Panikk.. Alle venninnene mine får barn

[AnonymBruker]

Nå har jeg kommet i en alder hvor flere av mine venninner har fått barn eller venter barn og jeg kjenner at dette stresser meg ekstremt. Vi ender naturligvis opp med å ikke ha like mye kontakt fordi interessene/prioriteringer endrer seg. Noen av dem har allerede fått 2 barn, eier hus og har samboer og hund. Jeg eier omtrent ikke nåla i veggen engang. Hvordan klare å ikke sammenligne seg i den alderen jeg har kommet i nå?😓

Anonymkode: d4d18...6b7

[Citpensacola]

Bare å innse at folk er forskjellige og at man gjør forskjellige ting og har ulike prioriteringer og tanker rundt hva som er viktig i livet.

Det er slettes ikke sikkert de er spesielt lykkelige selv om de har barn, hus, samboer, hund, bil osv heller.

Gjør som du selv vil og drit i hva andre driver med, sier nå jeg.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? De som blir på hjemstedet tar gjerne fagbrev og ingen akademisk utdanning, og de får tidligere jobb og tidligere barn. De som flytter til byen og studerer etablerer seg naturlig nok senere. 

Anonymkode: 68c52...ae2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor gammel er du? De som blir på hjemstedet tar gjerne fagbrev og ingen akademisk utdanning, og de får tidligere jobb og tidligere barn. De som flytter til byen og studerer etablerer seg naturlig nok senere. 

Anonymkode: 68c52...ae2

26.

Anonymkode: d4d18...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

26.

oi. 

OK.

Ja. 

Da er eneste utvei å få panikk faktisk. 

Du kan likegjerne allerede finne en "god sak" og skrive testamentet. 

Anonymkode: 2ba93...18f

[AnonymBruker]

Fikk barn rett etter jeg fylte 35. Angrer så sykt på at jeg hang meg så opp i det der i årene før. Jeg var ikke klar og jeg ser nå at det var så riktig å vente. Jeg trengte 20 årene og halve 30 årene på å finne meg selv, realisere meg selv og bli klar for det livet som man får når man får barn. For tro meg, de første årene opptar barn, hus, hjem og jobb hele tiden din! De rommene du har til overs går med til å innhente seg igjen, for det går i ett. ( med mindre man har au pair eller snille foreldre som hjelper mye til, noe mange ikke har). Snakket senest i dag med en kollega som er bestemor og må passe barnebarn 4 helgen på rad. Hun var drittlei og sa: hvorfor fikk de to unger når de ikke vil være sammen med dem?? 
Og uttalte at hun syntes det var rart at to foreldre som hadde barn på makstid i bhg, legger de ca 19 på kvelden og ser dem ca to timer på ukedager ikke vil være med dem i helgen heller! 
og det er faktisk et jævlig godt spørsmål. Hvorfor får folk barn hvis hele poenget er å få seg egentid. Barn betyr at det opphører så og si fullstendig. Ikke forplikt dere til dette før dere er helt klar!! Barna fortjener foreldre som er klar for dette ansvaret, de trenger dere døgnet rundt! 
 

så VENT til DU er klar TS. Drit i de andre. 

Anonymkode: 65376...820

[AnonymBruker]

Skal innrømme at jeg følte det litt på samme måte som deg da jeg var på samme alder. Trist å se at vennene forsvant inn i en annen fase, og ikke har tid til å treffes lengre.

Men du, du har fortsatt goood tid! Jeg fikk barn 10 år senere enn de fleste av vennene mine, og er igrunn veldig fornøyd med det valget. Mye kan skje de neste 5 eller 10 årene. Jeg fikk barn som 38-åring og har venner som fikk barn i 40-årene. 

