Gå til innhold

Jeg hater min far. Normalt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 30 år gammel mann som dessverre hater min far, men for gode grunner. Han har alltid vært høy på seg selv, brydd seg lite om meg og søskene mine etter han og mamma takk gud skilte seg da vi var i tenårene. Ingen av oss ønsket å være hos han de gangene vi var der fordi han var urimelig streng. Han har også alltid brydd seg mer om jobb og penger enn oss.

Jeg ble også veldig forskjellsbehandlet av min far i fra mine søsken. Jeg har jo ADHD så jeg var jo litt mer komplisert unge og mye hyper og lite lydig. Jeg fikk mye ris på rumpa, ble kjefta på og ble til og med noen ganger sparket av han. Mamma gjorde aldri slikt mot meg, men tror ikke hun turte å si i fra til han. Det var hun som tok initiativ til skilsmisse fordi hun var lei og nå hater hun han. 

Merker at jeg har så mye hat og sinne mot han at jeg nesten blir litt skremt av meg selv. Kunne ikke engang brydd meg om han døde i morgen. Har brutt kontakten med han helt, men han tar noen kontakt og vil møtes. Tror ikke han innser at det er for sent å prøve å ordne opp når barna er voksne. 
 

Ikke mine søsken er særlig fan av pappa dem heller, men han var aldri like slem mot de som med meg. 
 

Dessverre har jeg nok blitt påvirket av dette i negativ grad, selv om jeg ikke vet det helt. Jeg er alkoholisert og kan selv bli voldelig mot folk i fylla. Jeg var mye voldelig mot eksen min, så jeg har nok kopiert min far i en grad noe jeg ikke er stolt av. Mine søskner er normale og har utdanning, jeg sitter på nav og drikker omtrent hver dag. 
 

Så hva tenker dere? Har jeg grunn til å hate han? 

Anonymkode: 049ed...a13

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenker du skal feie for din egen dør. 

Du har et usunt forhold til alkohol, du klarer ikke styre deg i fylla, du er voldelig osv osv.. 

Tenker din far har godt av å slippe å alt bråket du kommer til å bringe med deg. 

Anonymkode: bf9aa...0b9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Drikker på NAV?

Anonymkode: ab437...820

Jeg er i systemet til nav ja, mente ikke at jeg drikker der. Men det skjønte du jo selv? Beklager at jeg har skrivefeil. 

Anonymkode: 049ed...a13

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dine følelser har du rett på og jeg skjønner godt at du er bitter over livet ditt. Jeg skjønner godt at du har kuttet kontakten med faren din. 

Håper du får hjelp til å bli rusfri. ❤️ 

Anonymkode: e2cb4...601

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dine følelser har du rett på og jeg skjønner godt at du er bitter over livet ditt. Jeg skjønner godt at du har kuttet kontakten med faren din. 

Håper du får hjelp til å bli rusfri. ❤️ 

Anonymkode: e2cb4...601

Takk❤️ Er veldig vanskelig, men håper jeg får livet på rett kjøl etter hvert. 

Anonymkode: 049ed...a13

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man trenger ingen «grunn» for verken å elske, hate, like, mislike etc folk, ts.

Dette er følelser. De er dine - du velger dem etter eget forgodtbefinnende og helt uten at du må begrunne eller forsvare dem ovenfor andre. Om noen (trolig dine foreldre?) har innbilt deg at dine følelser skal ha en årsak som skal dømmes og finnes «god nok» av folk rundt deg, eller at du har krav på å få innsyn i eller ha meninger om andres følelser? Da har de løyet. Ta det til orientering for resten av livet, og lev deretter.

