Gå til innhold

Hvordan opplever du emosjonelle flashbacks?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og hva gjør du med det? Synes det er veldig intenst og vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: a15d3...397

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har dps og kjæreste som jeg da prater med. Traumene av emmosjonelle svik er svært store. Hva gjør du? Har du psykolog?

Anonymkode: bcab9...1bd

Skrevet

Jeg går dessverre i enten i "frys" eller får problemer med følelsesregulering og kan enten få gråteanfall eller bli sint. Jeg trekker meg ofte tilbake fra mennesker som traumerespons. 

Anonymkode: d1764...063

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Har dps og kjæreste som jeg da prater med. Traumene av emmosjonelle svik er svært store. Hva gjør du? Har du psykolog?

Anonymkode: bcab9...1bd

Jeg dissosierer en del. Andre ganger overtar den kritiske indre stemmen og sier slike stygge ting som andre har sagt til meg før, som at jeg er ødelagt, stygg, dum,  ond, at ingen liker meg, ingen vil ha meg, at jeg er søppel, aldri kommer til å klare noe osv, eller jeg kan bli sint, redd. 

Jeg har ikke skjønt at det var flashbacks før nå nylig, siden de andre flashbacks som jeg har er bilder/film i hodet. Jeg har problemer med å skjønne hva som utløser det og hva jeg kan gjøre med det, og merker som regel ikke før lenge etterpå at det sannsynligvis var det jeg opplevde. 

Jeg trigges nesten hele tiden, til og med i sofaen hjemme i min egen stue, og det er veldig slitsomt. 

Jeg har psykolog, men det er så sinnssykt mye jeg trenger å jobbe meg gjennom, og så vanvittig mange overgrep. Jeg sliter med å tilgi meg selv som tillot meg å oppleve alle disse tingene og skylder på meg selv for den jeg er nå. 

Anonymkode: a15d3...397

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg dissosierer en del. Andre ganger overtar den kritiske indre stemmen og sier slike stygge ting som andre har sagt til meg før, som at jeg er ødelagt, stygg, dum,  ond, at ingen liker meg, ingen vil ha meg, at jeg er søppel, aldri kommer til å klare noe osv, eller jeg kan bli sint, redd. 

Jeg har ikke skjønt at det var flashbacks før nå nylig, siden de andre flashbacks som jeg har er bilder/film i hodet. Jeg har problemer med å skjønne hva som utløser det og hva jeg kan gjøre med det, og merker som regel ikke før lenge etterpå at det sannsynligvis var det jeg opplevde. 

Jeg trigges nesten hele tiden, til og med i sofaen hjemme i min egen stue, og det er veldig slitsomt. 

Jeg har psykolog, men det er så sinnssykt mye jeg trenger å jobbe meg gjennom, og så vanvittig mange overgrep. Jeg sliter med å tilgi meg selv som tillot meg å oppleve alle disse tingene og skylder på meg selv for den jeg er nå. 

Anonymkode: a15d3...397

Kjenner meg igjen🙏 Jeg har blant annet borderline pga alle traumene. evig tankekjør,evig selvhat...selvhatet er enormt,men selvinnsikten er vanvittig bra jo eldre jeg har blitt heldigvis. fungerer du i dagliglivet. Jobb? Barn? Hilsen meg igjen.

Anonymkode: bcab9...1bd

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner meg igjen🙏 Jeg har blant annet borderline pga alle traumene. evig tankekjør,evig selvhat...selvhatet er enormt,men selvinnsikten er vanvittig bra jo eldre jeg har blitt heldigvis. fungerer du i dagliglivet. Jobb? Barn? Hilsen meg igjen.

Anonymkode: bcab9...1bd

Jeg har kompleks ptsd. Jeg jobber fullt. Hva med deg? 
Jeg hater ikke meg selv og har heller ikke tankekjør, heldigvis. Bare den indre kritiske stemmen som kommer som en del av flashbacks noen ganger. Og en følelse av å være ødelagt. Det er ikke det samme som selvhat. Hat er intenst. Dette er bare flatt, apatisk, en følelse av at noe mangler. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hører på musikk, tegner når jeg blir trigget. 

