Dere som er partner med en ufør, hva krever dere av den uføre?

[AnonymBruker]

Jeg har dager der jeg har godt overskudd og kan gjøre mye hjemme. Andre dager har jeg lite overskudd og tenker det er enn grunn til at måtte bli ufør. Jeg er allerede lei meg og bitter over og miste muligheten til og ha ett arbeidsliv, og det sosiale livet i stor grad. Det kan være mulighet for at jeg kan jobbe i senere i livet, og håper på at jeg kommer ditt. Men han ble sammen meg som ufør og jeg skjulte ikke hva dette innebærte. Han sa her om dagen at han har jo forventninger til at jeg gjør mer enn han hjemme da jeg er hjemmeværende. Jeg syntes det er helt fair når jeg er i grei form, men er ikke alltid det er oppnåelig. Nå gikk det en uke her der han bare rørte oppvaskmaskin, og ikke stort annet. Og jeg har vært ganske redusert etter sjukdom, og pleier trenge litt tid på å komme meg så jeg fikk gjort litt lite. Begynte se ut som en svinesti om jeg ikke gjorde noe særlig. Men da skjønte jeg jo at han forventet i stor grad at jeg holder hjemmet i stand. Hva forventer dere av de hjemme som er kronisk syke? 
 

Jeg skulle jo helst aldri vært i denne situasjonen selv.. 

Anonymkode: 88a13...7e9

[AnonymBruker]

Er ufør pga bipolaritet. Når jeg er deprimert, ja så holdes huset etter mannens standard, og det er helt greit. Når jeg er vanlig står jeg får alt. 

Er ingen sak egentlig. Man må tolerere andres standard når man ikke klarer og opprettholde egen.

Anonymkode: 83ebc...d24

[AnonymBruker]

Jeg forventer at han bidrar etter evne, noe han gjør. I gode perioder gjør han mest av oss, og i dårlige perioder gjør han veldig lite eller ingenting. Det hender jeg må minne ham på husarbeid når han blir bedre etter en lang dårlig periode. Jeg synes det er tungt å skulle gjøre omtrent alt i tillegg til full jobb.

Vi var et par i mange år og fikk tre barn før han var i en ulykke og ble ufør.

Anonymkode: 58e1a...f62

[MLy92]

Han skal dra lasset i like stor grad som deg. Kanskje dere kan gjøre det slik at når du har dine dårlige perioder, så gjør han 80%. Og når du har gode perioder så gjør du 80%?   Hvor ofte har du dårlige perioder? 

Om han hadde bodd alene, så hadde han måtte gjort alt selv, og det samme med deg. 

Det er jo ikke meningen at du skal gjøre alt hele tiden, og han bare 5% hele tiden. Har du pratet med han om det? Har han forståelse for at du er syk, og i perioder veldig redusert?  Det finner du nok ut under en prat 

[AnonymBruker]

MLy92 skrev (1 minutt siden):

Han skal dra lasset i like stor grad som deg. Kanskje dere kan gjøre det slik at når du har dine dårlige perioder, så gjør han 80%. Og når du har gode perioder så gjør du 80%?   Hvor ofte har du dårlige perioder? 

Om han hadde bodd alene, så hadde han måtte gjort alt selv, og det samme med deg. 

Det er jo ikke meningen at du skal gjøre alt hele tiden, og han bare 5% hele tiden. Har du pratet med han om det? Har han forståelse for at du er syk, og i perioder veldig redusert?  Det finner du nok ut under en prat 

Ja har prøvd prate med han om det, men han sier selv han aldri vil forstå seg på det når ikke har det sånn selv. Han vil dog etter beste evne forstå, men at han aldri vil forstå er jo ett faktum. Kan fint dra 80% av lasset hjemme i en god periode mot at det går andre veien når jeg er nede og utslitt. Men han har jo nå nylig sagt at han selv tenker at jeg skal gjøre mest hjemme siden jeg ikke har jobb.. 

