Bryr du deg om klær?

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30 årene. Jeg var veldig opptatt av klær når jeg var yngre. Men nå bryr jeg meg ikke lenger. Sørger for å se ordentlig ut når jeg skal ut blandt andre folk, men ellers ikke. Klarer ikke å føle noe for klær, Har det jo bare på meg, blir ikke lykkeligere av det. Sånn er jeg med andre materialistiske ting også, jeg klarer bare ikke å bry meg. Flere som meg?

Anonymkode: f50ed...8d4

[AnonymBruker]

Jepp, klær er kun et nødvendig onde for meg. 

Handler utelukkende på nett og utelukkende komfortable klær. 

Men jeg har forståelse for at dette er en stor interesse for andre, på lik linje som jeg liker kjøretøy  

Anonymkode: 6c5b9...613

[Blueberrymuffin]

Jeg bryr meg ikke om klær når det kommer til trender eller mote.

Men, jeg bryr meg veldig om hva jeg går i. For meg er det viktig å gå med noe jeg synes er fint, fordi da føler jeg meg bedre. Jeg vil si jeg bryr meg mye om hvordan jeg presenterer meg. Føler meg så mye bedre når jeg har dusjet, stelt meg, og går med klær jeg føler meg komfortabel i.

For meg er alt dette velvære som igjen gjør at jeg føler meg bedre med meg selv, og klær er en del av det.

Men viktigste tenker jeg er at man går i noe man selv synes er fint, at jeg velger klær ut fra eget behov og ikke andres  

[Daria]

Jeg synes klær er gøy - å kunne leke meg med forskjellige plagg, snitt, farger og uttrykk. Jeg har hatt sterke meninger og preferanser så lenge jeg kan huske, dvs fra 2-3 års alder (hverken mamma eller storesøster var eller er der, så gudene vei hvor det kom fra). Mote og trender er nokså uinteressant, det er ikke den delen av det jeg er opptatt av.

[skreppamedleppa]

Kjenner meg godt igjen i det @Dariaskriver.

Nærmer meg 40 men elsker klær, stil, leke meg med kreativiteten, farger. Blir glad i forskjellige stilarter. Satt på bussen i forgje uke og så en helt aldeles nydelig kvinne med Stil med stor S, og jeg ble glad inni meg når jeg ser mennesker med en gjennomført stil. Husker min mor elsket å fortelle om en historie om meg og yndlingsbuksen da jeg gjekk i barnehagen. Den var grønn, gul, blå og rød. Så helt jævlig ut, som andre barnehage klær på 80 tallet, men jeg elsket den❤️ Og det var sorg i heimen da den måtte kastes (sikkert på overtid 😅).

Klær handler om kreativitet og ha det gøy men ikke bare det, det handler også om hvordan jeg føler meg. Jeg har i periode av livet slitt med angst. Det var helt forferdelig og den fargeglade personligheten min ble ganske grå, svart og ville for all del gå i et med parketten, det gjenspeilet garderoben min også på den tiden. Men sånn vil jeg ikke leve, det er ikke meg, så første skrittet mitt mot angsten var å gå med farger, turkise strømpebukser istedenfor svart. 

Ja jeg er glad i klær jeg trives i, både kreativt og for velvære og hvordan jeg presenterer meg selv ute. Men mote og siste skrik og merker og slikt kunne jeg ikke brydd meg mindre om.

[absinthia]

Ja, jeg er veldig glad i klær. Jeg liker farger, mønster og fine snitt og bruker det nok som en måte å uttrykke en del av personligheten min på.  Trives med å mikse stiler og å kombinere det litt sarte med det tøffe og tilsette litt farge i hverdagen. Jeg liker rett og slett å stå opp om morgenen for å kle på meg, selv om mye av det jeg bruker på jobb ikke akkurat er det jeg helst ville valgt på fritiden. Jeg blir også glad av å se på fine klær/ tekstiler/ stoff som jeg slett ikke har tenkt å kjøpe, så jeg tankeshopper mye som avslapningsaktivitet. 
 

Jeg er mer opptatt av stil enn mote og kan godt bruke lang tid på å f.eks jakte på det ultimate skjørtet, i det rette stoffet,  med « rett farge» og et bestemt snitt.  
 

Jeg kan forøvrig sy, men det er sjeldent at jeg syr noe til meg selv. Syperiodene kommer plutselig og forsvinner like plutselig, så jeg orker rett og slett ikke å kjøpe et nytt stoff, for så å oppleve at det blir liggende i 1,5 år, før det blir brukt, når jeg uansett har massevis på lager av både kjøpte stoff og andre tekstiler som kan sys om. 
 

Jeg har hatt noen perioder i livet der jeg ikke har vært så opptatt av klær, men da har det vært noe som ikke stemte helt i livet mitt. Jeg er nok litt arvelig belastet, det er mange damer på morssiden i min familie som har vært opptatt av å ha sin helt særegne stil, selv om de ikke nødvendigvis ligner hverandre.
 

