Abort om over en uke, nesten uke 9.

[Topsi]

Men du vet at abort vil ødelegge deg, hva med adopsjon? Jeg vet folk hater det forslaget her inne, men det er et alternativ til abort Hvis du verken ønsker abort eller ønsker dette barnet. Jeg er ikke ute etter å presse deg på noe vis, ville bare nevne det som et forslag når du selv kjenner abort vil være så ille for deg

Endret 23. september 2023 av Topsi

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Topsi said:

Men du vet at abort vil ødelegge deg, hva med adopsjon? Jeg vet folk hater det forslaget her inne, men det er et alternativ til abort Hvis du verken ønsker abort eller ønsker dette barnet. Jeg er ikke ute etter å presse deg på noe vis, ville bare nevne det som et forslag når du selv kjenner abort vil være så ille for deg

Det går ikke an å adoptere bort barnet hvis en av partene ikke samtykker. Her vil faren garantert ikke gi samtykke til det. 

Derfor er dette ofte uaktuelt. 

Anonymkode: 4e458...125

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det går ikke an å adoptere bort barnet hvis en av partene ikke samtykker. Her vil faren garantert ikke gi samtykke til det. 

Derfor er dette ofte uaktuelt. 

Anonymkode: 4e458...125

Ja det har du nok desverre ofte rett i...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet jeg ødelegger meg selv ved å ta abort, både fordi jeg tror på Gud og at det er imot hva han ønsker. Men jeg klarer ikke det her alene, og hvordan kan jeg med vilje dra et barn inn i det her? Det er helt jævlig, uansett hvor mye jeg vil beholde. Søstra mi har vært gjennom lignende, og hu og kidden klarte seg fint. Faren er nå også skikket og skikkelig god far for niesen min. Men det tok noen år, og hu er jo alenemamma. Jeg vil liksom ha en familie.. ikke være alene med barn.

Anonymkode: eec9c...eb2

Full forståelse for at det er et vanskelig valg.

Men tenk på barnet oppi dette. Det har også rett på et verdig liv. Har du kapasitet og økonomi til å stå i det alene.

Det er ingen selvfølge at andre hjelper til og hvis heller ikke far til barnet stiller opp, står du der alene. 

Anonymkode: caf67...2b9

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er vanskelig og at det føles som den eneste utveien ❤️ samtidig virker det ikke som om du egentlig ønsker å ta abort. Lytt til hjertet ditt! Kanskje det ikke var lurt å bli gravid, men nå er det allerede et barn inne i bildet. Du er mamma, DNA’et digg er bokstavlig talt forandret for evig. Og du KAN klare dette, du er sterkere enn du tror! Det finnes hjelp og støtte for deg, og Gud vil styrke og hjelpe deg. Han elsker både deg og barnet ditt ❤️

 

håper det er greit at jeg er så direkte og at dette ikke legger sten til byrden. Jeg sier det bare fordi det virker som om du innerst inne egentlig vet det selv. 

Anonymkode: 14a11...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 16.25):

Full forståelse for at det er et vanskelig valg.

Men tenk på barnet oppi dette. Det har også rett på et verdig liv. Har du kapasitet og økonomi til å stå i det alene.

Det er ingen selvfølge at andre hjelper til og hvis heller ikke far til barnet stiller opp, står du der alene. 

Anonymkode: caf67...2b9

Jeg har kapasitet og økonomi til å stå i det alene ja. Jeg har også en fantastisk mor og far som alltid stiller opp for meg. Og 5 søsken, hvorav 4 av dem hadde jeg stolt på med mitt eget barn. Han siste er også en god far for sine egne, men grensene hans er for svake for min smak.

Gråt en del og hadde en samtale med samboer istad. Spørsmålet er vel mest om jeg takler graviditeten alene.. hvis det i verste fall skulle blitt sånn. Mest sannsynlig skjerper han seg, men om det skulle ende i at han ikke gjør.. så er det graviditeten jeg synes det er tyngst å stå i nå. Hvertfall første månedene. Føler meg så utstlitt og utsultet og dårlig.. og litt psykisk ustabil av hormonene..  Jeg er veldig rolig og stabil, og er flink med penger.. så stresser ikke med å være alenemor. Hadde fått hjelp av pappa og mamma.

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 16.33):

Skjønner at dette er vanskelig og at det føles som den eneste utveien ❤️ samtidig virker det ikke som om du egentlig ønsker å ta abort. Lytt til hjertet ditt! Kanskje det ikke var lurt å bli gravid, men nå er det allerede et barn inne i bildet. Du er mamma, DNA’et digg er bokstavlig talt forandret for evig. Og du KAN klare dette, du er sterkere enn du tror! Det finnes hjelp og støtte for deg, og Gud vil styrke og hjelpe deg. Han elsker både deg og barnet ditt ❤️

 

håper det er greit at jeg er så direkte og at dette ikke legger sten til byrden. Jeg sier det bare fordi det virker som om du innerst inne egentlig vet det selv. 