Jeg har nok hatt mest gode perioder siden vi ble sammen, men nå de siste ukene har jeg sliti veldig med å komme meg opp igjen fordi jeg aldri får senker skuldrene og slappet av da jeg blir veldig sliten av rot, ting som ikke blir gjort osv. Så da MÅ jeg gjøre det for å få det bedre med meg selv, og bruker den energien jeg burde brukt på og komme meg opp igjen til der jeg har ett overskudd til å bare overleve istedet og ha det nogenlunde greit rundt her. 
 

Han virker jo tilfreds med det, da jeg er hakket mer ryddig en han. Men jeg får jo ikke tilbake overskuddet som gjør at jeg får gjort ting som er mer en å bare ta over benkene, rydde, ordne oppvask, klesvask og mat. Da ender jeg jo fort med lite energi til å bli frisk da jeg allerede har brukt mye mer enn jeg har på disse tingene. 
 

Han sa jo en gang også at nå trenger gulvet en vask, og da sa jeg at jeg blir sliten av det. Han sa det er null stress og vaske gulv. Så da sa jeg hvis det er null stress for han så får han gjøre det da, ikke jeg som syntes det kan være veldig krevende til tider. Men det skjer jo ikke det heller. Det er jo på en måte min jobb tydeligvis. 

Anonymkode: 88a13...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja har prøvd prate med han om det, men han sier selv han aldri vil forstå seg på det når ikke har det sånn selv. Han vil dog etter beste evne forstå, men at han aldri vil forstå er jo ett faktum. Kan fint dra 80% av lasset hjemme i en god periode mot at det går andre veien når jeg er nede og utslitt. Men han har jo nå nylig sagt at han selv tenker at jeg skal gjøre mest hjemme siden jeg ikke har jobb.. 

Jeg har nok hatt mest gode perioder siden vi ble sammen, men nå de siste ukene har jeg sliti veldig med å komme meg opp igjen fordi jeg aldri får senker skuldrene og slappet av da jeg blir veldig sliten av rot, ting som ikke blir gjort osv. Så da MÅ jeg gjøre det for å få det bedre med meg selv, og bruker den energien jeg burde brukt på og komme meg opp igjen til der jeg har ett overskudd til å bare overleve istedet og ha det nogenlunde greit rundt her. 
 

Han virker jo tilfreds med det, da jeg er hakket mer ryddig en han. Men jeg får jo ikke tilbake overskuddet som gjør at jeg får gjort ting som er mer en å bare ta over benkene, rydde, ordne oppvask, klesvask og mat. Da ender jeg jo fort med lite energi til å bli frisk da jeg allerede har brukt mye mer enn jeg har på disse tingene. 
 

Han sa jo en gang også at nå trenger gulvet en vask, og da sa jeg at jeg blir sliten av det. Han sa det er null stress og vaske gulv. Så da sa jeg hvis det er null stress for han så får han gjøre det da, ikke jeg som syntes det kan være veldig krevende til tider. Men det skjer jo ikke det heller. Det er jo på en måte min jobb tydeligvis. 

Anonymkode: 88a13...7e9

Jeg hadde heller bodd alene, enn å være med en fyr med slike holdninger. Begge skal dra lasset med husarbeid og det som trengs å gjøres med en leilighet/et hus. Du er jo ikke hjemmeværende fordi du ikke gidder å jobbe, det er fordi du er syk. Siden dere bor sammen, skal begge bidra. Om han ikke gidder å bidra, så er det bedre å bo alene 

Anonymkode: 6b023...17c

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg egentlig krever så mye av en partner, uavhengig av uførhet eller ikke. Altså, krever kjennes ikke som riktig ord. Jeg forventer en del ting, som at jeg respekteres, lyttes til og er en selvsagt komponent i planer og beslutninger. Det er selvfølgelig implisitt i dette - og for min del ethvert forhold mellom voksne, oppegående mennesker - at man blir enige om ting som hvordan et felles hjem skal driftes. 

Anonymkode: 931f4...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet ikke om jeg egentlig krever så mye av en partner, uavhengig av uførhet eller ikke. Altså, krever kjennes ikke som riktig ord. Jeg forventer en del ting, som at jeg respekteres, lyttes til og er en selvsagt komponent i planer og beslutninger. Det er selvfølgelig implisitt i dette - og for min del ethvert forhold mellom voksne, oppegående mennesker - at man blir enige om ting som hvordan et felles hjem skal driftes. 

