Stemor som drar pappa bort fra oss.

[AnonymBruker]

Hei. Må bare begynne med å si at jeg er ung voksen, så forventer egentlig å få litt delte meninger her. Men det har seg sånn at jeg har en stemor som drar pappa fra meg og de andre søsknene mine. Noe jeg synes er veldig trist, da jeg er vandt med å ha veldig mye kontakt med han. Nå har hun også klart å flytte han ganske langt unna oss, så det er sjeldent vi får møtt han. 
 

De få gangene vi møtes, så ringer hun og maser. Og det ender med at han må dra tilbake til henne, og hennes barn. Hennes barn bor hos dem, så de får sett hverandre heletien. Selvom det ene barnet er voksen. Mitt ene søsken har prøvd å snakke med pappa, men føler ikke det fører noen steder egentlig. Så nå er jeg fortvilet, og dette plager meg. På meg virker det som om hun vil ha han for seg selv, og at han bare skal være med hennes barn. 
Må også legge til at de bare finner på ting med hennes barn, vi blir ikke inkludert. Dette er virkelig sårt for meg, selvom jeg er voksen. Pappa har alltid vært en av mine sterkeste og tryggeste støttespillere, men nå føler jeg det er borte. 
 

Har noen av dere opplevd lignende, hva gjorde dere evt med det? Jeg vil så gjerne ha tilbake pappa, men det er vanskelig når hun er sånn. Og de fleste gangene jeg skal møte pappa, så er hun alltid med. Så får ikke snakket om ting jeg ønsker å snakke om med han. 

Anonymkode: c2a87...a65

[AnonymBruker]

Samboeren min opplevde dette med sin pappa, faktisk helt likt som du beskriver. Det har vært mange forsøk på å ta det opp med pappaen hans opp igjennom årene, og like mange lovnader om at han skal skjerpe seg. Men dessverre så holdt han aldri ord og nå har de nesten ikke kontakt, samt at han ikke har kontakt med barna våre, altså sine barnebarn. Utrolig trist, men han er en voksen mann som har tatt sitt valg.

Anbefaler deg å ta dette opp med pappaen din, fortell hva du føler og still krav i forhold til hvordan du vil ha det mellom dere. Føler med deg ❤️

Anonymkode: 1da99...358

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men det er pappaen din som har ansvaret for deres relasjon. Selvfølgelig har ikke "stemor fått ham til å flytte" mot hans vilje.

 

Jeg forstår at det er veldig sårende at han prioriterer dere bort, og jeg håper dere klarer å få fortalt ham det. Men ikke unnskyld ham med at det er stemor som bestemmer. Han er da vel en voksen mann med egen vilje? Dessverre er mange menn dårlige på å følge opp relasjonene i livet sitt.  Det er hans, og kun hans ansvar.

Anonymkode: 66ed2...ec6

[AnonymBruker]

Veldig likt min stemor og pappa. Pappa var nok blind på kjærlighet og merket nok ikke den glidene overgangen hvor hun tok mer og mer over. Det er vanskelig når han ikke ser dette. Jeg er enebarn og føler meg alene, det er ingen søsken å få støtte fra eller som ser det jeg legger merke til. 

Din stemor virker jo veldig sjalu på at din far er med deg. Kan du ta dette opp med din far og si at du ønsker kvalitetstid med han når dere er sammen, og at du da ønsker at mobilene legges vekk/på lydløs. Hvis stemor ikke tåler dette, så har hun et alvorlig problem. Og mulig din far blir utsatt for kontrollbehovet hennes.

Anonymkode: 5f2c9...28b

[AnonymBruker]

Hun gjør ting med sine barn, noe som er helt naturlig. Han blir med. Han, du og dine søsken må ta ansvar for egne aktiviteter, ikke stemor ansvar.

Jeg skjønner det er sårt, men også naturlig at man gjør mindre medforeldre når man blir voksen. 

Du bør klandre din far hvis du savner kontakt. Ikke stemors ansvar.

