Dere som har barn som sovner på rom alene

[AnonymBruker]

Hender det at de trenger ekstra støtte til å sovne noen dager?

For 1-2 uker siden begynte jeg å gå ut av rommet når 2åringen skulle sovne, det har gått over all forventning. Selvsagt protester, men ingen hysterisk hyperventilering (som sist da jeg prøvde), og etter noen dager var det null problem, hun sovner mye fortere og sover lengre neste morgen.

Men så er det kvelder som i dag. Hvor hun åpenbart ikke får til å sovne. Hun gråter mer og mer, roper hjelp, og jeg trøster først mens jeg sitter noen meter unna. Men gråten blir mer og mer hysterisk, hun er gjennomsvett, og stuptrøtt. Glipper med øynene innimellom gråtinga, men slår de opp igjen. Typisk overstimulert gråt. Så til slutt må jeg bare hjelpe henne ved å holde på henne,og holde hånda mi over øynene hennes. Da sovner hun etter 30min, 1,5 time etter at hun først la seg. 

Gjør dere det, dere som har barn som sovner alene? 

for problemet vil bli i morgen, da hun opplevde at jeg kom jo til slutt i går. Da kommer hun ikke til å gi seg før jeg kommer, selv om hun forhåpentligvis er mindre overstimulert i morgen og ikke egentlig trenger den støtta. Så blir det påan igjen med 1 uke med protester.. dette tipper jeg utifra lignende situasjoner tidligere. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3efdf...cb0

[AnonymBruker]

Jeg satte opp strykebrettet på gangen utenfor barnerommene. Setter kurv med stryketøy / klær som skal brettes /sokker som skal «parres» der i løpet av ettermiddagen og så står en av oss og ordner med klær når barna skal sove. I begynnelsen gikk vi inn og ut av barnerommet med klær slik at vi var mer tilstede, nå holder det at vi står utenfor. I går satte jeg laptopen på strykebrettet og sendte noen e-poster, en annen dag så mannen min på nyheter på laptopen med øretelefoner på. 

Vi har både en halvannetåring og en på snart fire, og begge kan ha kvelder det ikke er lett å falle til ro. Slike kvelder er det supert med strykebrettet på gangen (selv om det er trangt og ikke så estetisk pent at det står der. Men vi får brettet tøy! )

Anonymkode: 04bf2...b4e

[AnonymBruker]

Men altså hvis ungen er hysterisk og roper på hjelp så må man jo trøste og hjelpe ikke bare sitte noen meter unna?? Hun er bare 2 år liksom. Det vil vel iallfall ikke hjelpe å gjøre henne ennå mer utrygg?

Anonymkode: 32b31...5ef

[myMa]

Vår er som du beskriver. Sovner selv uten hjelp. Men hun har hatt vanskelige perioder innimellom (barnehagestart, tenner, syk, voksesmerter osv) og da har vi selvsagt gitt trøst og kos ved leggetid og brukt god tid. Uten at det har ødelagt rutinene. Hun er 3,5 år nå.

Tenker det er viktig å kommunisere med barnet. Hvorfor vi gjør som vi gjør osv. En 2 åring forstår.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men altså hvis ungen er hysterisk og roper på hjelp så må man jo trøste og hjelpe ikke bare sitte noen meter unna?? Hun er bare 2 år liksom. Det vil vel iallfall ikke hjelpe å gjøre henne ennå mer utrygg?

Anonymkode: 32b31...5ef

Det var jo derfor jeg gikk inn igjen

Ts

Anonymkode: 3efdf...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg satte opp strykebrettet på gangen utenfor barnerommene. Setter kurv med stryketøy / klær som skal brettes /sokker som skal «parres» der i løpet av ettermiddagen og så står en av oss og ordner med klær når barna skal sove. I begynnelsen gikk vi inn og ut av barnerommet med klær slik at vi var mer tilstede, nå holder det at vi står utenfor. I går satte jeg laptopen på strykebrettet og sendte noen e-poster, en annen dag så mannen min på nyheter på laptopen med øretelefoner på. 

Vi har både en halvannetåring og en på snart fire, og begge kan ha kvelder det ikke er lett å falle til ro. Slike kvelder er det supert med strykebrettet på gangen (selv om det er trangt og ikke så estetisk pent at det står der. Men vi får brettet tøy! )

Anonymkode: 04bf2...b4e

Det er sånn jeg har gjort det. Rett utenfor med åpen dør og rydder/bretter klær. Men det gikk ikke i dag

Ts

Anonymkode: 3efdf...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var jo derfor jeg gikk inn igjen

Ts

Anonymkode: 3efdf...cb0

Du gikk inn når ungen allerede var hysterisk og gjennomsvett sier du. 

Anonymkode: 1d5fa...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du gikk inn når ungen allerede var hysterisk og gjennomsvett sier du. 

Anonymkode: 1d5fa...faa

Nei, jeg gikk inn flere ganger før det, og som jeg skrev så var det en gradvis økende gråt...lol

Anonymkode: 3efdf...cb0

[AnonymBruker]

Vi ligger i sengen med 3 åringen og hører på lydbok sammen. Han sovner stort sett ila 10 minutter. Syns det er så koselig med den lille stunden.

