Skulle ønske partner var mer engasjert i graviditeten

[AnonymBruker]

Vi har for få uker siden fått vite at jeg har klart å bli gravid, etter lang tids prøving. Det er et svært ønsket barn fra begges side, og jeg er helt sikker på at kommende far er glad for at vi endelig har lykkes. 

Jeg er litt skuffet over fars manglende engasjement tidlig i graviditeten. Jeg er helt innforstått med at det er tidlig, at det ikke er sikkert at det blir en baby selv om jeg er gravid. Jeg skulle bare ønske at han brydde seg litt mer. Spurte meg hvordan jeg har det (jeg er i dårlig form), kanskje kjøpe med blomster hjem en dag, si noe som helst om hva han tenker om at vi skal bli foreldre. Bare si eller gjøre NOE som ikke er på direkte oppfordring. 

Det eneste jeg har fått ut av ham er at han har sagt at han er glad og at det er fint, når jeg har spurt helt konkret hva han tenker om at jeg er gravid. Jeg går ikke og snakker om det hele tiden, jeg spør han ikke hver dag, så jeg føler ikke at jeg maser. Jeg har følt meg helt alene i hele prøveperioden og trodde kanskje det ble annerledes hvis jeg ble gravid, men opplever fortsatt en avstand fra han. Jeg har også sagt konkret at jeg er bekymret for å miste, og jeg skulle ønske at han gjorde noe for å roe meg ned, eller bare pratet om det eller sa at det er helt naturlig å føle det slik.

Jeg vil ikke at dette skal være en greie jeg går igjennom alene, selv om det skjer i min kropp. Jeg vil at vi skal være to om det. Blir det annerledes etter hvert? Og hva slags engasjement kan jeg egentlig "kreve" av en som ikke kjenner dette på kroppen? 

Anonymkode: 1f235...6f7

[AnonymBruker]

Det trenger ikke å ha noe med at han ikke kjenner det på kroppen. Jeg som kvinne var ikke så veldig engasjert heller da jeg var gravid, jeg var nesten litt i fornektelse.

Jeg tror det er litt for tidlig å si om du kommer til å gå gjennom dette alene, det vil tiden vise. Men hvordan er han ellers, kommer han med blomster og spør hvordan du har det i andre situasjoner. Hvis han er en oppmerksom type generelt så tror jeg det går seg til.

Anonymkode: fdcb7...dd0

[Norja]

Mannen min var også ganske "utenfor" frem til det kom en ordentlig mage og det ble litt mer liv og bevegelse inni der. Det ble nok mer ekte da, tror jeg, mens før det så var det eneste han så av graviditeten en utslått kone som helst ville sove hele tiden og bare spise kjip mat som ikke smakte noe. De første ukene var ikke noe stas for noen av oss.

Jeg begynte å insistere på et lørdagsrituale. Hver lørdag sjekker vi appen der jeg følger graviditeten for å se hvilken frukt eller grønnsak jeg bærer på den uken, leser litt om hva fosteret har på agendaen, og hva jeg som gravid kan forvente. I begynnelsen syntes han nok det var litt unødvendig, men etter et par-tre uker, så skjedde det på hans initiativ.

Det kommer seg nok, tenker jeg, samtidig kan du ikke kreve at han skal være tankeleser. Det er lov å si at du trenger litt ekstra omsorg, at det hadde vært fint med litt oppmerksomhet, at det er hyggelig om han tar initiativ til å prate om det som ligger foran dere. 

[melatonin]

På første ultralyd, vi tok privat i uke 10, da ble det "ekte" for ham. Litt for begge  når vi så den lille vingummibjørnen som danset og hjerte som slo. 

Gratulerer med graviditeten! ❤

[AnonymBruker]

Samboer har brydd seg katta begge svangerskapene. Da jeg var synlig gravid, tok han mer på magen. Det ble ikke virkelig for han før barna var ute. Og det forstår jeg jo, han merker jo ikke noe forskjell før barnet er ute.

Følte meg ensom grunnet det første svangerskap, men ikke andre.

Anonymkode: 0a415...3b8

[AnonymBruker]

Fastlegen, oppsøk profesjonell hjelp. Alternativt, parterapi.

Er det ikke slik i dag, at terapeuter er nøkkelen til alt? 

Anonymkode: 45d4a...881

[Sofakona]

En med to barn...ta det litt mer ro...husk at du og mannen din er 2 forskjellige mennesker og kjønn ...du kan ikke kreve at han nå skal være like i himmelen som du .. kansje du er 4-8 uker? Husk at du er den som nå er gravid og vil få hormoner. Vi som kvinner er de som leser, ser på youtube og er klar for hva en graviditet er ..husk at selv om mannen din gleder seg til å bli far er det ikke sikkert han er "like interessert" som deg. 

Min mann var heller ikke"interessert" i begge graviditeten...men han var der,gleder seg og passet på meg. Men husk at du kan ikke kreve og tro at bare for at du er gravid at han skal komme med sjokolade og blomster...

