Abort om over en uke, nesten uke 9.

[AnonymBruker]

Jeg er 7+2, og har ikke time for abort før jeg er 8+5.. Det er første ledige time de hadde når jeg ringte for en uke siden. Jeg er litt desperat fordi jeg går å er så dårlig og kvalm.. Vurderte å ringe et annet sykehus, men hjelper det?

Hvordan skal jeg komme meg gjennom neste uka?

Vi skulle egentlig beholde... men jeg klarer ikke.. Jeg klarer ikke gå sånn her i mange uker til, og jeg klarer ikke se for meg at barnet får det stabilt og godt.. alt føles feil.

Anonymkode: eec9c...eb2

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om å gå sånn i mange uker til, men en uke til. Tviler på at du får tidligere time på et annet sykehus. 

Anonymkode: 6cedb...8aa

[AnonymBruker]

Du kan jo ta kvalmestillende?

Anonymkode: 75a30...a43

[AnonymBruker]

stå på. blir bra med en fest etterpå.

Anonymkode: 11f44...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er 7+2, og har ikke time for abort før jeg er 8+5.. Det er første ledige time de hadde når jeg ringte for en uke siden. Jeg er litt desperat fordi jeg går å er så dårlig og kvalm.. Vurderte å ringe et annet sykehus, men hjelper det?

Hvordan skal jeg komme meg gjennom neste uka?

Vi skulle egentlig beholde... men jeg klarer ikke.. Jeg klarer ikke gå sånn her i mange uker til, og jeg klarer ikke se for meg at barnet får det stabilt og godt.. alt føles feil.

Anonymkode: eec9c...eb2

Ikke gjør det pga kvalmen!!❤️😔 du har jo lyst på barnet! Hvorfor kommer det ikke til å få det stabilt og godt??

 

Anonymkode: ce34d...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 7+2, og har ikke time for abort før jeg er 8+5.. Det er første ledige time de hadde når jeg ringte for en uke siden. Jeg er litt desperat fordi jeg går å er så dårlig og kvalm.. Vurderte å ringe et annet sykehus, men hjelper det?

Hvordan skal jeg komme meg gjennom neste uka?

Vi skulle egentlig beholde... men jeg klarer ikke.. Jeg klarer ikke gå sånn her i mange uker til, og jeg klarer ikke se for meg at barnet får det stabilt og godt.. alt føles feil.

Anonymkode: eec9c...eb2

Det er jo bare å ringe, i verste fall får du bare svar om at de ikke har tid. Men snakk med fastlegen din angående kvalmestillende, så blir det kanskje litt bedre for deg? 

Anonymkode: caf67...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 11.24):

Ikke gjør det pga kvalmen!!❤️😔 du har jo lyst på barnet! Hvorfor kommer det ikke til å få det stabilt og godt??

 

Anonymkode: ce34d...ec1

Fordi jeg sa opp jobben i mai, og er egentlig på AAP. Skal forhåpentligvis studere snart. Jeg er etnisk norsk, men jeg kommer alikevel fra en veldig religiøs og konservativ familie. Samboer kommer også fra en konservativ og streng kultur, og faren hans ser ikke på meg engang.. pleide å ha godt forhold til han. Men det snudde uten at jeg vet hvorfor. Han vil sønnen skal finne seg ei fra samme land (balkan). Samboer gir faen i hva foreldrene tenker og vil virkelig beholde barnet. I'm the love of his life.

Han har hatt et problem med kokain i nå 1,5 år. Men han har så og si slutta nå.. han tar et par striper innimellom, og jeg blir like skuffa og griner hver gang. Det ble på en måte en sykdom for han.. han er egentlig veldig sterk psykisk, men han falt veldig ned i gjørma. Jeg prøvde i 1,5 år å få han ut. Nå går det bedre med han angående det.. litt for mye bruk nå også for min smak, men ikke som før og han kjøper ikke selv. La meg bare si det sånn, jeg HATER narkotika, rus generelt. Har traumer fra brødrene mine når jeg var ung som var psykotiske på amfetamin. Han ene skikket seg og gjør det veldig bra.. han andre forsåvidt bedre han også. Jeg er selv totalt avholds fra rus og alkohol, og liker ikke være rundt folk som er påvirka. Søstra mi tar iblandt hu å, jeg kan ikke fordra det.