Anonymkode: 79e83...a17

[AnonymBruker]

Det er dessverre mange som opplever dette. Menn som ikke tar ansvar for egne barn, og "nye" kvinner som føler kontrollbehov overfor mannen. Veldig trist.. ❤️

Anonymkode: dfbdd...243

[AnonymBruker]

Det er faren din sine valg hele veien. Ikke din stemor. 
av grunner vi ikke kjenner til, syns faren din det er lettere å forholde seg til kona og hennes barn fremfor dere. Han velger dere bort fordi det passer han best. 
håper du finner ut hvorfor han velger som han velger, så du i allfall får svar.

skjønner at det må være ufattelig sårt…

Anonymkode: 2c492...1e0

[AnonymBruker]

Opplevd akkurat det samme. Stemors barn, og etterhvert barnebarn, er alltid førstepri. Både til jul, påske, ferier, de får hjelp til flytting osv. Mine barn har 1 gang feiret jul med morfar. Barna er nå 13 og 8 år. Så det blir ikke noe bedre med årene. Dessverre. 
Pappa er en jævla fjott som driter i oss 

Anonymkode: c9b20...15c

[AnonymBruker]

Veldig mange menn som er avhengig av en kvinne for omsorg for sine barn… Jeg ser det med min mann, han har 2 barn fra før nå voksne, han har alltid prioritert jobb før både barna og forholdet vårt. Jeg må minne ham på når det er lenge siden han har ringt de, eller vi har vært på besøk… når de kommer til oss tenker ikke han på klargjøring av gjesterom og mat. Når de blir sinte på lite kontakt, er jeg helt sikker på at det er «min skyld» selv om jeg faktisk er den som bidrar til at han har kontakt i sin travle arbeidshverdag. 

Anonymkode: c9ad2...4c8

[AnonymBruker]

Min mor døde, og min far deltok i sine barnebarns liv en stund. Så fikk han seg dame med egne barn og barnebarn, og nå har han såvidt tid til sine egne ett par dager i året.

Jeg tror at det handler både om interesse for familie, og at nye kvinner i en manns liv beskytter sine interesser. Men det er trist for barnebarn som blir valgt bort.

Jeg har lyst til å skrive dette innlegget ut og minne meg selv på at jeg selv er ansvarlig for hvordan jeg er som far og evt bestefar, ikke kvinnen jeg bor sammen med.

Anonymkode: 13b9a...957

[AnonymBruker]

Det er nok ikke helt uvanlig..

Jeg vet ikke om det er noe trøst, men jeg kjenner historien fra en fars side og han skilte seg til slutt, på grunn av nettopp dette. Og barna hans har nok ikke visst noenting om hva som foregikk mellom husets fire vegger, hvor mye han egentlig sloss for dem.

Ikke bare var hans barn ikke like viktige som hennes, men hun var også manipulerende og prøvde å skyve dem ut av livet hans. Ble sur og tverr når han skulle møte dem for eksempel. Syntes aldri det passet med besøk. Var de på besøk, så kjeftet hun på ham hver kveld når de hadde lagt seg for at barna hans hadde satt et glass feil i oppvaskmaskinen og den slags. Hennes barn kunne alltid få låne hytta og bilen da de også ble voksne, men hans fikk ikke. Lagde alt bare vanskelig, egentlig. Hun hatet nok at han hadde barn fra før.

Og han lot seg jo delvis manipulere, man vi jo beholde husfreden, det blir til at man bare ikke orker. Samtidig tok han også noen kamper, satte ned foten og sa at nå skal jeg spise middag med min datter. Men det vokste jo i han at dette går ikke, når kona blir sur før han drar og er mutt når han kommer hjem og det bare er dårlig stemning fordi han tok en burger med sitt barn. Og til slutt ble de skilt. DA hadde det endelig gått opp et lys for stemoren og hun hadde plutselig skjønt at man ikke kommer mellom foreldre og barn og lovde bot og bedring.. men det var for sent.

Anonymkode: 1d0bb...fb5

[AnonymBruker]

Jeg har opplevt det lignende men fra min mor och hennes samboer. 

Hans familie er No.1.
De har reiset på ferie sammen flere ganger "hele familien", min mor og samboern, samboerns barn og nye ektefeller, barnebarnen og ste-barnebarn. Vi fikk ikke spørsmål om vi ville vare med, selv ikke på egen regning. Ikke noen av tilfellene, ikke noe eget tilfelle.
De besøker hans barn og overnatter ofte, vi får kaffebesøk på bursdag. Kansje en-to middager sammen i året.
Vi spurte om de ville åke cruise sammen og besøke en "barne plass", men når vi spurte svarte moren min "han liker ikke det. Punktum". Da var våre barn under 10 år. Så boker de cruise med hans barn og barnebarn fire uker etterpå. 

