Hva tenker dere på høyresiden om at leger tar sitt eget liv som følge av privatiseringen? Føler dere på et ansvar for de etterlatte?

[I Grosny]

Alfahann skrev (5 timer siden):

Saken er vel heller at privatiseringen REDDER liv. Dette ved at enkelte kommer seg ut av det offentlige helvetet og over i det fine, private næringslivet før de også tar livene sine.

Merkelig hvordan venstresiden klarer å se nær sagt alt totalt feil hele tiden. Stor offentlig sektor, masse regulering og kommunisme er jo den verste styreformen som finnes.

Om en bransje fungerer best offentlig eller kapitalistisk drevet kommer an på en del forskjellige ting, ikke minst hva som er lønnsomt for eierne. Innen helse er det lønnsomt for kapitalister å ha faste kunder som alltid er syke nok til å legge igjen penger, men aldri blir friske nok til å miste behovet for behandling, For det offenlige er det mest lønnsomt å miste kunden til  friskhet fortest mulig.

Barnehagedrift er annerledes. Her er det fint at det lønner seg for de private å ha faste kunder. Det er til barnas beste.

Kan det være at sykehjemsbeboerne er best tjent med privat lønnsomhet? Helseprofitørene kan tjene mest på at de gamle har det bra og holder seg i live lengst  mulig, mens det offentlige sparer penger hvis de dør fortest mulig.

 

[Toppfuru]

pippilang skrev (8 timer siden):

Du skriver at helseforetakene bryter arbeidsmiljøloven...men ingen kan pålegge legene å jobbe så mye overtid. Det er legene selv som ikke setter grenser,for mange er redde for å ikke få fornyet vikariatene sine!Da kommer jeg tilbake til "flink pike"syndromet....

Å være gjøre ekstra innsats i frykt for å stå uten jobb og referanser er ikke å være flink pike. Dessuten vet man at noen MÅ på jobb, om ingen melder seg blir noen pålagt overtiden. Om man melder seg selv er det da mindre sjanse for å bli pålagt når neste vakt blir vakant.

[pippilang]

Toppfuru skrev (7 timer siden):

Å være gjøre ekstra innsats i frykt for å stå uten jobb og referanser er ikke å være flink pike. Dessuten vet man at noen MÅ på jobb, om ingen melder seg blir noen pålagt overtiden. Om man melder seg selv er det da mindre sjanse for å bli pålagt når neste vakt blir vakant.

Jo,det er akkurat det som er flink pike.... I arbeidslivet må man sette grenser og krav. Som lege vil du ikke bli arbeidsledig! 

[Majer]

I Grosny skrev (10 timer siden):

Om en bransje fungerer best offentlig eller kapitalistisk drevet kommer an på en del forskjellige ting, ikke minst hva som er lønnsomt for eierne. Innen helse er det lønnsomt for kapitalister å ha faste kunder som alltid er syke nok til å legge igjen penger, men aldri blir friske nok til å miste behovet for behandling, For det offenlige er det mest lønnsomt å miste kunden til  friskhet fortest mulig.

Barnehagedrift er annerledes. Her er det fint at det lønner seg for de private å ha faste kunder. Det er til barnas beste.

Kan det være at sykehjemsbeboerne er best tjent med privat lønnsomhet? Helseprofitørene kan tjene mest på at de gamle har det bra og holder seg i live lengst  mulig, mens det offentlige sparer penger hvis de dør fortest mulig.

 

Jeg er positivt overrasket. Endelig noen som evner å skille bransjer. Alt kan ikke privatiseres og alt kan ikke være offentlig. Man bør velge det som fungerer best. Angående private sykehjem er jeg uenig jo mindre vi får strengere regler, men dagsentre og en del annet kan absolutt privatiseres i større grad enn i dag. 

[Toppfuru]

pippilang skrev (3 timer siden):

Jo,det er akkurat det som er flink pike.... I arbeidslivet må man sette grenser og krav. Som lege vil du ikke bli arbeidsledig! 

