Sliten av tidsklemma? Trapp ned sosiale avtaler og den ukentlige treningsmengden

[AnonymBruker]

Tobarnsmamma Merete Gamst ble sykemeldt fra jobben sin fordi kabalen ikke gikk opp, og hun ble utbrent. Hun mener at samfunnet må legges bedre til rette for et familievennlig arbeidsliv. Slik det er nå mener hun mange kvinner går på en smell fordi kravene i arbeidslivet i kombinasjon med små barn og alt som må gjøres på hjemmebane, blir for overveldende. https://www.vg.no/nyheter/i/abEqL2/merete-ble-sykemeldt-tiden-strekker-ikke-til

Dette svarer (den mannlige) eksperten:
– «Det er vanskelig å prioritere bort å amme barnet ditt om du ammer, eller å jobbe, men kanskje du ikke får til den kaffen med vennen din eller får inn ønsket mengde trening i løpet av en uke akkurat nå» Sier psykologspesialist Kristiansen.

Som stressa tobarnsmamma selv, lurer jeg på hvorfor i all verden denne psykologspesialisten tror det er venner og trening som velter lasset. 
Min yngste sov ikke natta gjennom før hun var fire (!) år. Som ettåring var det ekstremt vanskelig rundt søvn, med hyppige oppvåkninger, hylgråt, timesvis med legging, og en unge som var trøtt og grinete hele dagen. Jeg møtte på jobb etter tre, fire, fem timers søvn. (Mannen kunne sjelden avlaste pga hans stilling og reisejobb). 
Etter jobb var det å hente en overstimulert ettåring, hjem og lage middag, hjelpe skolebarnet med leksene, sette på en maskin med klær, rydde, leke, skifte bleier, skrive handleliste, kveldsmat, kveldsstell, legging i to-tre timer, rydde kjøkkenet, finne frem klær til morgendagen, dusje og stupe i seng. 

Droppe kaffe med ei venninne? Trappe ned på treningsmengden? Nei Kristiansen, jeg ble ikke utbrent fordi jeg trente og drakk kaffe (når?? I arbeidstiden?) Men fordi døgnet ikke hadde nok timer og jeg ikke hadde nok hender (og hoder).

 

Anonymkode: 6800e...9ee

[Hjelpestikker]

Det er kanskje ikke det som velter lasset for deg, men for mange andre er det nok det. De føler at de får energi av treningen og vil ikke droppe den, samt vil ivareta det sosiale. Når din mann har en jobb som gjør at han ikke hjelper til med noe som helst, så står dere jo litt i særstilling der. 

Svaret for de aller fleste er å jobbe mindre, men det endrer jo familieøkonomien og livssituasjonen betraktelig.

[Snublefot62]

I tillegg må folk lære seg å senke kravene en god del.

Nei det må ikke være så ryddig hjemme til enhver tid at BoligNytt kan komme fem minutters varsel for å ta bilder.

Senk krava. Det gjelder begge kjønn.

Og rutiner er sterkt undervurdert. Barn spesielt responderer som regel veldig positivt på faste rutiner.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, TS!! 
Jeg forstår hva Kristiansen er inne på, men synes han forenkler problematikken mye, og at det igjen faller tilbake til å bli foreldrenes «egen skyld» at de er utslitte. Det er ikke det, det er samfunnsstrukturen og kravet om at begge foreldre må jobbe fullt som fører til at foreldre nå til dags er utslitte/utbrente. Det er fryktelig trist! 

Anonymkode: 9fbe3...6c3

[AnonymBruker]

Ja, dette blir som de som oppfordrer unge til å droppe kaffe latte og avokado for å få råd til boliglån. 

Anonymkode: 66cee...774

[AnonymBruker]

Hjelpestikker skrev (50 minutter siden):

Det er kanskje ikke det som velter lasset for deg, men for mange andre er det nok det. De føler at de får energi av treningen og vil ikke droppe den, samt vil ivareta det sosiale. Når din mann har en jobb som gjør at han ikke hjelper til med noe som helst, så står dere jo litt i særstilling der. 

