Introduksjon av barn.

[AnonymBruker]

Hei 😀

Datet en mann i noen måneder (8 mnd)  og vi begge har barn på hver vår kant . Siden jeg ikke har vært singel på over 21 år kan jeg virkelig ikke dette . Er veldig nysgjerrig på hvordan og når noen av dere valgte å introdusere barna for ny partner/ barn ? 
Nå er vi ikke offisielle kjærester enda , men er eksklusive. Jeg tenker også at hvis vi hadde latt barna møtes nå så er det vennekortet som gjelder . Da får man også en indikasjon på om dette hadde funket i lengden . 
Men her er jeg usikker . Vi begge har vært singel i et år pluss men vi begge har litt drama fra eksene på hver vår side 😅.. 

Håper noen vill dele sine erfaringer ♥️

Anonymkode: 3a612...6c4

[AnonymBruker]

Her ble alt helt annerledes enn jeg hadde tenkt og sett for meg. Jobber med denne tematikken og har noen tanker om hvordan dette burde gjøres. Men sånn ble det ikke. 

Barna er 11, 12 og 14

Vi var ærlig med våre barn om at vi hadde møtt noen som vi likte godt og som vi ville bli bedre kjent med, så sa vi etter 4 uker at vi datet. 

Vi bor på et relativt lite sted/by, der det er uunngåelig at andre ser oss sammen og kunne nok funnet på å spør barna når de var på besøk med venner "har mamma/pappa fått seg ny kjæreste?". Så vi valgte å være ærlig.

Før vi ble offisielle kjærester spurte vi barna hva de trengte/ønsket før vi eventuelt ble kjærester. Alle barna ønsket å vite hvem den andre var. En av de ville si hei i telefonen, alle tre ville se bilde, og to ville møte oss før vi ble offisielle. 

Jeg og kjæresten min snakket om det langt og lenge siden vi i utgangspunktet hadde tenkt å vente nærmere ett år, og nå hadde barna plutselig egne tanker og meninger om hvordan de ville gjøre det. Vi landet på å respektere barna med utgangspunkt i alderen deres, og var tydelig med de at å være kjærester ikke er noen garanti for at det varer livet ut, men at å være kjærester er en fase der man velger å bli skikkelig godt kjent med kun én person av gangen, og man tilbringer tid sammen hver uke, man kan holde hender, kysse og at man er et par. Ungene syntes dette hørtes topp ut og hadde ønske om å møte den nye partneren. 

Det gjorde vi, så var det ønskelig å møtes alle sammen. Vi ventet en mnd til, da hadde det gått 5 mnd, og vi alle møttes for en aktivitet og middag etterpå. Siden det vil barna møtes så ofte som mulig, vi har hatt en overnatting sammen, vært på noe idrettsarrangement sammen og sett på ene barnet, ungene har kontakt med hverandre i hverdagen utenom meg og kjæresten, vi skal på hytta sammen i oktober, og på en helgetur i desember.  

Vi er voksne begge to, vært singel lenge, kjenner hverandre kort fra før i gamledager, ver hva vi ser etter i en partner/forhold, kjenner oss selv inn ut, sunn tilknytningsstil på oss begge, ingen spill eller usikkerhet, vi vet hva vi føler og hvor vi vil med dette.

Så her er vi. Barna spør om vi på sikt kan flytte sammen, vil være sammen så mye som mulig, og vi voksne blir nærmere og nærmere hverandre. 

Det ble ikke som vi tenkte. Men det ble faktisk mye bedre.

Anonymkode: a20f2...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her ble alt helt annerledes enn jeg hadde tenkt og sett for meg. Jobber med denne tematikken og har noen tanker om hvordan dette burde gjøres. Men sånn ble det ikke. 

Barna er 11, 12 og 14

Vi var ærlig med våre barn om at vi hadde møtt noen som vi likte godt og som vi ville bli bedre kjent med, så sa vi etter 4 uker at vi datet. 

Vi bor på et relativt lite sted/by, der det er uunngåelig at andre ser oss sammen og kunne nok funnet på å spør barna når de var på besøk med venner "har mamma/pappa fått seg ny kjæreste?". Så vi valgte å være ærlig.

Før vi ble offisielle kjærester spurte vi barna hva de trengte/ønsket før vi eventuelt ble kjærester. Alle barna ønsket å vite hvem den andre var. En av de ville si hei i telefonen, alle tre ville se bilde, og to ville møte oss før vi ble offisielle. 

Jeg og kjæresten min snakket om det langt og lenge siden vi i utgangspunktet hadde tenkt å vente nærmere ett år, og nå hadde barna plutselig egne tanker og meninger om hvordan de ville gjøre det. Vi landet på å respektere barna med utgangspunkt i alderen deres, og var tydelig med de at å være kjærester ikke er noen garanti for at det varer livet ut, men at å være kjærester er en fase der man velger å bli skikkelig godt kjent med kun én person av gangen, og man tilbringer tid sammen hver uke, man kan holde hender, kysse og at man er et par. Ungene syntes dette hørtes topp ut og hadde ønske om å møte den nye partneren. 

Det gjorde vi, så var det ønskelig å møtes alle sammen. Vi ventet en mnd til, da hadde det gått 5 mnd, og vi alle møttes for en aktivitet og middag etterpå. Siden det vil barna møtes så ofte som mulig, vi har hatt en overnatting sammen, vært på noe idrettsarrangement sammen og sett på ene barnet, ungene har kontakt med hverandre i hverdagen utenom meg og kjæresten, vi skal på hytta sammen i oktober, og på en helgetur i desember.  

Vi er voksne begge to, vært singel lenge, kjenner hverandre kort fra før i gamledager, ver hva vi ser etter i en partner/forhold, kjenner oss selv inn ut, sunn tilknytningsstil på oss begge, ingen spill eller usikkerhet, vi vet hva vi føler og hvor vi vil med dette.

Så her er vi. Barna spør om vi på sikt kan flytte sammen, vil være sammen så mye som mulig, og vi voksne blir nærmere og nærmere hverandre. 

Det ble ikke som vi tenkte. Men det ble faktisk mye bedre.

Anonymkode: a20f2...f13

Tusen takk for et utfyllende svar ! Virker som dere har det veldig fint sammen og at dere løste dette på en veldig fin måte ♥️
 

Her fikk jeg også mange gode tips til hvordan mann evnt kunne lagt frem dette til barna . Den dere brukte var kjempe fin!.

Ønsker dere virkelig lykke til ♥️♥️

Anonymkode: 3a612...6c4