Angst?

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (36 minutter siden):

Har ikke prøvd med antidepressiva. Legen ville prøve andre former for hjelp først, men det står på lista som en alternativ om jeg skulle ha behov for det. 

Hva slags hjelp mener han hjelper mot de symptomene?

 

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva gjør du for å vli kvitt den alltid tilstedeværende angsten og hva er symptomene på at den er der?

kjenner du igjen d jeg skriver i hovedinnlegget?

Anonymkode: e8d50...95a

Ikke den du siterte.

Noe unikt jeg selv har funnet ut hjelper meg ut av det er å tenke sterkt på en opplevelse der du ikke hadde noe angst, men der du var super glad og lett. 
 

Visualiser den dagen så detaljert som du kan, hva du følte og hvor GØY og GLaD du var den dagen og det du gjorde. Alle detaljer som mulig. 
 

Det vil føre deg tilbake til gode minner og du vil føle de følelsene som var DEN gangen.
 

Angst er jo minner fra noe dumt og det som skremte oss. Frykt er en sterk følelse som lett overkjører de andre. Pga det handler om overlevelse.

Derfor kan du JOBBE over den følelsen pg ta kontrollen tilbake ved å tenke sterkt på GODE minner da du følte deg TRyGG og lett og GLAD.

 

Anonymkode: 494ba...dd5

[totti_1]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kan man ha et slags vedvarende angstnivå / fight flight nivå i kroppen uten å føle på «angst», men at man har litt tilstedeværende symptomer som uvirkelighetsfølelse, frakobla, vanskelig å tenke klart eller tenke, rart syn/sanser? Overfladisk pust.. 
Det er jo angst symptomer.. uten at  j føler på panikk eller noe spesiell «angst» følelse

legen mener jeg har angst. Bare skjønner ikke helt 
 

og hvis det skyldes angst, hvordan roer man det i dette tilfellet?

Anonymkode: e8d50...95a

Høres ut som klassisk angst og uro. Du MÅ snakke med en venninne og et familiemedlem.

Varme tanker 💓

[Tunique]

Har du prøvd akupunktur? Kjenner en som ble bedre av det ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke den du siterte.

Noe unikt jeg selv har funnet ut hjelper meg ut av det er å tenke sterkt på en opplevelse der du ikke hadde noe angst, men der du var super glad og lett. 
 

Visualiser den dagen så detaljert som du kan, hva du følte og hvor GØY og GLaD du var den dagen og det du gjorde. Alle detaljer som mulig. 
 

Det vil føre deg tilbake til gode minner og du vil føle de følelsene som var DEN gangen.
 

Angst er jo minner fra noe dumt og det som skremte oss. Frykt er en sterk følelse som lett overkjører de andre. Pga det handler om overlevelse.

Derfor kan du JOBBE over den følelsen pg ta kontrollen tilbake ved å tenke sterkt på GODE minner da du følte deg TRyGG og lett og GLAD.

 

Anonymkode: 494ba...dd5

Tror jeg har fått det sånn primært pga situasjonen jeg er i nå og blir verre av symptomene

og nettopp det at jeg føler meg så ikke meg selv ig frakobla hindrer meg nettopp i å koble meg på meg selv også i form av hyggelig ting fra før. Det er alkurat det jeg sliter med… Er bare låst i hodet mitt på sånn jeg er nå.. 

Anonymkode: e8d50...95a

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva slags hjelp mener han hjelper mot de symptomene?

 

Anonymkode: e8d50...95a

Husk at antidepressiva vil muligens utsette problemet. Han mener at DPS kan hjelpe meg videre. Så nå er jeg på utredning slik at de kan vurdere hva den beste hjelpen vil være for meg. 

Legen sier til meg at antidepressiva vil komme i siste rekke, men at heller vil følge meg tett sammen med DPS før vi vurderer antidepressiva, eller medisiner generelt. 