Svaret for de aller fleste er å jobbe mindre, men det endrer jo familieøkonomien og livssituasjonen betraktelig.

Jeg fikk også energi ut av å trene. Altså før fulltidsjobb og småbarn beslagla all tid og mere til.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, dette blir som de som oppfordrer unge til å droppe kaffe latte og avokado for å få råd til boliglån. 

Anonymkode: 66cee...774

Haha, ja😆

Snublefot62 skrev (44 minutter siden):

I tillegg må folk lære seg å senke kravene en god del.

Nei det må ikke være så ryddig hjemme til enhver tid at BoligNytt kan komme fem minutters varsel for å ta bilder.

Senk krava. Det gjelder begge kjønn.

Og rutiner er sterkt undervurdert. Barn spesielt responderer som regel veldig positivt på faste rutiner.

Er du kvinne? Har du barn?

Det er ikke snakk om å style huset, det er snakk om å sope i hop lekene på gulvet før man legger seg, liksom. Så man slipper å snuble i de morgenen etter. 
Og gjerne sette på robotstøvsugeren, da. 
Og ta ut og sette i oppvaskmaskinen.

Rutiner? Tror du ikke vi prøvde? Ikke alle barn sover etter en fast rutine.

Trådstarter 

Anonymkode: 6800e...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Helt enig med deg, TS!! 
Jeg forstår hva Kristiansen er inne på, men synes han forenkler problematikken mye, og at det igjen faller tilbake til å bli foreldrenes «egen skyld» at de er utslitte. Det er ikke det, det er samfunnsstrukturen og kravet om at begge foreldre må jobbe fullt som fører til at foreldre nå til dags er utslitte/utbrente. Det er fryktelig trist! 

Anonymkode: 9fbe3...6c3

Enig. Det burde ikke stilles samme krav til småbarnsforeldre som det stilles til øvrige arbeidstakere. Andre folk kan hente seg inn igjen etter arbeidstid om de trenger det. Og sove den mengden de har behov for. 

Ts

Anonymkode: 6800e...9ee

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du kvinne? Har du barn?

Det er ikke snakk om å style huset, det er snakk om å sope i hop lekene på gulvet før man legger seg, liksom. Så man slipper å snuble i de morgenen etter. 
Og gjerne sette på robotstøvsugeren, da. 
Og ta ut og sette i oppvaskmaskinen.

Rutiner? Tror du ikke vi prøvde? Ikke alle barn sover etter en fast rutine.

Trådstarter 

Anonymkode: 6800e...9ee

Jeg er mann, har nå kun to hjemmeboende bonusbarn (og et voksent biologisk som er flyttet ut). Jeg er den som 3 av 4 uker i måneden har ansvar for henting/levering/middag/rydding/lufte bikkja/vaske klær/+++. I tillegg har jeg vært utbrent så jeg tror jeg har ok innsikt i utfordringene.

[AnonymBruker]

For min del, som introvert med autoimmun sykdom som gjør meg sliten men ikke sliten nok til å jobbe mindre, så kan definitivt for mye fritidsplaner velte lasset. Grunnen til at jeg klarer å stå i jobb er at jeg kan roe ned og hente meg inn i helgene. Hvis jeg legger masse planer for fritiden, inkludert hyggelige ting som å treffe venner, så blir jeg sliten og stresset og ender opp med å bli dårlig. Vet at ikke alle er som meg, men noen mennesker blir faktisk sliten også av planer på fritiden.

Og jo, man har faktisk flere valg. Ofte må man velge mellom to onder, men valget er fremdeles der. Man tjener dårligere om man går ned i stilling, men det er jo fullt mulig å få det til for de fleste ved å lage budsjett og kutte ned på unødvendige innkjøp. Kanskje må man flytte. Men umulig er det ikke.
Det føles kanskje helt feil å kutte ned på sosiale møter og andre fritidssysler, men blir det for mye så har man valget om å slutte eller kutte ned.