Jeg er uenig. Problemet er at dette med arbeidsbelastning og skjevbalansen mellom oppgaver og ressurser har kommet snikende, det hadde vært lettere å si nei om dette var noe som plutselig ble kastet på en. Og det er mye lettere å sette grenser og krav kollektivt, slikt nå skjer. Å skylde på at det er for mange «flinke piker» som har blitt leger er uansett et sidespor og har manglende evidensgrunnlag. Anbefaler deg å lese denne som en start:

https://forskning.no/barn-og-ungdom-depresjon-forebyggende-helse/slutt-a-bruk-begrepet-flink-pike/437267

Endret 29. september 2023 av Toppfuru

[Pipaluk]

Toppfuru skrev (23 timer siden):

Tenker det er mer riktig å se på hvorfor maiken gjorde som hun gjorde, ikke hvordan. Å innskrenke legenes rettigheter ytterligere er virkelig ikke veien å gå.

 

og det skriver der du  sier mer om deg i grunn. Leger kjenner godt til farene ved bruk av A og B-preparater etter både studie pg utallige møter med folk som har havnet utpå. Fristelsen blir ikke så stor da. 

Hvorfor drar du inn navngitte personer i denne diskusjonen? Vis respekt for pårørende Dette tråden  handler ikke om en enkelt lege, men arbeidsbetingelser i helsevesenet

Så du tenker at fordi leger kjenner godt til farene ved diverse preparater, så er det desto trygt for dem  å ha tilgang til hele apoteket? Det er ingen sak for en lege, eller andre i helsevesenet å blande en dødelig coctail av medisiner for å sovne rolig inn. . Leger kan  skrive dette ut til seg selv i motsetning til annet helsepersonell.  Noen leger tar ut a-preparater til eget bruk, og sender det til familiemedlemmer i hjemlandet. Ikke bra det heller.  

Ved å selv skulle ta ut disse preparatene så trenger de heller ikke å bestille time til egen lege.  Det er veldig vanskelig å være behandlende lege til seg selv. For hvor skal man sette grenser for hvor mye sovemidler som er ok å bruke før det blir misbruk og avhengighet? Hvor mye smertestillende? Her bør en annen lege kunne vurdere om medisinbruken er innafor og hvilke alternativer legen kan ty til. Og ikke minst ta noen somatiske undersøkelser som oppsøkende lege ikke har tenkt på. Jeg kjenner noen som har jobbet på apotek og har opplevd at en lege bare skulle ha mer og mer A-preparater. De forsto at hun var misbruker men kunne ikke stanse bruken  av egenrekvidering. 

Så mitt forslag er at det reguleres ytterligere hva legen kan ta ut på egenhånd. Øyendråper er vel greit, men A-preparater og medikamenter til sykdommer man selv ikke har? Kanskje det burde ringt en bjelle et sted da? Kanskje bør det være kvoter for hva man kan ta ut? Jeg har selv leger i familien, men har aldri forstått hvorfor de skal ha en rett til å skrive ut medisiner til seg selv. Det bør i mitt hode noen andre gjøre.

 

 

 

 

[Toppfuru]

Pipaluk skrev (7 timer siden):

Hvorfor drar du inn navngitte personer i denne diskusjonen? Vis respekt for pårørende Dette tråden  handler ikke om en enkelt lege, men arbeidsbetingelser i helsevesenet

Så du tenker at fordi leger kjenner godt til farene ved diverse preparater, så er det desto trygt for dem  å ha tilgang til hele apoteket? Det er ingen sak for en lege, eller andre i helsevesenet å blande en dødelig coctail av medisiner for å sovne rolig inn. . Leger kan  skrive dette ut til seg selv i motsetning til annet helsepersonell.  Noen leger tar ut a-preparater til eget bruk, og sender det til familiemedlemmer i hjemlandet. Ikke bra det heller.  

Ved å selv skulle ta ut disse preparatene så trenger de heller ikke å bestille time til egen lege.  Det er veldig vanskelig å være behandlende lege til seg selv. For hvor skal man sette grenser for hvor mye sovemidler som er ok å bruke før det blir misbruk og avhengighet? Hvor mye smertestillende? Her bør en annen lege kunne vurdere om medisinbruken er innafor og hvilke alternativer legen kan ty til. Og ikke minst ta noen somatiske undersøkelser som oppsøkende lege ikke har tenkt på. Jeg kjenner noen som har jobbet på apotek og har opplevd at en lege bare skulle ha mer og mer A-preparater. De forsto at hun var misbruker men kunne ikke stanse bruken  av egenrekvidering. 