Er det rasjonelt å velge å hate din far eller for den del din mor (som jo valgte denne mannen til far for deg)? Nei. Men du behøver ikke velge rasjonelle følelser. Det sagt - din livskvalitet kommer til å øke om du velger det rasjonelle. Og du kan velge å ikke ha kontakt med noen, ikke tilgi dem og ikke stole på dem og samtidig velge å være likegyldig ovenfor dem heller enn å velge hat. Likegyldighet er, tross alt, den aller mest vanlige følelsen vi har ovenfor andre mennesker. Vi bryr oss ikke. De lever godt eller dårlig, lever eller dør? Oss helt likegyldig når det kommer til det store flertallet mennesker. Å putte de som ikke vil deg vel i kategorien «likegyldig» er å anbefale.

Anonymkode: 866d5...a2e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal først og fremst sørge for at du får hjelp, slutter å drikke alkohol helt og så oppføre deg som folk. Selv om du har grunn til å hate din far står du fortsatt til ansvar for din egne bedritne oppførsel.

Ja, dårlig oppvekst gir traumer, men det fritar oss ikke for ansvar for egen oppførsel. Og du har påført andre mennesker traumer og er pdd ikke så veldig mye bedre menneske. 

Anonymkode: 0285a...9d9

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er 30 år gammel mann som dessverre hater min far, men for gode grunner. Han har alltid vært høy på seg selv, brydd seg lite om meg og søskene mine etter han og mamma takk gud skilte seg da vi var i tenårene. Ingen av oss ønsket å være hos han de gangene vi var der fordi han var urimelig streng. Han har også alltid brydd seg mer om jobb og penger enn oss.

Jeg ble også veldig forskjellsbehandlet av min far i fra mine søsken. Jeg har jo ADHD så jeg var jo litt mer komplisert unge og mye hyper og lite lydig. Jeg fikk mye ris på rumpa, ble kjefta på og ble til og med noen ganger sparket av han. Mamma gjorde aldri slikt mot meg, men tror ikke hun turte å si i fra til han. Det var hun som tok initiativ til skilsmisse fordi hun var lei og nå hater hun han. 

Merker at jeg har så mye hat og sinne mot han at jeg nesten blir litt skremt av meg selv. Kunne ikke engang brydd meg om han døde i morgen. Har brutt kontakten med han helt, men han tar noen kontakt og vil møtes. Tror ikke han innser at det er for sent å prøve å ordne opp når barna er voksne. 
 

Ikke mine søsken er særlig fan av pappa dem heller, men han var aldri like slem mot de som med meg. 
 

Dessverre har jeg nok blitt påvirket av dette i negativ grad, selv om jeg ikke vet det helt. Jeg er alkoholisert og kan selv bli voldelig mot folk i fylla. Jeg var mye voldelig mot eksen min, så jeg har nok kopiert min far i en grad noe jeg ikke er stolt av. Mine søskner er normale og har utdanning, jeg sitter på nav og drikker omtrent hver dag. 
 

Så hva tenker dere? Har jeg grunn til å hate han? 

Anonymkode: 049ed...a13

Dere har det nok bedre på hver deres kant, men å hate gjør at du tærer på deg selv, da er det bedre og gi f... og heller prøve å fokusere på å bedre egen situasjon f.eks få hjelp med alkoholismen, få ukentlig oppfølging med en god psykolog og gjerne behandre ADHD med medisiner fra legen fremfor rusmidler. Du er dessverre din egen lykkessmed MEN erfaringer fra barndommen kan sette dype spor. Med ADHD er man også ekstra utsatt så kanskje du skulle prøve å snu din egen situasjon og fylle hjertet med gode ting og heller droppe de som forpester sjelen og livet ditt. Alkohol og rus er gift på alle mulige vis og det finnes ingen lykke og hente der. 
Hva med å bli rusfri og finne noe annet å sysselsette deg med som skaper godhet i verden?

Anonymkode: cc85a...e9b

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mener du at jeg bare skal godta de traumene han har påført meg i oppveksten som har formet meg til den jeg er i dag? 

Søskene mine ble behandlet bedre og har ikke alkoholproblemer eller er ute og kjøre. 

Anonymkode: 049ed...a13

Du trenger ikke å godta men han er han og du er du. Alle har ikke et like godt utgangspunkt men vi har det livet vi har, og all interesse av å få noe ut av det.

