Når forsvinner bekymringene ang spontan abort?

[Arkana]

For min del, etter en SA i uke 11 i første svangerskap og daglige småblødninger hele første trimester i alle påfølgende svangerskap, var jeg temmelig bekymret hele første trimester. Skuldrene sank betraktelig da småblødningen opphørte rundt uke 12, men jeg tror ikke jeg slappet 100% av før etter OUL. 

[AnonymBruker]

On 9/23/2023 at 11:20 PM, AnonymBruker said:

Hehe, leste akkurat forrige svar. Kom hit for å svare at i det øyeblikket man er gravid, slutter man aldri å bekymre seg. Bekymringene bare endrer karakter og innhold. Jeg har «voksne» barn, men det er fortsatt ting å bekymre seg for…

Anonymkode: f6e53...f6a

Word. Jeg var ikke så bekymret for SA, men når de begynner å bevege seg i magen bekymrer man seg om bevegelsene endrer seg, så bekymrer man seg om ting skal gå greit under fødsel, så bekymrer man seg for krybbedød, kvelning, knall, fall og drukning… verden kan være et skummelt sted. Å være mor er å være bekymret, er min erfaring. 

Anonymkode: b2e6f...732

[Arkana]

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette med evige bekymringer som mor/forelder og det høres ikke normalt ut for meg. Man kan ikke ha det så godt hvis man går rundt hele livet og bekymrer seg for ting som kanskje eller kanskje ikke skjer eller som man uansett ikke får gjort noe med. Har man barn med kronisk sykdom, skoleproblemer, som blir mobbet eller andre faktiske grunner til bekymring kan jeg forstå følelsen, men det er ingen grunn til konstant bekymring for oss som har normale barn. 

[AnonymBruker]

Helt borte ble de aldri. Jeg opplevde SA i uke 12 i min første graviditet, og hadde småblødninger i hele første trimester i de to påfølgende graviditetene (som gikk bra). Slappet mer av etter tidlig ultralyd uke 12, og etter OUL og etter at jeg begynte å kjenne liv daglig. Men jeg har bekjente som både har oppdaget avvik ikke forenlig med liv på OUL (tross at TUL og NIPT så bra ut), og også som har mistet barnet i magen rett rundt termin. Så det er liksom aldri noen garanti for at det vil gå bra. 

Derimot så hjalp det å tenke på sannsynligheter. At selv om katastrofe-delen av hjernen min må minne meg på at det kanskje går galt, så er det fremdeles 99% sannsynlig at det går bra. Og da er det lurt å forberede seg på det scenarioet også 😅❤

Anonymkode: aff52...87d