40årskrisa - handler det om skrekken for å bli gammel?

[AnonymBruker]

Og at nå er det beste i livet over? Pensjonist neste, liksom? 

Vil det si at de mennene som kjenner på en sånn krise blir opphengt i yngre kvinner og ikke ønsker damer på sin egen alder? 

Jeg har observert noen menn som kler seg "ned i alder" med hettegensere og caps og ikke omfavner alderen sin eller ser at alderen kan kle en dem.

Handler det om at de ikke greier å akseptere nåtiden eller at de ikke er på det "mest attraktive" lengre? Er det en ego greie?

Hvordan opplever dere det? 

Anonymkode: 95b7c...303

[AnonymBruker]

For meg K41 handler det mer om vissheten om at det begynner å bli for sent til å velge en ny retning på livet. For sent å satse på annen utdanning, karriere osv.

Anonymkode: b800c...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

For meg K41 handler det mer om vissheten om at det begynner å bli for sent til å velge en ny retning på livet. For sent å satse på annen utdanning, karriere osv.

Anonymkode: b800c...a65

Det er ikke for sent, det sitter i hodet. 

Anonymkode: 18720...eb7

[AnonymBruker]

Når en runder 40 er det en ny fase i livet. En er ikke så attraktiv lenger, hverken på dating eller jobbmarked. Alderstegn viser på utsiden og kjennes innsiden. Selv om noen nekter for det😉😉 40 og 50-årene er liksom da en er mellom ung og gammel,  og ubrukelig til det meste😬😆 

Anonymkode: 24ffc...115

[Even Tuell]

Man merker det på kroppen at man ikke er så ung lengre. Sår og vondter tar mye lengre tid å gro. Formen, om man har mistet den, tar mye mye lengre tid å få tilbake. Og så ser man alle som er unge i dag, de som gjør alt man ønsker man selv gjorde som 20-åring.

 Selv om det objektivt ikke er noe i veien for å snu livet helt rundt, så er det lett å føle at "sånn det er, er sånn det vil bli".  Å takle 40-årskrisa handler vel om å være komfortabel med den man er og gi litt faen. Det hjelper kanskje også om man er trygg og komfortabel på egenhånd også. Da betyr ikke så mye at man ikke er like attraktiv verken på jobb eller på dates.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det handler om frykt for å bli eldre i seg selv, men om muligheter.

Midtlivskrisen tror jeg handler om at det er så mye man ønsker å gjøre i livet, og plutselig oppdager man at det er så lite tid igjen å gjøre alt på.

"Halve livet mitt har gått, og jeg har ikke engang gjort halvparten av alt jeg ønsket å gjøre.  Jeg må utnytte siste halvdel til det fulleste".

Anonymkode: 2cf7f...ee3

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mer at man oppdager at nå har man kommet så og så langt i livet, og man blir bevisst på at livet ikke varer evig. Så tar man vel initiativ til å faktisk få gjennomført drømmen, ev. endre på det man ikke er så fornøyd med.

Anonymkode: b0cc7...fb8

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og må si at det å bli 40 er beste tiden i livet.  Barna klarer seg stort sett selv, slipper mye slibrige komentarer, er tryggere i meg selv. Gir f i hva andre mener å går i større grad for ting jeg vil selv, uten å bry meg om hva andre mener om det.  Slipper å bli kalt ungjenta, noe jeg har syntes er nedlatende siden jeg var 20. Det sier liksom at dine meninger ikke har pondus. 

Anonymkode: e770f...6fa

[AnonymBruker]

M46, jeg følte ikke på noe 40-årskrise. Får se om det blir 50-årskrise i stedet.

Kanskje det handler om endringer i helse, at barna blir store, at man ikke er ung og lovende på jobb, dødsangst… Flere faktorer som sammen gjør at man føler seg presset eller blir deprimert eller desperat?

Anonymkode: 5c3b1...2d1

[anonym78910]

Jeg elsker slutten på 40 årene, men hver dag går veldig fort. Jeg har nok kjent på nesten alle følelser som er å kjenne på i livet mitt. Har gjort alt jeg har drømt om (har ikke hatt store drømmer). Har det veldig godt ser etter den store kjærligheten men finnes den ikke så vil jeg heller være aleine. Livet er ikke så verst 😁

[AnonymBruker]

Mye sitter i hodet. Jeg slet mye mer med å bli 30 enn 40. Neste år blir jeg 50, og det plager meg minimalt. De eldste barna har bikket 20 og studerer borte, bare yngste på 17 igjen hjemme. Jeg har mer overskudd nå enn da de var små. Kjenner og ser at kroppen blir eldre, men det er liksom greit🙂 Jeg er blitt flinkere til å sette grenser for meg selv, og har det egentlig veldig fint🙂

Anonymkode: 3ffeb...e4e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke noe 40-års krise. Jeg var for opptatt.. Men 50 gjorde vondt. Man begynner å kjenne at valgene blir færre, livsendringer som tar tid å gjennomføre føles som er for sent. Man er fysisk på nedtur hvis man ikke jobber for saken. Man innser at en del damer er "alt for unge". Man begynner å angre på dårlige livsvalg osv. Det er ikke greit 😅

Men det kule er at unger klarer seg selv. Man har ofte ok økonomi og har man vært flink til å ta vare på seg selv, har man frihet til å nyte livet. 

