Noen her som kan litt om menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen?

[AnonymBruker]

Har datet en mann over tid som har vært utsatt for seksuelle overgrep som liten. Han har ikke mange forhold bak seg, vært gift i mange år, men etter han ble alene har han holdt seg stort sett for seg selv. 

Det jeg syns er vanskelig med han er at han strever med fysisk nærhet. Han har gitt tydelig beskjed om at han må være den som tar alt av initiativ, ikke jeg. Virker som han trenger kontroll på dette. I tillegg stikker han av hvis vi kommer hverandre for nært, emosjonelt sett. Han takler ikke gå får dypt og kjenne på sterke følelser, da kan han distansere seg i dagesvis. 

Eksempel: Var ute en kveld på både restaurant og teater, superkoselig. På vei hjem pratet vi mye om hans fortid og dette vonde han har opplevd. Han snakket ok om det, selv om det var tårer, men utover kvelden ble han mer og mer distansert og virket rett og slett redd. Deretter ga han meg bare en rask klem og dro av gårde. Hørte ikke fra han på to uker. Dette er skikkelig vanskelig, men når vi omsider snakket sammen igjen, fortalte han at han syns alt ble så nært og vanskelig. 

Er dette vanlige reaksjoner hos en som har vært utsatt for overgrep? Trekker seg unna hvis noen kommer for nært fysisk eller emosjonelt? Trenger mye space? Må ha styringen på det å ta initiativ fysisk? Virker veldig usikker ift det å være i et forhold og veldig redd. Som om han tror jeg kommer til å svikte han. 

 

Noen som har nettsider å anbefale rundt temaet? Senskader rett og slett. Han har fått lite hjelp rundt dette. 

På forhånd takk. 

Anonymkode: bb907...f11

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: bb907...f11

[AnonymBruker]

skygg banen. De blir like gale som deres overgripere 

Anonymkode: e0ef9...a14

[AnonymBruker]

Alle lever med det på forskjellig måte. Det du beskriver kan komme av overgrepet, eller av helt andre ting som har formet han. Uansett så dater du en emosjonelt utilgjengelig mann og da er det desverre ingen god fremtid da han alltid vil være frem og tilbake og kald og varm og ikke den stabile, kjærlige og dyptfølende mannen du vil ha. 

Anonymkode: 6dd43...d16

[AnonymBruker]

Det høres ut som en ganske vanlig reaksjon på å snakke om noe så vanskelig, særlig om han ikke har fått ryddet opp i tankene. Kanskje han ble usikker på om han hadde gått for langt med å snakke med deg om det?

Nok-sentrene er for de som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende, de kan man bare ringe for å spørre om det du lurer på eller han kan dra dit, litt avhenging av hvor dere bor

Anonymkode: 3da95...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har datet en mann over tid som har vært utsatt for seksuelle overgrep som liten. Han har ikke mange forhold bak seg, vært gift i mange år, men etter han ble alene har han holdt seg stort sett for seg selv. 

Det jeg syns er vanskelig med han er at han strever med fysisk nærhet. Han har gitt tydelig beskjed om at han må være den som tar alt av initiativ, ikke jeg. Virker som han trenger kontroll på dette. I tillegg stikker han av hvis vi kommer hverandre for nært, emosjonelt sett. Han takler ikke gå får dypt og kjenne på sterke følelser, da kan han distansere seg i dagesvis. 

Eksempel: Var ute en kveld på både restaurant og teater, superkoselig. På vei hjem pratet vi mye om hans fortid og dette vonde han har opplevd. Han snakket ok om det, selv om det var tårer, men utover kvelden ble han mer og mer distansert og virket rett og slett redd. Deretter ga han meg bare en rask klem og dro av gårde. Hørte ikke fra han på to uker. Dette er skikkelig vanskelig, men når vi omsider snakket sammen igjen, fortalte han at han syns alt ble så nært og vanskelig. 

Er dette vanlige reaksjoner hos en som har vært utsatt for overgrep? Trekker seg unna hvis noen kommer for nært fysisk eller emosjonelt? Trenger mye space? Må ha styringen på det å ta initiativ fysisk? Virker veldig usikker ift det å være i et forhold og veldig redd. Som om han tror jeg kommer til å svikte han. 

 

Noen som har nettsider å anbefale rundt temaet? Senskader rett og slett. Han har fått lite hjelp rundt dette. 

På forhånd takk. 

