Dere som har barn som sovner på rom alene

[AnonymBruker]

Mye kritikk her TS. Forstår problemstillingen din. Vår har stort sett sovnet selv uten særlig hjelp. Men om vi er på rommet så kan det ta timesvis. Litt sutring akkurat i dét hun sovner har det vært, og ble det noe mer enn det så har vi gått inn. 

Hvis du nevner noe på dette forumet som kan minne om en lightversjon av ferber så blir du halshugget og helst meldt til barnevernet. Selv om blant annet NHI faktisk anbefaler metoden. 

Men nei da.. bedre med timesvis med legging av overstimulerte barn som egentlig bare blir forstyrret av foreldrenes nærvær. For de skal jo helst sove med mamma til de er konfirmanter.

Anonymkode: 43b5c...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ta til deg dette, HI. Slutten på dagem er ingen tid til å lære barn noe. Hun er trøtt,hun vil ha deg. Tro meg om du gir henne nærheten din og kos, om du legger deg med henne, om hun slapper av med viten at du er der, hun vil sovne på en blunk og du vil få et tryggt barn i hverdagen. Det er et stort stress i barnets liv å vite at mora skal forsvinne i natta.

Vi mennesker er ikke vant på å sove alene i mørke, vi er flokkdyr.

Anonymkode: 21307...d3e

Hallo, dere har ikke lest de andre kommentarene mine. Jeg har samsovet, eller holdt henne i hånda fram til nå, men hun sovner absolutt ikke på et blunk. Hun blir forstyrret av at jeg er der og klarer ikke sovne. Hun bruker flere timer på å sovne om jeg ligger ved siden av henne, fordi hun blir for opptatt av å ta på meg istefen. Hun sovner mye fortere når jeg ikke er i rommet, og det var altså snakk om én kveld hun trengte meg der. I 2 uker har det vært null problem, og hun sover vanvittig mye bedre, samt 1 time ekstra på morgenen. Alle barn er ikke like. 

Ts

Anonymkode: 3efdf...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Mye kritikk her TS. Forstår problemstillingen din. Vår har stort sett sovnet selv uten særlig hjelp. Men om vi er på rommet så kan det ta timesvis. Litt sutring akkurat i dét hun sovner har det vært, og ble det noe mer enn det så har vi gått inn. 

Hvis du nevner noe på dette forumet som kan minne om en lightversjon av ferber så blir du halshugget og helst meldt til barnevernet. Selv om blant annet NHI faktisk anbefaler metoden. 

Men nei da.. bedre med timesvis med legging av overstimulerte barn som egentlig bare blir forstyrret av foreldrenes nærvær. For de skal jo helst sove med mamma til de er konfirmanter.

Anonymkode: 43b5c...cbd

Neida. Å gå fra et rolig og trygt barn som er klar for å sove er sunt og naturlig. Å overhøre innsovningssutring likedan. 

Det jeg personlig reagerer på, er at TS ikke gav mer støtte før barnet var hysterisk av frustrasjon over å ikke få sove, etter at barnet i 1.5t hadde spurt om hjelp med rene ord fordi det ikke fikk sove.

Anonymkode: 3040d...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hallo, dere har ikke lest de andre kommentarene mine. Jeg har samsovet, eller holdt henne i hånda fram til nå, men hun sovner absolutt ikke på et blunk. Hun blir forstyrret av at jeg er der og klarer ikke sovne. Hun bruker flere timer på å sovne om jeg ligger ved siden av henne, fordi hun blir for opptatt av å ta på meg istefen. Hun sovner mye fortere når jeg ikke er i rommet, og det var altså snakk om én kveld hun trengte meg der. I 2 uker har det vært null problem, og hun sover vanvittig mye bedre, samt 1 time ekstra på morgenen. Alle barn er ikke like. 

Ts

Anonymkode: 3efdf...cb0

«Men etterhvert gråt hun mer, det var da jeg gikk inn» 

 

Det er dette jeg reagerer på. Hvorfor lar du en 2 åring ligge å gråte alene? Hvorfor ikke gå inn når hun gråter og trenger støtte?