 

Endret 26. september 2023 av absinthia

[AnonymBruker]

Ja, men også nei. Jeg liker ikke å shoppe, dødskjedelig. Samtidig er jeg ekstremt pirkete for jeg vil se bra ut(etter min smak da selvsagt), jeg vil ha kvalitet, praktiske og behagelige plagg. Jeg avskyr merkeklær som prada og det skvipet der, eier ikke høye heler eller vesker, det kan bare bannlyses fra jordas overflate for min del. Så det blir mye til at vi handler i min manns hjemland. Billig med norsk lønn, god kvalitet og evt. tas det innom skredder.

Anonymkode: ad2c4...f1b

[AnonymBruker]

Nei, bare de er komfortable å gå i så er det nok. Jeg har så mange andre viktigere ting å bruke tid på. 

Anonymkode: fcd26...a6d

[tirben]

Klær er min passion! Er svært opptatt av klær, men ikke opptatt av mote eller spesielle merker. Jeg liker klassiske, tidløse plagg av god kvalitet.  

Jeg vet hva jeg er ute etter, og er aktiv på Finn. Ellers er jeg en racer på salg! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, men også nei. Jeg liker ikke å shoppe, dødskjedelig. Samtidig er jeg ekstremt pirkete for jeg vil se bra ut(etter min smak da selvsagt), jeg vil ha kvalitet, praktiske og behagelige plagg. Jeg avskyr merkeklær som prada og det skvipet der, eier ikke høye heler eller vesker, det kan bare bannlyses fra jordas overflate for min del. Så det blir mye til at vi handler i min manns hjemland. Billig med norsk lønn, god kvalitet og evt. tas det innom skredder.

Anonymkode: ad2c4...f1b

Snakk om å virke nedlatende 

Anonymkode: 59b04...d68

[Lea]

Jeg bryr meg ikke om klær selv. Er bare noe jeg har på meg for å ikke å fryse. 

[Capazitet]

Til en viss grad. Men ikke noe jeg tenker mye på.

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg en god del om hva jeg har på meg, ja. Men "klær" generelt, som trender og mote og merker og slikt, driter jeg milevis i. 

Men jeg blir glad av å se meg i speilet og like det jeg ser. Jeg får glede av å gå med klær som fremhever de positive sidene ved utseendet mitt, som viser personligheten min, og som er behagelige. 

Dette er egentlig ganske nytt for meg. Jeg ga en lang f i klær frem til jeg ble småbarnsmor i tredveårene. Før det var det ta på seg en jeans og langermet t-skjorte, og klær var bare noe jeg hadde på for ikke å fryse. Men så tror jeg jeg følte jeg mistet meg selv helt i baby-tiden, og ble så lei meg av å se en utslitt, bleik sjuske i speilet.. 

Anonymkode: b82ea...64d

[AnonymBruker]

Bryr meg mindre, liker å kle meg komfortabelt nå. Og trenger ikke så mye. Men fortsatt glad i fine klær og har min egen stil.

Anonymkode: 4cfda...8b0

[AnonymBruker]

Jeg tenker omtrent som @Blueberrymuffin -- jeg bryr meg ikke om å følge mote og trender (jeg er over 40 og føler egentlig at det er en del av modningsprosessen!), men er veldig interessert i klær og opptatt av å være både velkledd og kledd for anledningen. Jeg bruker kun naturmaterialer (med unntak for enkelte typer sportstøy og lignende), ligger bevisst unna plagg som åpenbart vil være "ut" om et halvår, og går dermed for mer tidløse snitt. Jeg unngår enkelte av samtidens uniformsplagg, blant annet jeans. Samtidig anerkjenner jeg så klart at jeg helt sikkert ser i noen grad tidstypisk ut, siden jeg tross alt kjøper konfeksjon og ikke skreddersydde klær!

Anonymkode: 77bf7...353

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg veldig om klær. Nærmer meg 40. For meg handler det om at det må føles som meg, i tillegg til alle de praktiske kravene. Og jeg har nok gått gjennom usedvanlig mye klær i mitt liv, fordi jeg hele tiden endrer meg, og da stemmer ikke klærne med den jeg er, og da føles det veldig vanskelig og ubehagelig å bruke dem. Følelsen når jeg endelig klarer å finne noe som føles bra er for meg ekstremt verdt arbeidet med letingen.

Anonymkode: 72109...2fe

[Harlekin]

Jeg bryr meg mye om klær, ikke så mye om mote (med mindre jeg liker det som er "in" fra før av, da er det en bonus), men stil og "estetikk". Det gjør meg glad å føle at jeg har på meg fine klær som jeg liker, og som jeg skiller meg litt ut i. 

[AnonymBruker]

Jeg har mistet interessen for klær og mote sakte med årene samtidig som kg har lagt seg på og lommeboken har blitt mindre. Føler det er vanskelig å finne klær som passer kroppen min som samtidig er innenfor budsjettet mitt og jeg har ikke tålmodighet til å gå rundt å lete hele dager etter det perfekte. Da blir det som regel det første plagget som passer godt nok. Var jeg tynnere og hadde mer penger hadde jeg kanskje lagt litt mer interesse i hva jeg har på meg. 

Anonymkode: 64a0b...e54

[LiseTV]

Klær er viktig for meg

[flusa]

Jeg liker å kle meg, og da i det jeg føler meg vel i.

Er ikke så veldig opptatt av mote, kler meg i komfortable klær,som JEG liker.

Liker å se ordentlig ut, og liker ikke å gå på butikken i dasseklær, selv om det hender🙈