Anonymkode: bb907...f11

Jeg har erfaring, ble utsatt for sexuelle overgrep fra jeg var 7 til jeg var 20. Så ja vet veldig mye om det. Er selv gutt, eller guttejente. Det mest tabubelagte var at det medførte ekstrem nytelse for meg, ble så jeg selv oppsøkte mannen, klarte ikke å la være all nytelsen han ga meg

Anonymkode: 0d2c9...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

skygg banen. De blir like gale som deres overgripere 

Anonymkode: e0ef9...a14

Det var da voldsomt til overforenkling! At noen  som har blitt utsatt for overgrep "blir like gale" (for å bruke dine ord) betyr LANGT fra at alle gjør det.

TS: jeg tror det har mye å si om man har fått hjelp til å bearbeide det vonde og vanskelige. 
Undersøkelser viser at det i snitt går 17 år før man forteller om vold /overgrep man har blir oversatt for. (for menn spesifikt er tallene langt høyere) 
Hvis han ikke har fått det (eller har fått "dårlig" hjelp) bør han oppsøke hjelp (igjen)

SMISO (Sentrene mot incest og seksuelle overgrep) kan være en god plass å begynne.

PS. Pårørende kan også få hjelp der.

Masse lykke til ❤️

 

Anonymkode: a00d7...cce

[AnonymBruker]

Stakkars mann 😢

Anonymkode: 6ca75...668

[Valeriouz]

Folk er vel forskjellige i forhold til hvordan man reagerer på tidligere hendelser/ eller traumer.

Ikke kjenner jeg din venns historie, og kanskje er han traumatisert etter opplevelsen. Han burde nok ta kontakt med lege for å finne veien videre. Det er lite du kan bidra med her.

Selv ble jeg, i pre-pubertal alder,  forledet til å utføre en seksuell handling på en eldre mann ved flere anledninger. Jeg gikk på ingen måte "i kjelleren" etter denne opplevelsen, men var mer redd for at andre skulle vite om det. 

Og jeg har ingen spesielle behov for å dele historien min med hverken helsepersonell eller slekt og venner.

-mann her.

 

 

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2023 den 17.55):

Ingen? 

Anonymkode: bb907...f11

Jo jeg har en fortid jeg vil dele med deg, men litt først om meg så du forstår meg bedre☺️

Jeg ble utsatt for overgrep som 6-åring av en voksen mann. Han utnyttet min svakhet av å være sjenert, og truet meg med juling hvis jeg sa noe. Dette foregikk i nesten 2 år.. bak butikken med godterier og brus. Jeg skvatt og var pessredd for hver gang jeg så han på butikken. Og de gangene jeg løp ut butikkdøra på tur hjem, kom han springene etter meg og ropte høyt navnet mitt.. Jeg frøs for hver gang, og han geleidet meg bak butikken. Kort fortalt fortid.. og jeg vil ikke skrive mere, for dette gjør meg fremdeles forbannet.

Jeg ble i oppveksten sååå imot overgrep, voldtekt og vold, at jeg stilte meg imellom hvis noen trenger hjelp. Og som regel er det en kvinne jeg beskytter. Fordi.. etter at jeg ble mere moden og ble nysgjerrig på sex. Var det jo det motsatte kjønnet jeg selvfølgelig oppsøkte.. og det var jo kvinner. Dem fikk jeg mye "trøst" av, eller det var vel egentlig at jeg følte på trøst og trygghet. Btw.. overgrepet gjorde at jeg har et par konemishandlere på samvittighet, som bærer preg av arr. Men takknemmlighet av å bry meg, føler meg ikke som en voldsmann. Jeg satte bare punktom for videre misshandling.

Så til spørsmålet ditt TS:  Jeg har det stikk motsatt.. jeg elsker kvinner, fordi jeg fikk mye følt trygghet og omsorg. De fleste kvinner jeg har hatt kontakt med, har vært 10-30 år eldre enn meg. Det føltes så deilig å prate med dem, mest fordi de var så forståelsesfull og varm. Men også fordi de er så ufattelig deilig å ha sex med.. jeg kan jo ikke å la være å gi dem den æren for at jeg ble meget omsorgsfull.. positiv.. fikk godt kvinnesyn.. opplæring.. kunnskap. som jeg kunne videreføre til en annen kvinne. Jeg har takket mange kvinner, for at jeg ble den jeg er idag🥰❤️ jeg er dypt takknemlig..

For meg er det uvirkelig at han ikke ikke vil ha fysisk nærhet. Men btw.. er du en mann? For det kommer ikke så tydelig frem i HI.