Så mitt forslag er at det reguleres ytterligere hva legen kan ta ut på egenhånd. Øyendråper er vel greit, men A-preparater og medikamenter til sykdommer man selv ikke har? Kanskje det burde ringt en bjelle et sted da? Kanskje bør det være kvoter for hva man kan ta ut? Jeg har selv leger i familien, men har aldri forstått hvorfor de skal ha en rett til å skrive ut medisiner til seg selv. Det bør i mitt hode noen andre gjøre.

 

 

 

 

Jeg nevner maiken fordi det var hennes selvmord som starten aksjonen som nå er så tydelig i media.

Etiske retningslinjer for leger tar for seg problemstillingen du nevner med selvdiagnostisering og selvmedisinering. Så klart vil ikke alle leger følge dette, men misbruk og feilselvdiagnostisering er tross alt ikke et veldig omfattende problem blant legestanden.

faktisk har sykepleiere mye bedre tilgang til de sterkeste narkotikaene, leger har ikke engang tilgang til medisinrommene på sykehuset. Her skjer misbruk og stjeling av og til, men man jan ikke innskrenke tilgangen allikevel. Man må heller gå etter individuelle personer, og dette gjør helsetilsynet. Mange helsepersonell får inndratt autorisasjonen årlig grunnet misbruk.

Utsagnet om den mulige problemstillingen om at leger tar ut A-preparater for å sende til familie i hjemland er så irrelevant og lyser av fremmedfrykt at det vil jeg ikke adressere ytterligere.

[Fremmed fugl]

Drizzt skrev (På 25.9.2023 den 18.41):

For noe tull.

Om det er noen som skal skamme seg over at leger tar sitt eget liv, så er det venstresiden som raserte hele systemet og gjorde det umulig for leger å kombinere jobb og privatliv på offentlig sykehus.

At så mange løper vekk fra venstresidens offentlige drømmesykehus og over til de private som tilbyr mye bedre arbeidsforhold, burde fått deg og dine meningsfeller til å skamme dere.

 

Akkurat hva er det du tenker på som har blitt annerledes, som gjør at det har blitt mer vanskelig å kombinere jobb og privatliv? 

Du må vel tenke på at:

Leger ikke lengre er menn som kan blåse i familien og bruke døgnet på jobb? 

Så det er samfunnsutviklingen med mer likestilling og at menn engasjerer seg i sine barn som er problemet? 

[Toppfuru]

Fremmed fugl skrev (9 minutter siden):

Akkurat hva er det du tenker på som har blitt annerledes, som gjør at det har blitt mer vanskelig å kombinere jobb og privatliv? 

Du må vel tenke på at:

Leger ikke lengre er menn som kan blåse i familien og bruke døgnet på jobb? 

Så det er samfunnsutviklingen med mer likestilling og at menn engasjerer seg i sine barn som er problemet? 

Det er mange generasjoner siden legemenn hadde hjemmeværende koner så det er mindre aktuelt.

Det aktuelle problemet er skissert i tråden tidligere. Oppsummert dreier det seg om flere og mer kompliserte pasienter, økende forventninger og behov for helsetjeneste, økende behandlingsmuligheter, færre støttepersonell i sykehuset som igjen fører til enda fler oppgaver på legene ++
 

Det er en komplisert problemstilling som har bygget seg opp gradvis over mange år.

[Example]

Zikkzakk skrev (På 28.9.2023 den 22.38):

Du har fortsatt ikke svart på hva løsningen er på problemet med at det ikke er store nok sykehus til å ta unna alle medisinstudentene som skal ha praksis. Det var du som mente det var en enkel løsning. Da vil jeg høre løsningen.

Dette er et problem du skisserer. Jeg vet ikke om det stemmer engang. Det jeg dog vet er følgende:

- Vi har for få leger i Norge.

- Medisinstudiet er blant det vanskeligste å komme inn på. Høy konkurranse, og mange som vil bli lege får ikke tatt utdanningen av den grunnen.

