Når forsvinner bekymringene ang spontan abort?

[Månestråla]

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid og jeg er både glad og veldig bekymret. Jeg tør nesten ikke å gå på do i frykt av å se blod og disse underlivsmurringene gjør meg også ganske stresset, selvom det visst er positivt hvis det murrer litt. Jeg er bare i uke 4 og hvis dette går galt så er vi nødt til å starte på nytt igjen med IVF så det gir litt ekstra stress. Når forsvinner disse bekymringene hos folk flest? Blir laaaange uker hvis det blir slik frem til uke 12. Syns tida går ufattelig sakte. Hvordan har dere erfart de første 12 ukene? Ser for meg at det blir bedre etter det?:p

[AnonymBruker]

Vi tok privat tul i uke 9 bare for å slappe litt mer av. Da så vi en bitteliten mandelpotet som viftet med armer eller bein, og hjertet som slo ❤️ når hun så det hun så, så fikk vi beskjed om at det var mindre enn 10% sjans for at noe skulle gå galt ☺️ slappet av mer etter det 

Anonymkode: 8a9f4...5b1

[AnonymBruker]

Etter at jeg mistet i missed abortion 3 ganger ene i uke 14+ så ble det veldig viktig med meg for en bekreftelse etter uke 12 var gjennomført.

Anonymkode: 93e61...b53

[AnonymBruker]

Been there and done that. Ivf og prøving i mange mange mange år! Jeg satt akkurat som deg, bekymret og stressa over å miste.

Rådet mitt er du kan ta det helt med ro. Du vet ingenting om fremtiden så når du er gravid må du bare tenke at utfallene har du ikke noe kontroll over.

Derfor kan du puste ut og slutte å bekymre deg. Du styrer kun humøret ditt og kan dempe negative tankene med positive tanker. Nyt at du er gravid og lev her og nå🥰

Anonymkode: 5b681...07a

[AnonymBruker]

For meg roet det seg etter TUL i uke 12, tok seg opp igjen i uke 15 og forsvant i uke 19 etter OUL. Nå i uke 21 er det helt andre ting jeg bekymrer meg for, men bekymringer er det hele veien regner jeg med. 

Anonymkode: 13b94...341

[AnonymBruker]

Må nevne at jeg hadde sterke magekramper i uke 5-9. Jeg har normalt ikke menssmerter så ble ekstra redd av det, men det var helt ufarlig. 

Anonymkode: 13b94...341

[Månestråla]

Tusen takk for svar alle sammen ❤️ jeg skal ha ultralyd i uke 7 og uke 12 så håper det kan hjelpe meg litt. Det er så skummelt å kunne miste det man ønsker mest her i livet!

[AnonymBruker]

Det gikk gradvis over for meg. Da jeg var der du er nå, var jeg ikke bare redd for SA, jeg var nesten helt sikker på at det kom til å skje i første svangerskap som var etter IVF. Jeg blødde litt, og hadde kraftige murringer, nesten verre enn de vanlige menssmertene mine. Så ble det en del bedre da jeg kom til uke 6. Da hadde jeg sluttet å blø, og så ble jeg veldig kvalm og begynte å kaste opp. Kvalmen var fryktelig slitsom, men også litt god. Så i uke 9 var vi på en ekstra kontroll med ultralyd på klinikken hvor vi gjennomførte IVF. Og da sa legen at nå ser alt veldig fint ut, og selv om det ikke er noen garanti, er det overveiende sannsynlig at dette ender med fødsel av et friskt barn. Da klarte jeg å stole på ham.

Gratulerer ❤️

Anonymkode: 45b58...070

[AnonymBruker]

Hos meg gikk det ikke over før jeg kjente gode bevegelser i magen hver eneste dag.. Ultralyd var supert, men gleden varte bare i noen dager før bekymringene kom tilbake. Vi prøvde i 4 år før ivf, og det gikk på første forsøk, og for meg var det alt for godt til å være sant. Så ventet på at alt skulle snu.. Er i uke 37 nå, og er fortsatt veldig bekymret. Eneste som roer meg er å legge meg ned og føle på bevegelsene i magen❤️

Håper du finner en løsning! Og husk at magesmerter er veldig vanlig, og det er sjeldent et dårlig tegn. Og får du veldig store magesmerter så er det mer sannsynlig at der er tarmene som er problemet (treg mage fra graviditeten) og strekk smerter, enn at det er noe som helst galt med baby. Etter uke 7 ultralyd er du ganske så trygg. Lykke til ❤️

Anonymkode: 457b2...7c2

[Dianah]

Månestråla skrev (10 timer siden):

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid og jeg er både glad og veldig bekymret. Jeg tør nesten ikke å gå på do i frykt av å se blod og disse underlivsmurringene gjør meg også ganske stresset, selvom det visst er positivt hvis det murrer litt. Jeg er bare i uke 4 og hvis dette går galt så er vi nødt til å starte på nytt igjen med IVF så det gir litt ekstra stress. Når forsvinner disse bekymringene hos folk flest? Blir laaaange uker hvis det blir slik frem til uke 12. Syns tida går ufattelig sakte. Hvordan har dere erfart de første 12 ukene? Ser for meg at det blir bedre etter det?:p

Jeg tok privat UL i uke 8+2 og slappet veldig av etter det. De sier at risikoen for spontanabort minsker dramatisk etter dette tidspunktet. 