Hvis du slår når du drikker så ville jeg begynne med å kutte alkohol. Øl er godt men ikke så godt.

Anonymkode: 8a632...105

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor bruke tid på å hate noen du ikke har kontakt med?

en ting er å hate sjefen som man  må se hver dag, men dette er en person du ikke trenger ha kontakt med.

Så ikke verdt å bruke energi på.

Anonymkode: b1efc...a50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forståelig at du hater din far, han var jo ikke god mot dere slik du beskriver. Han har gitt deg traumer som du nå selvmedisinerer. Men, dette er ditt liv. Ikke gi faren din makt over deg som voksen. Ta tak i utfordringene dine og gi deg selv et godt liv. Be om hjelp og kom deg videre i livet ditt. 

Anonymkode: 32fae...840

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er 30 år gammel mann som dessverre hater min far, men for gode grunner. Han har alltid vært høy på seg selv, brydd seg lite om meg og søskene mine etter han og mamma takk gud skilte seg da vi var i tenårene. Ingen av oss ønsket å være hos han de gangene vi var der fordi han var urimelig streng. Han har også alltid brydd seg mer om jobb og penger enn oss.

Jeg ble også veldig forskjellsbehandlet av min far i fra mine søsken. Jeg har jo ADHD så jeg var jo litt mer komplisert unge og mye hyper og lite lydig. Jeg fikk mye ris på rumpa, ble kjefta på og ble til og med noen ganger sparket av han. Mamma gjorde aldri slikt mot meg, men tror ikke hun turte å si i fra til han. Det var hun som tok initiativ til skilsmisse fordi hun var lei og nå hater hun han. 

Merker at jeg har så mye hat og sinne mot han at jeg nesten blir litt skremt av meg selv. Kunne ikke engang brydd meg om han døde i morgen. Har brutt kontakten med han helt, men han tar noen kontakt og vil møtes. Tror ikke han innser at det er for sent å prøve å ordne opp når barna er voksne. 
 

Ikke mine søsken er særlig fan av pappa dem heller, men han var aldri like slem mot de som med meg. 
 

Dessverre har jeg nok blitt påvirket av dette i negativ grad, selv om jeg ikke vet det helt. Jeg er alkoholisert og kan selv bli voldelig mot folk i fylla. Jeg var mye voldelig mot eksen min, så jeg har nok kopiert min far i en grad noe jeg ikke er stolt av. Mine søskner er normale og har utdanning, jeg sitter på nav og drikker omtrent hver dag. 
 

Så hva tenker dere? Har jeg grunn til å hate han? 

Anonymkode: 049ed...a13

Hei.

kjenner meg igjen i hat mot en far, men den dagen jeg ikke lenger brydde meg om han levde eller døde var en fin dag. Jeg husker det som det var i går🙂. Da forstod jeg også at jeg ikke kan klandre mine foreldre og deres feil og mangler for hvordan jeg har blitt som voksen.

du velger helt selv hvordan du vil leve ditt liv. Ikke bruk tid og krefter på  noe du uansett ikke kan få gjort noe med.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har det sånn jeg også. Har fortsatt daglig kontakt med far, men bryr meg egentlig ikke om han hvis du skjønner. 

Familie er ikke alltid familie. Dessverre velger man ikke selv hvilke foredre/familiemedlemmer man får.

Anonymkode: d5985...8e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til de som sier jeg burde få hjelp, så er jeg klar over det. Dessverre er et liv uten alkohol eller noe å drukne dårlige ting i altfor vanskelig. 
Jeg vil bli bedre og få det bedre. Samtidig bare er jeg på en måte sint på verden og vil helst ikke ha noe med noen å gjøre lenger. Har på en måte gitt opp.