Da fremstår det rart for meg at man ikke evner å utdanne flere. Det uteksamineres rundt 600 leger i Norge i året. Det burde være mulig å klare flere. Hvis det er helsesektoren i Norge som er brems for dette, tenker jeg at de må overstyres. Det er tross alt et samfunnsproblem.

[Drizzt]

Toppfuru skrev (1 time siden):

Det er mange generasjoner siden legemenn hadde hjemmeværende koner så det er mindre aktuelt.

Det aktuelle problemet er skissert i tråden tidligere. Oppsummert dreier det seg om flere og mer kompliserte pasienter, økende forventninger og behov for helsetjeneste, økende behandlingsmuligheter, færre støttepersonell i sykehuset som igjen fører til enda fler oppgaver på legene ++
 

Det er en komplisert problemstilling som har bygget seg opp gradvis over mange år.

 

Dette er svaret til spørsmålene som stilles under.

Og nei, det har ingenting med likestillingen å gjøre så lenge det rammer både mannlige, og kvinnelige leger.

En vesentlig del av løsningen er rett og slett mer personell for å unngå overtid, altfor lange vakter uten søvn og altfor mange oppgaver.

Jeg måtte nylig ta med ett av barna på sykehus for en utredning. Legen var ekstremt lei seg at h*n ikke hadde tid å ringe meg tidligere med prøvesvarene. Vedkommende ringte meg kl.23 på kvelden og unnskyldte seg 100 ganger med at det var sent på kvelden og for mye å gjøre og det hadde gått en uke siden h*n skulle ha sent brev til meg og fastlegen eller ringe. Det var gode nyheter så h*n måtte prioritere å kontakte foreldre med dårlige nyheter som hastet mer, men at det likevel ikke burde tatt en hel uke. Jeg gjorde mitt beste å betrygge legen at det er i orden å ringe kl.23 og at det var greit å vente, men det var egentlig ikke greit i det hele tatt å gå en ekstra uke med bekymring at det kan være noe veldig galt med barnet ditt. Men heller det enn at legen må jobbe enda mer for at jeg skal få høre at det var ingenting å bekymre meg for en uke før. 

Jeg har skrevet mange ganger at min mor er lege, men jeg har aldri opplevd at hun jobbet så mye at det gikk utover oss, barna. Likevel traff historien av den unge kvinnelige legen som tok sitt eget liv i sommer hardt. Det var et annet land, en annen tid min mor jobbet, men det kunne også være meg som vokste uten mor hadde det vært i Norge nå.

 

Fremmed fugl skrev (1 time siden):

Akkurat hva er det du tenker på som har blitt annerledes, som gjør at det har blitt mer vanskelig å kombinere jobb og privatliv? 

Du må vel tenke på at:

Leger ikke lengre er menn som kan blåse i familien og bruke døgnet på jobb? 

Så det er samfunnsutviklingen med mer likestilling og at menn engasjerer seg i sine barn som er problemet? 

 

[Lana01]

Example skrev (50 minutter siden):

Dette er et problem du skisserer. Jeg vet ikke om det stemmer engang. Det jeg dog vet er følgende:

- Vi har for få leger i Norge.

- Medisinstudiet er blant det vanskeligste å komme inn på. Høy konkurranse, og mange som vil bli lege får ikke tatt utdanningen av den grunnen.

Da fremstår det rart for meg at man ikke evner å utdanne flere. Det uteksamineres rundt 600 leger i Norge i året. Det burde være mulig å klare flere. Hvis det er helsesektoren i Norge som er brems for dette, tenker jeg at de må overstyres. Det er tross alt et samfunnsproblem.

Økonomi. Nedskjæringer .Det handler om å kutte, mer. Trist, men jeg tror det ligger mye her

Sannheten er at vi bruker masse på overtid,  sykemeldinger, vikarbyråer osv i hele helsesektoren. Dette koster! 

Utdann flere , ha høyere grunnbemanninger og levelig arbeidsvilkår. Vi trenger dem

 

[Fremmed fugl]

Toppfuru skrev (4 timer siden):

Det er mange generasjoner siden legemenn hadde hjemmeværende koner så det er mindre aktuelt.