Anonymkode: 14a11...76e

Innerst inne vil jeg beholde, det er bare så mange faktorer rundt som gjør det litt trasig akkurat nå.. hjelper ikke så mye at jeg får noen bølger med negative humørsvingninger heller😶🥴Jeg har fortsatt over en uke på meg til å bestemme meg. Hadde jeg hatt time til abort imorgen så hadde jeg nok gjort det. Men siden jeg nesten er i uke 9 når jeg har time, så er jeg redd det kanskje blir for tungt.. er så utvikla i uke 9-10.. fosteret har liksom fått fingre og tær.. øyne og munn. Jeg tror jeg bare må ta en dag om gangen.. tiden flyr jo ganske fort.. er jo snart 3,5 uke siden jeg skulle hatt mensen. Så om 3,5 uke til føler jeg meg kanskje bra igjen fysisk også..

Jeg ville klart å gi barnet et godt liv, om jeg så blir alenemor. Men graviditet alene er tøft.. Nå er samboer veldig behjelpelig og er der veldig for meg.. han blir skuffa av seg selv også. Hver gang vi har en sånn samtale kommer det noen tårer fra han. 

Ene broren min har 3 barn med 3 forskjellige. Han er en fantastisk far, selvom han er litt slapp på det å ikke ta seg noen øl. Barna elsker han, spesielt dattera hans er skikkelig pappajente.. Han har gjort sine feil men vi kan ikke dømme.. men for min del så er alkohol og rus nulltoleranse rundt små barn, hvertfall hvis man bmir påvirka av alkoholen.

Anonymkode: eec9c...eb2

[AnonymBruker]

I dette tilfellet ville jeg absolutt tatt abort. Han får samvær med barnet og da er barnet alene med en med rusproblemer. Det går ikke. Det er ikke greit å sette et barn i den situasjonen. 

Anonymkode: ed1b0...5b3

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fordi jeg sa opp jobben i mai, og er egentlig på AAP. Skal forhåpentligvis studere snart. Jeg er etnisk norsk, men jeg kommer alikevel fra en veldig religiøs og konservativ familie. Samboer kommer også fra en konservativ og streng kultur, og faren hans ser ikke på meg engang.. pleide å ha godt forhold til han. Men det snudde uten at jeg vet hvorfor. Han vil sønnen skal finne seg ei fra samme land (balkan). Samboer gir faen i hva foreldrene tenker og vil virkelig beholde barnet. I'm the love of his life.

Han har hatt et problem med kokain i nå 1,5 år. Men han har så og si slutta nå.. han tar et par striper innimellom, og jeg blir like skuffa og griner hver gang. Det ble på en måte en sykdom for han.. han er egentlig veldig sterk psykisk, men han falt veldig ned i gjørma. Jeg prøvde i 1,5 år å få han ut. Nå går det bedre med han angående det.. litt for mye bruk nå også for min smak, men ikke som før og han kjøper ikke selv. La meg bare si det sånn, jeg HATER narkotika, rus generelt. Har traumer fra brødrene mine når jeg var ung som var psykotiske på amfetamin. Han ene skikket seg og gjør det veldig bra.. han andre forsåvidt bedre han også. Jeg er selv totalt avholds fra rus og alkohol, og liker ikke være rundt folk som er påvirka. Søstra mi tar iblandt hu å, jeg kan ikke fordra det.

Men det et hardt å gå når noen er så langt nede og du elsker dem så høyt.. Jeg har prøvd å hjelpe han ut av det, for i vår kultur/religion mener vi at man ikke skal gi opp så lett på de man elsker.

Nå har det gått over til alkohol.. Og han bruker så inni helvetes mye penger hver gang han går ut døra. Flere tusen kr uka på alkohol (dyrt på barer/pub), og penger på bolt og bensin osv.. Han har adhd så han klarer ikke styre penger, for han tenker ikke gjennom ting. Å bruke 16k på 6 dager er for meg helt sykt..

Så fremtiden min er usikker når det kommer til samboer. Jeg tror ikke han klarer å slutte bare pga baby. Et barn løser ingenting, derimot blir det hardere. Og barn skal ikke ha nle rundt rus å gjøre, ikke alkohol heller.

For meg er det ikke noe alternativ å finne en annen mann noensinne igjen når jeg først har fått barn med en. Da er det enten han eller ingen. Jeg klarer meg fint utenfor forhold, men jeg ville jo gjerne være lykkelig jeg også.. Han føler samme greia, enten meg eller ingen kjærlighetsmessig (hvis vi beholder).

I tillegg er jeg skikkelig langt nede, og føler meg dårlig. Hjertet mitt skriker NEI til abort, mens hjernen min skriker at jeg må. Hele grunnen til at han starta med kokain i første omgang er fordi jeg tok abort.. han så fosteret og angret i ettertid. Det var tungt for han.. og jeg vet dette blir for tungt for han også..

Men la oss si han klarer å skjerpe seg. Hva når foreldrene hans dør og han har jobb og barn og ting på stell.. skal han ruse seg da også? Siden veien er så kort.