Hva gjør du selv aktivt for å komme dit du vil? Ønsker du deg en mann? Er drømmen egen bolig? Da kan du begynne i dag med å date, legge planer og spare opp penger. Bare DU kan gjøre deg selv lykkelig ♥️

Anonymkode: 65cd9...560

[Helene]

Du skal ikke sammenligne deg med alle andre. Du er den du er. Vær stolt og fornøyd med det. 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, men er 35 år. Jeg har samboer da, men vi strever med å få barn.

Vi har vært de eneste uten barn en stund og det vanskeligste for meg er at når vi treffer vennene våre blir det MYE prat om barn. I starten forsøkte jeg å være engasjert og stille spørsmål, men etter hvert innså jeg at jeg ikke kunne forstå mye av det de snakket om, og at jeg helt ærlig syns mye av det var lite interessant. Med årene ble det også sårt å ikke kunne delta i de samtalene, da vi gjerne vil ha barn.

Min løsning har vært med å bruke mer tid på venner uten barn. Det har egentlig vært naturlig da de med barn ikke har like mye tid som før. Jeg nyter også virkelig å gjøre det jeg vil i helgene, og være opplagt når mandagen kommer.

Spørsmål om "skal ikke du få barn snart?" får jeg omtrent månedlig. Har aldri smelt tilbake "Jo, det skule jeg gjerne hatt, men jeg sliter med ufrivillig barnløshet", men jeg har jobbet mye med å venne meg til at folk kan være ganske lite hensynsfulle, og at jeg ikke trenger å være høflig når folk graver i privatlivet mitt.

Anonymkode: da7da...943

[Brunello]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon som deg, men er 35 år. Jeg har samboer da, men vi strever med å få barn.

Vi har vært de eneste uten barn en stund og det vanskeligste for meg er at når vi treffer vennene våre blir det MYE prat om barn. I starten forsøkte jeg å være engasjert og stille spørsmål, men etter hvert innså jeg at jeg ikke kunne forstå mye av det de snakket om, og at jeg helt ærlig syns mye av det var lite interessant. Med årene ble det også sårt å ikke kunne delta i de samtalene, da vi gjerne vil ha barn.

Min løsning har vært med å bruke mer tid på venner uten barn. Det har egentlig vært naturlig da de med barn ikke har like mye tid som før. Jeg nyter også virkelig å gjøre det jeg vil i helgene, og være opplagt når mandagen kommer.

Spørsmål om "skal ikke du få barn snart?" får jeg omtrent månedlig. Har aldri smelt tilbake "Jo, det skule jeg gjerne hatt, men jeg sliter med ufrivillig barnløshet", men jeg har jobbet mye med å venne meg til at folk kan være ganske lite hensynsfulle, og at jeg ikke trenger å være høflig når folk graver i privatlivet mitt.

Anonymkode: da7da...943

Bli besøkshjem. Selvsagt ikke det samme som å ha egne barn, men da kan dere delta på «venneaktiviteter» med barn de helgene dere har barn på besøk. Og så får man litt trening. 
I tillegg er det både hyggelig og en god gjerning.

Endret 24. september 2023 av Brunello

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2023 den 19.15):

26.

Anonymkode: d4d18...6b7

Det er du som representerer det som er vanlig. Regner med at du bor i utkant-Norge et sted siden «alle» har hus og barn. 

[AnonymBruker]

Du er i den alderen der noen begynner å etablere seg, mens andre lever slik som du. Begge deler er helt normalt, og det er ingenting å stresse over😊 Litt synd med venner som faller fra, men de som virkelig er dine venner vil fremdeles være der og nye vil komme til. 

Anonymkode: ec67e...17f

[AnonymBruker]

Da jeg var på din alder, så bodde jeg i kollektiv, eide nok til at flyttelasset fikk plass i en stasjonsvogn, og gikk første året på bachelor.

Noe av det som stadig kommer opp i samtaler med venner som fikk barn/hus/mann i midten av 20årene, er ta de var misunnelige på meg som kunne reise mye, som kunne impulsivt si ja til en langhelg med konserter i utlandet, og ikke minst, jeg kunne si ja uten å nøle når drømmejobben dukket opp i en annen by like etter studiene!

