Sliter med abort. Er jeg helt på bærtur?

[Topsi]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Siden Amathea orginalt hette alternativ til abort så tenker jeg har det fort er bedre å prate med noen som har en mindre farget historie.

Anonymkode: 96d76...30c

Slik jeg har skjønt det har de endret ideologi ganske betydelig,  trist å snakke ned et tilbud for kvinner i en vanskelig situasjon på den måten

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Uplanlagt gravid, tok test for to dager siden og mannen fikk selvsagt tidens sjokk. Jeg har følt det på meg en stund og har hatt litt mer tid på å fordøye en evt positiv test, samt tenke fordeler og ulemper om det skulle vise seg at magefølelsen var riktig.

 

mannen rikker ikke på sin mening om at abort er eneste riktige valg. Jeg har ikke samme bastante mening, og tenker fordeler og ulemper ved begge. Barnet var ikke planlagt, men når en står med en positiv test i hånda så vandrer tankene og det er ikke bare for meg til å «rydde opp, fjerne det og gå videre» som mannen sier.

vi er godt voksne, og ved en eventuell termin er jeg 40 og han 47.  Vi har mange barn fra før, både mine, dine og våre. «Mine og dine» er i alderen 21,24 og 25 ved evt. termin, mens våre er 11, 12 og 14. De eldste har flyttet ut.

Han ønsker nå å fokusere på voksenlivet og mer tid til oss to, noe jeg forsåvidt er meget enig i. Jeg får beskjed om at det som er i magen per i dag ikke er noe, og at selv om testen viser gravid så er jeg ikke «skikkelig

 

Anonymkode: 40015...c34

Du klarer neppe å redde ekteskapet med abort fordi du blir mindre glad i gubben og kanskje mindre glad i deg selv også. Dette er krise og jeg håper det går bra med deg. Jeg antar at det lureste er å få barnet. Husk at du også har mange store barn som kan hjelpe til med barnet. Den voksentiden alene som han har drømt om blir uansett uinteressant for deg.

[AnonymBruker]

Her hadde jeg tatt abort uten tvil. Har du lyst til å være evig småbarnsmor? Hadde virkelig ikke giddet. Bruk energien på de mange barna dere allerede har, dere er sikkert besteforeldre innen få år uansett. 

Anonymkode: 0b5eb...173

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (32 minutter siden):

Du klarer neppe å redde ekteskapet med abort fordi du blir mindre glad i gubben og kanskje mindre glad i deg selv også. Dette er krise og jeg håper det går bra med deg. Jeg antar at det lureste er å få barnet. Husk at du også har mange store barn som kan hjelpe til med barnet. Den voksentiden alene som han har drømt om blir uansett uinteressant for deg.

Dette er et bra poeng, dersom det er slik at Ts allerede har begynt å knytte seg til barnet, og ubevisst begrunner å se for seg livet med barnet… En mann tror at dersom du tar abort, så går bare livet videre slik det er nå… Men for kvinnen er kanskje noe fundamentalt endret likevel, og ting er bare endret… Jeg sier ikke dette er tilfellet her, det vet bare Ts. ❤️

Anonymkode: 16c99...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det er til sist HENNES valg å bære frem et barn eller ikke. Det er hun som må føde eller bli skåret opp, det er hun som må slite med bekkenplager, kvalme og det som hører til. det er gjerne hun som blir den som må legge og være våken om natta på grunn av en baby som vil ha pupp. Så ja, selvfølgelig er det til sist opp til kvinnen, men det betyr jo ikke at det ikke går an å ha en samtale om det. For kvinnen kan jo gjerne ombestemme seg etter å faktisk snakke med faren om det. 

Anonymkode: 58785...3fe

Herregud så hissig du er! Dette tok du personlig. Ja, det er dama som har barnet i magen men det er og dama som velger å ha sex! Da får hu beskytte seg da om hu ikke vil bli gravid! Og ja, det finnes hundrevis av prevensjonsmidler!

Anonymkode: 4835d...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud så hissig du er! Dette tok du personlig. Ja, det er dama som har barnet i magen men det er og dama som velger å ha sex! Da får hu beskytte seg da om hu ikke vil bli gravid! Og ja, det finnes hundrevis av prevensjonsmidler!