Anonymkode: 931f4...aee

Ja han krever vell det kanskje ikke av meg, men forventer det. Han har aldri sagt jeg MÅ gjøre ting. Og det er jo bare det at det nesten ikke blir gjort om jeg ikke gjør ting. 

Anonymkode: 88a13...7e9

[Helene]

Min x forventer at jeg skulle ta vare på hus og hjem, da jeg «bare» gikk hjemme. At jeg lå i sengen i dagesvis i perioder, anså han som at jeg var lat. At jeg lå med migrene skjønte han ikke. Når jeg var dårlig og lå i sengen ignorerte han meg. Han sa det rett ut, han ville ikke være sykepleier. Når jeg ikke greide å lage middag til oss, laget han mat til seg selv, og overlot meg til meg selv. Omsorg var et fremmedord for han. 

Se, dette er en x. I dag er jeg singel, jeg gikk. Når jeg er dårlig vet jeg hva jeg har å forholde meg til. 

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og han jobber enormt mye og sover mye (han sover pga en sykdom). Han forventer ingenting av meg utenom at jeg er glad i han og behandler han med respekt og kjærlighet. Alt rundt huset og inni gjør vi etter dagsform. Jeg gjør så mye jeg kan, noen dager er det ikke stort og andre dager er jeg som en propell, samme er det for han. Vi lever ikke 50/50 hver dag, noen dager er det 20/80.

Anonymkode: 1bedb...584

[AnonymBruker]

Du er hverken hjemmeværende eller arbeidsløs.

Du er syk og ufør.

Med 100 % redusert kapasitet for inntektsgivende arbeid, om du er fullt ufør.

Totalt urimelig å forvente at du skal ta alt i hus og hjem. Ikke bare din halvpart, men alt faktisk. Kvalifiserer du til kommunal hjelp, så vil du kun få hjelp til din halvpart av husarbeidet - det forventes at partner drar sin del av lasset.

Også totalt urimelig å forvente at du skal bruke opp de få vinduene du har helsemessig til å være gratis hushjelp for ham.

I så fall må du tenke på om dette forholdet bringer med seg mer belastning enn hva du får ut av det, rett og slett. 

Personlig hadde jeg ikke orket et samliv med en som tenker ufør = hjemmeværende hushjelp for ham.

Anonymkode: 39e5b...293

[Intervence]

6 minutter siden, Helene said:

Min x forventer at jeg skulle ta vare på hus og hjem, da jeg «bare» gikk hjemme. At jeg lå i sengen i dagesvis i perioder, anså han som at jeg var lat. At jeg lå med migrene skjønte han ikke. Når jeg var dårlig og lå i sengen ignorerte han meg. Han sa det rett ut, han ville ikke være sykepleier. Når jeg ikke greide å lage middag til oss, laget han mat til seg selv, og overlot meg til meg selv. Omsorg var et fremmedord for han. 

Se, dette er en x. I dag er jeg singel, jeg gikk. Når jeg er dårlig vet jeg hva jeg har å forholde meg til. 

Det er bra at du gikk altfor mange som forblir i et forhold der hvor ene partneren ikke har en slik forståelse. Spesielt menn burde bli flinkere til å vise litt forståelse for dama (sier menn da det er ofte vi som er dårlige til sånt). Damer kan også være det, men de er flinkere til å vise omsorg for mannen sin.

Dessverre er omsorg et fremmedord for mange. Bestefar var slik ovenfor bestemor. Det endte med at jeg tok meg mye av henne hovedsaklig lang tid før hun døde fordi jeg visste at hun ikke ville klare alle oppgavene som bestefar "krevde" at hun skulle gjøre selv om var blitt kjempe dårlig til beins og alt.