Anonymkode: 8ac87...29d

[AnonymBruker]

Det jeg kjente på som 40-åring, var at det var nå jeg måtte finne ut av hva jeg skulle gjøre de siste 30 årene i arbeidslivet. Skulle jeg fortsette med det jeg har gjort frem til nå? Eller prøve å stake ut en vei videre/ut og over i noe annet? Jeg har blitt mer ambisiøs med årene, og irriterer meg over at jeg ikke var mer ambisiøs i ungdommen. Som en over meg skriver, livet har så utrolig mye å by på med tanke på reising, utdanninger osv. Men som 40-åring så er de fleste av oss rimelig "stuck" med boliglån og barn. Sant nok at kroppslig så har jo forfallet startet. Samtidig så kan veldig mye stagges og vedlikeholdes dersom man trener og spiser sunt. F eks så ser kroppen min ufattelig mye bedre ut enn kroppen til utrente og overvektige 25-åringer. 

Anonymkode: 60e8b...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

M46, jeg følte ikke på noe 40-årskrise. Får se om det blir 50-årskrise i stedet.

Kanskje det handler om endringer i helse, at barna blir store, at man ikke er ung og lovende på jobb, dødsangst… Flere faktorer som sammen gjør at man føler seg presset eller blir deprimert eller desperat?

Anonymkode: 5c3b1...2d1

Du har ca 40 år igjen, og ingen kan stoppe deg fra å gjøre det du vil. Ta motorsykkellappen, dra på loffen på Bali, dykkekurs, ligge i telt på festival... Tror det blir bedre opplevelser nå med litt livskunnskap, enn om du var 20.

Anonymkode: 3a1ef...453

[AnonymBruker]

Har ikke hatt noen 40 års krise. 

Jeg mistet en god venninne til brystkreft når hun var 38. Hun fikk aldri bli 40.

Etter det skiftet alt perspektiv.

Jeg er utrolig heldig som får lov til å bli eldre. Jeg er så utrolig heldig at jeg får lov til å se barna mine vokse opp. Kroppen min virker som den skal. Hvorfor er det noe å sørge over? 

Anonymkode: 8d905...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Og at nå er det beste i livet over? Pensjonist neste, liksom? 

Vil det si at de mennene som kjenner på en sånn krise blir opphengt i yngre kvinner og ikke ønsker damer på sin egen alder? 

Jeg har observert noen menn som kler seg "ned i alder" med hettegensere og caps og ikke omfavner alderen sin eller ser at alderen kan kle en dem.

Handler det om at de ikke greier å akseptere nåtiden eller at de ikke er på det "mest attraktive" lengre? Er det en ego greie?

Hvordan opplever dere det? 

Anonymkode: 95b7c...303

Var ikke klar over at caps og hettegenser hadde aldersgrense.

Anonymkode: 7a900...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er kvinne og må si at det å bli 40 er beste tiden i livet.  Barna klarer seg stort sett selv, slipper mye slibrige komentarer, er tryggere i meg selv. Gir f i hva andre mener å går i større grad for ting jeg vil selv, uten å bry meg om hva andre mener om det.  Slipper å bli kalt ungjenta, noe jeg har syntes er nedlatende siden jeg var 20. Det sier liksom at dine meninger ikke har pondus. 

Anonymkode: e770f...6fa

Ja dette er jeg veldig enig i! Som slank og blond 30-åring så opplevde jeg slibrige kommentarer på jobb, jeg ble kalt "lillemor" av enkelte (tidenes hersketeknikk) og følte at utseendet var mitt sterkeste kort. Som 40 + så har jeg nå jobbet meg opp til å bli en nøkkelperson i bedriften, som alle kommer til for hjelp. Det er utrolig tilfredsstillende å være en nøkkelperson og faglig kjemperessurs, i steden for å bare være ung og pen.

Anonymkode: 60e8b...592

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Og at nå er det beste i livet over? Pensjonist neste, liksom? 

Vil det si at de mennene som kjenner på en sånn krise blir opphengt i yngre kvinner og ikke ønsker damer på sin egen alder? 

Jeg har observert noen menn som kler seg "ned i alder" med hettegensere og caps og ikke omfavner alderen sin eller ser at alderen kan kle en dem.

Handler det om at de ikke greier å akseptere nåtiden eller at de ikke er på det "mest attraktive" lengre? Er det en ego greie?

Hvordan opplever dere det? 

Anonymkode: 95b7c...303

Har klart å bli 43,  liker kvinner fra 25 og opp til egen alder. Årets deiter har vært 31-40.  Hettegenser er da ok på fritid og jobb, men drar jo ikke ut for å møte noen i hettegenser. Da er det mer pene klær som gjelder. Fortsatt like attraktiv som alltid

Anonymkode: 05fac...64d

[AnonymBruker]

Om du drar på byn for å sjekke damer med hettegenser etter at du er 20 så er det rart, men det er da lov å slaske rundt i det lenger på privaten

Anonymkode: 05fac...64d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Var ikke klar over at caps og hettegenser hadde aldersgrense.

Anonymkode: 7a900...651

Caps har det. Grensen er 16 år. 

Unntaket er når man driver med sport når det er naturlig å bruke eller når det er en del av uniformen. 

Hettegenser er lov så lenge man skjønner forskjell på å kose seg hjemme og være ute blant folk. 

Anonymkode: 8ac87...29d