Liten familie og dine/mine barn

[AnonymBruker]

Saken er den at både jeg og samboer har knøttliten familie. Han har et barn og sin mor. Jeg har 2 barn og mamma. 

Moren til samboeren min er veldig engasjert og har tatt imot barna mine og meg med åpne armer. Min mamma er veldig lite engasjert og bryr seg lite.

Vi ber inn til ungenes bursdag og da kommer alltid moren til samboeren min for å feire. Nå som det er bonusbarnet sin bursdag og jeg spør min mamma, sier hun nei. 

Jeg syntes det er kjempe vanskelig. Det er så stor forskjell på hvordan de takler den 'nye' familien på og jeg lurer på hva som er 'normal'? 

Moren til samboeren min ber oss på middag og snakker med barna mine. Min mor sier knapt hei til samboeren min sitt barn.

Jeg tror hun aldri kommer til å få noe forhold til barnet, for hun prøver ikke med sin egen familie heller. Jeg har begynt å føle veldig på det. Når moren til samboeren min kommer med reale gaver til bursdag og jul, mens min mor ikke dukker opp i bursdag og heller ikke tar med en liten julegave de gangene vi feirer sammen, til hans barn.  Beklager rotete forklart, men jeg føler jeg må unnskylde ovenfor samboer at jeg ikke har en mor som bidrar på noe vis, verken ved oppmøte eller ved å be inn til middag osv. Og det er selvfølgelig et savn fra min side også, men hun har alltid vært sånn. 

Vi skal selvfølgelig feire bonusbarnet mitt i helgen,men skulle så gjerne ønske jeg hadde en mamma som virkelig ønsket å være med oss,selv om det ikke er hennes biologiske barnebarn. 

Anonymkode: 4f081...3f0

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg…det høres sårt ut.

Din mor kan du ikke forandre. Men kan du si noe om at du ser frem til hun skal bli kjent med og knytte bånd med bonusbarnet ditt også? At dere tross alt er en liten familie, og godt å holde sammen og skape sterke bånd osv? 

Anonymkode: a5ff0...2b3

[Nymerïa]

Jeg ville ha sagt "Moren din er mye flinkere til å inkludere mine barn enn min mor er til ditt barn. Jeg synes det er leit. Samtidig setter jeg pris på at du aldri har kommentert det, fordi dette er ikke sånn jeg hadde ønsket at hun var men jeg kan ikke gjøre noe med det." Jeg tipper du får full forståelse for dette, samtidig som du gjør han oppmerksom på at han ikke skal bruke dette mot deg hvis han skulle bli frustrert på ett eller annet punkt.

Og hvis du føler du trenger å si noe til svigermoren din "Jeg er så takknemlig over at du har tatt i mot barna mine så godt. Jeg skulle ønske mamma var som deg. Hun har litt mer vanskelig for det." Jeg tror svigermoren din kommer til å bli skikkelig stolt.

Og husk at når vi har levd noen år er vi klar over at folk er forskjellige. Jeg tror ikke du trenger å si eller gjøre noe mer enn dette. Eventuelt kjøpe en ekstra gave til bonusbarnet til jul og bursdag for å kompensere hvis du har lyst.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Min mor sier knapt hei til samboeren min sitt barn.

Anonymkode: 4f081...3f0

Da skal hun ikke inviteres i det hele tatt. 

Du og dine kan besøke henne en gang i halvåret.  

Anonymkode: a2a8b...5bd

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres veldig sårt ut, når man er en  familie, og særlig en liten en, så er det vondt når ikke alle blir inkludert.

Vi er også liten familie, få søsken og ingen besteforeldre igjen etc. Verken jeg eller mannen har barn selv, men for mamma og pappa var det en selvfølge å gi gaver til enhver ekstra vi feirer med av mannens lille familie, og da vi fikk tantebarn på hans side, så tok foreldrene mine ekstra tur innom bare for å gi liten barselgave. Man trenger ikke være biologisk familie for å bli familie, og jeg er så takknemlig for at familiene våre har tatt imot hverandre sånn, det gjør alt mye enklere.

Anonymkode: 70681...531