Alle har et valg, alle kan gjøre endringer, selv om det blir vanskelig og har noen ulemper.

Anonymkode: 7e247...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Enig. Det burde ikke stilles samme krav til småbarnsforeldre som det stilles til øvrige arbeidstakere.

Anonymkode: 6800e...9ee

Å være småbarnsforelder er også et valg man tar i livet. Det er jo småbarnsforeldrene som selv må ta ansvar for å tilpasse livet sitt sånn at de ikke blir utbrent. Det krever kanskje at man må ofre en del ting som lønn, sosialisering med venner eller hyppig trening på treningssenter, men det er faktisk mulig. Kun du kan ordne opp i ditt eget liv.

En bedriftseier må ha inntekter, og da trenger de ansatte som er på jobb og gjør en viss innsats for å holde oppe lønnsomheten. Selvsagt kan de ikke stille mindre krav til småbarnsforeldre enn andre. Det er ikke rettferdig, all den tid det er et valg å få barn. Ditt valg er ikke arbeidsplassens ansvar.

Anonymkode: 7e247...062

[AnonymBruker]

Hæ ? Råder du folk til å gjøre mindre foŕ helsa si?

Anonymkode: 68f11...6fa

[AnonymBruker]

Jeg har hatt småbarn og 100% stilling, det gikk da fint det. Ja det er noen år med lite søvn og en del stress, men sånn er det da bare.

Det er sikkert en del som sliter med å takle denne tilværelsen, men samfunnet kan nesten ikke endres av den grunn. Å si at arbeidstakere med små barn skal jobbe mindre men til samme lønn gjør bare at unge i småbarnsfasen blir svært lite attraktive på jobbmarkedet.

Anonymkode: ea8bc...ef2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For min del, som introvert med autoimmun sykdom som gjør meg sliten men ikke sliten nok til å jobbe mindre, så kan definitivt for mye fritidsplaner velte lasset. Grunnen til at jeg klarer å stå i jobb er at jeg kan roe ned og hente meg inn i helgene. Hvis jeg legger masse planer for fritiden, inkludert hyggelige ting som å treffe venner, så blir jeg sliten og stresset og ender opp med å bli dårlig. Vet at ikke alle er som meg, men noen mennesker blir faktisk sliten også av planer på fritiden.

Og jo, man har faktisk flere valg. Ofte må man velge mellom to onder, men valget er fremdeles der. Man tjener dårligere om man går ned i stilling, men det er jo fullt mulig å få det til for de fleste ved å lage budsjett og kutte ned på unødvendige innkjøp. Kanskje må man flytte. Men umulig er det ikke.
Det føles kanskje helt feil å kutte ned på sosiale møter og andre fritidssysler, men blir det for mye så har man valget om å slutte eller kutte ned.

Alle har et valg, alle kan gjøre endringer, selv om det blir vanskelig og har noen ulemper.

Anonymkode: 7e247...062

Tror du må lese innlegget mitt en gang til. I den perioden der hadde jeg ikke tid til å dekke egne basale behov engang. Gikk rundt med søvnunderskudd i lang tid. 
Løsningen kunne kanskje vært å be om en sykemelding sånn at jeg kunne hentet meg inn igjen mens barna var i bhg og skole. Men samfunnsmessig er det jo en stor kostnad. Og jeg er ikke alene om å ha vært i den situasjonen. 
I mange jobber er det ikke mulig å endre stillingsprosent. Kun et fåtall jobber tilbyr fleksitid og/eller hjemmekontor. 
Ved å jobbe mindre vil man ikke klare å betjene huslån, billån, studielån og mat på bordet. 
Og skal man bryte opp og flytte til et renoveringsobjekt i indre gokk midt i den mest stressende småbarnsperioden for å få roligere dager? 
Jeg tenker det må finnes andre løsninger, sånn at folk klarer å stå i jobb uten å brenne lyset i begge ender, altså.