Men det et hardt å gå når noen er så langt nede og du elsker dem så høyt.. Jeg har prøvd å hjelpe han ut av det, for i vår kultur/religion mener vi at man ikke skal gi opp så lett på de man elsker.

Nå har det gått over til alkohol.. Og han bruker så inni helvetes mye penger hver gang han går ut døra. Flere tusen kr uka på alkohol (dyrt på barer/pub), og penger på bolt og bensin osv.. Han har adhd så han klarer ikke styre penger, for han tenker ikke gjennom ting. Å bruke 16k på 6 dager er for meg helt sykt..

Så fremtiden min er usikker når det kommer til samboer. Jeg tror ikke han klarer å slutte bare pga baby. Et barn løser ingenting, derimot blir det hardere. Og barn skal ikke ha nle rundt rus å gjøre, ikke alkohol heller.

For meg er det ikke noe alternativ å finne en annen mann noensinne igjen når jeg først har fått barn med en. Da er det enten han eller ingen. Jeg klarer meg fint utenfor forhold, men jeg ville jo gjerne være lykkelig jeg også.. Han føler samme greia, enten meg eller ingen kjærlighetsmessig (hvis vi beholder).

I tillegg er jeg skikkelig langt nede, og føler meg dårlig. Hjertet mitt skriker NEI til abort, mens hjernen min skriker at jeg må. Hele grunnen til at han starta med kokain i første omgang er fordi jeg tok abort.. han så fosteret og angret i ettertid. Det var tungt for han.. og jeg vet dette blir for tungt for han også..

Men la oss si han klarer å skjerpe seg. Hva når foreldrene hans dør og han har jobb og barn og ting på stell.. skal han ruse seg da også? Siden veien er så kort.

Det var prevansjon som sviktet, så situasjonen er bare vond og tung. Jeg føler jeg må gjennom alt det her alene hvis jeg beholder.. Jeg har angst fra ung alder, men kontrollerer den helt fint.. men disse hormonene gjør meg litt ustabil. Skjønner dere hvorfor jeg er fortvila? Jeg vet at jeg kommer til å ødelegge sjelen min for godt om jeg tar abort. Men heller det enn at barnet må ha det dårlig.. JEG er veldig stabil, men jeg tror ikke jeg klarer det alene. Føler så mye skam også på veien jeg har latt meg selv gå.

Fyfaen det var godt å få ut! Please ikke kom med tåpeligrme kommentarer på at jeg burde visst bedre. Nri prevansjon sviktet og han var ikke sånn når vi fant hverandre og ble sammen, langt ifra.

Anonymkode: eec9c...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi jeg sa opp jobben i mai, og er egentlig på AAP. Skal forhåpentligvis studere snart. Jeg er etnisk norsk, men jeg kommer alikevel fra en veldig religiøs og konservativ familie. Samboer kommer også fra en konservativ og streng kultur, og faren hans ser ikke på meg engang.. pleide å ha godt forhold til han. Men det snudde uten at jeg vet hvorfor. Han vil sønnen skal finne seg ei fra samme land (balkan). Samboer gir faen i hva foreldrene tenker og vil virkelig beholde barnet. I'm the love of his life.

Han har hatt et problem med kokain i nå 1,5 år. Men han har så og si slutta nå.. han tar et par striper innimellom, og jeg blir like skuffa og griner hver gang. Det ble på en måte en sykdom for han.. han er egentlig veldig sterk psykisk, men han falt veldig ned i gjørma. Jeg prøvde i 1,5 år å få han ut. Nå går det bedre med han angående det.. litt for mye bruk nå også for min smak, men ikke som før og han kjøper ikke selv. La meg bare si det sånn, jeg HATER narkotika, rus generelt. Har traumer fra brødrene mine når jeg var ung som var psykotiske på amfetamin. Han ene skikket seg og gjør det veldig bra.. han andre forsåvidt bedre han også. Jeg er selv totalt avholds fra rus og alkohol, og liker ikke være rundt folk som er påvirka. Søstra mi tar iblandt hu å, jeg kan ikke fordra det.