Anonymkode: 4835d...275

Det stemmer at til syvende og sist er det kvinnens valg, ingen andre alternativ fungerer i praksis - uten tvang mot et menneskes kropp. Dette betyr ikke at det er lett… Det er kvinnens valg, men  også hennes byrde… De fleste prøver bare å gjøre så godt de kan ❤️

Anonymkode: 16c99...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Uplanlagt gravid, tok test for to dager siden og mannen fikk selvsagt tidens sjokk. Jeg har følt det på meg en stund og har hatt litt mer tid på å fordøye en evt positiv test, samt tenke fordeler og ulemper om det skulle vise seg at magefølelsen var riktig.

 

mannen rikker ikke på sin mening om at abort er eneste riktige valg. Jeg har ikke samme bastante mening, og tenker fordeler og ulemper ved begge. Barnet var ikke planlagt, men når en står med en positiv test i hånda så vandrer tankene og det er ikke bare for meg til å «rydde opp, fjerne det og gå videre» som mannen sier.

vi er godt voksne, og ved en eventuell termin er jeg 40 og han 47.  Vi har mange barn fra før, både mine, dine og våre. «Mine og dine» er i alderen 21,24 og 25 ved evt. termin, mens våre er 11, 12 og 14. De eldste har flyttet ut.

Han ønsker nå å fokusere på voksenlivet og mer tid til oss to, noe jeg forsåvidt er meget enig i. Jeg får beskjed om at det som er i magen per i dag ikke er noe, og at selv om testen viser gravid så er jeg ikke «skikkelig» gravid, fordi det er så tidlig og det bare kan fjernes uten problem. Jeg klarer ikke å tenke så bastant, og føler meg presset opp i et hjørne hvor jeg innerst inne vet at det må bli abort, men mammahjertet i meg klarer ikke å være enig.

langt og rotete innlegg, men poenget er at jeg føler jeg står i tidenes verste situasjon i mitt liv, selv om jeg kun er litt over 4 uker på vei. Han blir fornøyd om jeg tar abort, mens jeg er redd for hvordan jeg vil reagere etterpå ettersom jeg føler jeg ikke har eg valg. Dersom jeg velger å gjennomføre svangerskapet er jeg livredd for å ha ødelagt ekteskapet.

Vi er ressurssterke voksne i et stabilt og godt ekteskap, og dette er vel vår første «krise» hvor vi ikke klarer å bli enige. 

 

 

Anonymkode: 40015...c34

Dere er ikke SÅ gamle jeg er selv to år eldre enn deg og sitter med småbarn da jeg var sent ute. Likevel siden der har holdt på med unger i over tyve år så skjønner jeg ham godt men jeg skjønner jo deg også... 

Anonymkode: 85598...e04

[AnonymBruker]

For en grusom situasjon. Det finnes ikke et rett valg. Både om du tar abort eller ikke tar abort, så kan det bli en stor påkjenning på ekteskapet.

Jeg reagerer på at mannen din ikke sier at han vil støtte deg uansett utfall. Det er en ting å si hva man helst ønsker, men bare trist når en part prøver å presse frem ønsket sitt. Dere skal være to om valget. Han skulle sterilisert seg for lenge siden når det nå viser seg at flere barn er uaktuelt. 

Anonymkode: 26f86...799

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud så hissig du er! Dette tok du personlig. Ja, det er dama som har barnet i magen men det er og dama som velger å ha sex! Da får hu beskytte seg da om hu ikke vil bli gravid! Og ja, det finnes hundrevis av prevensjonsmidler!

Anonymkode: 4835d...275

Det samme kan sies om mannen, han spredte sæden si ,da får han ta konsekvensene eller? Han kunne brukt prevensjon eller sterilisert seg, hvorfor skal hans prevensjon være at hun skal ta abort?

[AnonymBruker]

Hei, TS her. Takker for engasjement rundt innlegget mitt, jeg har lest hver og en kommentar men orker ikke svare hver enkelt😊

Jeg for min del kan godt ta våkenetter, amming og hele greia en gang til, det gjør meg absolutt ingenting selv om jeg vil være 40 år på det tidspunktet. Men skjønner min mann veldig godt, og han har andre interesser enn å være småbarnspappa hele voksenlivet. Akkurat der har vi alltid vært ulike; jeg elsker familielivet mens han er fornøyd med at ungene blir eldre og det er enklere for oss voksne å gjøre andre ting. Og ikke minst mer overskudd. 
han vet godt at mens han gleder seg over mer tid til overs, så er dette noe jeg gruer meg til med tanke på at ungene blir mer selvstendige og ikke trenger oss på samme måte. Og ja, jeg vet at jeg ikke stadig kan fylle på med nye barn etterhvert som de vokser til, og det er heller ikke planen. Jeg vil bare få frem at jeg ikke ser svart på det å bli mamma igjen, selv i voksen alder. 
vet også at de tre som bor hjemme ønsker seg småsøsken, og at de også kunne bidratt med hjelp om nødvendig. For eks barnevakt eller lignende. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette svaret, er så mye tanker og alt er kaos per nå, derfor rotete innlegg. 
 

