Sliter med abort. Er jeg helt på bærtur?

[AnonymBruker]

Uplanlagt gravid, tok test for to dager siden og mannen fikk selvsagt tidens sjokk. Jeg har følt det på meg en stund og har hatt litt mer tid på å fordøye en evt positiv test, samt tenke fordeler og ulemper om det skulle vise seg at magefølelsen var riktig.

 

mannen rikker ikke på sin mening om at abort er eneste riktige valg. Jeg har ikke samme bastante mening, og tenker fordeler og ulemper ved begge. Barnet var ikke planlagt, men når en står med en positiv test i hånda så vandrer tankene og det er ikke bare for meg til å «rydde opp, fjerne det og gå videre» som mannen sier.

vi er godt voksne, og ved en eventuell termin er jeg 40 og han 47.  Vi har mange barn fra før, både mine, dine og våre. «Mine og dine» er i alderen 21,24 og 25 ved evt. termin, mens våre er 11, 12 og 14. De eldste har flyttet ut.

Han ønsker nå å fokusere på voksenlivet og mer tid til oss to, noe jeg forsåvidt er meget enig i. Jeg får beskjed om at det som er i magen per i dag ikke er noe, og at selv om testen viser gravid så er jeg ikke «skikkelig» gravid, fordi det er så tidlig og det bare kan fjernes uten problem. Jeg klarer ikke å tenke så bastant, og føler meg presset opp i et hjørne hvor jeg innerst inne vet at det må bli abort, men mammahjertet i meg klarer ikke å være enig.

langt og rotete innlegg, men poenget er at jeg føler jeg står i tidenes verste situasjon i mitt liv, selv om jeg kun er litt over 4 uker på vei. Han blir fornøyd om jeg tar abort, mens jeg er redd for hvordan jeg vil reagere etterpå ettersom jeg føler jeg ikke har eg valg. Dersom jeg velger å gjennomføre svangerskapet er jeg livredd for å ha ødelagt ekteskapet.

Vi er ressurssterke voksne i et stabilt og godt ekteskap, og dette er vel vår første «krise» hvor vi ikke klarer å bli enige. 

 

 

Anonymkode: 40015...c34

[AnonymBruker]

❤️ stor klem til deg. Jeg har ikke noe nyttig råd, for til syvende og sist er det kun du som bestemmer dette. Gi deg litt tid til å reflektere over dette, og kjenn etter - slik at uansett hva du velger så vil du ikke føle seinere at du forhastet deg ❤️ En abort er i praksis anderledes for en kvinne enn en mann, uansett hvordan vi teoretisk vrir og vender på der. Lykke til ❤️

Anonymkode: 16c99...6cf

[AnonymBruker]

Umulig for meg å si hva som er best for dere, men hadde jeg allerede hatt 6 unger og endelig vært over småbarnsperioden og 40år så hadde jeg nok tatt abort. Men det er fordi jeg bare ser dette utenfra. At du allerede har fått følelser for det i magen har egentlig alt å si her.

Og mannen din vet hvordan man lager barn, hvis det var viktig for han at du ikke skulle bli gravid så burde han beskyttet seg eller klippet strengen... Dette har han selv vært med på å lage, så han kan ikke presse deg til abort. Men han kan selvfølgelig velge å forlate familien sin pga dette, men det sier ganske mye om han hvis han gjør det.

Hvis han går får du mye å henge fingrene i med så mange barn under myndighetsalder i tillegg til baby.

Hilsen ufrivillig barnløs, hvis det er av betydning.

Anonymkode: 8eb1d...48a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man skal ta abort fordi mannen mener det er så "enkelt". Du virker som en reflektert person. Jeg synes du skal ta vare på barnet om du mener det er rett for deg. 

Anonymkode: 4835d...275

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke mannen kuttet strengen om det er så viktig for han å ikke få flere barn? Han kjenner jo til risikoen ved å ha sex siden dere har flere barn. Han virker helt ferdig med å få barn, har ikke knyttet seg til tanken om å bli far i det hele tatt, men han viser jo ingen forståelse for at dette kan være vanskelig for deg. 

Anonymkode: 58785...3fe

[AnonymBruker]

Fornuften min kan være enig med mannen din mtp at dere har vært gjennom barnestadiet flere ganger og dere begynner å bli eldre (spesielt din mann). Allikevel så tror jeg at man skal være helt sikker før man tar abort for veldig mange angrer og klarer ikke å legge det bak seg. Jeg har sett det flere ganger dessverre. Her må du finne ut hva du selv føler og om du kan leve med evt anger, og evt hva som blir konsekvensen for deres samliv om du beholder. 

Anonymkode: 820c8...1b2

[AnonymBruker]

Jeg forstår ham godt, og hadde definitivt tatt abort. Samtidig full forståelse for at indusert abort er vanskelig. 