Nå er jeg 37, og når jeg ser tilbake på livet mitt så er jeg veldig fornøyd, og jeg er så glad at jeg hadde mulighet til å være rastløs, utforskende og fri.

Anonymkode: 1be8e...466

[AnonymBruker]

26 Og panikk....trodde du var 36.

Høres ut som du bor i utkant Norge. 

Livet kan by på mer enn Villa, Volvo og vov-vov, men da må du flytte på deg for å oppleve det.

Anonymkode: a388c...361

[skreppamedleppa]

I min vennegjengen er det omvendt omtrent: en som har fått og resten av oss ønsker ikke. Og vi er et tiår eldre..

Jeg ser det på hun som har fått barn; det er ikke like enkelt for hun å være med på alt lengre men vi tilpasser oss.

Er det en ting jeg er veldig glad for med meg selv, en egenskap jeg setter pris på med meg selv så er det dette

 

Jeg vil ikke ha barn, uansett hvor gammel jeg blir, uansett om alle i min nærmeste krets får, uansett om det er målet for menneskeheten, uansett om jeg hadde fått betalt for det... jeg vil ikke ha barn.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er annerledes når "alle andre" rundt deg lever på en annen måte enn deg selv, men enten ønsker du deg det livet og du ønsker det nå og da må du gjøre aktive valg for å oppnå det livet (nå). Eller så bør du fokusere på det du gjør og ikke det du ennda ikke har gjort, livet ditt har bare vart i 26 år, det er ingenting igrunn.

Når du tilstadighet sammenligner livet ditt med andres vil du aldri fokusere på det du har, det du kan, det som gir livet ditt mening, dine styrker og gleder. Du fokuserer på noe som ikke er, og det er jo helt meningsløst igrunn.

Spør deg selv og reflekter om du har det bra der du er i livet ditt nå? Ja eller Nei? Viss ja, ok supert hvorfor i himmelens navn ødelegge det bare fordi noen andre ønsket noe annet enn deg? Viss nei, ok men hva kan du gjøre for å endre det?

Alle må ikke leve likt. Der alle tenker likt tenker ingen særlig mye

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2023 den 19.15):

26.

Anonymkode: d4d18...6b7

Ingen av mine venner fikk barn før de var 35. Noen har valgt å ikke få barn. Vi er i 40 årene nå. 

Anonymkode: 94717...4ac

[AnonymBruker]

Jeg har både vennepar uten og med barn, aldri vært noe problem og henge sammen. Hun ene er såpass delaktig at vi kaller henne tante. Men vi fjør jo ting hver for oss også. Tenker vel tiden nærmer seg for dem og tenke på barn. Min yngste er over 3 år min elste er over 20. så kjent hun og et par andre i mange år at jeg har hatt barn og dem ikke. Noen har vel også forsvunnet, men er vel en del av livet. 

Anonymkode: cbc39...5e0

[AnonymBruker]

Du er biologisk i den alderen det er mest fornuftig å få barn. Finn deg en mann som er klar, sett i gang. Om det ryker har du fått barn, så du slipper å stresse med det når fruktbarheten går nedover.

Anonymkode: f79f4...d48

[AnonymBruker]

Vil du selv ha barn da? Andres prioriteringer er ikke så relevante for dine. Selv om det er litt kjedelig når alle venninnene havner i babybobla og knapt snakker om noe annet. Hvis det er tilfelle kan man heller seg seg om etter flere barnløse venner.

Anonymkode: 17c2e...e07

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vil du selv ha barn da? Andres prioriteringer er ikke så relevante for dine. Selv om det er litt kjedelig når alle venninnene havner i babybobla og knapt snakker om noe annet. Hvis det er tilfelle kan man heller seg seg om etter flere barnløse venner.

Anonymkode: 17c2e...e07

*se seg om

Anonymkode: 17c2e...e07