Anonymkode: 74bf6...5d7

[AnonymBruker]

Lar aldri barnet gråte alene uansett hvor hun sover… Som regel ligger jeg med hun til hun har sovnet, og hvis hun ikke finner søvnen og/eller gråter så ligger hun i armkroken min og får trøst. Hvorfor ventet du med å trøste? Barnet er 2 år… 

Anonymkode: e1399...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hender det at de trenger ekstra støtte til å sovne noen dager?

For 1-2 uker siden begynte jeg å gå ut av rommet når 2åringen skulle sovne, det har gått over all forventning. Selvsagt protester, men ingen hysterisk hyperventilering (som sist da jeg prøvde), og etter noen dager var det null problem, hun sovner mye fortere og sover lengre neste morgen.

Men så er det kvelder som i dag. Hvor hun åpenbart ikke får til å sovne. Hun gråter mer og mer, roper hjelp, og jeg trøster først mens jeg sitter noen meter unna. Men gråten blir mer og mer hysterisk, hun er gjennomsvett, og stuptrøtt. Glipper med øynene innimellom gråtinga, men slår de opp igjen. Typisk overstimulert gråt. Så til slutt må jeg bare hjelpe henne ved å holde på henne,og holde hånda mi over øynene hennes. Da sovner hun etter 30min, 1,5 time etter at hun først la seg. 

Gjør dere det, dere som har barn som sovner alene? 

for problemet vil bli i morgen, da hun opplevde at jeg kom jo til slutt i går. Da kommer hun ikke til å gi seg før jeg kommer, selv om hun forhåpentligvis er mindre overstimulert i morgen og ikke egentlig trenger den støtta. Så blir det påan igjen med 1 uke med protester.. dette tipper jeg utifra lignende situasjoner tidligere. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3efdf...cb0

Forstår ikke hvorfor han skal det. Her ligger vi sammen i sengen og leser bøker og så koser vi til han sovner. Håper han vil gjøre det i mange år til

Anonymkode: cd071...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår ikke hvorfor han skal det. Her ligger vi sammen i sengen og leser bøker og så koser vi til han sovner. Håper han vil gjøre det i mange år til

Anonymkode: cd071...4df

Grunnen til at jeg ville gå ut av rommet er fordi hun ikke sovner når jeg er tilstede. Bruker 1-2 timer på å sovne fordi hun blir forstyrra av min tilstedeværelse... sovner på 10-20 min når jeg er ute av rommet. 

Ts

Anonymkode: 3efdf...cb0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør være litt mer fleksibel i leggingen. Hun kommer til å ha flere kvelder der hun trenger støtte til å roe ned/sovne. Hun sa fra - svært tydelig - at hun trengte deg, og du kom ikke. Ikke før det var helt krise. Hun er bare to år, og du er hennes aller viktigste støtte, trøst og trygghet. 

Om du går inn og stryker/koser med én gang du oppfatter at det ikke bare er 'vanlig protest', men at hun faktisk trenger deg, vil hun bare bli tryggere i innsovning av det. Du trenger ikke nødvendigvis bli til hun sovner, men hjelpe henne å 'lande i senga'. Når du merker hun roer seg kan du forsøke å trekke deg unna igjen (jeg pleide unnskylde meg med at jeg måtte på do). 

Du gjør både henne og deg selv en tjeneste om du ikke venter til hun er i fullt hysteri. 

Anonymkode: 3040d...dda

[AnonymBruker]

Jeg ligger på gulvet ved siden av sengen til gutten på 6år, har med en pute og teppe, og musikk på ørene. Slapper av, og gutten føler seg tryggere og sovner fort. Jeg er gjerne på rommet sammen med han til han sovner, hvorfor skal jeg ikke kunne stille opp for han når han trenger det? Synes mange foreldre er ganske så urimelige, og skal ha mest mulig tid til seg selv og sitt, og forstår ikke hvorfor de lager søvn og soving til en daglig kamp, når det eneste barnet trenger er trygghet og nærheten til foreldrene en liten stund? 

Anonymkode: 17d7c...eec

[AnonymBruker]

Ts her..

Mange som kritiserer her, dere har jo åpenbart ikke hele konteksten. Grunnen til at jeg går ut er jo at hun ikke sovner om jeg er på rommet, hun blir forstyrret av min tilstedeværelse. 

Og jeg sitter alltid med med henne de første 10 minutter og synger, til hun er helt rolig og har landet i senga, før jeg går ut. Den kvelden jeg nevnte gikk jeg inn flere ganger, og lot henne ikke ligge alene med hysterisk gråt... 

Nå spurte jeg jo faktisk andre som går ut av rommet før barnet har sovnet. Hvorfor er det bare masse folk som syns dette er så feil å gjøre? Har aldri latt henne ligge alene utrygg. Hun har forøvrig heller ikke vært utrygg når jeg er utenfor med åpen dør. Men den nevnte kvelden så ble hun mer og mer frustrert fordi hun ikke fikk til å sove. Hun gråt selvsagt ikke konstant i 1,5 timer, men lå stort sett stille. Men etter hvert gråt hun mer, det var da jeg gikk inn.. 

