Opplevde en voldtekt for kort tid siden og har alerede kommet over det?

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en voldtekt for litt over en måned siden. Dette har blitt anmeldt og saken er fortsatt under behandling med advokat osv. Dette var helt fryktelig i starten, og jeg følte skam, angst, fikk ikke sove, klarte ikke ta på meg selv der nede nesten, bare det å vaske seg i dusjen var kvalmt. Tenkte at jeg ikke kommer til å klare å ha sex med noen igjen. 

Nå har det gått 6 uker siden det skjedde og jeg føler meg alerede nesten helt over det. Tror ikke det hadde vært noe problem å ha sex med noen igjen heller lengere. Jeg går til oppfølgingssamtaler pga dette og føler meg nesten litt dum når jeg sier at det går bra. Virker ikke som at de tror på det helt. 

Jeg føler liksom at det er litt unormalt å bare komme seg over det så fort? Tenker også kanskje at de kan tro at jeg har løyet om hendelsen også fordi jeg så raskt er tilbake til normalt. 

Er det vanlig å komme over noe sånt så raskt ? 

(Det var ikke makt eller tvang inni bildet og det varte ikke lenge. Jeg var ikke bevisst ved start, men kom fort til bevissthet og da ble det avsluttet, men dette var av en "eldre" utlandsk mann, som jeg aldri kunne rørt av fri vilje som igjen gjør det eklere) 

Anonymkode: 8308e...5ad

[AnonymBruker]

Folk er forskjellig. Jeg har opplevd samme to ganger. Jeg "kom over det" relativt fort, trodde jeg. Hadde mange partnere etterpå, og ett par forhold. I mitt nåværende forhold som har vart i over 10 år, kom plutselig minnene og traumene tilbake, etter nesten 15 år. Kan nesten si jeg har blitt aseksuell siste 2 årene. Fortsatt i forhold men sex er nesten fraværende, stakkars mann, men han er forståelsesfull. 

Anonymkode: 611f6...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Folk er forskjellig. Jeg har opplevd samme to ganger. Jeg "kom over det" relativt fort, trodde jeg. Hadde mange partnere etterpå, og ett par forhold. I mitt nåværende forhold som har vart i over 10 år, kom plutselig minnene og traumene tilbake, etter nesten 15 år. Kan nesten si jeg har blitt aseksuell siste 2 årene. Fortsatt i forhold men sex er nesten fraværende, stakkars mann, men han er forståelsesfull. 

Anonymkode: 611f6...003

Var det noe som utløste det da? Hvor fort mener du med fort over det ? 

Anonymkode: 8308e...5ad

[Helene1982]

Først og fremst er det kjempebra at du har det bedre. Det er ikke sånn at de som har opplevd et traume har det fælt hele tiden, og vi takler opplevelser  ulikt, og normalt er et spekter og ikke en fasit. Klisjeen: tid leger alle sår, er ikke riktig, men tid hjelper ofte – spesielt om man også får behandling. Det som er veldig normalt er å prøve å glemme det vonde og leve vanlig. Jeg sier ikke at det gjelder deg. Det kan være at du rett og slett bare har det bedre nå, men jeg tipper det er dette behandlerene dine er bekymret for. Fordi det er ikke over. Enten blir saken henlagt eller så blir det rettsak, og det kan ta flere år. Hva slags voldtekt som er enklest, mener jeg er litt urettferdig å si, da voldtektsmannen ikke vet hva  konsekvensene vil være for offeret annet enn at det er traumatiserende.

[AnonymBruker]

Fikk du hjelp med en gang til å prosessere og bearbeide så viser forskning at man faktisk kan unngå å få store problemer av det som skjedde. 
Bare nyt det at du føler deg bra! Men ha samtidig i bakhodet at du kan oppleve triggere når du minst venter det. Det viktigste er at du lever et normalt liv. 
Grunnen til dem kanskje tviler på at du faktisk har det bra er fordi mange sier nettopp det for å slippe å måtte prate mer om det som skjedde. Det er lett å tro at ting blir bedre hvis man bare fortrenger det. 