Det hjelper vel ingen å være etterpåklok om hvilken ansvar noen burde tatt for prevensjon. Du blir til syvende og sist nødt til å lande på noe, og det er klart du risikerer ekteskapet om du beholder. Det fornuftigste du kan gjøre er kanskje å sparre med folk som kjenner deg og livet deres godt, men som ikke er mannen.

Anonymkode: 3d2bf...83e

[AnonymBruker]

Nei du er ikke helt på bærtur. Er ikke "bare og ta abort".  Forstår at situasjonen var ubeleielig - men denne konsekvensen var han da klar over kunne skje. Om dette var det siste han ville så børde han ta forhåndsregler for å unngå mer barn. 

Abort er drap på ett ufødt liv - livet starter ved befruktning. Barnet vet ellet forstår selvsagt ingenting, men det gjør ikke et 8 mnd gamelt foster eller nyfødt barn heller. Han han kan bare avfeier dette som ett enkelt valg er egoistisk. Dette er konsekvensene - ubeskyttet sex der ingen går på prevensjon eller har tatt inngrep for å umuliggjøre befruktning kan føre til barn det visste han.

Se heller på det som om dette var meningen. Angre på ett barn kommer ingen av dere til å gjøre - abort derimot...... Kan ikke forstå at folk som tar abort kan bli seg selv etterpå. Finnes selvsagt unntak og andre grunner for abort - men at resursterke voksne skal abortere friske barn for det ikke passer....... Barnet vil vær 20år gamelt når han blir pensjonist.

Anonymkode: 0b90d...515

[AnonymBruker]

Han er 47 og ferdig med barn. å begynne på ny med våkennetter, lite søvn er sikkert ikke ønskelig.

Ender jo opp med å ha barn hjemme til pensjonsalder

 

Anonymkode: ae651...3a3

[AnonymBruker]

Oi, dette tror jeg er første gang jeg har lest en abort tråd som jeg har vært usikker på hva jeg skulle ha gjort om det hadde vært meg. 

Forstår mannen din, men han burde klippe strengen så fort som mulig. 

Forstår deg, har man først fått følelse på at det er ett barn i magen så er det vondt å skulle fjerne. Nå er jeg for abort frem til uke 18 da, så jeg er vanligvis pro-choise så det holder. 

Dere har mange barn, 6 stk totalt. "Kull nr 2" er allerede en del yngre enn "kull nr 1". Dere har også vært igjennom småbarnslivet før og er nærmere pensjonister innen denne siste blir voksen. Orker dere det? Om en av dere blir syke/dør, klarer den andre å være 100% foreldre til alle 7 ungene (selv om 3 av dem er voksne)? 

Siden du er ambivalent bør du snakke med noe helsepersonell først. For din egen del, ikke for mannen. 

Jeg har en venninne som tok abort for noen år siden. Hun var egentlig ambivalent på om hun ville beholde eller ei. Fordi hun fikk følelse for den uplanlagte samtidig som livet hennes generelt ikke tilsa at hun ville/hadde lyst til å bli forelder igjen.

Hun tok abort, angret i ca 2 uker. Etter de to ukene kom hun på hvorfor hun ikke hadde lyst på flere barn og var sjeleglad for å ha tatt aborten. Nå flere år senere sier hun at hun er sjeleglad for valget hun tok. 

Jeg er usikker på hva jeg hadde gjort selv. Har to barn og lyst på tre, men økonomisk, kapasiteten og tiden min strekker ikke til så det er en dårlig plan. Tror jeg hadde tatt abort.. 

Anonymkode: a6d23...0a7

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere begge. Mannen har ikke samme forhold til dette fordi det er du som er gravid.

Jeg gikk gjennom en abort i vår. Det var det riktige valget mtp vår situasjon. Men følelsesmessig var det veldig tøft. Og aller verst for meg som var den gravide. Jeg ble gravid-hormonell og måtte rent fysisk kjenne aborten på kroppen og alt det der. Jeg var også rent hormonelt gravid etter aborten også. Den opplevelsen var veldig tøff. Vi har også instinkter, tror jeg, som kan være sterke og som får oss til å ville beskytte den celleklumpen. Det er ingenting vi rår over, selv om vi kan overstyre instinktene og ta rasjonelle valg, så må vi forholde oss til den siden av det. 
 

Gi det litt tid. Det må du uansett hvis du er veldig tidlig i graviditeten. Man får ikke utført abort før uke 6 uansett. Mannen må også få fordøye dette. Han har kanskje tanker som snurrer rundt han også og må få gå gjennom sin prosess før han lander i et valg. 

 

Anonymkode: f1827...48d

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, det er ikke «bare å ta abort», og jeg er selv usikker på om jeg hadde klart det selv (er ikke imot det).