Anonymkode: 3efdf...cb0

[Mannen 40]

Stakkars liten. 😢

hun vil bare hos sin mamma😥

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ts her..

Mange som kritiserer her, dere har jo åpenbart ikke hele konteksten. Grunnen til at jeg går ut er jo at hun ikke sovner om jeg er på rommet, hun blir forstyrret av min tilstedeværelse. 

Og jeg sitter alltid med med henne de første 10 minutter og synger, til hun er helt rolig og har landet i senga, før jeg går ut. Den kvelden jeg nevnte gikk jeg inn flere ganger, og lot henne ikke ligge alene med hysterisk gråt... 

Nå spurte jeg jo faktisk andre som går ut av rommet før barnet har sovnet. Hvorfor er det bare masse folk som syns dette er så feil å gjøre? Har aldri latt henne ligge alene utrygg. Hun har forøvrig heller ikke vært utrygg når jeg er utenfor med åpen dør. Men den nevnte kvelden så ble hun mer og mer frustrert fordi hun ikke fikk til å sove. Hun gråt selvsagt ikke konstant i 1,5 timer, men lå stort sett stille. Men etter hvert gråt hun mer, det var da jeg gikk inn.. 

Anonymkode: 3efdf...cb0

Det er vel nettopp derfor vi reagerer. Hvorfor venter du med å gå inn til en 2 åring som gråter? Hos oss er det ikke normalt at barna gråter alene… Når barnet gråter så er det jo for en grunn, og en 2 åring klarer ikke formidle med ord på samme måte som en 5 åring… 

Anonymkode: e1399...885

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Hender det at de trenger ekstra støtte til å sovne noen dager?

For 1-2 uker siden begynte jeg å gå ut av rommet når 2åringen skulle sovne, det har gått over all forventning. Selvsagt protester, men ingen hysterisk hyperventilering (som sist da jeg prøvde), og etter noen dager var det null problem, hun sovner mye fortere og sover lengre neste morgen.

Men så er det kvelder som i dag. Hvor hun åpenbart ikke får til å sovne. Hun gråter mer og mer, roper hjelp, og jeg trøster først mens jeg sitter noen meter unna. Men gråten blir mer og mer hysterisk, hun er gjennomsvett, og stuptrøtt. Glipper med øynene innimellom gråtinga, men slår de opp igjen. Typisk overstimulert gråt. Så til slutt må jeg bare hjelpe henne ved å holde på henne,og holde hånda mi over øynene hennes. Da sovner hun etter 30min, 1,5 time etter at hun først la seg. 

Gjør dere det, dere som har barn som sovner alene? 

for problemet vil bli i morgen, da hun opplevde at jeg kom jo til slutt i går. Da kommer hun ikke til å gi seg før jeg kommer, selv om hun forhåpentligvis er mindre overstimulert i morgen og ikke egentlig trenger den støtta. Så blir det påan igjen med 1 uke med protester.. dette tipper jeg utifra lignende situasjoner tidligere. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3efdf...cb0

Jeg prøvde alt tull rundt opplæring av å sovne med førstemann. Med andremann sluttet jeg med det. Vi koste og han bare snudde seg og sovnet, trygg å vite at jeg er der.

Med tredjemann nyter jeg hvert sekund i senga. Han snur seg og sovner,jeg nytet natta med mobilen. Vi tøyser og koser før det. 

Gi opp det tullet! Barnet trenger deg. Vi snakker om de beste avslappende momentene i barnets liv. 

 

Anonymkode: 21307...d3e

[AnonymBruker]

1 hour ago, Mannen 40 said:

Stakkars liten. 😢

hun vil bare hos sin mamma😥

Ta til deg dette, HI. Slutten på dagem er ingen tid til å lære barn noe. Hun er trøtt,hun vil ha deg. Tro meg om du gir henne nærheten din og kos, om du legger deg med henne, om hun slapper av med viten at du er der, hun vil sovne på en blunk og du vil få et tryggt barn i hverdagen. Det er et stort stress i barnets liv å vite at mora skal forsvinne i natta.

Vi mennesker er ikke vant på å sove alene i mørke, vi er flokkdyr.

Anonymkode: 21307...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ta til deg dette, HI. Slutten på dagem er ingen tid til å lære barn noe. Hun er trøtt,hun vil ha deg. Tro meg om du gir henne nærheten din og kos, om du legger deg med henne, om hun slapper av med viten at du er der, hun vil sovne på en blunk og du vil få et tryggt barn i hverdagen. Det er et stort stress i barnets liv å vite at mora skal forsvinne i natta.

Vi mennesker er ikke vant på å sove alene i mørke, vi er flokkdyr.

Anonymkode: 21307...d3e

Enig. Samsover derfor enda med 3 åringen. Vi voksne deler soverom, men barna skal vi liksom kaste på eget rom mens de enda er bitte små.. skjønner virkelig ikke det der. 

Anonymkode: e1399...885