Anonymkode: e808f...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Var det noe som utløste det da? Hvor fort mener du med fort over det ? 

Anonymkode: 8308e...5ad

Jeg vet ikke helt hva som utløste det, mulig en spesiell bevegelse i sengen når jeg hadde akkurat sovnet/holdt på å sovne. Jeg var på ett ganske bra sted i den perioden, og er det forsåvidt ennå. Med fort mener jeg "Ok det skjedde, saken anmeldt, saken henlagt, tiden går", så kanskje typ 6mnd. Fikk veldig lite oppfølging av helse etter hendelsen, så fikk heller ikke 'behandling' og hjelp som jeg skulle ønsket. Får hjelp med det nå, så håper ting bedrer seg med tiden.

Anonymkode: 611f6...003

[AnonymBruker]

Alle reaksjoner er normale. Noen har en mer robust bearbeidingsevne enn andre som blir preget av traumer hele livet. Men det at du har gjennomgått en reaksjon rett etterpå, og ikke fortrengt, men faktisk følt på det i en avgrenset periode er et sunt tegn. 

Veldig synd at du har opplevd dette ❤️ Men ikke kjemp mot din egen evne til prosessering fordi andre forteller deg at du skal bli preget av dette i lang tid. Det er individuelt. 

Anonymkode: 903f8...7d6

[AnonymBruker]

Veldig synd du har opplevd dette. Du tok tak i det med en gang. Anmeldte, fått oppfølging og det har nok reddet deg ❤️ 

Det er de som opplever voldtekt som går i lang tid med det alene og lar skammen ta over. Folk er ulike. Vær glad du har fått det ut av systemet. Man trenger ikke å slite veldig etter en voldtekt. Bare se framover, og følg samtalene du får så går dette godt 

Anonymkode: 8665d...154

[AnonymBruker]

Hvis du føler deg bra, så føler du deg bra. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig. Godt å høre det går bra med deg! 

Anonymkode: 4080f...c16

[Gentleman1980]

traumene kan komme tilbake, det kan også bli ekkelt å ta taxi me utlendiger eller dra på ferie til land der den type pakk holder til.

Endret 23. september 2023 av Gentleman1980

[AnonymBruker]

Høres ut som at du fikk raskt hjelp med å bearbeide det som skjedde, og det kan ha vært utløsende for at du kanskje ikke utvikler større problemer etter voldtekten. Det varierer dessuten fra person til person hvor mye preget man blir av sånt. Hvor robust du er kommer av både gener og oppvekstmiljø. De som lærer evnen til selvregulering tidlig i livet klarer seg ofte bedre enn de som ikke gjør det. Og så kan det være tilfeldigheter som spiller inn. Det virker også som at du er åpen og tør å snakke om det, hvilket også gjør det lettere å bearbeide ting. Poenget mitt er at det ikke finnes en fasit på hvor traumatisert man skal bli av en voldtekt. Det er en potensielt traumatiserende hendelse, men ikke alle utvikler problemer etterpå. Her høres det ut som at du kanskje har hellet på din side, både med tanke på din evne til å regulere følelser og din åpenhet som gjør at du tør å snakke om det, og med tanke på oppfølgingen du har fått i etterkant av hendelsen. 

Kanskje får du en reaksjon senere, kanskje ikke. Uansett skal du ikke føle det som negativt at du har kommet over det tidligere. Hvis det går til rettssak kan du tenke at uavhengig av din reaksjon i etterkant så er det ikke greit å utføre en sovevoldtekt. Det kunne skjedd mot noen som har et annet utgangspunkt enn deg og som kunne utviklet alvorlige traumer. Det vet ikke voldtektsmannen på forhånd. At han tar den sjansen er grunn nok til å bli dømt.

Anonymkode: dfe7b...455

[AnonymBruker]

Gentleman1980 skrev (4 timer siden):

traumene kan komme tilbake, det kan også bli ekkelt å ta taxi me utlendiger eller dra på ferie til land der den type pakk holder til.

Jeg jobber med sikkert 50% utlendinger. Er ikke noe problem. 