Men det et hardt å gå når noen er så langt nede og du elsker dem så høyt.. Jeg har prøvd å hjelpe han ut av det, for i vår kultur/religion mener vi at man ikke skal gi opp så lett på de man elsker.

Nå har det gått over til alkohol.. Og han bruker så inni helvetes mye penger hver gang han går ut døra. Flere tusen kr uka på alkohol (dyrt på barer/pub), og penger på bolt og bensin osv.. Han har adhd så han klarer ikke styre penger, for han tenker ikke gjennom ting. Å bruke 16k på 6 dager er for meg helt sykt..

Så fremtiden min er usikker når det kommer til samboer. Jeg tror ikke han klarer å slutte bare pga baby. Et barn løser ingenting, derimot blir det hardere. Og barn skal ikke ha nle rundt rus å gjøre, ikke alkohol heller.

For meg er det ikke noe alternativ å finne en annen mann noensinne igjen når jeg først har fått barn med en. Da er det enten han eller ingen. Jeg klarer meg fint utenfor forhold, men jeg ville jo gjerne være lykkelig jeg også.. Han føler samme greia, enten meg eller ingen kjærlighetsmessig (hvis vi beholder).

I tillegg er jeg skikkelig langt nede, og føler meg dårlig. Hjertet mitt skriker NEI til abort, mens hjernen min skriker at jeg må. Hele grunnen til at han starta med kokain i første omgang er fordi jeg tok abort.. han så fosteret og angret i ettertid. Det var tungt for han.. og jeg vet dette blir for tungt for han også..

Men la oss si han klarer å skjerpe seg. Hva når foreldrene hans dør og han har jobb og barn og ting på stell.. skal han ruse seg da også? Siden veien er så kort.

Det var prevansjon som sviktet, så situasjonen er bare vond og tung. Jeg føler jeg må gjennom alt det her alene hvis jeg beholder.. Jeg har angst fra ung alder, men kontrollerer den helt fint.. men disse hormonene gjør meg litt ustabil. Skjønner dere hvorfor jeg er fortvila? Jeg vet at jeg kommer til å ødelegge sjelen min for godt om jeg tar abort. Men heller det enn at barnet må ha det dårlig.. JEG er veldig stabil, men jeg tror ikke jeg klarer det alene. Føler så mye skam også på veien jeg har latt meg selv gå.

Anonymkode: eec9c...eb2

Her hadde jeg tatt abort. 

Å det er ikke din jobb å hjelpe han, tenk på deg selv. Du skal også ha et godt og verdig liv. 

Anonymkode: caf67...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her hadde jeg tatt abort. 

Å det er ikke din jobb å hjelpe han, tenk på deg selv. Du skal også ha et godt og verdig liv. 

Anonymkode: caf67...2b9

Enig.. ikke la barnet vokse opp med en far som ruser seg😔 hadde heller valgt barnet enn han typen din! 

Anonymkode: ce34d...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 12.00):

Her hadde jeg tatt abort. 

Å det er ikke din jobb å hjelpe han, tenk på deg selv. Du skal også ha et godt og verdig liv. 

Anonymkode: caf67...2b9

Jeg vet jeg ødelegger meg selv ved å ta abort, både fordi jeg tror på Gud og at det er imot hva han ønsker. Men jeg klarer ikke det her alene, og hvordan kan jeg med vilje dra et barn inn i det her? Det er helt jævlig, uansett hvor mye jeg vil beholde. Søstra mi har vært gjennom lignende, og hu og kidden klarte seg fint. Faren er nå også skikket og skikkelig god far for niesen min. Men det tok noen år, og hu er jo alenemamma. Jeg vil liksom ha en familie.. ikke være alene med barn.

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 12.03):

Enig.. ikke la barnet vokse opp med en far som ruser seg😔 hadde heller valgt barnet enn han typen din! 