Jeg er også på hans alder, og har en 12-åring, så jeg kan også godt forstå hans side. Hadde jeg hatt seks barn, vært gjennom 2 runder med småbarnsperioder alt, og ble «tvunget» til å starte på nytt enda en gang så tror jeg det hadde blitt skilsmisse dessverre. 

Anonymkode: b98a8...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei du er ikke helt på bærtur. Er ikke "bare og ta abort".  Forstår at situasjonen var ubeleielig - men denne konsekvensen var han da klar over kunne skje. Om dette var det siste han ville så børde han ta forhåndsregler for å unngå mer barn. 

Abort er drap på ett ufødt liv - livet starter ved befruktning. Barnet vet ellet forstår selvsagt ingenting, men det gjør ikke et 8 mnd gamelt foster eller nyfødt barn heller. Han han kan bare avfeier dette som ett enkelt valg er egoistisk. Dette er konsekvensene - ubeskyttet sex der ingen går på prevensjon eller har tatt inngrep for å umuliggjøre befruktning kan føre til barn det visste han.

Se heller på det som om dette var meningen. Angre på ett barn kommer ingen av dere til å gjøre - abort derimot...... Kan ikke forstå at folk som tar abort kan bli seg selv etterpå. Finnes selvsagt unntak og andre grunner for abort - men at resursterke voksne skal abortere friske barn for det ikke passer....... Barnet vil vær 20år gamelt når han blir pensjonist.

Anonymkode: 0b90d...515

Sammenlignet du virkelig celler på i praksis 2 uker med drap på ett nyfødt barn? Wow... 

Kan du være venn med en som bevisst tar livet av en 5 åring? Kan du være venn med en som tar abort? Sannsynligvis nei til det første og ja til det andre. 

Anonymkode: a6d23...0a7

[AnonymBruker]

Skjønner godt at dette er en «krise» og det er bare dere som kan ta et valg her. Samtidig så forstår jeg mannen din godt. Dere har mange barn som begynner å bli store og selvstendige. Ønsker du selv å starte helt på nytt med småbarnsfasen? Det er da plutselig 20 år til fra nå med masse oppfølging, henting, levering, bekymringer. Nå som dere begge er over 40 vil jeg tro dere synes det blir fint å få litt mer tid til dere etterhvert. Men alderen på barna  kan det jo være barnebarn rett rundt hjørnet også.

Anonymkode: a1903...7b9

[AnonymBruker]

Du er ikke rar som tviler.

Jeg er 46.

Jeg føler meg ferdig med småbarn.

Jeg er tilhenger av selvbestemt abort.

Hvis jeg står med en positiv test i morgen, rykker jeg tilbake til start og blir småbarnsmamma igjen. 

Anonymkode: 08a04...a29

[AnonymBruker]

Forstår mannen din. Han er 47 og har allerede flere barn. Får han et barn til nå, så har hele hans voksne liv gått med til små barn. Stakkars. Han burde jo ha sterilisert seg for lenge siden. 

 

Anonymkode: 8fe12...255

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er ikke rar som tviler.

Jeg er 46.

Jeg føler meg ferdig med småbarn.

Jeg er tilhenger av selvbestemt abort.

Hvis jeg står med en positiv test i morgen, rykker jeg tilbake til start og blir småbarnsmamma igjen. 

Anonymkode: 08a04...a29

Hvorfor er du tilhenger av selvbestemt abort om du ikke ville tatt det selv? Bare spør ut av nysgjerrighet. 

Anonymkode: 4835d...275

[AnonymBruker]

Litt spesielt at dere fortsatt har sex der han tømmer seg i eneren om du ikke går på pillen?

Det er da andre hyggelige plasser å tømme seg på/i kvinnekroppen som ikke gir avkom

Anonymkode: ae651...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er du tilhenger av selvbestemt abort om du ikke ville tatt det selv? Bare spør ut av nysgjerrighet. 

Anonymkode: 4835d...275

Tipper vedkommende klarer å ha to tanker i hodet sammtidig, det er mulig. Selv om den personen ikke hadde ønsket å ta abort selv, så betyr jo ikke det nødvendigvis at hun tenker at andre ikke skal få ta abort. 

Anonymkode: 58785...3fe

[AnonymBruker]

Jeg var i dine sko, bare et bonusbarn ekstra, men med samme alderssprening, for noen år siden. Jeg var 41 og mannen 45. Vi var uenige og jeg hellet mot å beholde. Vi gikk til samtale med en tredjepart for å lufte tanker.

Jeg tok abort i uke 6, og nå tre år senere angrer jeg ikke. Jeg er lettet for at jeg greide å skyve hormoner og romantiske forestillinger til siden. Mannen min var ærlig på at han ikke ønsket flere, og det ville ikke jeg heller i utgangspunktet. 

Nå er yngste ungdommen 15 år og det føles riktig og godt å være mamma halvveis i førtiårene og ha fokus på alt ungdomsårene byr på.

 

 

Anonymkode: 17411...92f