Det aktuelle problemet er skissert i tråden tidligere. Oppsummert dreier det seg om flere og mer kompliserte pasienter, økende forventninger og behov for helsetjeneste, økende behandlingsmuligheter, færre støttepersonell i sykehuset som igjen fører til enda fler oppgaver på legene ++
 

Det er en komplisert problemstilling som har bygget seg opp gradvis over mange år.

Man trengte ikke å ha hjemmeværende kone for å prioritere jobb sterkere fremfor familie. Hvis man skal diskutere bør man faktisk prøve å se saken faktabasert istedenfor å komme med diverse påstander. 

Når jeg startet i norsk kirurgi, som var langt ifra flere generasjoner siden. Hvordan var legelivet til overlegene på avdelingen? 

Dem var alle sammen menn. 

Dem var alle gifte med sykepleiere. 

Som spesialister i generell kirurgi kunde dem ende opp å operere for eksempel:

- Hoftebrudd med hemiprotese

- Katastrofe keisersnitt

- Epiduralblødning med kraniotomi (min veileder holdt et fint foredrag om den virksomheten på kirurgisk høstmøte, tror det var i 2000)

- Rupturert aorta anerysme med buksegraft

Og så videre. Dem gikk 4 delt vakt, sjelden med annet enn den LIS-1 som hadde fellesvakt som faglig ballplank. Dem var glade i å drikke tungt når leverandørindustrien kom forbi langs kysten og inviterte på fylleslag. 

Anestesilegen hadde akkurat som barne og røntgenlegen vakt året rundt, døgnet rundt, hvis det ikke kom forbi en vikar. 

Et par år seinere ut i 2000-tal. Noen hadde kommet på at det var lurt at jeg som LIS skulle gå vakter på et annet sykehus enn der jeg jobbet til vanlig. Selfølgelig helgevakt som første vakt. Selvfølgelig elektiv poliklinikk med ca 25 pasienter på mitt vanlige sykehus, innen det ble over 40 km reise til vaktstedet. Kom vel ditt sånn kl 16. Møte avdelingsoverlegen for første gang og fikk calling og så gikk vi rundt og hilste på dem som fortsatt var på jobb av overlegene. Det var alle sammen, kun menn, ikke noe stress å komme seg hjem. Den avdelingen oppdaget jeg hadde ukens undervisningsmøte med obligatorisk oppmøte frem til kl 18, hver uke.

#legermåleve er en viktig kampanje

Mange unge leger blir behandlet direkte dårlig av arbeidsgiver og kolleger. Det må det bli endring på. 

Men det hjelper ikke å lage falske historiefortellinger.

 

 

Endret 30. september 2023 av Fremmed fugl

[Toppfuru]

Fremmed fugl skrev (1 time siden):

Man trengte ikke å ha hjemmeværende kone for å prioritere jobb sterkere fremfor familie. Hvis man skal diskutere bør man faktisk prøve å se saken faktabasert istedenfor å komme med diverse påstander. 

Når jeg startet i norsk kirurgi, som var langt ifra flere generasjoner siden. Hvordan var legelivet til overlegene på avdelingen? 

Dem var alle sammen menn. 

Dem var alle gifte med sykepleiere. 

Som spesialister i generell kirurgi kunde dem ende opp å operere for eksempel:

- Hoftebrudd med hemiprotese

- Katastrofe keisersnitt

- Epiduralblødning med kraniotomi (min veileder holdt et fint foredrag om den virksomheten på kirurgisk høstmøte, tror det var i 2000)

- Rupturert aorta anerysme med buksegraft

Og så videre. Dem gikk 4 delt vakt, sjelden med annet enn den LIS-1 som hadde fellesvakt som faglig ballplank. Dem var glade i å drikke tungt når leverandørindustrien kom forbi langs kysten og inviterte på fylleslag. 

Anestesilegen hadde akkurat som barne og røntgenlegen vakt året rundt, døgnet rundt, hvis det ikke kom forbi en vikar. 