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg igjen i det du beskriver. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette med å ikke takle angst, og være redd for den. For meg er det en snikende ulmende følelse som er tilstede hele tiden og som gjør meg frakoblet, og sliten. For meg er angst det mest kjente og det er kun unntaksvis jeg kjenner meg rolig i kroppen. Jeg har hatt så sterkt at jeg sliter med å puste men jeg er ikke redd da heller fordi jeg vet at jeg ikke skal dø. Når man går sånn over tid slår kroppen over i depresjon tilslutt da den er utslitt av å være beredt på fare. Jeg har fått litt mer greie på triggerne etter jeg ble sykmeldt. Hjemme alene er mitt fristed der jeg omsider kan finne ro. Jeg er fortsatt ikke redd for å gå ut, men det betaler seg med søvnløse netter. Jeg får sterkere angst etter at jeg har gjort ting. En trigger kan ta to tre dager å roe ned. Da sier det seg selv at i en hverdag blir det aldri fred å få. For å roe ned bruker jeg å kontrollere pusten med ulike pusteteknikker. Det hjelper men bare hvis jeg samtidig ikke utsetter meg for mange triggere. I en vanlig hverdag har jeg ikke tid til å meditere så mye som kreves for å håndtere alle triggere.

Anonymkode: 41655...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan kjenne meg igjen i det du beskriver. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette med å ikke takle angst, og være redd for den. For meg er det en snikende ulmende følelse som er tilstede hele tiden og som gjør meg frakoblet, og sliten. For meg er angst det mest kjente og det er kun unntaksvis jeg kjenner meg rolig i kroppen. Jeg har hatt så sterkt at jeg sliter med å puste men jeg er ikke redd da heller fordi jeg vet at jeg ikke skal dø. Når man går sånn over tid slår kroppen over i depresjon tilslutt da den er utslitt av å være beredt på fare. Jeg har fått litt mer greie på triggerne etter jeg ble sykmeldt. Hjemme alene er mitt fristed der jeg omsider kan finne ro. Jeg er fortsatt ikke redd for å gå ut, men det betaler seg med søvnløse netter. Jeg får sterkere angst etter at jeg har gjort ting. En trigger kan ta to tre dager å roe ned. Da sier det seg selv at i en hverdag blir det aldri fred å få. For å roe ned bruker jeg å kontrollere pusten med ulike pusteteknikker. Det hjelper men bare hvis jeg samtidig ikke utsetter meg for mange triggere. I en vanlig hverdag har jeg ikke tid til å meditere så mye som kreves for å håndtere alle triggere.

Anonymkode: 41655...17d

Men det er jo det at det ikke kjennes som angst. Er bare den frakoblet heten..

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (10 timer siden):

Husk at antidepressiva vil muligens utsette problemet. Han mener at DPS kan hjelpe meg videre. Så nå er jeg på utredning slik at de kan vurdere hva den beste hjelpen vil være for meg. 

Legen sier til meg at antidepressiva vil komme i siste rekke, men at heller vil følge meg tett sammen med DPS før vi vurderer antidepressiva, eller medisiner generelt. 

Håpet er at medisin kan få meg til å fungere bedre så jeg kan jobbe med ting.. nå er det låst.. går til psykolog men er helt låst 

og problemet er Jo situasjonen, som j må litt ut av

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Kan dette også være vanlig ved utbrenthet?

Anonymkode: e8d50...95a

Ja, det kan det. Ved utbrenthet er gjerne det autonome nervesystemet ute å kjøre og har problemer med å regulere seg normalt. 

Utbrenthet kan gi mange symptomer, både fysiske og psykiske.

Symptomene dine kan også komme av andre ting enn angst, så det er bra du skal til dps og få en grundig utredning.

Selv tenker jeg også det er veldig bra at du ikke starter med antidepressiva. Medisiner kan gjøre at det er vanskeligere å komme i kontakt med følelsene sine, og samtaleterapi bør derfor alltid være et førstevalg og medisiner bør ikke gis alene eller som en primær løsning. 

Anonymkode: 79591...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men det er jo det at det ikke kjennes som angst. Er bare den frakoblet heten..

Anonymkode: e8d50...95a

Det kan være at kroppen din «flykter», når du går i fight or flight modus. Som et dyr som spiller død. Det er jo en fryktrespons men kroppen din redder deg ved å stenge ned. Min kropp gjør det for å stenge av «ikke tillatte» følelser.  

Anonymkode: 41655...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, det kan det. Ved utbrenthet er gjerne det autonome nervesystemet ute å kjøre og har problemer med å regulere seg normalt. 

