Du som har fått påvist ADD sent/i voksen alder

[AnonymBruker]

Hvorfor utredet du deg? Var det du selv som tok initiativet, eller var det f.eks lege, venner, familie som oppfordret deg?

Hvordan tok du første steget? Fastlegen? Psykolog?

Hvilke tester måtte du gjennom?

Fikk du noe behandling? Medisiner, terapi osv. Hvilken type terapi? Hjalp medisiner/terapi?

Hvordan går det med jobb? Hva jobber du med? Hvilke utfordringer har du?

Hvordan var selvbildet ditt både før, under og etter diagnose?

Hvilke utfordringer legger du eller andre mest merke til mtp ADD?

Er det noen fordeler eller ulemper i forbindelse med å utredes / ikke utredes?

Hvordan har du det i dag? Hvordan hadde du det før diagnosen?

Anonymkode: 2310a...d46

[AnonymBruker]

Jeg kjente at jeg slet så med konsentrasjonen i jobb at jeg ville ha risikert ny utbrenthet. Jeg var så utslitt av å prøve konsentrere meg, konstant dårlig samvittighet for å ikke klare yte det jeg burde, og den konstante følelsen av å være dum og ikke bra nok. 
Var allerede i behandling grunnet utbrenthet, så snakket med psykologen som henviste meg videre øyeblikkelig. 
Måtte igjennom 2-3 timer med ulike evnetester/iq-tester/puslespill og slikt. 

Jeg får medisiner, og holder på finne riktig dose nå. 
fordelen med utredning å det å få ett svar for meg er at jeg tror jeg vil kunne mestre jobben når jeg finner riktig medisinering.
Selvbildet mitt er mye bedre, for nå føler jeg meg ikke dum og lat lengre. Nå vet jeg hvorfor jeg ikke klarer konsentrere meg, hvorfor jeg ikke husker noe, jeg vet hvorfor jeg faller ut av samtaler, ikke henger med på møter, og hvorfor jeg bruker 10 timer på å rydde ett lite rom hjemme (fordi jeg gjør alt mulig annet). 

Jobber kontorfaglig, med en teknologisk bachelor. 

Anonymkode: cfe1c...b32

[AnonymBruker]

Jeg klarte meg bra nok som barn og ungdom. Klarte å skjule at jeg skjønte aldri hvordan de virkelig flinke klarte å systematisere gjøremål. Latet som jeg ikke brydde meg så mye om skole. Fikk greie nok karakterer til høyere utdanning og begynte å slite.  Mens klassekamerater slet med pensum, slet jeg med å organisere studentlivet, organisere tekster, huske formkrav m.m. 

Selvbildet mitt har ikke hengt sammen! Jeg ble ofte fortalt som barn at jeg var veldig smart, så jeg skjønte ikke hvorfor jeg da ikke klarte noe som virket helt grunnleggende for andre. Så jeg har prøvd å gi inntrykk av at jeg ikke bryr meg så mye. Men har egentlig vært dønn fortvila og panisk over at jeg ikke får til det som har virket veldig enkelt for andre.

Da jeg ble gift og fikk barn raknet alt. Jeg klarte ikke å organisere hjemmelivet.  Alt krevde evne til å organisere. Lage god mat fra bunnen, holde orden i barnas ting, reise bort, holde på rutiner - alt. Mannen min skjønte ingenting og ble mer og mer lei av meg og stresset mitt. På jobben gjorde jeg det dårligere og dårligere. Det endte med utbrenthet. Psykolog. Jeg har ikke hatt en vanlig oppvekst så i utgangspunktet var diagnosen PTSD. Ble 50% trygdet. Men ble fortsatt ikke bedre. Jeg bad da fastlegen om utredning for ADD. Ble utredet. Prøvde medisin. Syns det er ubehagelig men jeg får ihvertfall gjort det jeg skal. Syns det er fælt å ha så mye mindre kapasitet enn andre, men hjernen min fungerer dårligere enn andres på evnen til å organisere.

Skulle ønske jeg hadde begynt på medisin mye tidligere! Familieliv og ADD er enormt stressende. Nå har jeg greie rutiner for det meste. Jobber deltid i en lite krevende jobb som ikke henger over meg på fritiden. Det er en kontinuerlig jobb å forenkle livet mitt så mye som mulig. Har funnet masse tips på nettet! Det anbefaler jeg. 

Anonymkode: eddb5...8c3

[AnonymBruker]

Takk for svar! Bør kanskje begynne å tenke på å ta dette opp med legen selv.

Anonymkode: 2310a...d46