Endret 24. september 2023 av Intervence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har dager der jeg har godt overskudd og kan gjøre mye hjemme. Andre dager har jeg lite overskudd og tenker det er enn grunn til at måtte bli ufør. Jeg er allerede lei meg og bitter over og miste muligheten til og ha ett arbeidsliv, og det sosiale livet i stor grad. Det kan være mulighet for at jeg kan jobbe i senere i livet, og håper på at jeg kommer ditt. Men han ble sammen meg som ufør og jeg skjulte ikke hva dette innebærte. Han sa her om dagen at han har jo forventninger til at jeg gjør mer enn han hjemme da jeg er hjemmeværende. Jeg syntes det er helt fair når jeg er i grei form, men er ikke alltid det er oppnåelig. Nå gikk det en uke her der han bare rørte oppvaskmaskin, og ikke stort annet. Og jeg har vært ganske redusert etter sjukdom, og pleier trenge litt tid på å komme meg så jeg fikk gjort litt lite. Begynte se ut som en svinesti om jeg ikke gjorde noe særlig. Men da skjønte jeg jo at han forventet i stor grad at jeg holder hjemmet i stand. Hva forventer dere av de hjemme som er kronisk syke? 
 

Jeg skulle jo helst aldri vært i denne situasjonen selv.. 

Anonymkode: 88a13...7e9

 Jeg ber deg snu på spørsmålet ditt. Hva forventer DU, som menneske, av en likeverdig partner?

For den som er frisk har mer enn overskudd nok til å jobbe 100%, drifte alt av husarbeid og matlaging, trene 3-5 ganger i uka OG pleie sine hobbyer. Det er å være «normalt fungerende». Om man velger å ikke gjøre de 100% av et husholds forfallende oppgaver og velger å legge ansvaret på dem over på en syk, som om hen hadde krefter jo mer for ufrivillig burde bruke dem på jobb, trening, hobbyer etc? Da er man ikke to likeverdige mennesker.

Ta en vurdering på om din (ikke hans, den er deg irrelevant) livskvalitet oppriktig er bedre med han enn uten. Og handle deretter.

Anonymkode: 47823...2ba

[Helene]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 Jeg ber deg snu på spørsmålet ditt. Hva forventer DU, som menneske, av en likeverdig partner?

For den som er frisk har mer enn overskudd nok til å jobbe 100%, drifte alt av husarbeid og matlaging, trene 3-5 ganger i uka OG pleie sine hobbyer. Det er å være «normalt fungerende». Om man velger å ikke gjøre de 100% av et husholds forfallende oppgaver og velger å legge ansvaret på dem over på en syk, som om hen hadde krefter jo mer for ufrivillig burde bruke dem på jobb, trening, hobbyer etc? Da er man ikke to likeverdige mennesker.

Ta en vurdering på om din (ikke hans, den er deg irrelevant) livskvalitet oppriktig er bedre med han enn uten. Og handle deretter.

Anonymkode: 47823...2ba

Godt sagt. Jeg tok ansvar for egen helse og liv. Jeg gikk. I dag vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Har vaskehjelp 1 gang pr mnd, de tar ting jeg ikke greier med. Har enkel mat jeg kan ordne når jeg er dårlig. Har en rolig og forutsigbar hverdag. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har dager der jeg har godt overskudd og kan gjøre mye hjemme. Andre dager har jeg lite overskudd og tenker det er enn grunn til at måtte bli ufør. Jeg er allerede lei meg og bitter over og miste muligheten til og ha ett arbeidsliv, og det sosiale livet i stor grad. Det kan være mulighet for at jeg kan jobbe i senere i livet, og håper på at jeg kommer ditt. Men han ble sammen meg som ufør og jeg skjulte ikke hva dette innebærte. Han sa her om dagen at han har jo forventninger til at jeg gjør mer enn han hjemme da jeg er hjemmeværende. Jeg syntes det er helt fair når jeg er i grei form, men er ikke alltid det er oppnåelig. Nå gikk det en uke her der han bare rørte oppvaskmaskin, og ikke stort annet. Og jeg har vært ganske redusert etter sjukdom, og pleier trenge litt tid på å komme meg så jeg fikk gjort litt lite. Begynte se ut som en svinesti om jeg ikke gjorde noe særlig. Men da skjønte jeg jo at han forventet i stor grad at jeg holder hjemmet i stand. Hva forventer dere av de hjemme som er kronisk syke? 
 

Jeg skulle jo helst aldri vært i denne situasjonen selv.. 