Ts

Anonymkode: 6800e...9ee

[AnonymBruker]

I mange familier er det nok mannen som bør droppe trening og sosiale avtaler og heller ta større del av lasset hjemme! Inkludert det 3. skiftet som nesten utelukkende kvinner tar i dag i tillegg til nattevåk og fulltidsjobb. 

Generelt ser jeg at det er mennene som beholder mest av livet som de hadde før barn også etter barn, mens damene dekker opp og tar det ekstra arbeidet dette gir. (Med unntak såklart)

Anonymkode: be8b7...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Å være småbarnsforelder er også et valg man tar i livet. Det er jo småbarnsforeldrene som selv må ta ansvar for å tilpasse livet sitt sånn at de ikke blir utbrent. Det krever kanskje at man må ofre en del ting som lønn, sosialisering med venner eller hyppig trening på treningssenter, men det er faktisk mulig. Kun du kan ordne opp i ditt eget liv.

En bedriftseier må ha inntekter, og da trenger de ansatte som er på jobb og gjør en viss innsats for å holde oppe lønnsomheten. Selvsagt kan de ikke stille mindre krav til småbarnsforeldre enn andre. Det er ikke rettferdig, all den tid det er et valg å få barn. Ditt valg er ikke arbeidsplassens ansvar.

Anonymkode: 7e247...062

Vi får jo allerede for lite barn til å kunne holde velferdsstaten i gang. 
Det mangler arbeidsføre i flere sektorer, og spesielt innenfor helse-og sosialsektoren er mange helt eller delvis sykemeldte. 
Folk som ikke klarer å holde følge detter av lasset. 
Jeg har venninner som ikke orker, enten de har barn med spesielle behov eller de sliter med noe selv. Så er de sykemeldt da, eller på aap før de prøver seg i jobb igjen en kort periode. En evig runddans. (Og de er ikke slitne fordi de trener for mye!)
Et bedre samarbeid mellom bedrifter og NAV kunne kanskje vært en av flere løsninger, folk må jo ha en inntekt uansett arbeidskapasitet.

Ts

Anonymkode: 6800e...9ee

[AnonymBruker]

Jeg leste også artikkelen og lurer egentlig på hvorfor psykologen anbefaler depresjonsfremmende tiltak i en sårbar tid. Slutt å ha venner, ikke gjør noe gøy, dropp egentiden… Det gjør jo bare at man bruker litt lengre tid på å møte veggen, og veldig mye lengre tid på å reise seg igjen når man har mistet kontakten med egne følelser og ikke har venner til å løfte seg heller.

Anonymkode: 5ad81...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I mange familier er det nok mannen som bør droppe trening og sosiale avtaler og heller ta større del av lasset hjemme! Inkludert det 3. skiftet som nesten utelukkende kvinner tar i dag i tillegg til nattevåk og fulltidsjobb. 

Generelt ser jeg at det er mennene som beholder mest av livet som de hadde før barn også etter barn, mens damene dekker opp og tar det ekstra arbeidet dette gir. (Med unntak såklart)

Anonymkode: be8b7...214

Enig i dette. I tillegg all sosialisering og ikke nødvendigvis rydding må tilpasses til familiebehov, ikke omvendt. Det er bare å si nei hvis man er sliten og ikke orker

