Barn med sosiale utfordringer - hvordan kan jeg tilrettelegge i barnebursdager? ❤

[Karelia]

Hei ❤

Jeg er fostermor til en gutt på 5 år, han har bodd hos oss i ca 6 måneder. Han har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt siden han var bitteliten, og har derfor store traumer han må leve med. Utad vises det best som store vanskeligheter i sosial omgang med andre barn. Han takler dårlig motgang, og i stedet for å krangle med ord eller avverge konflikter vil han ofte heller skrike, utagere, slå eller bite. Han har ekstra ressurser i barnehagen (egen spesialpedagog) for å hjelpe han inn i leken, forebygge konflikter, og hjelpe til med å løse konflikter på en akseptabel måte, men det skjer likevel negative hendelser relativt ofte. Han er likevel veldig populær blant de andre barna, fordi han ellers er veldig snill og god, raus med kos, fantasifull og smart. 

Fordi jeg er fostermor, så har jeg taushetsplikt ovenfor de andre foreldrene; jeg har ikke lov til å fortelle noe om verken hva han har opplevd, eller situasjonen rundt han nå. Og jeg syns det er vanskelig å hjelpe han til å delta i sosiale sammenhenger som f.eks barnebursdag, fordi det er forventet at de voksne ikke skal delta. Ingen av de andre ungene har med seg foreldrene sine. Jeg kan sikkert få lov til å være der om jeg spør, men vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det uten å si for mye, eller stigmatisere han enda mer. Og jeg vil ikke bli oppfattet som en ekstra belastning; å arrangere barnebursdag kan jo være slitsomt nok i seg selv.

Så langt har han ikke deltatt i noen barnebursdager etter at han kom til oss, da vi har hatt fokus på å få han til å "lande" hos oss og skape gode erfaringer, ikke utfordre for mye i starten. Han har heller ikke så mye erfaring med bursdager; har ifølge barnehagen kun deltatt i 1-2 barnebursdager før han kom til oss, og egen bursdag er han også uerfaren på å feire. Han ble helt sjokkert da vi planla 5 årsdagen hans nylig og han fikk vite at man både spiser kake OG får gaver når man har bursdag - var det virkelig sant?!? 💔

Jeg trenger råd fra erfarne mødre og fedre der ute. Hvordan kan jeg og mannen min sørge for å få delta på barnebursdager framover, uten at det skal oppfattes som en ekstra belastning for de som arrangerer bursdagen, og uten at gutten blir stigmatisert mer enn nødvendig? Noen som har erfaringer de kan dele? Jeg antar at noen av foreldrene har observert ting rundt familiesituasjonen hans oppigjennom årene, og at de sikkert har gjort seg noen tanker. Syns dette er så vanskelig, vil så gjerne gi denne gutten gode erfaringer ❤

Hilsen rådvill fostermor

[AnonymBruker]

Jeg kan ingenting om dette, men skjønner det er vanskelig å vite hvordan man kan tilrettelegge om man ikke får si noe pga taushetsplikt. Kan dere ikke be om råd fra barnevernet med det dere spør om akkurat her? Det kan da ikke være en unik problemstilling. 

Anonymkode: 055fb...884

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du si noe om barnet og at barnet har traumer pga flytting og at ting er vanskelig ,  måten barnet håndterer det på er utagering .

seld sms og si du ønsker å være med

Anonymkode: 6146d...06f

[AnonymBruker]

Ring bv de burde kunne svare på dette. 

Anonymkode: 6617f...3c3

[AnonymBruker]

Du kan vel si at fordi han bare har vært hos dere i 6 mnd så er det veldig viktig at du følger han ekstra opp- så derfor er det nødvendig at du er med. Det er heller ikke så uvanlig at foreldre er med i den alderen, og belastningen det er å ha en voksen til stede er svært liten. 

Tror du må tåle at han er en «ekstra belastning». Uten sammenligning så har jeg et barn med cøliaki. Det betyr også at hun er en ekstra belastning for de som arrangerer besøket (selv om jeg tilbyr å ta med ekstra mat). Men det lille ubehaget jeg har ved å spørre er noe jeg må ta, fordi det er nødvendig for barnet mitt. Slik vil det jo være for din gutt også.