Et par år seinere ut i 2000-tal. Noen hadde kommet på at det var lurt at jeg som LIS skulle gå vakter på et annet sykehus enn der jeg jobbet til vanlig. Selfølgelig helgevakt som første vakt. Selvfølgelig elektiv poliklinikk med ca 25 pasienter på mitt vanlige sykehus, innen det ble over 40 km reise til vaktstedet. Kom vel ditt sånn kl 16. Møte avdelingsoverlegen for første gang og fikk calling og så gikk vi rundt og hilste på dem som fortsatt var på jobb av overlegene. Det var alle sammen, kun menn, ikke noe stress å komme seg hjem. Den avdelingen oppdaget jeg hadde ukens undervisningsmøte med obligatorisk oppmøte frem til kl 18, hver uke.

#legermåleve er en viktig kampanje

Mange unge leger blir behandlet direkte dårlig av arbeidsgiver og kolleger. Det må det bli endring på. 

Men det hjelper ikke å lage falske historiefortellinger.

 

 

Jeg er usikker på hva du ønsker å formidle. Om dette er en «alt var mye verre før»-fortelling er det veldig lite hjelpsomt. Vet du om sykepleiekonene jobbet fulltid? Hvor mye tid ble brukt på journalskriving? Hvor mye tid gikk bort til annet dokumentasjonsarbeid? Og krangling med IKT systemer? Utredning av eldre multimorbide pasienter? Du sammenligner epler og appelsiner, selv om det selvfølgelig var en del uakseptable arbeidskrav før i tiden og.

[Fremmed fugl]

Toppfuru skrev (9 timer siden):

Jeg er usikker på hva du ønsker å formidle. Om dette er en «alt var mye verre før»-fortelling er det veldig lite hjelpsomt. Vet du om sykepleiekonene jobbet fulltid? Hvor mye tid ble brukt på journalskriving? Hvor mye tid gikk bort til annet dokumentasjonsarbeid? Og krangling med IKT systemer? Utredning av eldre multimorbide pasienter? Du sammenligner epler og appelsiner, selv om det selvfølgelig var en del uakseptable arbeidskrav før i tiden og.

Poenget mitt er de utfordringer som adresseres i kampanjen #legermåleve er ikke et resultat av at ting har blitt så mye dårligere. Det har faktisk blitt mye bedre på mange områder:

- Leger har i mye større lov å prioritere familie og livetutenfor jobb

- Faste LIS stillinger

- Avspasering av ordinært arbeid i samband med vakansvakter (i gamle dager, kom tilstede vakans vakten på toppen, så ble gjerne å være på aktiv vakt fra 0730 til 1600 neste dag) 

Og så videre... 

Nei pasientene har ikke blitt mer syke og komplekse. Er mye epidemiologi som sier andre veien rundt. Hadde vært rart om utviklingen som har gitt oss en unik frisk befolkning, med gode økonomiske forhold og høy utdanning... Med stadig nedre medisinsk behandling... Hadde gitt oss sykere befolkning. Er mindre store alvorlige skader idag, er mindre hjertesvikt med redusert EF idag, er ikke flere hoftebrudd enn for 20 år siden. 

Vår profesjon har en unik tillit i befolkningen, vi må ikke ødelegge den med å argumentere med falske argumenter basert på følelser. 

- 

[Toppfuru]

Fremmed fugl skrev (37 minutter siden):

Poenget mitt er de utfordringer som adresseres i kampanjen #legermåleve er ikke et resultat av at ting har blitt så mye dårligere. Det har faktisk blitt mye bedre på mange områder:

- Leger har i mye større lov å prioritere familie og livetutenfor jobb

- Faste LIS stillinger

- Avspasering av ordinært arbeid i samband med vakansvakter (i gamle dager, kom tilstede vakans vakten på toppen, så ble gjerne å være på aktiv vakt fra 0730 til 1600 neste dag) 

Og så videre... 

Nei pasientene har ikke blitt mer syke og komplekse. Er mye epidemiologi som sier andre veien rundt. Hadde vært rart om utviklingen som har gitt oss en unik frisk befolkning, med gode økonomiske forhold og høy utdanning... Med stadig nedre medisinsk behandling... Hadde gitt oss sykere befolkning. Er mindre store alvorlige skader idag, er mindre hjertesvikt med redusert EF idag, er ikke flere hoftebrudd enn for 20 år siden. 

Vår profesjon har en unik tillit i befolkningen, vi må ikke ødelegge den med å argumentere med falske argumenter basert på følelser. 

