Hvor lang tid før du kom over eksen?

[AnonymBruker]

Hvor langt tid tok det før du ikke var lei, bitter, sint, sjalu på ny dame etc?

Jeg er inne i mitt tredje år etter bruddet og kjenner enda det stikker at han fant seg ny dame så raskt. Og kjenner enda snev av bitterhet for at det ikke ble oss og barna sammen for alltid.

Anonymkode: 8b0bb...97f

[AnonymBruker]

Det gikk vel ett år før jeg var helt over han, og følte kun glede på hans vegne da han fikk ny dame og barn med henne. Var sammen i 10 år

Anonymkode: 3b705...db4

[AnonymBruker]

Er over gråtingen og de triste følelsene nå, men fortsatt litt savn og tenker mye på eksen. Er mer irritert på eksen da

7 måneder siden

Anonymkode: ee868...bc5

[AnonymBruker]

Hvem av de?

Jeg er såpass overfladisk at om de tankene kom, kunne jeg bare tenke på at han hadde veldig stygge unormale edlere deler, og det er turnoff i seg selv, så da gikk det over. En annen må slite og holde ut med det der nå. Samtidig som at han var kjedelig og stinka. Det var den ene. 
 

En annen var det verre å komme over, da vi hadde det så fint og passet så godt sammen - når han ikke var utro eller drev med gaslighting da, som foregikk mye i forholdet. Jeg gav opp etter de uttallige sineutbruddene hans. To dager etter bruddet, flørta han offentlig på Instagram med andre kviner hvor han attpåtil inviterte de hjem til seg. Da skjønte jeg at det var ingen turning back om han så ba på sine knær. Han ble sammen med frisøren min etter det. Den stakk mer enn noen andre. 

Anonymkode: 92c76...4df

[AnonymBruker]

Med siste eks så trodde jeg han skulle fri til meg mens han ordet fin middag for å slå opp. Så vi var på veldig ulikt sted for å si det mildt. Under bruddet sa jeg til ham at det måtte bli bryllup eller brudd for min del. Og det har jeg holdt. Jeg var veldig forelsket i ham men gikk likevel rett ut på datingsider etter bruddet. Jeg hadde oppå voldsomme drømmer om at vårt brudd var som et dødsfall og at vi bokstavelig talt begredelig forholdet. Jeg syntes vi hadde et flott forhold men begge må jo synes det samme. Og har innsett i ettertid at min eks var konfliktsky.

Jeg fant en ny mann som er helt motsatt; veldig direkte av seg. Og så sørget jeg "på deltid" og etterhvert jobbet mye med meg selv på å prøve å stole på den nye. For det var mye blokkeringer og kulde i meg, og mye å venne seg til i det nye forholdet. 

Jeg tror ikke eksen min dater noen nye. Det er vel egentlig problemet; han dumpet meg men virker veldig opptatt av meg. Men det er jo mest hans problem. Han hadde sin sjanse og spolerte den.

Anonymkode: d8aec...e10

[AnonymBruker]

Ikke før jeg møtte en ny mann. Innså da at det var ikke eksen i seg selv jeg savnet, men savnet den nærheten til et annet menneske. Jeg glorifiserte eksen og innså dette når jeg møtte en mann som virkelig var god, kjekk, imøtekommende, omsorgsfull, seksuell/sensuell, engasjert, åpen og trygg. 

Jeg tror vi har lett for å gjøre nettopp dette; glorifisere tidligere forhold og ekser når et brudd ikke kommer fra en selv. Hvis man sammen er enig om at forholdet ikke fungerer eller at man selv avslutter forholdet er det annerledes. Så tenk over; er han så fantastisk som du skal ha det til? Ville det ha fungert i lengden? Dekte han alle dine behov? Var sexen virkelig så god? Bidro han nok hjemme? Så han deg? Savnet du ham hvis han reiste bort en dage eller to? Ga ham deg indre ro? Hvis du studerer ansiktet hans, er han virkelig så vakker? 

Anonymkode: 2d27b...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det gikk vel ett år før jeg var helt over han, og følte kun glede på hans vegne da han fikk ny dame og barn med henne. Var sammen i 10 år

Anonymkode: 3b705...db4

Hvordan var det i begynnelsen av det året? Var du knust, eller var det ditt valg å gå?

Anonymkode: 1a31e...e6a

[AnonymBruker]

Kommer an på hvilken X du spør om...

Jeg kommer nok aldri over at min X endret personlighet og adferd i så stor grad at jeg ikke klarte å forholde meg til ham lenger. Jeg føler meg fortsatt sveket på en måte, og stoler heller ikke på at andre er den de gir seg ut for være - eller at de vil fortsette å være den jeg først blir kjent med. Det er ikke før nå, tolv år etter, at jeg tar helt og fullt inn over meg hvor skadelig det var for meg å leve gjennom et brudd på den måten.

I fjor forlot jeg et langvarig situastionship, som det var en lettelse å forlate. Han var en god venn, og i starten var han en morsom elsker. Da vi nærmet oss en kjæresterelasjon viste han andre sider, som ingen skal måtte leve med. Jeg pakket bagen en morgen, dro i raseri, og så meg aldri tilbake. Jeg var fullt ferdig med det i.l.a. et par uker. Aggresjon gir mye energi om du slipper det ut riktig.

I sommer ble jeg sveket av mitt livs kjærlighet. Eller han jeg trodde jeg kjente... som stakk av med min venninne.
Nå snakker jeg ikke med noen av dem, og det svir skikkelig dypt. Det river også skorpen av sårene min eksmann lagde.