[Tjoheiii]

For meg ble det mye lettere etter tidlig ultralyd i uke 12 da sjangsen for spontanabort er mye mindre, samt at vi fikk høre at alt så normalt ut  var først da jeg klarte å glede meg over graviditeten  😛

[AnonymBruker]

Jeg mistet dager før uke 12, så vet at selv om vi fikk se bankende hjerte på to ultralyder før det, er det ingen garantier. Er gravid igjen nå og veldig redd det skal skje igjen, men håper redselen blir mindre etter toul i uke 12.

Anonymkode: cff85...a6a

[AnonymBruker]

Er i uke 16, har hatt utallige ultralyder hvor alt er perfekt, men er fremdeles livredd MA. Håper frykten forsvinner snart, klarer ikke glede meg over graviditeten helt enda fordi frykten er så stor. Har ikke annet råd enn å prøve å tenke rasjonelt, samt tenke at statistikken er på vår side. Det går bra med de aller fleste..🤞😊

Anonymkode: 3fa0b...417

[Laura80]

Jeg ble litt mindre daglig redd etter 12 uker men redselen for å miste han hadde jeg likevel faktisk hele svangerskapet. Også under fødsel tenkte jeg på at ting kunne gå galt. Ikke før han etter en liten stund etter fødselen begynte gråte slapp redselen taket. Noe. Våkner alltid ofte Im natta for å sjekke han puster. Man er nok alltid bekymret uansett hvor gamle barna blir, men hele tiden på litt ulike måter ❤️

[AnonymBruker]

De forsvinner ikke. Jeg er gravid for første gang, er nå i andre trimester. Ganske langt inne i andre trimester og jeg er fortsatt redd for at noe skal skje babyen. F.eks. at babyen blir født for tidlig og ikke overlever, eller at noe skal gå galt under fødselen osv. Så den "frykten" om at noe galt skal skje trenger ikke avta etter uke 12. Man må nesten bare prøve å roe seg ned med de tankene, og heller glede seg over graviditeten best mulig. Det som skjer, det skjer, og man må nesten akseptere at når det kommer til graviditet så har man dessverre ikke kontroll.

Anonymkode: 7b722...5cb

[AnonymBruker]

Man slutter aldri å bekymre seg. Har en 1 åring som sover nå i vår seng og er redd hun skal våkne og krabbe ut av senga og falle, osv osv. Da hun ble født var jeg livredd for krybbedød , og måtte stadig sjekke at hun pustet når hun var i dyp søvn. Det første trimesteret trodde jeg noe var feil hele tiden pga blødninger, og var på utallige ultralyder (første svangerskap endte i SA i uke 10). 2. Trimester hadde jeg også noen blødninger. Da jeg ble vandt til å kjenne liv ble jeg bekymret om hun ikke bevegde seg på de vanlige tidspunktene eller det hadde vært rolig en stund. Men ja kan si at jeg roet meg ned etter cirka 14 uker og begynte å glede meg til å få et barn, og følte det var en god sjans for at det skulle gå bra.

Anonymkode: 45143...3b1

[AnonymBruker]

Hehe, leste akkurat forrige svar. Kom hit for å svare at i det øyeblikket man er gravid, slutter man aldri å bekymre seg. Bekymringene bare endrer karakter og innhold. Jeg har «voksne» barn, men det er fortsatt ting å bekymre seg for…

Anonymkode: f6e53...f6a

[tussi84]

Jeg sluttet aldri å bekymre meg i forrige svangerskap som gikk bra. Jeg var faktisk irritert på at jeg var gravid, for jeg skjønte ikke hva som var meningen med at jeg skulle miste nok engang. Etter å hadde mistet hele 3 ganger på rad i uke 5, 7 og i uke 10 (2 sa, 1 Ma), så bekymret jeg meg konstant til uke 12. Etter uke 12 jeg bekymret meg stadig over sen abort eller fosterdød. Jeg var til og med sikker på at når han kom ut så kom han til å ikke overleve. Heldigvis tok jeg feil, har en gutt på snart 3 år nå veldig aktiv.

Er gravid på nytt nå, i uke 5. Er redd nå også, men jeg får ikke gjort så mye fra eller til på hva som skjer. Er ikke så irritert denne gangen, men det er mulig at det har å gjøre med at det gikk jo bra sist, og jeg har det barnet uansett hvordan dette her ender. Eneste jeg kan gjøre er å følge retningslinjer satt for gravide, og håpe på det beste. 

 

[WilhelmineAmalie]

Hos meg gikk det bedre etter uke 13, da vi hadde vært på tul😊 men hadde fortsatt bekymringer om at noe skulle gå galt gjennom hele svangerskapet dessverre🫠

[AnonymBruker]

Jeg hadde 2 MA og i tillegg mistet en tvilling tidlig i dette graviditet, er nå 30 uker og begynte å slappe av da jeg kunne kjenne fosterbevegelser en gang etter uke 20. 

Anonymkode: 10d6e...180