Anonymkode: 40015...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herregud så hissig du er! Dette tok du personlig. Ja, det er dama som har barnet i magen men det er og dama som velger å ha sex! Da får hu beskytte seg da om hu ikke vil bli gravid! Og ja, det finnes hundrevis av prevensjonsmidler!

Anonymkode: 4835d...275

Hundrevis? Rams opp er du snill.

Anonymkode: 6bd3e...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei, TS her. Takker for engasjement rundt innlegget mitt, jeg har lest hver og en kommentar men orker ikke svare hver enkelt😊

Jeg for min del kan godt ta våkenetter, amming og hele greia en gang til, det gjør meg absolutt ingenting selv om jeg vil være 40 år på det tidspunktet. Men skjønner min mann veldig godt, og han har andre interesser enn å være småbarnspappa hele voksenlivet. Akkurat der har vi alltid vært ulike; jeg elsker familielivet mens han er fornøyd med at ungene blir eldre og det er enklere for oss voksne å gjøre andre ting. Og ikke minst mer overskudd. 
han vet godt at mens han gleder seg over mer tid til overs, så er dette noe jeg gruer meg til med tanke på at ungene blir mer selvstendige og ikke trenger oss på samme måte. Og ja, jeg vet at jeg ikke stadig kan fylle på med nye barn etterhvert som de vokser til, og det er heller ikke planen. Jeg vil bare få frem at jeg ikke ser svart på det å bli mamma igjen, selv i voksen alder. 
vet også at de tre som bor hjemme ønsker seg småsøsken, og at de også kunne bidratt med hjelp om nødvendig. For eks barnevakt eller lignende. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette svaret, er så mye tanker og alt er kaos per nå, derfor rotete innlegg. 
 

Anonymkode: 40015...c34

Jeg har så lyst til å svare deg nøytralt, og har gjort det tidligere i tråden. Men for meg høres det ut som du ønsker barnet.. Jeg forstår at du er bekymrer for ekteskapet ditt , men tror du det overlever ikke det også får en smell hvis du angrer og klandrer han? Og mange menn endrer menig når barnet er et faktum…  Jeg skjønner så godt du sliter med denne avgjørelsen, men egentlig høres det veldig ut som du allerede heller mest til en side ❤️ 

Anonymkode: 16c99...6cf

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, TS her. Takker for engasjement rundt innlegget mitt, jeg har lest hver og en kommentar men orker ikke svare hver enkelt😊

Jeg for min del kan godt ta våkenetter, amming og hele greia en gang til, det gjør meg absolutt ingenting selv om jeg vil være 40 år på det tidspunktet. Men skjønner min mann veldig godt, og han har andre interesser enn å være småbarnspappa hele voksenlivet. Akkurat der har vi alltid vært ulike; jeg elsker familielivet mens han er fornøyd med at ungene blir eldre og det er enklere for oss voksne å gjøre andre ting. Og ikke minst mer overskudd. 
han vet godt at mens han gleder seg over mer tid til overs, så er dette noe jeg gruer meg til med tanke på at ungene blir mer selvstendige og ikke trenger oss på samme måte. Og ja, jeg vet at jeg ikke stadig kan fylle på med nye barn etterhvert som de vokser til, og det er heller ikke planen. Jeg vil bare få frem at jeg ikke ser svart på det å bli mamma igjen, selv i voksen alder. 
vet også at de tre som bor hjemme ønsker seg småsøsken, og at de også kunne bidratt med hjelp om nødvendig. For eks barnevakt eller lignende. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette svaret, er så mye tanker og alt er kaos per nå, derfor rotete innlegg. 
 

Anonymkode: 40015...c34

Jeg skjønner at du tenker på mannen din, men det er jo ikke til å komme utenom at han har latt være å beskytte seg selv om han ikke ønsket flere barn, OG at han nå legger byrden over på.deg for at du skal la han slippe konsekvensene av sine valg. Jeg hadde blitt fly forbanna

Endret 23. september 2023 av Topsi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Herregud så hissig du er! Dette tok du personlig. Ja, det er dama som har barnet i magen men det er og dama som velger å ha sex! Da får hu beskytte seg da om hu ikke vil bli gravid! Og ja, det finnes hundrevis av prevensjonsmidler!