Utbrenthet kan gi mange symptomer, både fysiske og psykiske.

Symptomene dine kan også komme av andre ting enn angst, så det er bra du skal til dps og få en grundig utredning.

Selv tenker jeg også det er veldig bra at du ikke starter med antidepressiva. Medisiner kan gjøre at det er vanskeligere å komme i kontakt med følelsene sine, og samtaleterapi bør derfor alltid være et førstevalg og medisiner bør ikke gis alene eller som en primær løsning. 

Anonymkode: 79591...3aa

Skal prøve antidepressiva ja, det er ikke noe vei utenom pga alt. 
for sånn det er nå så er alt låst og dermed må jeg bli med selv litt for å kunne kjenne på ting

både lege og psykolog mener det er nødvendig..

 

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, det kan det. Ved utbrenthet er gjerne det autonome nervesystemet ute å kjøre og har problemer med å regulere seg normalt. 

Utbrenthet kan gi mange symptomer, både fysiske og psykiske.

Symptomene dine kan også komme av andre ting enn angst, så det er bra du skal til dps og få en grundig utredning.

Selv tenker jeg også det er veldig bra at du ikke starter med antidepressiva. Medisiner kan gjøre at det er vanskeligere å komme i kontakt med følelsene sine, og samtaleterapi bør derfor alltid være et førstevalg og medisiner bør ikke gis alene eller som en primær løsning. 

Anonymkode: 79591...3aa

Ja da lurer jeg på om det er en kombinasjon av utbrent, som har utløst både angst og depresjon og at jeg har blitt værende i den situasjonen lenge og kjenner mer og mer på dette som igjen forsterker symptomene av å ikke føle seg tilstede i seg selv, hodet og kroppen er ikke kobla sammen på en måte. Føler ikke noe for noe eller noen og frakobla meg selv. Alt er fremmed på et vis og kjenner ikke noe interesse glede humor eller noe for andre.. bare litt låst i ingenting..

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

Tar gjerne mot noen tips til hvordan opprette den connectionen igjen.. bevegelse? Trening? Tvinge seg til å gjøre ting likevel, selv om man ikke føler det og det bare gjør følelsen verre?

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

Hvis det er depersonalisering du har så vil det gå over når angsten/depresjonen går over, så sannsynligvis vil det slippe når du har gått et par uker til på antidepressiva og kommet opp på riktig dose.

Anonymkode: e5dd4...3f3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Tar gjerne mot noen tips til hvordan opprette den connectionen igjen.. bevegelse? Trening? Tvinge seg til å gjøre ting likevel, selv om man ikke føler det og det bare gjør følelsen verre?

Anonymkode: e8d50...95a

Behandle angsten i seg selv er det som er viktig. Det er greit å reflektere litt rundt de underliggende årsakene til angsten, om det er noe spesielt som trigger det, osv. Har du angst som hemmer deg i hverdagen, så kan det være lurt å gå til psykolog for hjelp. Særlig en som jobber kognitivt. 

Og bevegelse/trening i tillegg er kjempebra. En liten gåtur på 15 min daglig, til og med mindre, hvis det er alt du orker. Du må ta hensyn til hvor du er med deg selv, og ikke tvinge på for mye. Pust, mye fokus på pust, er veldig bra. Se gjerne youtube videoer (søk opp anxiety + breathing), så får du opp forskjellige tips til teknikker. Skal ikke være avansert. 
Dette skal gjøres gjennom dagen, ikke bare når du får angstanfall. Bra som forebygging også. Bra måte å både begynne og avslutte dagen med. 

Og du, ikke glem viktigheten av ernæring her. For lite av visse vitaminer og mineraler kan påvirke angst og generell mental helse i stor grad. Dette gjelder sukker og ferdigmat også. Jeg merker angst mye sterkere når jeg spiser dårlig, og særlig sukker. Jeg merker lindring når når jeg tar tilskudd av magnesium og d vitamin, begge deler veldig viktig for mental helse. I tillegg er omega fettsyrer og b vitaminer viktig, særlig b-12 og folat. 

 

Anonymkode: 262ee...cc7

[AnonymBruker]

Må jo si det at ut fra hva du skriver så fremstår du i mye bedre form nå enn det du gjorde for f.eks. en uke siden. Dette vil nok gå seg til etterhvert!