 

Anonymkode: 2870b...23e

[AnonymBruker]

Det er fint at du tenker over hvordan du kan ivareta fosterbarnet ditt på best mulig måte, men her tror jeg du overtenker litt når det gjelder taushetsplikten. 

Det er vel ingen hemmelighet at det er en fostersønn og ikke deres barn? De fleste oppegående foreldre skjønner da at man ikke blir plassert i fosterhjem uten grunn.

Takk for invitasjonen, spør om det er greit at en voksen er med siden han ikke kjenner de andre barna så godt enda eller bare si at han trenger en voksen med for ekstra trygghet. Trenger ikke si noe mer.

Anonymkode: 171be...5f9

[AnonymBruker]

Er vel helt innafor at du er med vel? 

I mitt barns 5 årsdag nylig hadde alle jentene med foreldre, mens det var tre av guttene som hadde med (ingen har spesielle utfordringer) og for å være helt ærlig burde alle guttene hatt med en voksen 😅

Anonymkode: 6e5d1...2dd

[AnonymBruker]

Så heldig at han har komt til dere da 😊 Helt vanlig at foreldre er med i bursdager. Jeg som forelder setter pris på om barn som av ulike grunner blir ha med seg følge har det. Du trenger ikke forklare, egentlig - grunnen vil jo kanskje vise seg? 

Anonymkode: d8775...2c8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke spurt om detaljer dersom en forelder ønsket å være med i bursdagen… Det har skjedd innimellom, kanskje oftest dersom det kom et nytt barn og det var første gang… men hadde uansett bare sagt, ja velkommen inn og ikke gjort noe nummer ut av det 😊

Anonymkode: 634db...0bc

[AnonymBruker]

Vi hadde et foreldrepar på skolen med et fosterbarn som var veldig utagerende og lagde mye problemer. De hadde tillatelse da til å informere og dette var et barn som hadde hatt en helt for jævlig start på livet og jeg tror både foreldre og barn fikk mer forståelse for barnet da de fikk vite mer om hva hen hadde opplevd. Skjønner dog at dette ikke funker for alle.

Uansett så er det ikke et problem om du er med i bursdag uansett alder tenker jeg. Når vi hadde bursdag i barnehagen så hadde jeg en mor som ville være med for hennes barn var autist og sleit litt i slike settinger. Det funket veldig greit, hun fikk kaffe og han styrte på med de andre men hadde tilgang til mammaen. Tror ikke du trenger å si hvorfor heller om du ikke vil, alle barn er forskjellige og noen trenger foreldrene sine mer enn andre uavhengig av hjemmeforhold.

Anonymkode: 38056...c04

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti flere fosterforeldre og beredskaphjem og alle har en ting til felles, de har vært åpne om visse ting. Så enten har de brutt taushetsplikt eller så er den ikke så streng som du tror. Dette ville jeg undersøkt litt nærmere for det kan være ekstremt avgjørende i hvordan andre forholder seg til dere og barnet. Spesielt de barna som har synlige utfordringer. 

Anonymkode: e1ef2...2be

[AnonymBruker]

Taushetsplikten er ikke så absolutt i slike tilfeller som det du har oppfattet. Barneverntjenesten har anledning til å gi nesten hvilken som helst informasjon om et barn når det er nødvendig nok for å ivareta barnets beste, og dette kan overføres også til deg som fosterforelder.

Så er det selvsagt vesentlig forskjell på å fortelle moren til Ali i barnehagen at Abdi som bor hos deg har blitt voldtatt av faren sin og skambanket av moren sin og å fortelle moren til Ali at "Abdi har opplevd veldig mye vanskelig da han var liten, og det preger ham mye fremdeles. Han blir veldig fort utrygg og da kan han reagere med for eksempel å tenke at angrep er det beste forsvar. Vi jobber mye med dette og får god hjelp fra veilederen vår. Vi vil veldig gjerne at dere tar kontakt med oss med en gang hvis det er ting som blir vanskelige for deres barn. Og går det greit for deg om jeg er med i bursdagen til Ali, slik at det blir lettere for alle? Hvis ungene stusser, må du gjerne si at jeg du ba meg hjelpe til med kakeserveringen." 