En ting som er viktig nå er at dere prater sammen.. ikke tro at mannen din skal vite hvordan du føler deg og har det. Om du lyster på noe...si det...om du vil ha massasje..spør om det..men ikke krev og tro....det er dessverre noe som ofte går igjen her på KG 

Husk også at mannfolk kan få fødsel depresjon...og at de kan bli usikker og tvile når det kommer til graviditet og baby. Vi kvinner et ofte klare over hva som vil skje o en graviditet og etter.. det er ikkje mannfolk og dermed blir livet deres en skikkelig omvending 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 timer siden):

Min mann var heller ikke"interessert" i begge graviditeten...men han var der,gleder seg og passet på meg. Men husk at du kan ikke kreve og tro at bare for at du er gravid at han skal komme med sjokolade og blomster...

Jeg forventer faktisk at han spør hvordan jeg har det og viser litt omsorg når jeg er gravid med hans barn. Vi har visst om dette i flere uker nå, og selv om det er tidlig så er jeg faktisk litt skuffa over at han ikke har nevnt graviditeten på eget initiativ i det hele tatt. 

Takk for alle svar i tråden. 

Anonymkode: 1f235...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forventer faktisk at han spør hvordan jeg har det og viser litt omsorg når jeg er gravid med hans barn. Vi har visst om dette i flere uker nå, og selv om det er tidlig så er jeg faktisk litt skuffa over at han ikke har nevnt graviditeten på eget initiativ i det hele tatt. 

Takk for alle svar i tråden. 

Anonymkode: 1f235...6f7

Forstår du virkelig ikke at han aldri kan sette seg inn å det å være en gravid kvinne? 

Hvis han skal forstå det du går gjennom, da forstår du hvordan det er for han? 

Anonymkode: 45d4a...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg forventer faktisk at han spør hvordan jeg har det og viser litt omsorg når jeg er gravid med hans barn. Vi har visst om dette i flere uker nå, og selv om det er tidlig så er jeg faktisk litt skuffa over at han ikke har nevnt graviditeten på eget initiativ i det hele tatt. 

Takk for alle svar i tråden. 

Anonymkode: 1f235...6f7

Dette bør en vel forventet av hverandre til vanlig også?

Er du flink og spørre hvordan han har det? 

Utover det er folk forskjellige.  Har du sagt til han at du ønsker det du beskriver i hi?

Anonymkode: e3fa6...9dd

[AnonymBruker]

Hvis dere har nettopp fått vite dere er gravide, syns jeg du forventer mye. Blomster, prat, ditt og datt. Han har jo sagt han er glad? Du forventer han skal gjøre noe fordi du er redd for å miste; men hva er det? Uansett hva han hadde gjort, høres det helt ærlig ut som om det hadde vært feil. 

Anonymkode: 388b6...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette bør en vel forventet av hverandre til vanlig også?

Er du flink og spørre hvordan han har det? 

Utover det er folk forskjellige.  Har du sagt til han at du ønsker det du beskriver i hi?

Anonymkode: e3fa6...9dd

Jeg syns det er merkelige refleksjoner fra ts. «Han bør jo spørre hvordan det går nå som jeg er med hans barn». 

Anonymkode: 388b6...764

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for din situasjon. Når du sier at du er i dårlig form og han ikke engasjerer seg i graviditeten, engasjerer han seg andre plasser? Handler han for eksempel mat du har lyst på? Tar han litt ekstra husarbeid? 
 

Jeg hadde nok også vært åpen om at du savner litt mer omsorg og at du har det tøft. Jeg tror kanskje, uten å forsvare han, at det ikke er så lett å vite hvordan man skal forholde seg til graviditet som mann. 

Anonymkode: 52cbd...420

[Tanuki]

Bryr han seg ellers om du føler deg dårlig?  Hvis han fra før er dårlig på å vise omsorg så er det kanskje ikke så rart han er likedan når du er gravid. 

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forventer faktisk at han spør hvordan jeg har det og viser litt omsorg når jeg er gravid med hans barn. Vi har visst om dette i flere uker nå, og selv om det er tidlig så er jeg faktisk litt skuffa over at han ikke har nevnt graviditeten på eget initiativ i det hele tatt. 

Takk for alle svar i tråden. 

Anonymkode: 1f235...6f7

Spør du han hvordan han har det? Hvordan han føler utrom graviditet? 

Hva skal han nevne? At du er gravid med en ert? Du har akkurat blitt gravid. Mannfolk er ikke som oss ...du kommer til 0 tenke på dette 25/7. Det kommer ikke mannen din til å gjøre. 

[AnonymBruker]

Et foster er på en måte ikke virkelig for en mann. Ofte kommer de dessverre ikke skikkelig på banen før barnet begynner å gå og snakke. Er vel noe i genene 🙂. Eller, så kan det faktisk hende at han er engstelig over den nye situasjonen, og ikke vet hva han skal si eller gjøre. 

Anonymkode: 88486...157

[anonym-sørlending]

Hos oss klarte han ikke helt å forstå at jeg var gravid. Selv med alle testene. Det var ikke før vi var på provat ultralyd i uke 9 han klarte å faktisk forstå at deg var noe levende der inne. Også når magen kom og han kunne se og kjenne bevegelser og fikk tatt litt mer del i det ble det på ny enda litt mer engasjement. Det er viktig å huske at vi som damer kjenner hver minste forandring i kroppen og går oppover dette konstant og blir minnet på graviditeten, mens mannen er det ikke noe han kjenner fysisk og er ikke like lett å forstå hva som faktisk skjer 😅🥰