Anonymkode: 4da15...8d6

Fungerer det? Jeg opplever det som nesten mer stressende.

Anonymkode: a15d3...397

  • Liker 1
Skrevet

Jeg får kraftig panikkfølelse og begynner å lete etter `hva som er galt`. Siden jeg er vant til å tro at det må være meg det er noe galt med begynner jeg automatisk å lete etter feil med meg selv.

Er blitt mye bedre ettter at jeg skjønte hva det faktisk er som skjer. Nå forteller jeg meg selv at det er et emosjonelt flashback. Det hjelper bare det. Så tenker jeg at det kommer til å gå over, slik som det har gjort før. Prøver å sjekke om det er noe mitt indre barn trenger å høre eller gjøre. Minner meg på at jeg er i en voksen kropp nå og prøver å puste dypt og kjenne at jeg er i kroppen.

Anonymkode: a72fa...de7

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg får kraftig panikkfølelse og begynner å lete etter `hva som er galt`. Siden jeg er vant til å tro at det må være meg det er noe galt med begynner jeg automatisk å lete etter feil med meg selv.

Er blitt mye bedre ettter at jeg skjønte hva det faktisk er som skjer. Nå forteller jeg meg selv at det er et emosjonelt flashback. Det hjelper bare det. Så tenker jeg at det kommer til å gå over, slik som det har gjort før. Prøver å sjekke om det er noe mitt indre barn trenger å høre eller gjøre. Minner meg på at jeg er i en voksen kropp nå og prøver å puste dypt og kjenne at jeg er i kroppen.

Anonymkode: a72fa...de7

Hvordan vet du at det er et emosjonelt flashback du opplever? Skulle gjerne visst det når det kommer og ikke ti timer etterpå… 

Anonymkode: a15d3...397

Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Hvordan vet du at det er et emosjonelt flashback du opplever? Skulle gjerne visst det når det kommer og ikke ti timer etterpå… 

Anonymkode: a15d3...397

Jeg skjønner det ikke alltid, men er blitt ekstremt mye flinkere til det. Når jeg får panikk uten at det er noen fare i nærheten, så husker jeg nesten alltid å spørre meg selv om det er det jeg opplever.

Jeg anbefaler boken Complex PTSD. From surviving to thriving av Pete Walker på det varmeste. Det er den mest hjelpsomme boken jeg noengang har lest.

Anonymkode: a72fa...de7

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har kompleks ptsd. Jeg jobber fullt. Hva med deg? 
Jeg hater ikke meg selv og har heller ikke tankekjør, heldigvis. Bare den indre kritiske stemmen som kommer som en del av flashbacks noen ganger. Og en følelse av å være ødelagt. Det er ikke det samme som selvhat. Hat er intenst. Dette er bare flatt, apatisk, en følelse av at noe mangler. 

Fungerer det? Jeg opplever det som nesten mer stressende.

Anonymkode: a15d3...397

Meg igjen med borderline. Jeg har ptsd,alvorlig spiseforstyrrelse, borderline,angst,depresjon og kronisk syk pga traumene. Dessverre uføre. Mye sengeliggende. Jeg har sjelden glede i noe,tankekjøret er det verste. 24/7 utenom når jeg sover. Noen ganger hjelper det lese i en spesiell selvhjelp bok,kun den...

 

Anonymkode: bcab9...1bd

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg anbefaler boken Complex PTSD. From surviving to thriving av Pete Walker på det varmeste. Det er den mest hjelpsomme boken jeg noengang har lest.