De feirer jul sammen, vi har feiret to ganger med dem. En gang sammen med hans barn og barnebarn hjemme hos min mors samboer. En gang har de feiret med oss - da var hans barn på reise.
Ei jul for to tre år siden inviterte vi dem til oss, de takket før invitationen men to uker etterpå ringte moren min og sa; "Hans barn og ett av barnebarnen ville feire med sin bestefar i huset og nå har vi inviteret de allesammen. Dere kan også få komme hvis dere vil."
Mine barn takket nei, de vil ikke feire med hans barnebarn og vi har etter 10-15 år skapet egne tradisjoner med vår lille familie - så våre barn vil bare vare sammen oss.

Jeg tenker "that's her loss" samtidlig som det gør litt vont og ikke ha ei relasjon med moren/bestemor.

Anonymkode: 50151...e24

[AnonymBruker]

Veldig trist for dere ❤️ For en dåsemikkel av en far tenker jeg… Hva som er motivasjonen for et voksent menneske ( her stemor) å gjøre det vanskelig for dere og far å ha god kontakt, kan vi bare spekulere i - spesielt sympatisk sliter jeg med å tro hun er… Men til syvende og sist er dette fars ansvar, og han burde prioritert dere ❤️

Anonymkode: 69fc5...4e8

[AnonymBruker]

Den dagen de gifter seg så skriver dere IKKE under på uskifte. 

 

Anonymkode: 140d9...d47

[Gjest Danielx]

Jeg føler at min stemor drar min pappa bort fra meg i det hun tillater pappa. Pappa henvender seg nesten alltid til hun når det gjelder meg å hun tillater det, istedenfor at pappa bare  sier ting rett ut.

Endret 25. september 2023 av Danielx

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hun gjør ting med sine barn, noe som er helt naturlig. Han blir med. Han, du og dine søsken må ta ansvar for egne aktiviteter, ikke stemor ansvar.

Jeg skjønner det er sårt, men også naturlig at man gjør mindre medforeldre når man blir voksen. 

Du bør klandre din far hvis du savner kontakt. Ikke stemors ansvar.

Anonymkode: 79e83...a17

Enig i dette, jeg oppfatter at menn er mer giddalause i å finne på ting, og blir derfor heller med på lasset når kona finner på noe; fremfor å gidde å finne på noe med egne barn. 

 

Kun far og far alene har ansvaret her

Anonymkode: 493f8...4a7

[AnonymBruker]

Det er din far som tar valg for seg selv her. Slutt å skylde på stemor og rett ansvaret der det hører hjemme; hos din far.

Anonymkode: 8f100...38e

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ingen som snakker sammen? Tropp opp der og ta en alvorsprat med dem begge!

Anonymkode: dfbbd...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Beklager å si det, men det er pappaen din som har ansvaret for deres relasjon. Selvfølgelig har ikke "stemor fått ham til å flytte" mot hans vilje.

 

Jeg forstår at det er veldig sårende at han prioriterer dere bort, og jeg håper dere klarer å få fortalt ham det. Men ikke unnskyld ham med at det er stemor som bestemmer. Han er da vel en voksen mann med egen vilje? Dessverre er mange menn dårlige på å følge opp relasjonene i livet sitt.  Det er hans, og kun hans ansvar.

Anonymkode: 66ed2...ec6

Han bør sette foten ned, ja. Men som jeg har skrevet så ringer hun å lager kvalme, om han prøver å finne på noe med oss. Hun har gjort flere ting som jeg ikke tør å skrive, i frykt for å bli gjenkjent. Men jeg er enig i at han bør sette en stopper for dette. 
 

ts. 

Anonymkode: c2a87...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han bør sette foten ned, ja. Men som jeg har skrevet så ringer hun å lager kvalme, om han prøver å finne på noe med oss. Hun har gjort flere ting som jeg ikke tør å skrive, i frykt for å bli gjenkjent. Men jeg er enig i at han bør sette en stopper for dette. 
 

ts. 

Anonymkode: c2a87...a65

Husk at han elsker deg mer enn henne, og vil alltid gjøre det.

Likevel er det vanskelig for han - han elsker jo henne også.. 

Mitt råd ville være å snakke med han, men jeg skjønner dere ikkke har fått helt gehør..

Kanskje prate med henne? Fortelle at dette ikke er en konkurranse, dere skal alle være en berikelse til hverandres liv.

Anonymkode: 1d0bb...fb5