deg med tiden.

For det første, jeg ville ikke hatt mer kontakt med søsteren din hvis det å være med henne får deg til å føle deg så dårlig.

For det andre, hvis du ikke demper frykten din så vil du til slutt merke at den går over.

Til sist kan det være greit å huske på at du ikke er tankeleser. Man kan tro at man vet hva andre tenker, men det er faktisk umulig! Hvis man først skal gjette på andres tanker (et helt håpløst prosjekt å drive med) så bør man i det minste ikke alltid gjette på det verst mulige alternativet når det finnes tusen forskjellige muligheter.

Anonymkode: ddb71...50c

Tusen takk for tips❤️Jeg har det mye kjekt med min søster, vi har samme humor og kan gjøre kjekke ting sammen osv.

Men de gangene jeg gjør noe kjekt som hun gikk glipp av, som en liten kveldstur med kusinen. Da kan hun bli svart i øynene. 
 

Jeg blir først lei meg fordi hun ikke er glad for mine vegne at jeg kan være sosial og gjøre ting som er bra for meg. Om jeg var ensom alene hjemme, da hadde hun ikke reagert liksom. Så det er først og fremst sårende. At hun ikke unner meg det.

også kommer frykten for konsekvensene jeg vil få for å ha gått en kveldstur med kusinen min. Da vil hun ignorere meg og straffe meg. 
 

Vi har felles venner, så det er viktig at jeg har en god relasjon til henne. Hun er veldig flink og trygg på å holde kontakten med alle våre venner og sørger hele tiden å ha kontroll på hvem som er med hvem og hva folk gjør.

Jeg klarer ikke holde på på samme måte. Jeg er litt forsiktig med å ta kontakt og spør en om gangen om de vil gå en tur eller finne på noe. Jeg er litt redd for å ta for stor plass og være til bry. 
 

Jeg håper psykologen kan hjelpe. Jeg skulle bare ønske min søster lot meg få ha det kjekt med en uskyldig tur. Det er sprende og jeg tenker at hun ikke er god venn for meg når hun ikke unner meg det.

men ellers er hun veldig god venn på mange måter. Helt til øynene blir svarte…

Anonymkode: 1aab3...6d1