Til dere som har barn som har sovet inntil dere siden fødselen

[AnonymBruker]

Dere som har barn som har sovet inntil dere siden fødselen og ammet frem til barnet er minst 1,5 år, hvordan gikk dere avvent dette?

Eller sov ungen til slutt alene av seg selv? 

Min klarer ikke å sove hvis jeg ikke ligger ved siden av om det våkner. Det er veldig slitsomt, ungen er også mye på brystet og skal ligge enten oppå eller helt inntil meg om natten. Står opp med meg om morgenen da det ikke vil ligge alene. Sov alle dagslurer på fanget før barnehagestart som 1,5 år.

Noen som hadde det så "ekstremt" som kan dele noen erfaringer og tips? Spesielt til avvenning eller la det bare "vokse det av seg" og gi barnet den tiden det trenger. 

Skal sies at barnet ellers er veldig glad og trygg, håper det er fordi vi har gitt så mye nærhet og trygghet, er deres også det?

Tusen takk🙏❤️

Anonymkode: 42aa7...d86

[AnonymBruker]

Jeg har brukt både metoden til Caroline Lorentzen, og venta og sett om det gikk bedre. Metoden hennes hørte jeg om på foreldrerådet. Det funka effektivt, men belag deg på mye gråting. Min erfaring er at jeg tålte mer gråt fra barnet på 1,5 år enn på 8 mnd. Og jo eldre barnet har blitt, jo fortere har det akseptert slike endringer. Nå er hun 2 år og jeg begynte i forrige uke å la henne sovne i senga mens jeg var i naborommet (har brukt å holde henne i hånda før dette). Det tok ikke mer enn 4-5 dager og så var hun helt vant til det og det går kjempefint. Da jeg prøvde dette for 1/2 år siden var det mye vanskeligere. 

Jeg måtte riktignok avvenne tett soving fordi barnet ville ligge inntil meg, men brukte flere timer på å sovne fordi hun var for opptatt av å kjenne på meg/klype i puppene osv. Når hun lærte å sove uten fysisk kontakt så sovna hun på kanskje et kvarter, og sov endelig natta gjennom. 

Men det er fullt mulig å lære barnet det, det vil sikkert bli mye gråt og protester men som caroline lorentzen sier så er det viktigste at du er sikker og rolig og trygg, da vil barnet bli sint/lei seg, men ikke redd, og det er helt greit. 

Anonymkode: 6d36c...11b

[AnonymBruker]

Må bare spørre: hvordan har du fått gjort noe som helst på dagen når barnet har sovet på fanget ditt på dagen hver dag i 1,5 år? 😮 

Anonymkode: e7cf3...f25

[Macro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Må bare spørre: hvordan har du fått gjort noe som helst på dagen når barnet har sovet på fanget ditt på dagen hver dag i 1,5 år? 😮 

Anonymkode: e7cf3...f25

Barnet har trolig hatt perioder det det har vært våkent.

200IQ.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Må bare spørre: hvordan har du fått gjort noe som helst på dagen når barnet har sovet på fanget ditt på dagen hver dag i 1,5 år? 😮 

Anonymkode: e7cf3...f25

Jeg fikk ikke gjort noe hele det første året om ikke litt lenger. Når barnet ikke sov på meg godtok det kun å bli bært rundt, vognen fikk jeg aldri brukt, måtte ha bæresele og fikk ikke gjort noe før kjæresten kom hjem fra jobb, da måtte jeg dusje og lage middag før legging med ungen på meg igjen. 

Det var BEIN TØFT og egentlig helt umenneskelig i forhold til at vi alle trenger noen små pauser bare for oss selv innimellom for å hente oss inn, og kanskje gjøre litt andre ting en å være på baby 24/7. Baby og småbarnsfasen er tøff nok i seg selv slik den er. 

