Er du blitt sterkere som voksen etter mobbing i barndommen?

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Går på medisiner, en av dem er sovetabletter for å stoppe alle marerittene jeg har, har hatt mareritt i over 20 år minst 5 netter i uka. Har i tillegg til psykiske problemer også fått fysiske siden kroppen går i konstant beredskap. Er ufør. 

Anonymkode: 290a6...cd4

[AnonymBruker]

Tvert imot

Anonymkode: 357e4...961

[AnonymBruker]

Nei, hater folk. Har sosial angst og blir kanskje snart trygda.Har slitt på arbeidsplasser også. Så nå har jeg gitt opp og lever på aap. Tør ikke være blandt folk, kun butikk og nødvendige.

Anonymkode: ca040...2b4

[AnonymBruker]

Mobbingen har ødelagt livet mitt, ble mobbet hele grunnskolen, fullførte videregående og tok høyere utdanning og fikk barn, alt gikk bra helt til barnet minn skulle begynne på skolen, DA smalt det og jeg er nå ufør og lever med k ptsd. Det er invalidiserende og jeg er veldig isolert for jeg stoler ikke på nye relasjoner.

Anonymkode: 8d26b...9b8

[AnonymBruker]

RedPimpernell skrev (På 26.9.2023 den 22.02):

Har blitt sterk ja, men det har kanskje kommet på bekostning av andre ting.  Er reservert og ønsker ikke å stikke meg noe spesielt ut. Har fått utrolig tjukk hud og det aller meste bare preller av meg i voksen alder. Men kan kanskje grense til at jeg kan føle meg litt kynisk og kald i blant. 

dette. jeg vil legge til at jeg reagerer raskt på mennesker som vil provosere meg med ord. Jeg lar ikke et ord gå over hodet på meg. minner alltid meg selv på hvor dum jeg var som barn og ungdom, som ikke tok igjen all den rasistiske mobbingen jeg opplevde. nå er jeg som voksen stolt over å ta igjen en liten frekk kommentar fra en annen, og for ikke å snakke om krangel! men ja, kanskje er dette et resultat av traume. noen blir svakere, andre i alltid kampberedskap. mobbing er utrolig skadelig, vi må verne våre barn for all form for mobbing. det være mobbing om utseendet, personlighet, etnisk bakgrunn, kultur, kjønn, helse osv.. 

Anonymkode: e3fe8...b97

[AnonymBruker]

Nei, det sitter fortsatt.

Anonymkode: 62407...b74

[Lorieen]

Jeg har definitivt blitt sterkere av det. Men det har kostet meg mye arbeid å komme dit. 

[AnonymBruker]

Thanos skrev (På 28.9.2023 den 19.22):

De ba meg også om å ta hardt igjen! Det gjorde jeg. Og det faktum at mobbingen forsvandt etter jeg satt meg i respekt, gav meg den samme mestringsfølsen. I alle tilfeller jeg hører om mobbing, anbefaler jeg vold som mottiltak. Det fungerer.

Huff, nei. Det var to gutter som ble mobbet i klassen vår på barneskolen. Han ene byttet skole, han andre kom til oss etter å ha blitt mobbet på en annen skole…og så ble han mobbet hos oss også. Felles for dem begge uavhengig av hverandre var at de svarte på mobbingen med å bli ‘galsinte’, skrek/brølte og gikk til fysisk angrep. Det førte bare til slåsskamper og at mobbingen eskalerte. Nå hadde de jo virkelig grunn til å mobbe! De var jo noen voldelige villdyr! 😣😢

Kan være det finnes et par sjeldne eksempler som ditt eget. At den som blir mobbet er sterk og har kontroll på følelsene sine. Vi elsker å se dette på film. Men i virkeligheten funket vold, alene mot en mobbegjeng særs dårlig. Livet er ikke som i The Karate Kid’.

Anonymkode: c0990...0ba

[AnonymBruker]

Nei, det har gjort meg en svært usikker person sånn generelt, og jeg har slitt med depresjon, angst og spiseforstyrrelser siden  tenårene.

Jeg føler alle misliker meg. At de bare tolererer meg. Jeg tør ikke bli med ut på ting, og har gått glipp av veldig mye i livet pga. det.

Anonymkode: eb7bf...2eb

[AndreaJohan]

On 9/26/2023 at 8:17 PM, Guest MUSK! said:

Sterkere/tøffere, kall det hva du vil.

Opplevde selv litt mobbing i barne og ungdomskolen. Det er vel ikke mange mennesker som ikke har opplevd det, så mye mobbing det har vært i skolene i mange år. Når jeg ble mobbet som barn var jeg ikke alltid tøff, og kunne lett begynne å grine. Det var tross alt vondt å bli mobbet. Jeg skjønte ikke hvorfor noen barn måtte være så slemme. 

Nå i voksen alder, begynte vel når jeg var ungdom å bry meg mindre, så bryr jeg meg ikke om noen prøver å være slem, mobbe eller slenge dritt til meg. Det går inn ett øre og ut det andre. Tar meg ikke nær av slik i det hele tatt. Jeg synes bare synd på de som prøver å være stygg mot andre. Jeg mener, de kan ikke ha det godt med seg selv når voksne mennesker holder på slik eller?

Svært få som kommer sterkt ut av det desverre. Myten om å ødelegge mennekser for å bygge de opp igjen er reinspikka tøv. Ødelegger du et menneske er det svært sjeldent de kommer sterkt ut av det 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2023 den 20.40):

I alle jobber jeg har hatt har jeg vitnet til mobbing og baksnakking altså stygg ekkel baksnakking. Jeg har utviklet avsky for mennesker og tilknyttingsforstyrrelse vil ikke ha venner fordi jeg vet alle baksnakker hverandre noe som er realiteten om man vil godta det eller ikke. Som oftest blir dem fleste sagt noe stygt og falskt om i en vennegjeng garantert. Og det er kvalmt. Baksnakking er ondt.

Anonymkode: 561d0...8e4

Du må ha vært veldig uheldig. 

Anonymkode: afd38...ae9