AnonymBruker Skrevet 27. september 2023 #1 Skrevet 27. september 2023 Føler angst for å bli eldre, familien min blir eldre. Ser foreldrene mine blir pensjonister, far er blitt syk. Jeg bor 2 timer unna dem, føler ofte jeg er for langt unna, selv om jeg ser dem ofte. Er 35 år, har ingen barn, har samboer og eier hus. Blir kvalm og får litt panikk følelse når jeg tenker på at tiden går. Jeg blir 36 neste år, og vil bare sette meg ned å gråte av at tiden går fra meg. Føler jeg svikter familien min ved å bo langt unna, ikke ha barn.. Andre som føler det sånn? Jeg klarer ikke være lykkelig, føler bare på denne angsten hele tiden. Anonymkode: 60c47...eb4
AnonymBruker Skrevet 27. september 2023 #2 Skrevet 27. september 2023 Tror ikke det er uvanlig å få slike tanker/perioder i løpet av livet. Litt sånn eksistensielle spørsmål. Men tenker det også handler om å ikke tillatte seg å tenke seg ihjel på det, men få fokuset over på andre ting. Man må akseptere at vi alle skal dø en dag og at vi og de rundt oss blir eldre. Det er likt for alle. Gled deg over at du faktisk blir eldre og ikke er syk og at du har familie og gode venner rundt deg. Hvis du føler du er for langt unna foreldrene dine, så gjør evt noe med det hvis du tenker det er løsningen. Jeg tenker kanskje du hadde hatt godt av å snakke med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Ryddet opp i tanker og bekymringer du har. Du høres litt nedstemt/trist ut? Anonymkode: 8d6c5...ad2
AnonymBruker Skrevet 27. september 2023 #3 Skrevet 27. september 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Tror ikke det er uvanlig å få slike tanker/perioder i løpet av livet. Litt sånn eksistensielle spørsmål. Men tenker det også handler om å ikke tillatte seg å tenke seg ihjel på det, men få fokuset over på andre ting. Man må akseptere at vi alle skal dø en dag og at vi og de rundt oss blir eldre. Det er likt for alle. Gled deg over at du faktisk blir eldre og ikke er syk og at du har familie og gode venner rundt deg. Hvis du føler du er for langt unna foreldrene dine, så gjør evt noe med det hvis du tenker det er løsningen. Jeg tenker kanskje du hadde hatt godt av å snakke med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Ryddet opp i tanker og bekymringer du har. Du høres litt nedstemt/trist ut? Anonymkode: 8d6c5...ad2 Jeg føler meg nedstemt og trist. Egentlig hele tiden. Selv når jeg gjør ting som pleier gi meg glede, så føler jeg liksom på en grunnleggende tristhet. Jeg snakker med psykolog, men syns ikke det har hjulpet stort. Enda hvertfall. Anonymkode: 60c47...eb4
AnonymBruker Skrevet 27. september 2023 #4 Skrevet 27. september 2023 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg føler meg nedstemt og trist. Egentlig hele tiden. Selv når jeg gjør ting som pleier gi meg glede, så føler jeg liksom på en grunnleggende tristhet. Jeg snakker med psykolog, men syns ikke det har hjulpet stort. Enda hvertfall. Anonymkode: 60c47...eb4 Hva sier psykologen? Er du utredet for depresjon? Anonymkode: 8d6c5...ad2
AnonymBruker Skrevet 27. september 2023 #5 Skrevet 27. september 2023 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Hva sier psykologen? Er du utredet for depresjon? Anonymkode: 8d6c5...ad2 Hun sier jeg har depressive tendenser. Vil ikke kalle meg deprimert, men hun sier jeg er depressiv. Er ikke utredet nei. Har hatt 5 timer med denne psykologen, har snakket mye, om de fleste aspekter i livet og relasjoner jeg har med andre. Det er jo fint, men jeg håper å få litt mer ut av det. Hun sier jeg har depressive tanker, så da tenker jeg vi bør fokusere på å gjøre noe med det.. Anonymkode: 60c47...eb4
AnonymBruker Skrevet 27. september 2023 #6 Skrevet 27. september 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hun sier jeg har depressive tendenser. Vil ikke kalle meg deprimert, men hun sier jeg er depressiv. Er ikke utredet nei. Har hatt 5 timer med denne psykologen, har snakket mye, om de fleste aspekter i livet og relasjoner jeg har med andre. Det er jo fint, men jeg håper å få litt mer ut av det. Hun sier jeg har depressive tanker, så da tenker jeg vi bør fokusere på å gjøre noe med det.. Anonymkode: 60c47...eb4 Skjønner. Behandling tar ofte tid og er ikke gjort over noen timer. Så kanskje du skal gi det litt tid? Evt. etterspørre en plan for behandling. Fint å ha noe konkret å forholde seg til, oppgaver man må jobbe med utenom timene og hva man evt skal gjøre hvis terapien ikke fører til bedring. Anonymkode: 8d6c5...ad2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå