Å ta steget, mot brudd. Eller ikke.

[AnonymBruker]

Når vet man at det er riktig avgjørelse å gå fra sin livsledsager?

Nyttig informasjon:
- Ugift.
- Parforhold i samboerskap med varighet på mange, mange år.
- Parforholdet består nå av kun vennskap.
- Barn under myndighetsalder.
- Stebarn over myndighetsalder.
- Partene er aldersmessig midt i livet.          - Part 1 er i arbeid og tjener godt, part 2 er nylig blitt ufør og har svært lav inntekt.
- Ingen utroskap, vold, rus, kriminalitet etc.
- Ingen kjærlighet…..

Har du gått fra en livsledsager basert på at avgjørelsen med sikkerhet føltes riktig? Og fikk du den avgjørelsen bekreftet som riktig i etterkant når et «nytt liv» tok form og du fikk landet i dette nye livet? Hva fikk du isåfall bekreftet?

Har du gått fra en livsledsager, men hvor det i etterkant viste seg å være feil avgjørelse?
Hva gjorde at avgjørelsen var feil og hvordan forholdt/forholder du deg til situasjonen?

Anonymkode: 63899...d9a

[AnonymBruker]

Her må du bare kjenne på hva som er rett for deg og ta valg basert på det. Hva er det som gjør DEG lykkelig?

Anonymkode: d5d36...0bd

[AnonymBruker]

Det var det, da.

Hva når man lever 100 % trygt med «verdens snilleste», men er selv ulykkelig….
Skal man tenke på kun seg selv og ut å finne sin egen lykke, eller skal man SELVSAGT bli ved denne pålitelige partneren i denne «gale, gale verden» men samtidig «død» av egen ulykke samt dårlig samvittighet som følge av å frarøve h*n sin mulighet for lykke, pluss å ikke ha anledning til å vise sine barn den kjærlighet man egentlig er i stand til å ha til et annet voksent menneske?

Tankene er så fordømt mange….og mange fler enn dette…

Anonymkode: 63899...d9a

[AnonymBruker]

Tenker at partner 2 bør fokusere på sin nye tilværelse som ufør og bygge seg opp noen rutiner som gir tilværelsen mening. Bruke tid på seg selv, på venner og ungene, på hobby, frivillig arbeid mm.

Kanskje kan tom kjærligheten komme tilbake nå som paret ikke lenger må forholde seg til "kampen mot nav". 

Anonymkode: 31672...aaa

[AnonymBruker]

Dersom man IKKE har noen kjærlighetsfølelser til samboer, så synes jeg valget gir seg selv. Da er det greit å dra.

For de fleste er dilemmaet at man føler en del for samboeren, men ikke den totale forelskelsen som noen har selv etter mange år i lag. Da er det viktig å vite at man tenker seg særdeles grundig om før man går. For det første bør man tenke på ungene som det viktigste. Dernest bør du vurdere om du selv er en person som liker å leve alene eller ikke. Tenker at folk som drar etter mange år i lag, bør lande ny tilværelse med å leve alene en stund. Å gå rett i et nytt forhold = kaos. 

Anonymkode: 99f05...438

[AnonymBruker]

Jeg har selv erfart at slike "døde" følelser kan blomstre opp igjen. At det kan gå så langt at det er mer forakt og irritasjon enn varme følelser. Med god hjelp kan man finne noe nytt og sterkt sammen. Finn i alle fall ut om du er i en midtlivskrise og bare har behov for noe nytt, en boost, eller om det faktisk er helt over mellom dere. 

Anonymkode: 2b716...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har selv erfart at slike "døde" følelser kan blomstre opp igjen. At det kan gå så langt at det er mer forakt og irritasjon enn varme følelser. Med god hjelp kan man finne noe nytt og sterkt sammen. Finn i alle fall ut om du er i en midtlivskrise og bare har behov for noe nytt, en boost, eller om det faktisk er helt over mellom dere. 

Anonymkode: 2b716...246

Takk for interessant tilbakemelding.

Kunne du delt hvilken type hjelp det dreide seg om i tilfellet du nevner? Blomstrer de døde følelsene fortsatt?

Anonymkode: 63899...d9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her må du bare kjenne på hva som er rett for deg og ta valg basert på det. Hva er det som gjør DEG lykkelig?

Anonymkode: d5d36...0bd

Det var det da….

Hva når man lever 100 % trygt med «verdens snilleste», men er selv ulykkelig….
Skal man tenke på kun seg selv og ut å finne sin egen lykke, eller skal man SELVSAGT bli ved denne pålitelige partneren i denne «gale, gale verden» men samtidig «død» av egen ulykke samt dårlig samvittighet som følge av å frarøve h*n sin mulighet for lykke, pluss å ikke ha anledning til å vise sine barn den kjærlighet man egentlig er i stand til å ha for et annet voksent menneske?

 

Tankene er så fordømt mange….og mange fler enn dette…

Anonymkode: 63899...d9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for interessant tilbakemelding.

Kunne du delt hvilken type hjelp det dreide seg om i tilfellet du nevner? Blomstrer de døde følelsene fortsatt?

Anonymkode: 63899...d9a

Parterapi. Brukte tid på å finne en bra en, og gikk i lengre tid. Følelsene er der ja, og vi fant en ny nærhet. En skikkelig boost. Det ble brudd uansett for oss, men ikke pga manglende følelser. Det er mange og kompliserte grunner til at det ikke gikk. 

Hvordan stiller hun seg til forholdet deres? Har hun mistet følelsene også? Er hun villig til å jobbe for det? Finne tilbake til en spenning og nærhet?

Anonymkode: 2b716...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tenker at partner 2 bør fokusere på sin nye tilværelse som ufør og bygge seg opp noen rutiner som gir tilværelsen mening. Bruke tid på seg selv, på venner og ungene, på hobby, frivillig arbeid mm.

Kanskje kan tom kjærligheten komme tilbake nå som paret ikke lenger må forholde seg til "kampen mot nav". 

Anonymkode: 31672...aaa

Gode råd/anbefalinger. Takk.

Det har ikke foregått noen kamp mot NAV.

Anonymkode: 63899...d9a

[jaddamasa]

Les en bok som heter " Det er slutt " av Sissel Gran. Kan gi deg forståelse av dine egne følelser . Hjalp for meg