Anonymkode: ce34d...ec1

Jeg hadde aldri latt barnet mitt være rundt en far som ruser seg nei. Men så elsker jeg denne mannen, og går å håper han skal bli seg selv igjen.. Det er siste aborten vi tok som sendte han utfor.. enda jeg synes det er tåpelig.. for det er tross alt jeg som gikk igjennom det.. og jeg ruser meg ikke.

Jeg vet egentlig fasiten, det er bare tungt..

Anonymkode: eec9c...eb2

[AnonymBruker]

Ville tatt abort og slått opp med han der.

 

Og begynn på mer sikker prevensjon (p-stav/spiral) frem til du har et stabilt liv økonomisk og relasjonsmessig.

Anonymkode: 8cdd5...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fordi jeg sa opp jobben i mai, og er egentlig på AAP. Skal forhåpentligvis studere snart. Jeg er etnisk norsk, men jeg kommer alikevel fra en veldig religiøs og konservativ familie. Samboer kommer også fra en konservativ og streng kultur, og faren hans ser ikke på meg engang.. pleide å ha godt forhold til han. Men det snudde uten at jeg vet hvorfor. Han vil sønnen skal finne seg ei fra samme land (balkan). Samboer gir faen i hva foreldrene tenker og vil virkelig beholde barnet. I'm the love of his life.

Han har hatt et problem med kokain i nå 1,5 år. Men han har så og si slutta nå.. han tar et par striper innimellom, og jeg blir like skuffa og griner hver gang. Det ble på en måte en sykdom for han.. han er egentlig veldig sterk psykisk, men han falt veldig ned i gjørma. Jeg prøvde i 1,5 år å få han ut. Nå går det bedre med han angående det.. litt for mye bruk nå også for min smak, men ikke som før og han kjøper ikke selv. La meg bare si det sånn, jeg HATER narkotika, rus generelt. Har traumer fra brødrene mine når jeg var ung som var psykotiske på amfetamin. Han ene skikket seg og gjør det veldig bra.. han andre forsåvidt bedre han også. Jeg er selv totalt avholds fra rus og alkohol, og liker ikke være rundt folk som er påvirka. Søstra mi tar iblandt hu å, jeg kan ikke fordra det.

Men det et hardt å gå når noen er så langt nede og du elsker dem så høyt.. Jeg har prøvd å hjelpe han ut av det, for i vår kultur/religion mener vi at man ikke skal gi opp så lett på de man elsker.

Nå har det gått over til alkohol.. Og han bruker så inni helvetes mye penger hver gang han går ut døra. Flere tusen kr uka på alkohol (dyrt på barer/pub), og penger på bolt og bensin osv.. Han har adhd så han klarer ikke styre penger, for han tenker ikke gjennom ting. Å bruke 16k på 6 dager er for meg helt sykt..

Så fremtiden min er usikker når det kommer til samboer. Jeg tror ikke han klarer å slutte bare pga baby. Et barn løser ingenting, derimot blir det hardere. Og barn skal ikke ha nle rundt rus å gjøre, ikke alkohol heller.

For meg er det ikke noe alternativ å finne en annen mann noensinne igjen når jeg først har fått barn med en. Da er det enten han eller ingen. Jeg klarer meg fint utenfor forhold, men jeg ville jo gjerne være lykkelig jeg også.. Han føler samme greia, enten meg eller ingen kjærlighetsmessig (hvis vi beholder).

I tillegg er jeg skikkelig langt nede, og føler meg dårlig. Hjertet mitt skriker NEI til abort, mens hjernen min skriker at jeg må. Hele grunnen til at han starta med kokain i første omgang er fordi jeg tok abort.. han så fosteret og angret i ettertid. Det var tungt for han.. og jeg vet dette blir for tungt for han også..

Men la oss si han klarer å skjerpe seg. Hva når foreldrene hans dør og han har jobb og barn og ting på stell.. skal han ruse seg da også? Siden veien er så kort.