Anonymkode: 8308e...5ad

[AnonymBruker]

Hei ts. Du er nok veldig resilient. Noen mennesker «tåler» traumatiske hendelser mye bedre enn andre uten at man helt vet hvorfor. 
Jeg har selv opplevd å bli truet med kniv mot halsen, bli låst inne «frihetsberøvelse» og en del andre fæle ting og følte meg selv «gal» når jeg var hos psykolog og var så å si upåvirket av disse hendelsene på en måte. Og opplevde også selv at legen ikke «trodde på meg» siden jeg er normal og fungerer normalt 🙄 er ikke så lett det der. Men det er veldig bra at du klarer deg fint. 
Det som derimot kan skje er at det kan komme senere. Jeg begynte å slite litt med søvnløshet, tankekjør og noe angst 3 år etter hendelsene…

Anonymkode: aae32...3b6

[Purple_Pixiedust]

Jeg opplevde overgrep i juli og har heller ikkr store plager. Har opplevd ting tidligere som traimatoserte meg og dette ble bare "enda en ting i rekka" for meg. Men jeg har voldsalarm pga fyren og frykten for han plager meg jo. Nå er jeg derimot i rusbehandling i en annen by så helt trygg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hei ts. Du er nok veldig resilient. Noen mennesker «tåler» traumatiske hendelser mye bedre enn andre uten at man helt vet hvorfor. 
Jeg har selv opplevd å bli truet med kniv mot halsen, bli låst inne «frihetsberøvelse» og en del andre fæle ting og følte meg selv «gal» når jeg var hos psykolog og var så å si upåvirket av disse hendelsene på en måte. Og opplevde også selv at legen ikke «trodde på meg» siden jeg er normal og fungerer normalt 🙄 er ikke så lett det der. Men det er veldig bra at du klarer deg fint. 
Det som derimot kan skje er at det kan komme senere. Jeg begynte å slite litt med søvnløshet, tankekjør og noe angst 3 år etter hendelsene…

Anonymkode: aae32...3b6

Ja.. jeg har opplevd mye traumatiske ting tidligere. Har sett nær familie dø brutalt, har mistet hele familien min omtrent og hatt omsorgssvikt gjennom hele livet. Har også blitt banket av jevnalderene tidligere og gått gjennom et helt forferdelig brudd med en fyr som var psykisk og fysisk voldlig. Det værste av alt føler jeg var der bruddet (kjørlighetssorgen) Ble innlagt pga det. Litt morsomt at jeg tåler alt det værste veldig bra, men ikke noe så normalt som et samlivsbrudd, det er det eneste som har knekt meg noen gang. 

Anonymkode: 8308e...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja.. jeg har opplevd mye traumatiske ting tidligere. Har sett nær familie dø brutalt, har mistet hele familien min omtrent og hatt omsorgssvikt gjennom hele livet. Har også blitt banket av jevnalderene tidligere og gått gjennom et helt forferdelig brudd med en fyr som var psykisk og fysisk voldlig. Det værste av alt føler jeg var der bruddet (kjørlighetssorgen) Ble innlagt pga det. Litt morsomt at jeg tåler alt det værste veldig bra, men ikke noe så normalt som et samlivsbrudd, det er det eneste som har knekt meg noen gang. 

Anonymkode: 8308e...5ad

Jeg forstår deg veldig godt ts. Jeg var helt lik som deg. Har også opplevd omsorgssvikt gjennom hele barndommen. Tror at det er det at når du har en partner som du elsker så er det vondeste å miste den personen. Alt annet tåler man liksom. Sånn som mishandling osv…for det er man jo vant med, men så vil jo alle ha kjærlighet. Og når man ikke har fått kjærlighet opp gjennom barndommen, blir man avhengighets tilknyttet senere i livet. 
Etter mange år i ett voldelig forhold har jeg nå blitt immun for kjærlighet. Er singel på 5 året og klarer ikke å bli forelsket igjen. Skyver bare folk unna. 
håper alt kommer til å gå bra med deg, at du tar vare på deg selv og at du ikke får noen plager senere ❤️

Anonymkode: aae32...3b6