Dagens identitetskrise

[Sisifys */]

Er du deg selv? Eller er du en av massene?

Jeg har lenge gått og lurt på om jeg er alene i å se at dagens mennesker heller velger å følge et bestemt rollemønster enn å finne et for seg selv.

Til dagelig går jeg på en Videregående skole i nordland med noen hundre elever, og jeg har lagt merke til at det vi får se på amerikanske "High school" filmer altså det at mennesker følger bestemte rollemønster når de kommer til skolen.

Du har de "Kule", de "Eksentriske", sportsidiotene, skolelysene, de som bare later seg og gothene.

Jeg kjenner flere mennesker ifra alle de forskjellige gruppene og noen av dem har helt forskjellig i væremåte når de er på skolen enn når jeg snakker til dem utenfor skolen.

Hvorfor er det at folk føler at de må være noen andre enn seg selv når de er på skolen? De satser mer på en identitet innenfor en gruppe enn en individuell identitet.

Er det for å føle samhørighet istedenfor en gruppe? Eller er det redselen for å bli sosialt avvist? ikke vet jeg.

Jeg er redd for at dagens samfunn holder på å glemme "Jeg-et" og heler konsentrerer seg om en kollektiv bevissthet der all tenking og oppførsel som er

"outside the box" blir sosialt avvist?

Er det noen som er enig med meg eller er jeg alene med å se dette?

[Gjest LoisLane]

Jeg er redd for at dagens samfunn holder på å glemme "Jeg-et" og heler konsentrerer seg om en kollektiv bevissthet der all tenking og oppførsel som er   

"outside the box" blir sosialt avvist?

←

Jeg er mer bekymret for at vi er et samfunn av egoister. Det er meg, meg, meg, og veldig liten fokus på samhold og solidaritet. Vi er rike, har pinlig mange ting og duppeditter, men blir stadig mer misfornøyde og egosentriske.

Men jeg ser helt klart hva du mener i forhold til å være ungdom og finne ut hvem man er i forhold til andre. Stol på deg selv!

[Gjest Gjest_Sisifys */_*]

det er ikke det at jeg ikke vet hvem jeg er, det er heller det at jeg synes at jeg står alene om vite akkurat hvem jeg er, og jeg synes synd i dem som ikke har nok selv innsikt til å se hvem dem selv er og stå for det istedenfor å følge strømmen og miste seg selv og bli klassiske stereotyper som det allerede finnes tusenvis av.

[Gjest LoisLane]

det er ikke det at jeg ikke vet hvem jeg er, det er heller det at jeg synes at jeg står alene om vite akkurat hvem jeg er, og jeg synes synd i dem som ikke har nok selv innsikt til å se hvem dem selv er og stå for det istedenfor å følge strømmen og miste seg selv og bli klassiske stereotyper som det allerede finnes tusenvis av.

←

Verden består faktisk av milliarder av mennesker, maur og stereotypier i den store sammenhengen.

Jeg heier litt på gjennomsnittsmennesket, jeg da.

[Gjest Gjest]

Du er absolutt ikke alene om å observere dette. Du har selvfølgelig rett i dine observasjoner, det er båser, også på skolen. Når vi kommer ut i arbeidslivet blir disse skillene mer utydelige, for da har vi valgt hva vi ønsker å jobbe med, og da er sannsynl.igheten større for at en finner mer "likesinnede", men man ser det på sin egen arbeidsplass også, skillene og båsene.

Jeg er ikke helt enig med deg i at å være med i en bås betyr at man ikke er seg selv. Å være seg selv behøver ikke betyr at man skiller seg ut fra alle andre. Man er ikke nødvendigvis mer seg selv om man går ut av en gruppe og kjører individuelt løp.

Men på videregående skole, og ungdomsskolen, er dette veldig synlig, gothene, sossene, sportidiotene, de raffinerte, de intellektuelle, nerdene, geekene, whatever, som på amerikanske serier.

Hvorfor? Fordi mennesket er et gruppedyr/flokkdyr som behøver tilhørighet og skaper sin egen identitet gjennom å være med de andre? Personer i den alderen er jo på vei til å utvikle hvem de er som individer, og tror du ikke de lærer noe av dette etter videregående skole da? Det tror jeg! Det er først etterpå at de skjønner hva de vil og hvem de er..(noen finner aldri ut av det uansett..)

Men jeg er enig med deg i èn ting: det er kjipt for alle oss tenkende mennesker, allerede fra ungdomsskolen av og oppover, å observere og registrere sammenhenger som de andre jevnaldrende ikke gidder å bry seg om. Vi som blir tidligere modne og reflektrerte må alltid vente på at de andre jevnaldrende skal forstå pointet, og det kan være fryktelig slitsomt (for det gjør de ikke). Der du befinner deg nå er det gruppetilhørigheten som ruler: aksepter det eller bryt ut, men regn da med konsekvensene av å gjøre det...

Du kan fint være med i en gruppe som er typisk "sånn" og likevel finne rom til å være "deg selv".