Det å gi informasjon som er nødvendig for å yte god nok omsorg, er helt ok. Det å gi informasjon som er detaljgrafsing og på sikt kan slå tilbake på barnet, er selvsagt ikke OK. Det å fortelle at man er fosterhjem er selvfølgelig OK, og det i seg selv gir jo mye informasjon til de fleste oppegående foreldre. 

Anonymkode: 46b6a...4df

[AnonymBruker]

Enig med det som står over her! Du skal selvfølgelig ikke gi detaljer om barnets bakgrunn, men kan jo si noe sånt som at «Per har bare bodd hos oss i 5 mnd, og han har en del utfordringer i sosiale settinger. Vi vil derfor gjerne være med for å hjelpe ham og gjøre det lettere for alle». Det er vel ingen hemmelighet at dere plutselig fikk en 5-åring i huset, og utfordringene vil jo vises uansett. Her har foreldrene gjerne vært med i bursdager fram til skolestart og noen ganger lengre også, så det er neppe noe problem! Synes det er supert at du tenker på dette, og at dere legger opp til at han skal få en best mulig opplevelse. Lykke til!

Anonymkode: 97ef2...6f0

[AnonymBruker]

Her har vi vært med i bursdager når eget barn har ønsket det. Siste gang var i 2. klasse. Ingen behov for å oppgi grunn, bare at barnet ønsket det. 

Anonymkode: 31ebd...337

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke at det er noe rart at foreldre er med i bursdag. Spesielt ikke før 3.klasse. Det var med en forelder i 10åringens bursdag, for barnet ville det. 

Anonymkode: 8647a...c0b

[AprilLudgate]

Lille kompisen 💙💙💙

Jeg hadde løst det slik:

Forklar ved invitasjon at for hans del trenger han at du er med, og håper det er i orden da han har veldig lyst til å være med. Du kan hjelpe med litt praktisk om nødvendig og holder deg i bakgrunnen. 

Ingen sier nei til det.

Til gutten kan du si at «jeg blir også med, skal hjelpe litt med rydding og sånt». Så er det lurt å forberede ham skikkelig på hva som pleier skje i bursdager, og at mye støy/stimulering og gøy som skjer på en gang så kan det lett koke i topplokket hos han og helt sikkert de andre ungene og. 
Om han trenger en pause kan han gi deg et avtalt tegn, og du hjelper til om han trenger det. 
 

Jeg går utfra alle vet han er i fosterhjem hos dere? De skjønner at du spør av en god grunn. Og spør de noe mer sier du jo bare at du har taushetsplikt ang årsak. 
 

Et stalltips er å ikke være blant de siste som går. Hos oss endte alltid noen i hyl/overgira sloss eller bare generell meltdown fordi de var helt overhypet på slutten der fra 3-4 åringene. Som resulterte i at vi kuttet fra 2 timer til 1,5 😅

Hos oss var foreldre med hele barnehagen, også i 1-2 klasse var alltid noen ekstra der. 
 

Når han selv begynner å si ifra så kan jo dere forsøke å trekke dere tilbake. 

Endret 24. september 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

Jeg har pleid å si at jeg blir med, men ikke forventer servering. Det er mange barn som har med foreldrene sine i bursdager i barnehagen. Til og med i 2. klasse er noen foreldre fortsatt med. Når jeg har arrangert bursdager kommer det alltid noen foreldre. Dette er ikke noe problem.

Anonymkode: da637...7f0

[solsolsol]

Ett av mine barn (som ikke egentlig har noen utfordringer annet enn å være glad i mamma) har alltid hatt meg med i bursdag. I MANGE år etter at de andre ungene begynte å gå alene. Jeg sendte bare melding og sa i fra på forhånd (XX vil gjerne at jeg blir med, er det ok?). Ellers er det ofte lurt å invitere en og en hjem og gjøre noe voksenstyrt de første gangene, bake sammen, eller gå på tur eller noe. Vær nær og veiled før det skjærer seg

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det beste er å snakke med foreldrene til bursdagsbarnet. Du trenger ikke si noe om grunnen, bare ta kontakt og si at barnet har behov for at du er der. Man trenger ikke si noe mer. 

Det er for øvrig mange foreldre som er med i bursdag i den alderen! 

Anonymkode: 22d27...2d5