Anonymkode: e5dd4...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvis det er depersonalisering du har så vil det gå over når angsten/depresjonen går over, så sannsynligvis vil det slippe når du har gått et par uker til på antidepressiva og kommet opp på riktig dose.

Anonymkode: e5dd4...3f3

Det føles som det er noe sånt ut fra hva jeg kan skjønne.

En opplevelse av å ikke være meg selv, tilstede i meg selv, frakobla på en måte, ikke noe følelser for noe/noen, alt virker litt fremmed på et vis, akkurat som at hodet og kroppen ikke er på samme sted. Låst i hodet. 
håper jo du har rett i at det er symptom på alle disse tingene som har satt seg, og som er vanskelig å komme seg ut av når symptomene nettopp er så sterke og forsterker følelsen av å ikke føle eller være tilstede i seg selv eller med andre og at medisin vil hjelpe på det. Håper jo at medisin vil kunne gjøre at jeg blir kvitt disse symptomene for hvis ikke er det vanskelig å jobbe med både tanker og følelser og atferd.

hvordan kan kognitiv terapi brukes i denne sammenhengen? Noen som har erfaring? Jeg er skeptisk da jeg føler at tankene er litt frakobla meg selv de og😜 de kjører på et eget gir og jeg er ikke kobla på😜

 

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Må jo si det at ut fra hva du skriver så fremstår du i mye bedre form nå enn det du gjorde for f.eks. en uke siden. Dette vil nok gå seg til etterhvert!

Anonymkode: e5dd4...3f3

?

Anonymkode: e8d50...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Behandle angsten i seg selv er det som er viktig. Det er greit å reflektere litt rundt de underliggende årsakene til angsten, om det er noe spesielt som trigger det, osv. Har du angst som hemmer deg i hverdagen, så kan det være lurt å gå til psykolog for hjelp. Særlig en som jobber kognitivt. 

Og bevegelse/trening i tillegg er kjempebra. En liten gåtur på 15 min daglig, til og med mindre, hvis det er alt du orker. Du må ta hensyn til hvor du er med deg selv, og ikke tvinge på for mye. Pust, mye fokus på pust, er veldig bra. Se gjerne youtube videoer (søk opp anxiety + breathing), så får du opp forskjellige tips til teknikker. Skal ikke være avansert. 
Dette skal gjøres gjennom dagen, ikke bare når du får angstanfall. Bra som forebygging også. Bra måte å både begynne og avslutte dagen med. 

Og du, ikke glem viktigheten av ernæring her. For lite av visse vitaminer og mineraler kan påvirke angst og generell mental helse i stor grad. Dette gjelder sukker og ferdigmat også. Jeg merker angst mye sterkere når jeg spiser dårlig, og særlig sukker. Jeg merker lindring når når jeg tar tilskudd av magnesium og d vitamin, begge deler veldig viktig for mental helse. I tillegg er omega fettsyrer og b vitaminer viktig, særlig b-12 og folat. 

 

Anonymkode: 262ee...cc7

Selvsagt behandle angst og depresjon hvis det er det som er grunnen. Håper jo det. Men syns jo det er veldig rart om serotonin er det som forårsaker dette. 
(går til psykolog også, men funker ikke så langt). Kanskje fordi jeg er forvirra om hva og hvorfor jeg har blitt sånn her nå. 
 

men tenkte på noe å gjøre for å prøve å komme sg ut av denne følelsen, siden den opprettholdes av seg selv..

fælt å føle at man har mistet seg selv og personligheten og følelsene, når jeg snakker om feks hvordan jeg er eller hva jeg liker eller hva jeg har gjort tidligere Så føles det ikke som meg, så er helt nummen og låst i ingenting akkurat nå. Men om dette kan være symptomer på alvorlig depresjon/angst/utbrent og «isolert» så er det jo håp om at det vil roe seg med medisin og noe kognitiv terapi og ikke at jeg må jobbe meg gjennom absolutt alt jeg føler før det letter, fordi det vlir vanskelig når jeg ikke føler/er meg selv, tenker klart, kobler meg på andre osv.

Er så redd for å «bli en annen» pga dette, men det er kanskje en katastrofetanke

Anonymkode: e8d50...95a