Anonymkode: 42aa7...d86

[AnonymBruker]

Her kom det til et punkt hvor det ikke fungerte mer med samsoving rundt 18-19 mnd. Ingen sov godt, og jeg fant frem egen seng på eget rom vedsiden av vårt soverom. Det var et par uker med oppvåkninger og grining, men jeg hørte på gråten at det ikke var fordi lille var redd for å sove alene (har sovet alene i sengen hos besteforeldre uten problemer), det var nok mer at det var nytt at gråten ikke ga viljen og det ble en test/maktkamp. Jeg gikk tålmodig inn og ut, inn og ut. Ga ikke etter jeg visste at det var det beste for oss. Gikk ikke mange netter før han gikk å la seg i sengen uten protest, men var oppvåkning og protestgråt i løpet av natten i et par uker. Så ble det bedre og bedre. Våkner fortsatt om natten og roper på meg, men gråter ikke. Trenger bare å gå inn, ta på dynen og ut igjen. Søvnen er bedre for begge to. Og det har ikke gått utover forholdet vårt(som jeg fryktet). Har en veldig trygg og god gutt, og får masse koser på dagtid. Er også trygg ute i den store verden, har begynt i barnehage nylig og får tilbakemelding på at han er aktiv og trygg der, og at han søker nærhet når han vil ha det. Angrer ikke på at vi samsov så lenge, tror det har gjort han ekstra trygg.

Anonymkode: 2c7ef...dde

[AnonymBruker]

Min førstefødte var en sånn klistremerkebaby. Det løste seg vel ikke ordentlig før det gikk an å snakke med hen, sånn i toårsalderen. I dag er hen en selvstendig ungdom med et nært forhold til oss voksne. Set går over!

Anonymkode: 7b780...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her kom det til et punkt hvor det ikke fungerte mer med samsoving rundt 18-19 mnd. Ingen sov godt, og jeg fant frem egen seng på eget rom vedsiden av vårt soverom. Det var et par uker med oppvåkninger og grining, men jeg hørte på gråten at det ikke var fordi lille var redd for å sove alene (har sovet alene i sengen hos besteforeldre uten problemer), det var nok mer at det var nytt at gråten ikke ga viljen og det ble en test/maktkamp. Jeg gikk tålmodig inn og ut, inn og ut. Ga ikke etter jeg visste at det var det beste for oss. Gikk ikke mange netter før han gikk å la seg i sengen uten protest, men var oppvåkning og protestgråt i løpet av natten i et par uker. Så ble det bedre og bedre. Våkner fortsatt om natten og roper på meg, men gråter ikke. Trenger bare å gå inn, ta på dynen og ut igjen. Søvnen er bedre for begge to. Og det har ikke gått utover forholdet vårt(som jeg fryktet). Har en veldig trygg og god gutt, og får masse koser på dagtid. Er også trygg ute i den store verden, har begynt i barnehage nylig og får tilbakemelding på at han er aktiv og trygg der, og at han søker nærhet når han vil ha det. Angrer ikke på at vi samsov så lenge, tror det har gjort han ekstra trygg.

Anonymkode: 2c7ef...dde

Vil legge til at når vi sov samen så kunne både innsovning med legging og innsovning når han våknet om natten ta lang tid. 30-60 min ved legging og ofte inntil 2 timer om natten. Dette har forbedret deg enormt. Sovner på 10-15 min ved legging og sovner som regel raskt om natten også.

Anonymkode: 2c7ef...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Må bare spørre: hvordan har du fått gjort noe som helst på dagen når barnet har sovet på fanget ditt på dagen hver dag i 1,5 år? 😮 

Anonymkode: e7cf3...f25

Vi hadde det også sånn de første månedene. Etter det fungerte vogn, men kun i bevegelse så jeg måtte enten gå tur eller ha barnet på meg. Låst var jeg uansett.

Jeg tok igjen søvn mens barnet lå inntil, hørte på lydbok, scrollet, leste bok osv. Eller hadde barnet i bæresele og gjorde husarbeid. Eller gikk tur med vogn eller bæresele.

Anonymkode: d4c1e...6c5

[AnonymBruker]

Ammet min til hun var nesten 4 (ikke etter tannpuss) og samsov til hun var 4 1/2. Ammet sjeldnere og sjeldnere, og på samme tid fant hun ut at hun ville teste ut å sove i egen seng fordi hun var stor jente. Hun sov litt i min seng og litt for seg selv i en overgangsfase. Så her løste det seg av seg selv Hun sover fortsatt med meg når hun er syk, men det er helt greit. Hun er 7 nå. Ikke så svhengig av meg ved soving på dagtid. Sov oppå meg de første månedene, og etter det gikk det heldt fint å ha henne i vogn, også etter at vogna stoppet å trille. 

Anonymkode: 86c8b...43d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dere som har barn som har sovet inntil dere siden fødselen og ammet frem til barnet er minst 1,5 år, hvordan gikk dere avvent dette?

