Jobb i helse og ufrivillig barnløs

[AnonymBruker]

Jobber som sykepleier og er ufrivillig barnløs på 4. året. Har 5 aborter bak meg, og har nå fått «diagnostisert» alvorlig depresjon. Jeg synes alt er et ork, bryr meg ikke om noe/noen, og bruker mye energi på å være hyggelig mot venner/familie/pasienter. Jeg har funnet ut at jeg ikke klarer å jobbe med pasienter lenger, da jeg ikke engang klarer å gi meg selv eller de jeg virkelig er glad i, omsorg og kjærlighet. 
Noen andre i lignende situasjon? Hva gjorde dere? Fikk dere ny jobb? Omskolering? Har tatt div tester for å sjekke interesser og hva jeg kunne ev jobbet med, men har tydeligvis ingen interesseområder lenger heller.

Anonymkode: afb11...af1

[AnonymBruker]

Amb.arbeider her, omskolert meg til toller. Angrer ikke! Orket til slutt ikke andre mennesker og det å være empatisk og gi omsorg tok veldig mye energi av meg.  Nå jobber jeg heller med objekter enn mennesker og det passer meg så mye bedre. Omskoler deg:)

Anonymkode: 4c3af...bf4

[AnonymBruker]

Det er ekstra tøft å jobbe i et yrke hvor en er tett på mennesker som viser mange ulike og ofte vanskelige følelser som de trenger hjelp til å sortere og håndtere, og samtidig må regulere sine egne følelser perfekt hele tiden for å være profesjonell. Så om det finnes muligheter, er kanskje hva som helst med mindre pasient- eller brukerkontakt mer rett akkurat nå? Interesse og iver er det gjerne vanskelig å finne for noe når en er deprimert. Hva sier fastlegen? 

Jeg jobber selv i et omsorgsyrke, og var ufrivillig barnløs. Og jeg reagerte med å flykte inn i jobben for å fortrenge mine egne vonde følelser oppi IVF og aborter. Så jeg opplevde det altså litt annerledes, men jeg var i ferd med å møte veggen da jeg endelig ble gravid uten å miste. Og da jeg var ferdig med permisjonen byttet jeg jobb, for da hadde jeg plutselig møtt en vegg. Men da var jeg jo i en helt annen situasjon igjen, og i stand til å kjenne hva jeg egentlig brant for. Jeg prøvde meg som vikar en periode, og holder på med omskolering nå. Det er kostbart, men går akkurat og kjennes rett. I din situasjon tenker jeg at midt i en alvorlig depresjon kanskje ikke er tiden for å bytte bransje helt, dersom det medfører en del innsats å gjøre det? Jeg drømte om å jobbe med planter den siste tiden i min gamle jobb. Men endte opp med å jobbe i barnehage. Det hadde imidlertid ikke vært et aktuelt jobb-bytte mens vi fortsatt var ufrivillig barnløse. 

Anonymkode: f32d6...ded

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig barnløs på 5. året. Ivf x7 uten hell. Og jeg er jordmor de fleste synes synd på meg og tenker at dette må være en fryktelig vanskelig kombo. Men jeg kunne ikke følt heldigere. Har til tider kjent på at livet mitt har vært verdiløst og uten hensikt i mangel på barn. Men gjennom jobben min kan bety noe for andre og være en del av noe viktig i andres liv. Det føles meningsfylt. Ikke sikkert dette er riktig for deg. Men jeg kunne i allefall ikke ønsket meg det annerledes og ville valgt akkurat det samme igjen, selvom jeg hadde vist hvordan veien ville bli.

Anonymkode: b4ea0...cbe

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig barnløs på andre året, og mistenker selv en depresjon/overbelastning. Har alle symptomene, og går til lege for utredning.

Mistenker at det er det psykiske stresset som gjør at jeg ikke blir gravid, så nå prøver jeg å knekke alle koder for å komme meg ut av det. Forskning viser jo at kroppen ikke lar seg bli gravid dersom man utsettes for mye stress og bekymringer. En depresjon oppfattes nok som stress på kroppen.

Tenker at du sikkert gjør lurt i å ta deg bort fra det som som depper deg. Å finne en ny karrierelidenskap er ikke så enkelt når man er deprimert, da et kjennetegn ved depresjon er at man sliter med å finne glede i ting. Så å roe ned først, vil kanskje hjelpe deg med å finne veien videre?
Hva med å hoppe på en utdanning? Et årskurs eller noe, mens du prøver å finne seg selv igjen?

Anonymkode: 8aba8...5aa