Anonymkode: 2865d...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du må lese innlegget mitt en gang til. I den perioden der hadde jeg ikke tid til å dekke egne basale behov engang. Gikk rundt med søvnunderskudd i lang tid. 
Løsningen kunne kanskje vært å be om en sykemelding sånn at jeg kunne hentet meg inn igjen mens barna var i bhg og skole. Men samfunnsmessig er det jo en stor kostnad. Og jeg er ikke alene om å ha vært i den situasjonen. 
I mange jobber er det ikke mulig å endre stillingsprosent. Kun et fåtall jobber tilbyr fleksitid og/eller hjemmekontor. 
Ved å jobbe mindre vil man ikke klare å betjene huslån, billån, studielån og mat på bordet. 
Og skal man bryte opp og flytte til et renoveringsobjekt i indre gokk midt i den mest stressende småbarnsperioden for å få roligere dager? 
Jeg tenker det må finnes andre løsninger, sånn at folk klarer å stå i jobb uten å brenne lyset i begge ender, altså.

Ts

Anonymkode: 6800e...9ee

Da burde du faktisk ha snakket med legen, så hadde du kanskje blitt sykemeldt enten 100% eller delvis. Se hva du selv skriver; du kunne ha bedt om sykemelding, men du valgte å la være og heller kjøre på. Du tok et aktivt valg.
Å være sykemeldt er en kostnad for samfunnet, men kostnaden blir enda større om du blir utbrent og/eller pådrar deg kroniske plager og i verste fall blir uføretrygdet. Forebyggende tiltak er bedre enn behandling i ettertid.

I mange jobber kan man søke om permisjon uten lønn i en periode, heller enn å gå ned i stilling. Om dette går an på din jobb, vet bare du, men det er verdt å sjekke ut. Hva som går an eller ikke i "mange jobber" er irrelevant, da spørsmålet er hva som går an i din jobb. Du må se på dine muligheter.

Hvis det å motta litt mindre lønn gjør at man ikke klarer å betjene lånet og andre utgifter, så har man dårlig orden på økonomien. Alle lån man tar opp skal jo være såpass greie å betjene at man også tåler økte utgifter uten å gå konkurs.

Det finnes også flere alternativer enn å flytte til indre gokk (uten at det trenger å være bare negativt). Bare du kan finne ut hva som kan være mulig for deg og din familie. Men du må jo være villig til å sjekke mulighetene og være åpen for at du kanskje må ofre noe i en periode.

Hvilke andre løsninger tenker du? Har du noen forslag?

Anonymkode: 7e247...062

[AnonymBruker]

Jeg mener det blir feil å legge fokuset på at det er samfunnet sin oppgave å tilrettelegge mer for småbarnslivet i form at samfunnet skal betale for redusert arbeidstid i denne perioden. Småbarnsforeldre må selv ta grep i form at mannen må bidra mer hjemme, også det 3. skiftet, jobbe redusert, herunder akseptere lavere levestandard, men også ha et bevist forhold til hva fritid brukes til. Dagens foreldre bruker mye tid på skjerm. En tidssluk av dimensjoner. En ting er scrollinga, men de tankene, behovene som oppstår bruker man tid på. Sammenligning med andre, behovet for å vise seg frem og få bekreftelse av andre osv.  jeg mener at det hadde vært en mye mer konstruktiv diskusjon hvis man tok tak i skjermbruken sin, stille noen kritiske spørsmål til seg selv om hva egentlig en aktiv profil på f.eks IG tilfører meg og mine? 

Anonymkode: 3ead8...9e4

[AnonymBruker]

Helt enig med deg TS. Det er ikke trening, kaffe med venner, runding av Netflix, posting på Some eller hjem som bohuskatalog som velter lasset, for dette er allerede valgt bort. Tilnærmet all tid går til familien AS og arbeid. Og jeg er glad i jobben min og ønsker ikke å slutte, men det hadde vært kjærkomment med noe mer tilrettelegging. Mange arbeidsplasser har en raus seniorpolitikk, bare noe av disse godene hadde vært fantastisk. 
 

Og om man får tid til trening så burde man absolutt gjennomføre da dette vil bedre situasjonen/overskuddet på sikt. 
 

 

Anonymkode: ed1cd...130