Takk for tips! Løper rett inn på Amazon for å sjekke om de har den på kindle ♥️

Anonymkode: a15d3...397

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Meg igjen med borderline. Jeg har ptsd,alvorlig spiseforstyrrelse, borderline,angst,depresjon og kronisk syk pga traumene. Dessverre uføre. Mye sengeliggende. Jeg har sjelden glede i noe,tankekjøret er det verste. 24/7 utenom når jeg sover. Noen ganger hjelper det lese i en spesiell selvhjelp bok,kun den...

 

Anonymkode: bcab9...1bd

♥️

Anonymkode: a15d3...397

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for tips! Løper rett inn på Amazon for å sjekke om de har den på kindle ♥️

Anonymkode: a15d3...397

Det har de! Jeg har kindleversjonen selv :)

Anonymkode: a72fa...de7

Skrevet

Jeg får det nærmest som et slag i magen. Får panikk og tenker alt går en viss plass. Alle hater meg og jeg kommer til å miste alt.

Så forsøker jeg å se mer objektivt på det, forsøker å prate med den de det evt gjelder eller noen andre for å få litt forsikring om at alt ikke er så galt som jeg tror. Og må som regel bruke ekstra sovemedisin de neste dagene

Skrevet

Det skjer at jeg dunker hodet i harde overflater, men det prøver jeg å unngå for det er bare idiotisk av meg og langt i fra bra. Er så plagsomt når det skjer ufrivillig. 

Jeg blir sint eller lei meg, prøver å skrike/brøle ut for å lette på trykket. Det synes jeg hjelper litt. Prate om det prøver jeg også men jeg er ikke så flink å prate om slikt. Jeg må bli flinkere der.

Skrevet
2 minutter siden, Elooon said:

Det skjer at jeg dunker hodet i harde overflater, men det prøver jeg å unngå for det er bare idiotisk av meg og langt i fra bra. Er så plagsomt når det skjer ufrivillig. 

Jeg blir sint eller lei meg, prøver å skrike/brøle ut for å lette på trykket. Det synes jeg hjelper litt. Prate om det prøver jeg også men jeg er ikke så flink å prate om slikt. Jeg må bli flinkere der.

Er du sikker på at dette er et emosjonelt flashbacks, og ikke en meltdown? 

Anonymkode: d1764...063

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får kraftig panikkfølelse og begynner å lete etter `hva som er galt`. Siden jeg er vant til å tro at det må være meg det er noe galt med begynner jeg automatisk å lete etter feil med meg selv.

Er blitt mye bedre ettter at jeg skjønte hva det faktisk er som skjer. Nå forteller jeg meg selv at det er et emosjonelt flashback. Det hjelper bare det. Så tenker jeg at det kommer til å gå over, slik som det har gjort før. Prøver å sjekke om det er noe mitt indre barn trenger å høre eller gjøre. Minner meg på at jeg er i en voksen kropp nå og prøver å puste dypt og kjenne at jeg er i kroppen.

Anonymkode: a72fa...de7

Takk, denne traff meg, tar med meg til eget reparasjonsarbeid💛

Anonymkode: 0a3d9...4b0

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er du sikker på at dette er et emosjonelt flashbacks, og ikke en meltdown? 

Anonymkode: d1764...063

Sikker er jeg aldri. Vet ikke så mye om slikt eller forskjell på det, men går utifra det er det første.

Skrevet
Elooon skrev (38 minutter siden):

Sikker er jeg aldri. Vet ikke så mye om slikt eller forskjell på det, men går utifra det er det første.

Vet du egentlig hva et emosjonelt flashback er for noe? 

Anonymkode: 767c5...19c

Skrevet
39 minutter siden, Elooon said:

Sikker er jeg aldri. Vet ikke så mye om slikt eller forskjell på det, men går utifra det er det første.

Det er stor forskjell. Å bange hodet i veggen slik du beskriver, er typisk autisme. Da er det snakk om stimming og ikke traumerelatert. 

(gjelder også for voksne) https://www.autismparentingmagazine.com/autism-self-harm/#:~:text=Self-harm due to sensory processing issues (overload or deficit,to stimulate their vestibular systems.

Anonymkode: d1764...063

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...