Vil angsten bli mindre?

[AnonymBruker]

Det er 1 år siden jeg brøt ut fra en ekstremt kontrollerende mann, psykisk vold og litt fysisk.

 

Det jeg sliter med i dag er angst som kommer veldig lett. Jeg er 100% sykemeldt pga dette hemmer meg såpass mye.

 

Feks hvis jeg sitter i en stue i sosial treff med folk og vil kose meg sammen med dem. Da kan jeg plutselig falle ut og er liksom ikke tilstede. Blir trøtt, ukonsentrert og nummen i følelsene. Også kan det forsvinne litt og jeg koser meg, kjenner glede, får med meg samtaler og ler sammen med dem. Men så forsvinner det ganske fort igjen. Til slutt må jeg forlate rommet og gå inn på ett rom alene og lukke øyene, puste og vente til det går over. Det er som en sky som kommer over meg og tar kontrollen.

Er dette angst? Vil det forsvinne med tiden eller må jeg leve sånn som dette? 
 

Det kan også skje når jeg kjører bil og det er veldig kaos og trafikk. Jeg kan bli så dårlig at jeg må kjøre inn på en rolig parkeringsplass, sitte i bilen, lukke øyene og puste. Da kan jeg sitte i en time i bilen til jeg klarer å kjøre igjen.
 

Det er veldig hemmende for meg å ha det sånn. Det begrenser veldig mye i livet mitt. Jeg er bekymret for å bli uføre om dette ikke blir bedre.

Jeg har blitt henvist til psykolog, men det kan ta sin tid. Lurer bare på om noen har erfart det samme og om dette vil gå over med tiden? Det er kun 1 år siden det giftige forholdet . Så det er ikke så lenge siden. Håper disse symptomene vil gå over med tiden, at jeg ikke alltid må ha det sånn.

Det sliter veldig på energien min om jeg har vært i sånne situasjoner. Feks sosial treff og får denne «skyen» over meg. Det gjør at jeg dagen etter må slå av telefonen og ligge i sengen en hel dag alene for å komme meg igjen. 
 

Jeg ønsker å bli meg selv igjen, kunne være sosial med andre og ha det gøy, jeg vil ikke ha det slik som dette for alltid.

Kan også si at hvis noen presser meg veldig eller lager konflikt med meg. Da kan jeg få enda sterkere reaksjoner som kan vare en uke.

Før eksen hadde jeg ikke det slik. Har han ødelagt meg for godt? Eller vil jeg bli bra igjen? Tidligere elsket jeg å treffe mennesker og var den som pratet mest og lagde underholdning. Men nå kan skyen komme og jeg blir stille og krymper sammen.

Anonymkode: 23543...b25

[AnonymBruker]

Ma  kan lære seg å leve greit med angst. Ikke sikkert det går over, aldri gått over for meg. Men har lært å leve med den og ikke la den hemme meg stort.

Men visse ting er utelukket så klart. 

Anonymkode: 6089d...980

[AnonymBruker]

Du spør mange spørsmål som egentlig ingen kan svare på. Jeg tror du bare må vente og se. De færreste blir ødelagt for godt, hvis man ber om hjelp og tar i mot hjelp så kan man få det bedre.

Anonymkode: 2105f...ebe

[AnonymBruker]

Du bør ta imot det tilbudet du eventuelt får, gå inn i det med forståelse om at terapi er krevende, og ikke avskrive en psykolog etter en time.

Anonymkode: 9e978...d5b

[Stoltskeiv]

Jeg vet ikke om det jeg sier er riktig, men jeg har reflektert mye over dette selv nå som jeg har angst. 

Men, jeg føler nok at jeg ikke vil bli den samme som jeg var. Og det føler jeg fordi jeg prøver å finne nye ting som kan gi meg ro og glede. Slik som å finne nye hobbyer, finne de små tinga som kan gi meg ro, bare det å tenne lys, kjenne den varme te koppen, hvitt sengetøy og alle de bitte små tinga. Og med det finner jeg ut av hva setter jeg egentlig pris på? 
Jeg merker at jeg er på vei til å bli en litt annen version av meg selv, men kanskje bedre. Men jeg vil nok ikke bli den samme igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det føles ut som en bit av meg er borte, også må jeg erstatte det tomrommet med noe annet. 

 

Med at jeg ikke blir den samme igjen kan også sees i sosiale sammenhenger. Jeg blir veldig tappa av å være sosial fordi jeg er høysensitiv og det kan også slå ut som angst. Så det kan være jeg er nødt til å beskytte meg mer ved å ikke presse meg for lenge med å være sosial. Er jeg sliten så er jeg sliten, og da kan jeg heller dra hjem. Istede for å ta på meg maska og fortsette videre selvom kroppen kjemper imot. 

Du vil nok lære deg å leve med angsten og at den endrer form etterhvert. Men slik at den ikke plager deg på en måte. Alle skal ha angst, men den vil ganske sikkert endre form ved at du ikke legger merke til den. 

 

Prøv å finn de små tinga som kan gi deg ro ❤️