- ts

Anonymkode: 049ed...a13

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at du hater din far. Men han er ditt minste problem syns jeg. At du har mishandlet eksen din, er et mye større problem. Søk hjelp for alkoholmisbruket ditt, og ikke minst hjelp til sinnemestring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

faren din høres litt ut som moren min kan være, å jeg har ingen kontakt med ho det har hun fint klart og bett om virker heller ikke som at hun bryr seg heller

men jeg syns heller ikke at man kan gi skylde til foreldrene sine for di valgene man selv tar

som jeg og min søster har hatt samme oppvekst men vi er som natt og dag

Anonymkode: dfd75...e3b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

faren din høres litt ut som moren min kan være, å jeg har ingen kontakt med ho det har hun fint klart og bett om virker heller ikke som at hun bryr seg heller

men jeg syns heller ikke at man kan gi skylde til foreldrene sine for di valgene man selv tar

som jeg og min søster har hatt samme oppvekst men vi er som natt og dag

Anonymkode: dfd75...e3b

Jeg gir han skylden for volden og at han var slem. Er jo en grunn til at jeg har blitt som ble i voksenlivet. Hvorfor går det så mye bedre med mine søsken? Utdanning, jobb og normale liv. Mens jeg sitter her, er alkoholisert, hos nav og en shitty bolig. Jo pga faren min, forskjellsbehandlet meg på en negativ måte. 
Håper han dør. 

Anonymkode: 049ed...a13

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ønsker aldri å få noe barn uansett, det er ikke et liv for meg. Dyr orker jeg heller ikke. 
Kjæreste ønsker jeg meg, men dessverre vet jeg at jeg blir veldig voldelig i fylla og jeg vil jo ikke utsette ei dame jeg er glad i for det.
 

Derfor holder jeg meg unna folk og har kunn venner på nett og fra gaming jeg driver med. Men savner å ha ei dame så klart. 

- ts

Anonymkode: 049ed...a13

Godt du forstår du gjerne ha nok med deg selv og ikke skaffer deg dyr🙏 Når det gjelder et menneske altså en partner er jo ikke håpet ute...Hva med psykolog?? Jobbe deg igjennom sinnet ditt? 🤔

Anonymkode: 3ccc8...611

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er 30 år gammel mann som dessverre hater min far, men for gode grunner. Han har alltid vært høy på seg selv, brydd seg lite om meg og søskene mine etter han og mamma takk gud skilte seg da vi var i tenårene. Ingen av oss ønsket å være hos han de gangene vi var der fordi han var urimelig streng. Han har også alltid brydd seg mer om jobb og penger enn oss.

Jeg ble også veldig forskjellsbehandlet av min far i fra mine søsken. Jeg har jo ADHD så jeg var jo litt mer komplisert unge og mye hyper og lite lydig. Jeg fikk mye ris på rumpa, ble kjefta på og ble til og med noen ganger sparket av han. Mamma gjorde aldri slikt mot meg, men tror ikke hun turte å si i fra til han. Det var hun som tok initiativ til skilsmisse fordi hun var lei og nå hater hun han. 

Merker at jeg har så mye hat og sinne mot han at jeg nesten blir litt skremt av meg selv. Kunne ikke engang brydd meg om han døde i morgen. Har brutt kontakten med han helt, men han tar noen kontakt og vil møtes. Tror ikke han innser at det er for sent å prøve å ordne opp når barna er voksne. 
 

Ikke mine søsken er særlig fan av pappa dem heller, men han var aldri like slem mot de som med meg. 
 

Dessverre har jeg nok blitt påvirket av dette i negativ grad, selv om jeg ikke vet det helt. Jeg er alkoholisert og kan selv bli voldelig mot folk i fylla. Jeg var mye voldelig mot eksen min, så jeg har nok kopiert min far i en grad noe jeg ikke er stolt av. Mine søskner er normale og har utdanning, jeg sitter på nav og drikker omtrent hver dag. 
 

Så hva tenker dere? Har jeg grunn til å hate han? 

Anonymkode: 049ed...a13

Koster det ikke krefter å hate?Tror du får det bedre om du tilgir og går videre.

Anonymkode: b2eac...870

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...