Robust utenpå - skjør innvendig

[AnonymBruker]

Jeg er en dame med raket rygg, modig ansikt, trener idrett og ser sunn og frisk ut. Samtidig stråler jeg med ett stort smil. Jeg ser ut som en ressurs som kan bidra godt i samfunnet.

Men bak dette er jeg hardt skadet av traumer. Ekstremt skjør og følsom, en trigger kan slå meg helt ut, og jeg kan ta dager på å reise meg igjen. 

Men denne skjøre meg tillater ikke kroppen min å dele med hvem som helst. Jeg frykter nemlig sterkt å være naken, å være sårbar for andre. Det kan gi meg sterk frykt om jeg viser sårbarheten min. Kroppen frykter enormt å bli skadet igjen, som er risikoen om man er sårbar.

Jeg har derfor store vansker med å møte hjelpesystemet. Snakke med lege,  NAV, psykolog, dele min sårbarhet.
 

 Jeg har skjult mine skader i alle år og tvunget meg å fungere i arbeid som har vært beintøff. Men nå smalt det og jeg fungerer ikke i arbeid lenger. Det var mye frykt da det skjedde, pga jeg ble tvunget til å dele sårbarhet om at jeg ikke kan jobbe. Men nå har det roet seg og jeg har vært sykemeldt en stund.

Men prosessen videre vil være tøff for meg. Jeg må være sårbar for legen, sårbar for psykolog og det aller værste - For NAV.

Jeg klarer ikke møte systemet med å være denne sårbare og skjøre damen. Jeg klarer det ikke. Jeg stiller opp fortsatt og framstår sterk, frisk og fin.  Det er slik jeg alltid har vært.
 

Men jeg kan kommunisere hva som er vanskelig for meg, jeg kan si det med ord hva som gjør at jeg ikke klarer å jobbe. Men likevel vil de se på utseendet mitt og hvordan jeg framstår, og de vil ikke tro på meg.

Jeg kommer IKKE til å gå inn krypende hos NAV og gråte og være sårbar.  Det skjer ikke. Men jeg kan snakke for meg. 
 

De reaksjonene jeg kan få, de holder jeg igjen til jeg kommer hjem og står i smerten alene der ingen kan se meg. Etterpå reiser jeg meg opp igjen og ser ut som den robuste damen.

Jeg har KPTSD 

Hvordan bli tatt seriøst når sykdommen min er så usynlig?

Er det ikke lov å framstå frisk og fin selvom man har en usynlig sykdom som gjør at man ikke fungerer i arbeid?

 

Anonymkode: 30935...27c

[AnonymBruker]

Du er nok veldig lik meg. Men jeg har lært meg å prate, helt uten å legge følelser i det.

Alltid kunnet sagt kaldt og kynisk at nå er jeg alvorlig deprimert og orker ikke mer. Aldri grått eller vist svakhet.

Med år inne psykriatri har jeg lært å gråte. Lært og kunne vise jeg er ett menneske som lå helt nede klar for resirkulering.

Men jeg har alltid blitt tatt alcorlig av helsevesnet altså.

Også greit å si i fra at du selv har distansert deg og kun klarer å snakke kaldt om visse deler av livet.

Anonymkode: 63c21...025

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er nok veldig lik meg. Men jeg har lært meg å prate, helt uten å legge følelser i det.

Alltid kunnet sagt kaldt og kynisk at nå er jeg alvorlig deprimert og orker ikke mer. Aldri grått eller vist svakhet.

Med år inne psykriatri har jeg lært å gråte. Lært og kunne vise jeg er ett menneske som lå helt nede klar for resirkulering.

Men jeg har alltid blitt tatt alcorlig av helsevesnet altså.

Også greit å si i fra at du selv har distansert deg og kun klarer å snakke kaldt om visse deler av livet.

Anonymkode: 63c21...025

Takk. Det er det jeg børr gjøre. Fortelle slik det er. 

Anonymkode: 30935...27c