Anonymkode: e1399...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ta til deg dette, HI. Slutten på dagem er ingen tid til å lære barn noe. Hun er trøtt,hun vil ha deg. Tro meg om du gir henne nærheten din og kos, om du legger deg med henne, om hun slapper av med viten at du er der, hun vil sovne på en blunk og du vil få et tryggt barn i hverdagen. Det er et stort stress i barnets liv å vite at mora skal forsvinne i natta.

Vi mennesker er ikke vant på å sove alene i mørke, vi er flokkdyr.

Anonymkode: 21307...d3e

Jeg er enig i alt det du skriver, bortsett fra det at barnet vil sovne på et blunk. Noen barn gjør alt de kan for å unngå å sovne samme hvor trygt det er😅

Anonymkode: 566ec...948

[AnonymBruker]

For å svare på det du spør om, TS. Min datter er snart to og har sovnet alene siden hun var ganske liten. Men det hender jo innimellom at det ikke går som vanlig og hun begynner å gråte. Da har jeg gått inn og sittet med henne til hun har roet seg og/eller sovnet. Jeg har tenkt litt som deg, ar det sikker kom til  å gjenta seg dagen etter, men det har det aldri gjort for vår del og hun har fortsatt å sovne som vanlig. 

Anonymkode: 8de25...957

[SPOCA]

Skriver det samme som i en annen tråd, vi har fast rutine hver kveld som fungerer godt for oss (men ikke nødvendigvis for andre):

Vi legger ham alltid kl 20:15. Samboer eller jeg er da inne hos min stesønn frem til rundt kl 21:00. Vi sier ingenting annet enn god natt, slokker lyset og ligger på gulvet ved siden av senga hans. I tillegg holder vi en hånd på hodet eller hånda hans. da dette gjør ham rolig og avslappet. Vi puster tungt og "later" som vi sover. Min stesønn pleier å sovne ganske raskt, men vi ligger litt ekstra for å være sikre på at han sover. 

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som stort sett sovner sjølv. Stort sett, for plutseleg har vi en dag/periode der han trenger meir støtte. Det kjem som oftast overraskande på at akkurat i dag er ein sånn dag, så vi har også hatt sånne kvelder. Min erfaring med vår er som med deg, når vi er der bruker han lenger tid på å sovne. Men enkelte dager trenger han oss der. Dei fleste gangane dette har skjedd, så har det gått heilt fint med vanlig rutine igjen dagen etter/eit par dager etter. Vi var gjennom ein lengre periode (2-3 mnd) rundt 1,5 års alderen der han plutseleg trengte handholding til han sovna. Ingen "grunn", berre plutseleg var det sånn. Den gangen måtte vi jobbe for å komme tilbake til den gamle rutina, ellers har det gått av seg sjølv. Mitt råd, gi barnet litt ekstra støtte når det trenger, og sjå an kveldane om det er nødvendig eller ikkje. Vi får av og til ein 5 s protest når vi går ut, men etter det så ligg han å synger til deg sjølv og babler før han sovner. 

Anonymkode: d68a6...22d

[AnonymBruker]

Her sovner ofte treåringen mens jeg sitter inne hos henne for tiden, og det tar ca. 2-3 minutter. Men de kveldene det tar litt lenger tid, hender det at jeg går ut, f.eks. for å brette klesvasken jeg også, og da sovner hun nesten alltid før jeg kikker inn igjen. Mens femåringen har sovnet alene på eget rom siden hun var rundt 1,5 år. Og det har hele veien vært enkelte kvelder eller perioder hvor hun har vært urolig, syk, virket utilpass eller engstelig, og hvor jeg har vært inne på rommet eller ligget ved siden av henne til hun har sovnet. Det har aldri endret noe. Hun liker normalt sett å synge og prate litt med kosedyrene sine alene på rommet for seg selv, og sovner normalt sett godt slik. 

Anonymkode: f056a...698