Eller sov ungen til slutt alene av seg selv? 

Min klarer ikke å sove hvis jeg ikke ligger ved siden av om det våkner. Det er veldig slitsomt, ungen er også mye på brystet og skal ligge enten oppå eller helt inntil meg om natten. Står opp med meg om morgenen da det ikke vil ligge alene. Sov alle dagslurer på fanget før barnehagestart som 1,5 år.

Noen som hadde det så "ekstremt" som kan dele noen erfaringer og tips? Spesielt til avvenning eller la det bare "vokse det av seg" og gi barnet den tiden det trenger. 

Skal sies at barnet ellers er veldig glad og trygg, håper det er fordi vi har gitt så mye nærhet og trygghet, er deres også det?

Tusen takk🙏❤️

Anonymkode: 42aa7...d86

Hei!

Min var helt lik på din. Hun sov aldri i vogn, så da hun begynte i bhg sleit vi med dagsoving (som hun trengte). Helt nydelige ansatte der, soM endte med å «samsove» med henne på madrass til hun sovna❤️

Hun sov i min seng frem til ca 5. Frem til hun var 3 måtte jeg ligge der til hun sovna, etterhvert kunne jeg sette på lydbok og hun sovna selv. og hun sovna Plutselig, da hun var fem,ville hun sove på rommet sitt, og hun fant roen fra dag en. Jeg ble egentlig ganske overrasket 😂

Jeg har bare gitt henne det hun trenger(men har vært fryktelig lei av sovestyr til tider!). Og nå er det ikke noe problem lengre. Hun liker fremdeles mye nærhet, men er ikke avhengig av det for å finne roen/sovne. Nå sover hun til og med lengre enn meg i helgene!

Anonymkode: ecd37...6fa

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2023 den 12.39):

Dere som har barn som har sovet inntil dere siden fødselen og ammet frem til barnet er minst 1,5 år, hvordan gikk dere avvent dette?

Eller sov ungen til slutt alene av seg selv? 

Min klarer ikke å sove hvis jeg ikke ligger ved siden av om det våkner. Det er veldig slitsomt, ungen er også mye på brystet og skal ligge enten oppå eller helt inntil meg om natten. Står opp med meg om morgenen da det ikke vil ligge alene. Sov alle dagslurer på fanget før barnehagestart som 1,5 år.

Noen som hadde det så "ekstremt" som kan dele noen erfaringer og tips? Spesielt til avvenning eller la det bare "vokse det av seg" og gi barnet den tiden det trenger. 

Skal sies at barnet ellers er veldig glad og trygg, håper det er fordi vi har gitt så mye nærhet og trygghet, er deres også det?

Tusen takk🙏❤️

Anonymkode: 42aa7...d86

Tok det sakte. Gikk fra å måtte bysse på armen til at hun nå legger seg selv ved st jeg er på rommet. 

Trakk meg gradvis lenger unna og da hun ble to år kjøpte jeg egen seng til henne, uten forventing om at hun skulle sove der. Hyped det opp med egen seng og at den BAREvar hennes osv. Ville ligge der første natten og har stort sett blitt der 

[AnonymBruker]

Min første er seks år nå. Vi samsov siden fødsel og nærmest med puppen i munnen frem til to år. Jeg skaffet en 120 seng og snek meg ut etter hun sovna for kvelden. De første mnd var det litt inn og ut hver gang hun våknet hvor jeg lå der litt. Da hun var tre begynte jeg å gjøre husarbeid i nærheten av rommet hennes (rydding, henge opp tøy), mens hun prøvde å sovne. Det skjedde oftere og oftere at hun sovna av seg selv. Så ble det kun én gang på natten at hun ropte på meg eller kom inn til oss. Men det gikk seg fint til av seg selv før fire år. Puppen måtte avvennes alt på samme dag og jeg smurte den inn med soyasaus. Det var gråt i én natt, men masse trøst og kos, så gikk det fint 😊da var hun to da.. 

Nr to er nå to og et halvt og vi samsover enda, mest pga plass, men han var noen dager hos pappaen sin o sommer hvor vi bestemte oss på avvenning. Da han kom tilbake hadde jeg plaster på puppen. Nå sover han hele natten uten våkne og ved siden av meg.) 

Anonymkode: 0deae...464