Anonymkode: 88a13...7e9

Tenker at når man er glad i hverandre så deler man på byrdene. ☺️ Er man glad i en annen om man vil at denne personen skal gjøre alt som er tungt og kjedelig alene? 

Men jeg er alene da. Jeg gjør alt alene, når jeg vil, og hadde ikke orket å bo med en mann som mener at jeg skal gjøre alt fordi jeg er kvinne. Jeg har vært der. Forstår du har mer tid hjemme men du er ikke hushjelpen. Og du er jo syk,så jeg tenker at din mann er ganske egosentrisk om han ikke vil hjelpe de dagene du er dårlig, i det minste. Hvordan fordeler dere utgifter da? 

[Tipaa]

Ikke rettferdig at eneste han gjør iløpet av en uke er å sette på en oppvaskmaskin.

slutt å rydd og vaske etter han da i det minste.

 

dog sagt,  setter jeg av en halvtime-time hver dag så er det ryddig hos oss. Trenger ikke ta så lang tid. Heller litt hver dag, enn en stor ryddedag i uka.

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på funksjonsnivå til den uføre. Selv er jeg helt sengeliggende. Hjelper ikke at jeg skulle ønske jeg var frisk, jeg er for syk til å ta oppvasken, lage mat, vaske huset. Så jeg har bpa som hjelper mye, og det avlaster mannen.

Er ingen fasit, er man syk pga psykisk helse kan man nok gjøre mye i bedre perioder. Men å ha en fast liste for en som har variabel form fungerer jo ikke. Min jobb er å bli bedre. Det blir jeg ved å hvile. Mannen min forstår heldigvis sykdommen min, og krever ikke noe jeg ikke kan gjøre.

Anonymkode: 8bc55...1f8

[AnonymBruker]

Er selv hjemme, på aap. Anbefalt å bli jo ufør, men samme det. Mannen jobber fult skift, mye overtid. Jeg tar meg av hjemme, og barn. Mannen forventer det og det er Fear enough.  Men han forventer ikke høy standard hjemme, men forventer jeg bidrar. Jeg har dagene mellom 08.00-19.00 for meg selv, uten mannen. Men fra 08.00-14.30 fra ungene. Så de timene slapper jeg av på. Og bruker på meg selv. Men tar klesvask, bretting av klær og husarbeid og middag selv hvor sliten og utslitt jeg er. Tenker at det skulle bare mangle. Vi får penger for å være hjemme, ufrivillig eller ei, mens han jobber ræva av seg og betaler det praktiske utgiftene.. så lenge du ikke har barn, og ingenting annet å ta ansvar for så stå i det samme søren.. 

Anonymkode: ecedc...e4d

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Er ufør pga bipolaritet. Når jeg er deprimert, ja så holdes huset etter mannens standard, og det er helt greit. Når jeg er vanlig står jeg får alt. 

Er ingen sak egentlig. Man må tolerere andres standard når man ikke klarer og opprettholde egen.

Anonymkode: 83ebc...d24

Og det er jo slik det bør være! Den som er ufør bidrar med det vedkommende kan når vedkommende kan. Så er jo jeg syk noen ganger, og kona går og duller og steller for meg, og jeg gjør akkurat det samme for henne de gangene det skjer med henne. Er man glade i hverandre, klarer man å tilpasse seg en uføre situasjon også.  Alt handler om individet her som gir og tar, og så må man ha tålmodighet med hverandre. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (34 minutter siden):

Min x forventer at jeg skulle ta vare på hus og hjem, da jeg «bare» gikk hjemme. At jeg lå i sengen i dagesvis i perioder, anså han som at jeg var lat. At jeg lå med migrene skjønte han ikke. Når jeg var dårlig og lå i sengen ignorerte han meg. Han sa det rett ut, han ville ikke være sykepleier. Når jeg ikke greide å lage middag til oss, laget han mat til seg selv, og overlot meg til meg selv. Omsorg var et fremmedord for han. 

Se, dette er en x. I dag er jeg singel, jeg gikk. Når jeg er dårlig vet jeg hva jeg har å forholde meg til. 

Fornuftig valg å gå! 
Håper du har det bedre nå, det der hørtes ille ut. 
❤️

Anonymkode: cf814...90d