- 

Jeg er enig med deg i mye, men ikke dette med at pasienter ikke har blitt mer syke og kompliserte. Nye behandlingsmuligheter gjør at vi nå utredet folk langt opp i 90 årene for mulige operasjoner/intervensjoner, og vi vurderer dem for oppstart av dyre medisiner med kompliserte virkningsmekanismer. Dette i en aldrende kropp hvor nyrer og hjerte ofte begynner å svikte. Det er ikke så lenge siden disse pasientene ikke hadde sluppen inn dørene i spesialisthelsetjenesten. Mye av dette har skjedd i min fartstid, som etter dine innlegg å dømme er noe kortere enn din. Tiden vi bruker på dette er ikke ubetydelig, og inkluderer bl.a omfattende utredning og dokumentasjon av våre vurderinger. Mulig du jobber i et fagfelt med mindre rivende utvikling. 

[Fremmed fugl]

Toppfuru skrev (8 minutter siden):

Jeg er enig med deg i mye, men ikke dette med at pasienter ikke har blitt mer syke og kompliserte. Nye behandlingsmuligheter gjør at vi nå utredet folk langt opp i 90 årene for mulige operasjoner/intervensjoner, og vi vurderer dem for oppstart av dyre medisiner med kompliserte virkningsmekanismer. Dette i en aldrende kropp hvor nyrer og hjerte ofte begynner å svikte. Det er ikke så lenge siden disse pasientene ikke hadde sluppen inn dørene i spesialisthelsetjenesten. Mye av dette har skjedd i min fartstid, som etter dine innlegg å dømme er noe kortere enn din. Tiden vi bruker på dette er ikke ubetydelig, og inkluderer bl.a omfattende utredning og dokumentasjon av våre vurderinger. Mulig du jobber i et fagfelt med mindre rivende utvikling. 

Viktig å ikke blande epler og pærer eller bananer. 

Hvis vi har møtt en forestilling om at samfunnet har større forventninger om maksimal innsats til mennesker med mindre gevinst av denne innsatsen, så betyr det ikke at vi har fått mer kompliserte pasienter, det betyr at vi har valgt å gi et mer komplisert behandlingstilbud. 

Ja, finnes områder som for eksempel onkologi der vi nå har fått en ekstrem økning i kompleksitet, både for at immunterapi og perdontilpasset terapi har gjort ting mer komplisert og at ambisjonsnivået har blitt økt. Men samtidig har vi en utvikling med voldsom økning av antall leger og økt spesialisering.

Som jeg nevnte som eksempel som var hjertesykdommer. Etter en lang pause fra indremedisin, så er det en påtagelig endring, de pasienter som kom inn med fullminnant lungeødem på grunn av svikt nåt jeg var LIS-1 i primærvakt, er helt opplagt ikke lengre så vanlige. Som bekreftes når jeg leser epidemiologiske studier.

Jeg startet med å svare på en påstand om at det nå er vanskeligere å kombinere jobb med familieliv som lege. Ser vi på det objektivt så kan det ikke være sant. Men heldigvis så er forventninger om å være tilstede med familien mye høyere idag, som gjør at den subjektive opplevsen å ikke strekke til nok har økt. Som vi skjønner er ikke løsningen å bli mer glad i jobb og alkohol... Men å gjøre noe med det som faktisk er problemet idag... Uten å lage falske fortellinger om at ting var bedre på for eksempel 90-talet. 

[Fremmed fugl]

Toppfuru skrev (1 time siden):

 Mulig du jobber i et fagfelt med mindre rivende utvikling. 

Fun fact. 

Når Norsk Kirurgisk forening hadde 100 års jubileum så tok daværende leder med seg en av mine pasienter på god morgen Norge (Tv2) som illustrasjon over utviklingen de siste 100 årene. Som vi vet så er et eksempel kun et eksempel. Men tror kanskje det også har vært noen utvikling i mitt fagfelt. 

[Pipaluk]

Toppfuru skrev (18 timer siden):

Jeg nevner maiken fordi det var hennes selvmord som starten aksjonen som nå er så tydelig i media.