Jeg er innstilt på å leve alene lenge, til relasjonstraumene er helet. Nå klarer jeg ikke å slippe noen for tett, og det ville heller ikke vært rettferdig overfor en evt. ny partner å gå inn i en relasjon med så ferske sår, og så lite tillit til folk.

Anonymkode: 631f2...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er over gråtingen og de triste følelsene nå, men fortsatt litt savn og tenker mye på eksen. Er mer irritert på eksen da

7 måneder siden

Anonymkode: ee868...bc5

Hvordan var bruddet? Ville du det også?

Anonymkode: 1a31e...e6a

[AnonymBruker]

Kommer an på hvordan bruddet skjedde. Hvor lenge vi var sammen. Hvilke investeringer vi hadde sammen. 
 

Fra 1dag til 5år.
 

Og noen de forblir der for alltid av andre grunner (første kjæreste, første sex, beste sex, beste kjæreste, beste kokk). Derfor det heter (emosjonell) bagasje. 

Anonymkode: 90180...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan var det i begynnelsen av det året? Var du knust, eller var det ditt valg å gå?

Anonymkode: 1a31e...e6a

Det var mitt valg å gå, men det var likevel veldig vondt, for jeg var utrolig glad i han og han hadde vært min nærmeste i 1/3 av livet mitt. Første uke gikk bra, så gråt jeg i 2 uker. Etter det var det sporadiske følelser av savn, anger og sjalusi. Men jeg sørget for å holde meg opptatt, hang masse med venner. Vi møttes også 3-4 ganger det første halvåret hvor vi pratet om alt og ingenting i noen timer. Den siste gangen vi møttes hadde vi sex, og det var vel da jeg kjente at jeg var helt ferdig. 

Anonymkode: 3b705...db4

[Helene]

Jeg er ikke over x. Der var ikke barn inni bildet. Men investerte nesten 20 år av min tid. Har mareritt om hva jeg kunne gjort annerledes. Jeg kunne ikke gjøre noe annerledes. Mannen elsket ikke meg nok. Uansett hva jeg gjorde, det var ikke bra nok. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke før jeg møtte en ny mann. Innså da at det var ikke eksen i seg selv jeg savnet, men savnet den nærheten til et annet menneske. Jeg glorifiserte eksen og innså dette når jeg møtte en mann som virkelig var god, kjekk, imøtekommende, omsorgsfull, seksuell/sensuell, engasjert, åpen og trygg. 

Jeg tror vi har lett for å gjøre nettopp dette; glorifisere tidligere forhold og ekser når et brudd ikke kommer fra en selv. Hvis man sammen er enig om at forholdet ikke fungerer eller at man selv avslutter forholdet er det annerledes. Så tenk over; er han så fantastisk som du skal ha det til? Ville det ha fungert i lengden? Dekte han alle dine behov? Var sexen virkelig så god? Bidro han nok hjemme? Så han deg? Savnet du ham hvis han reiste bort en dage eller to? Ga ham deg indre ro? Hvis du studerer ansiktet hans, er han virkelig så vakker? 

Anonymkode: 2d27b...562

Tror at muligens glorifiseringen er en årsak til at jeg fremdeles ikke er over eksen. Det har gått 9 måneder nå siden det ble slutt. Det gjør mindre vondt nå, men jeg har fremdeles perioder hvor det er intenst vondt, de varer bare ikke like lenge. Jeg savner vennskapet også. Han var også en svært god venn, og det gjør det ekstra vanskelig på vonde dager.

Anonymkode: 59cfa...897

[Helene]

Jeg tenker ikke over tid. Jeg var sammen med x i 18 år. Ting får da den tiden det tar. Han var min beste venn. Må snu hodet. Han gjorde meg vondt. Helt ærlig, han ble brutal med meg. Når jeg ikke gjorde som han sa, han dyttet meg.

[Sunshade83]

Absolutt ikke savnet dem. Det er en grunn til at de er ekser 😝

[AnonymBruker]

Fire år siden det ble slutt nå, men er fortsatt ikke over eksen.

Anonymkode: 410b4...53e

[AnonymBruker]

Jeg blir så sint når de går, jeg. Jeg blir jo lei meg men samtidig så tråkkes det på gassen i fuck you-bilen og det skjer noe rart i hodet så jeg halvveis glemmer hvem de var og hvem vi var sammen. Det er min teori at jeg må hoppe på det toget for å komme meg videre og at om jeg ikke gjør det, skjer det aldri.

Anonymkode: d8aec...e10

[Eloise12345]

Jeg var bitter. Jeg tror at jeg var mest bitter på at han fikk seg kjapt kjæreste, mens jeg datet og datet uten å lykkes. Jeg har en ny mann i dag. Er ingen bitterhet lenger. Vi fikk det ikke til å fungere sammen. Sånn var det bare. 

Endret 25. september 2023 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Veldig forskjellig alt etter relasjon. Han jeg fikk barn med krevde mer selvsagt pleide å prøve å tenke på de stinkende bena hans 🤭det hjalp meg👍

13 år senere er det mer familie håpet, huset alt vi skulle bli jeg mer sørger over. Men mer som et tomt ekko på om siden og sorg over det familie livet jeg ønsket meg som barn aldri blir.

Har noen andre ekser og jeg i blant snoker litt på for meg tar nok alle jeg har sluppet nær en liten bit av hjertet mitt. 

 

Samtidig er det alltid jeg som går. Blir aldri i en dårlig relasjon uansett hvor stor kjærligheten er👍

Anonymkode: d6a17...e59

[Helene]

Jeg startet på nytt. Jeg gikk. Flyttet til annen kant av landet. Er ikke klar for ny mann ennå. Det holder med å ta vare på meg selv nå.