En kvinne som har blitt overgrepet av en mann, har større problem enn menn. Fordi kvinnen må forholde seg til samme kjønnet som begrep seg på henne.. Altså.. vi skifter ikke legning av overgrep.. så vidt jeg vet🤔

[Sphere]

Han bør absolutt skaffe seg hjelp fra en tredjepart, som kan sortere litt i tanker og følelser. Han har skrudd av seg selv som en overlevelsesstrategi, og det er ikke enkelt å skru det på igjen. Han har stolt såpass på deg at han har delt litt av faenskapet han har vært igjennom, og det er stort. Han gjør seg uhyre sårbar, og har nok vært uhyre redd for at du enten forsvinner, bagatelliserer eller kommer til å bruke det mot ham senere. Det er ingen fasit på hvordan man reagerer etter noe slik. Jeg håper virkelig han får den hjelpen han trenger. 

[mannor]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2023 den 19.32):

skygg banen. De blir like gale som deres overgripere 

Anonymkode: e0ef9...a14

For noe jævla piss 

[AnonymBruker]

Få han til å søke om plass på DPS eller privat psykolog. Må gå gjennom fastlege for henvisning. Han er såpass preget at sjansene for å få plass på DPS er tilstede. Det er mulig å få hjelp og komme seg videre.

Reaksjonene hans er ikke unormalt for folk som har blitt utsatt for overgrep som barn, men han bør jobbe med traumene sine om han ønsker å ha et velfungerende forhold. Terskelen for menn for å søke hjelp er høy, og som den ene «tøffe» brukeren litt over, så viser det holdninger ovenfor overgrep mot menn. Samfunnet har enda litt annet syn på det enn mot kvinner (særlig om det er kvinner som står bak overgrepene).

Les deg litt opp på PTSD og kompleks PTSD, det finnes masse informasjon rundt om på nettet, så lærer du deg litt på hva som kan være en årsak til relasjonene hans. Men han har åpnet seg til deg, og da vil han nok ha deg i livet sitt. 

Ble selv utsatt for overgrep som barn, og har med meg det videre i voksenlivet, uten at jeg har blitt like gal som overgriperen min. Men etter å ha gått i terapi en stund i voksen alder, så går det framover, både med det emosjonelle og fysiske. For min del er det å bli kjørt med og stole på folk avgjørende hvor mye av fysisk kontakt jeg orker av de. 

Anonymkode: 7a99f...cd8

[AnonymBruker]

Dette er foreldet i dag, men jeg har det, fra 7 til 20. Mitt tabu var at i starten, fra 7 viste jeg ikke hva dette var, jeg trodde det var normalt og skulle være sånn. Jeg opplevde intens nytelse og da første orgasmen kom var jeg helt hekta. Jeg ville ha denne følelsen igjen og igjen. Han kunne noen ganger gi meg opp til 20 orgasmer på en dag. Jeg var helt i en oppslukt rus. Rart det ikke ble oppdaget, jeg kunne spørre han om noe godt i andres påhør, ingen cachet at det gode, var sexen og de orgasmene han ga meg. Det trodde det var noe gøy eller godteri. Det var helt som et fengsel, ble helt hekta på følelsen av å få orgasme, ble et tvang som gjorde at jeg oppsøkte han i stede for å være med jevnaldrende. Jeg ble aggressiv da de prøvde å få meg med på lek. Jeg var helt fanget, dette skjedde hver dag og flere ganger om dagen, frem til jeg var 20. Men fra jeg var 11-12 begynte skyldfølelse å komme, ble klar over at dette ikke var normalt. Men jeg klarte ikke å stanse det, var helt hekta på orgasmefølelsen og bare måtte få den, hele tiden. Det var først da jeg skulle studere slapp jeg unna, da jeg flyttet til et helt annet sted.

Jeg har ikke fortalt dette til noen og det gikk flere år før jeg hadde sex på vanlig måte. Men kåtheten slapp ikke, fortsatte med sykelig onani med 10, opptil 20 orgasmer om dagen. Ble faktisk så sår at da vibratorene kom, var det som himmelen.

Dette har selv i dag påvirket normal sexualitet, føler meg annerledes og opphengt, noe kjærester har følt har blitt too much. Men når jeg ikke kommuniserte årsak, ble alt veldig vanskelig

Bør jeg gå til sexterapaut, psykolog eller noe?

Dette er også meg, se og denne korte.

 Jeg har erfaring, ble utsatt for sexuelle overgrep fra jeg var 7 til jeg var 20. Så ja vet veldig mye om det. Er selv gutt, eller guttejente. Det mest tabubelagte var at det medførte ekstrem nytelse for meg, ble så jeg selv oppsøkte mannen, klarte ikke å la være all nytelsen han ga meg

Anonymkode: 0d2c9...d1e