Anonymkode: 4835d...275

Ja for mannen er jo ikke med på å ha sex 🙄 da vet han godt at det til sist er opp til kvinnen om det blir et barn eller ei 

Anonymkode: 58785...3fe

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja for mannen er jo ikke med på å ha sex 🙄 da vet han godt at det til sist er opp til kvinnen om det blir et barn eller ei 

Anonymkode: 58785...3fe

Begge må bruke beskyttelse...om de hadde sex uten kondom da er de begge mer på leken. Men da er det bare kvinner som kan bli gravid...og jeg mener da at slik som her må disse to sette seg ned å snakke sammen. Ja han hadde sex .men han sier jo at han ikke er klar for dette og det må man jo respektere. Om hun vil beholde må man respektere det å...

Enten beholder hun og kanskje blir alene om barnet...eller så holder de samme...men han ikke gjør nok med nye barnet.

Ts...har du snakket med deres andre barn?

[AnonymBruker]

TS her.

Synes dette er bare trist! Mannen står på sitt, mens jeg er i en evig berg-og dalbane av følelser. Han mener at jeg ikke må åpne døren til de tankene som omfatter det å beholde barnet, det må jeg styre unna. Men de tankene var på plass allerede før positiv test, og idet jeg sto med testen i hånda så fløy tankene i alle mulige retninger. Beklager altså, men det der kan jeg ikke styre! I tillegg både føler og ser jeg forandringene i kroppen, og jeg klarer ikke late som de ikke er der. 
sa jeg ønsket å snakke med noen, men det mener han gjør saken vondt verre, og at det beste er å bare rydde opp i feilen og ikke nevne det verken før eller siden.

Føler oss presset i et hjørne begge to; jeg fordi jeg ikke kan velge annet enn abort, mens han er livredd for at jeg skal prakke på ham et barn til. 
 

Hater livet akkurat nå, det er så kjipt og vanskelig. Tankene surrer natt og dag, tårene triller og jeg er overrasket over mannens reaksjon. Hadde i det minste forventet forståelse rundt mine følelser og tanker 

Anonymkode: 40015...c34

[Topsi]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

TS her.

Synes dette er bare trist! Mannen står på sitt, mens jeg er i en evig berg-og dalbane av følelser. Han mener at jeg ikke må åpne døren til de tankene som omfatter det å beholde barnet, det må jeg styre unna. Men de tankene var på plass allerede før positiv test, og idet jeg sto med testen i hånda så fløy tankene i alle mulige retninger. Beklager altså, men det der kan jeg ikke styre! I tillegg både føler og ser jeg forandringene i kroppen, og jeg klarer ikke late som de ikke er der. 
sa jeg ønsket å snakke med noen, men det mener han gjør saken vondt verre, og at det beste er å bare rydde opp i feilen og ikke nevne det verken før eller siden.

Føler oss presset i et hjørne begge to; jeg fordi jeg ikke kan velge annet enn abort, mens han er livredd for at jeg skal prakke på ham et barn til. 
 

Hater livet akkurat nå, det er så kjipt og vanskelig. Tankene surrer natt og dag, tårene triller og jeg er overrasket over mannens reaksjon. Hadde i det minste forventet forståelse rundt mine følelser og tanker 

Anonymkode: 40015...c34

Jeg synes du bør vurdere om dette er et forhold du ønsker å være i, å presse deg til abort er ille nok når han ikke gadd å ta sine forholdsregler, men en uønsket abort er en stor følelsesmessig belastning,  og når han i tillegg mener det ikke skal snakkes om noengang igjen viser han ekstremt liten forståelse for din situasjon 

Endret 25. september 2023 av Topsi
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han altså.. Han vil være 60 år når barnet er 13.. Det er heftig, særlig når du ikke engang ønsket dette...

Anonymkode: 4741a...f7d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er kjempevanskelig for deg. Jeg kan også forstå hans ønske. 

Jeg er 41 og mannen min er 47, sammen har vi en på 16 og en på 17. Om jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg hatt et kjempeproblem med å bestemme meg. Mest sannsynlig så hadde jeg beholdt. Mannen ønsker ikke flere barn.

Det er et veldig vanskelig valg. Ville absolutt hatt en tredjepart for å lufte tanker med.

Anonymkode: 0c6a0...87e

[AnonymBruker]

Dette vil fort tære på forholdet uansett hva en velger. Om han endelig hadde håpt å fått gjort noe annet enn å drive med barn ila livet så er det rimelig dritt å skulle starte på nytt igjen og innse at en aldri får noe annet ut av det. 

Anonymkode: 96d76...30c