Etiske retningslinjer for leger tar for seg problemstillingen du nevner med selvdiagnostisering og selvmedisinering. Så klart vil ikke alle leger følge dette, men misbruk og feilselvdiagnostisering er tross alt ikke et veldig omfattende problem blant legestanden.

faktisk har sykepleiere mye bedre tilgang til de sterkeste narkotikaene, leger har ikke engang tilgang til medisinrommene på sykehuset. Her skjer misbruk og stjeling av og til, men man jan ikke innskrenke tilgangen allikevel. Man må heller gå etter individuelle personer, og dette gjør helsetilsynet. Mange helsepersonell får inndratt autorisasjonen årlig grunnet misbruk.

Utsagnet om den mulige problemstillingen om at leger tar ut A-preparater for å sende til familie i hjemland er så irrelevant og lyser av fremmedfrykt at det vil jeg ikke adressere ytterligere.

Leger er ingen homogen gruppe.  At en lege valgte den tragiske veien sier ikke så mye om hva som har ført til at andre leger ikke har orket å leve. Her er det store forskjeller i arbeidshverdagen, arbeidsfelt, men  også hvor mange år de har jobbet som leger.  Av de jeg vet om som ikke har orket livet mer de to siste årene, så har alle jobbet flere tiår i legeyrket, de har vært ferdige spesialister.  Tre har jobbet som sykehusleger, en fastlege, tre,fire psykiatere.  De har ikke vært nyutdannende, og kunne nok ha sluttet i jobben og funnet på noe annet, hvis jobben ble for altoppslukende. 

Ang psykiaterne. Blir de påvirket av private tilbud? har det noen sammenheng med deres arbeidsbelastning?

Jeg vet ikke hvor omfattende selvdiagnostisering og selvmedisinering er blant leger. Men hvis det viser seg at leger må opptre som roboter for å kunne stå i jobben, så bør det ikke overraske noen hvis det påvises misbruk av medikamenter.  For hva gjør man hvis det er umulig å være syk fra jobb, og man faktisk MÅ jobbe dag, og blir beordret til å jobbe natt? og det samme skjer neste uke?  Det er neppe etiske retningslinjer de har i bakhodet om de må ty til sterkere saker for å holde ut. 

Ang det å ta ut medisiner og sende til familie i annet hjemland. Jeg dømmer ingen. Jeg forstår at de må være en veldig vanskelig situasjon at onkel i Iran ikke får riktig smertebehandling eller medisin.  Men det er jo likevel ikke helt greit å være lege for slektninger over landegrenser.  Men hvor omfattende problem det er vet jeg ikke.  jeg vet bare at HELFO gjør en del stikkkontroller på området.

Kraftig økning i pågang fra utbrente leger og sykepleiere - VG

Villa Sana på Modum bad har opplevd en 70 prosent økning av fortvilte leger som tar kontakt med dem for å klare å stå i jobben som lege.Arbeidshelseinstituttet  gjør ingen behandling men utfører rådgivningssamtaler og kurs.  Her mener lederen at det er manglende bemanning og sykehus-kutt, som er kjerneårsaken.  Det spørs om ikke om en del av stresset også er ettervirkninger av Covid-19 pandemien, hvor alle jobbet på høygir?

""Mange opplever det jeg vil kalle et moralsk stress. De vet hva som er behandling med god kvalitet, men mengden arbeidsoppgaver er så stor at de har en konstant følelse av å ikke strekke til med den kvaliteten som de vet pasientene trenger, formulerer Ingunn Amble.

Men om leger som ikke orker livet mer, tilhører gruppen som også ville søkt om hjelp vet vi ingenting om.  

 

[LCFA]

On 10/1/2023 at 12:03 AM, Fremmed fugl said:

Fun fact. 

Når Norsk Kirurgisk forening hadde 100 års jubileum så tok daværende leder med seg en av mine pasienter på god morgen Norge (Tv2) som illustrasjon over utviklingen de siste 100 årene. Som vi vet så er et eksempel kun et eksempel. Men tror kanskje det også har vært noen utvikling i mitt fagfelt. 

Ettersom du bruker ordet daværende bør du også kunne klare å bruke det riktige ordet da her i stedet for når 🙂 Dengang da. Hver gang når.