Det var prevansjon som sviktet, så situasjonen er bare vond og tung. Jeg føler jeg må gjennom alt det her alene hvis jeg beholder.. Jeg har angst fra ung alder, men kontrollerer den helt fint.. men disse hormonene gjør meg litt ustabil. Skjønner dere hvorfor jeg er fortvila? Jeg vet at jeg kommer til å ødelegge sjelen min for godt om jeg tar abort. Men heller det enn at barnet må ha det dårlig.. JEG er veldig stabil, men jeg tror ikke jeg klarer det alene. Føler så mye skam også på veien jeg har latt meg selv gå.

Anonymkode: eec9c...eb2

Vil bare si at du er sterk, og du gjør det rette.

Du er syk, far ruser seg og dere har null støtte. Far er en vandrende rusavhengig katastrofe, og sjansen et stor for at dette ender med omsorgsovertakelse av barnevern. 
 

Dette er ikke noen god situasjon for deg eller et barn. 
 

Håper du blir frisk igjen og finner en ny og mer stabil partner 🙏

 

Når det er sagt: Kjøp Postafen på apotek. Om det ikke funker: få annen kvalmestillende av fastlege.
 

Du kan også ringe andre sykehus ja, det er i praksis bare at du skal få utdelt medikamenter. 
 

Vil igjen bare si at du virkelig tar et ansvar her og gjør det som er best for alle. 

[AnonymBruker]

Spiral går ikke da jeg kun får smerter under sex generelt og fikk smerter og mye verre blødninger med denne, da er vitsen borte. P-stav hadde jeg mensenblødning i 1 år i strekk uten pause, så har ikke prøvd på nytt. Mulig jeg prøver på nytt nå denne gangen. Denne gangen gikk jeg fast på cerazette, og har ikke glemt en eneste pille. Så hvordan dette har skjedd vet jeg ikke. Forrige gang jeg tok abort var slurv fra min side, den gang tok jeg abort fordi jeg mista det litt psykisk for vi skulle egentlig beholde. Denne gangen er det isåfall fordi det ikke går å få barn i denne situasjonen, i tillegg til at kunne jeg valgt vil jeg helst ikke ha barn så tidlig enda. Jeg er ikke sikker på hva jeg vil, jeg skal bruke neste uken på å finne ut av det. Nei jeg er ikke uansvarlig med prevansjon. Første abort var jeg det, denne gangen har jeg gjort alt riktig. Jeg er veldig flink på å huske piller. Jeg kan ikke ta andre p-piller pga migrene med aura. Så jeg synes kommentaren din er litt unødvendig.. Abort er ikke et lett valg uansett.

Anonymkode: eec9c...eb2

Endret 27. september 2023 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Noen blir faktisk gravid lettere enn andre, ingen prevensjon er 100% sikker. Sterilisering er ikke akkurat noen god løsning heller … 

Anonymkode: 21ba3...705

Endret 27. september 2023 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[BeeKind]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Innerst inne vil jeg beholde, det er bare så mange faktorer rundt som gjør det litt trasig akkurat nå.. hjelper ikke så mye at jeg får noen bølger med negative humørsvingninger heller😶🥴Jeg har fortsatt over en uke på meg til å bestemme meg. Hadde jeg hatt time til abort imorgen så hadde jeg nok gjort det. Men siden jeg nesten er i uke 9 når jeg har time, så er jeg redd det kanskje blir for tungt.. er så utvikla i uke 9-10.. fosteret har liksom fått fingre og tær.. øyne og munn. Jeg tror jeg bare må ta en dag om gangen.. tiden flyr jo ganske fort.. er jo snart 3,5 uke siden jeg skulle hatt mensen. Så om 3,5 uke til føler jeg meg kanskje bra igjen fysisk også..

Jeg ville klart å gi barnet et godt liv, om jeg så blir alenemor. Men graviditet alene er tøft.. Nå er samboer veldig behjelpelig og er der veldig for meg.. han blir skuffa av seg selv også. Hver gang vi har en sånn samtale kommer det noen tårer fra han. 

 

Ene broren min har 3 barn med 3 forskjellige. Han er en fantastisk far, selvom han er litt slapp på det å ikke ta seg noen øl. Barna elsker han, spesielt dattera hans er skikkelig pappajente.. Han har gjort sine feil men vi kan ikke dømme.. men for min del så er alkohol og rus nulltoleranse rundt små barn, hvertfall hvis man bmir påvirka av alkoholen.

Anonymkode: eec9c...eb2

Husk at det blir lettere i andre trimester allerede, det går fort til du er der! Forstår at det er hardt, men dette klarer du!! ❤️ det er utrolig hva en mor klarer for barnet sitt. 
det blir sikkert vanskelig, men du kan gjøre vanskelige ting, og det kan bli lettere enn du føler nå. 
ikke ta et permanent valg basert på midlertidige følelser ❤️

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for avsporing, nedsettende ytringer og svar til slettede innlegg.

Rhodiola, adm.