Det var prevansjon som sviktet, så situasjonen er bare vond og tung. Jeg føler jeg må gjennom alt det her alene hvis jeg beholder.. Jeg har angst fra ung alder, men kontrollerer den helt fint.. men disse hormonene gjør meg litt ustabil. Skjønner dere hvorfor jeg er fortvila? Jeg vet at jeg kommer til å ødelegge sjelen min for godt om jeg tar abort. Men heller det enn at barnet må ha det dårlig.. JEG er veldig stabil, men jeg tror ikke jeg klarer det alene. Føler så mye skam også på veien jeg har latt meg selv gå.

Anonymkode: eec9c...eb2

Lytt til hjertet ditt vil eg råde deg til! Kvalmen går veldig ofte over ett stykke ut i svangerskapet. 

Det som er sikkert er at du ALDRI kommer til å angre om du får barnet. Tar du abort er det sannsynlig at du kommer til å angre å plages av dette resten av livet. Forstår at livssituasjon ikke er optimal, tenk hvor heldig du da er som bor i Norge når det først er som det er! Du kommer til å få oppfølging og god hjelp økonomisk. Barnet vil bli det nydeligste og viktigste i ditt liv når det blir født! 

Er veldig gode muligheter for at samboeren din klarer å skjerpe seg når han blir far - om ikke er det ikke så aller værst å vær alenemor i norge. Barnet kommer til å bli det viktigste i deres liv - kanskje det er nettopp det som skal til for at han skal skjerpe seg?

Gje totalt faen i faren hans! Det er hans problem og han som kommer til å angre på dødsleiet om han ikke skjerper seg etter å ha blitt bestefar!

 

 

 

Anonymkode: a8a70...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde aldri latt barnet mitt være rundt en far som ruser seg nei. Men så elsker jeg denne mannen, og går å håper han skal bli seg selv igjen.. Det er siste aborten vi tok som sendte han utfor.. enda jeg synes det er tåpelig.. for det er tross alt jeg som gikk igjennom det.. og jeg ruser meg ikke.

Jeg vet egentlig fasiten, det er bare tungt..

Anonymkode: eec9c...eb2

Det er bra. Da bør du ikke beholde hvis du fortsatt ønsker å være sammen med han. Skjønner godt det er tungt😔❤️ 

Anonymkode: ce34d...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Lytt til hjertet ditt vil eg råde deg til! Kvalmen går veldig ofte over ett stykke ut i svangerskapet. 

Det som er sikkert er at du ALDRI kommer til å angre om du får barnet. Tar du abort er det sannsynlig at du kommer til å angre å plages av dette resten av livet. Forstår at livssituasjon ikke er optimal, tenk hvor heldig du da er som bor i Norge når det først er som det er! Du kommer til å få oppfølging og god hjelp økonomisk. Barnet vil bli det nydeligste og viktigste i ditt liv når det blir født! 

Er veldig gode muligheter for at samboeren din klarer å skjerpe seg når han blir far - om ikke er det ikke så aller værst å vær alenemor i norge. Barnet kommer til å bli det viktigste i deres liv - kanskje det er nettopp det som skal til for at han skal skjerpe seg?

Gje totalt faen i faren hans! Det er hans problem og han som kommer til å angre på dødsleiet om han ikke skjerper seg etter å ha blitt bestefar!

 

 

 

Anonymkode: a8a70...300

Veldig maneg angrer på å få barn, slutt med de løgnene der. Vi hadde verken trengt bv eller traumebehandling for barn om folk som ikke burde hatt barn, hadde droppet det.

Anonymkode: 8cdd5...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veldig maneg angrer på å få barn, slutt med de løgnene der. Vi hadde verken trengt bv eller traumebehandling for barn om folk som ikke burde hatt barn, hadde droppet det.

Anonymkode: 8cdd5...7ab

Ingen friske mennesker anger på å ha fått barn! Det ligger noe mer bak når bv eller traumebehandling er nødvendig. Det er ikke barent som er angeren eller årsaken! Sykdom hos foreldrene som må tas alvorlig 

Anonymkode: a8a70...300

[AnonymBruker]

Det er mange som angrer veldig på at de fikk barn med uegnede fedre. Hans rusproblemer blir etterhvert barnets problem også. 

Han ønsker åpenbart barnet og vil ha samvær med barnet. Og da må både du og barnet leve i frykt om han ruser seg. Og du må sende ungen til noen du ikke stoler på. 

Anonymkode: 4e458...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er mange som angrer veldig på at de fikk barn med uegnede fedre. Hans rusproblemer blir etterhvert barnets problem også. 

Han ønsker åpenbart barnet og vil ha samvær med barnet. Og da må både du og barnet leve i frykt om han ruser seg. Og du må sende ungen til noen du ikke stoler på. 

Anonymkode: 4e458...125

Det er nettopp dette! Det er dette som ikke går for meg.. ja alenemor klarer jeg.. men samvær i usikkerhet? Nei..

Anonymkode: eec9c...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen friske mennesker anger på å ha fått barn! Det ligger noe mer bak når bv eller traumebehandling er nødvendig. Det er ikke barent som er angeren eller årsaken! Sykdom hos foreldrene som må tas alvorlig 

Anonymkode: a8a70...300

Jo det er det, og det blir bare verre når folk som deg benekter fakta fordi du vil presse din virklighetsoppfatning på andre. Å få barn er ikke noe man "bare gjør", det bør være en veloverveid beslutning. Man setter da ikke et nytt menneske til verden "bare for at" og for egsosentriske grunner som "jeg får mer kjærlighet". Det er dyrt, tar tid, energi og du skal sette barnet før deg selv for resten av livet. Har man ikke økonomi, helse, nettverk, trygghet og stabilitet til å gi barnet alt det trenger, så burde man ikke få. Hun har ustabil økonomi, dårlige ralsjoner, mannen er rusavgengig og ustabil livssituasjon.

Anonymkode: 8cdd5...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo det er det, og det blir bare verre når folk som deg benekter fakta fordi du vil presse din virklighetsoppfatning på andre. Å få barn er ikke noe man "bare gjør", det bør være en veloverveid beslutning. Man setter da ikke et nytt menneske til verden "bare for at" og for egsosentriske grunner som "jeg får mer kjærlighet". Det er dyrt, tar tid, energi og du skal sette barnet før deg selv for resten av livet. Har man ikke økonomi, helse, nettverk, trygghet og stabilitet til å gi barnet alt det trenger, så burde man ikke få. Hun har ustabil økonomi, dårlige ralsjoner, mannen er rusavgengig og ustabil livssituasjon.

Anonymkode: 8cdd5...7ab

Jeg setter pris på at dere er litt harde mot meg. Noen mener det skal gå bra, men jeg tror ikke det.

Anonymkode: eec9c...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 12.29):

Jeg setter pris på at dere er litt harde mot meg. Noen mener det skal gå bra, men jeg tror ikke det.

Anonymkode: eec9c...eb2

Selv om du hadde klart det alene hadde du måtte jobbe mot barnafar konstant. Han ville hatt samvær, tenk om han ruser seg med barnet? Rusavhengige har ofte kortere lunte om de er stresset, tenk om han hadde tatt det ut over barnet når han ikke var helt seg selv? Tenk om han har noe liggende hjemme når han har samvær, og barnet får tak i det (mange tilfeller hvor barn dør av overdose fordi de har kommet borti foreldrenes rusrester)?

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 12.29):

Jeg setter pris på at dere er litt harde mot meg. Noen mener det skal gå bra, men jeg tror ikke det.

Anonymkode: eec9c...eb2

Man velger ikke sine foreldre, men vi som kvinner kan velge våre fremtidige barns fedre og kjernefamilie. Velg enten en anonym donor om du vil være alene og har godt nettverk alene, eller velg en med stabil psyke uten avhengighetsproblemer, med stabil økonomi og livssituasjon og gode moraler og god familie. familien hans og hans uvaner blir ditt barn sitt nærmeste/ditt barn sitt nettverk som vil påvirke resten av livet dens + ditt.

Anonymkode: 8cdd5...7ab