Skal jeg bli ufør eller fortsette å prøve?

[AnonymBruker]

Lang historie kort. Jeg er 29 år, går på AAP på mitt fjerde år. Har vært syk stort sett hele livet, men karret meg til en bachelor. Taklet studentlivet litt bedre enn jobb. Sliter med ekstrem utmattelse, sosial angst, null søvn, alvorlig depresjon, unnvikende personlighetsforstyrrelse og spiseforstyrrelse. Er på et kurs via NAV, men strever med å møte opp -så NAV ønsker å avslutte. Det var på en måte mitt siste håp på å komme meg inn i arbeidslivet igjen. Har vært 6 år uten arbeid nå, og psyken blir ikke bedre av det. Men det å jobbe gjør meg suicidal. Har gått til DPS i to år tidligere, men hadde en elendig behandler og ble bedømt «behandlingsresistent» å ble avsluttet fra all hjelp. Vet at mange tenker «bare gjør det, du blir ikke bedre av å bare ligge hjemme». Det virker bare så uoverkommelig, jeg hater å være sosial. Jeg mestrer det ikke. Kan presse meg en viss stund (et par måneder i slengen), før jeg totalt møter veggen. Føler ingen forstår meg, jeg har fullstendig panikk og ønsker bare å forsvinne. Er det nå man innser at det ikke er håp? Har fått tilbud om å søke ufør, men det betyr jo at livet blir slik for alltid.  

Anonymkode: 56525...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lang historie kort. Jeg er 29 år, går på AAP på mitt fjerde år. Har vært syk stort sett hele livet, men karret meg til en bachelor. Taklet studentlivet litt bedre enn jobb. Sliter med ekstrem utmattelse, sosial angst, null søvn, alvorlig depresjon, unnvikende personlighetsforstyrrelse og spiseforstyrrelse. Er på et kurs via NAV, men strever med å møte opp -så NAV ønsker å avslutte. Det var på en måte mitt siste håp på å komme meg inn i arbeidslivet igjen. Har vært 6 år uten arbeid nå, og psyken blir ikke bedre av det. Men det å jobbe gjør meg suicidal. Har gått til DPS i to år tidligere, men hadde en elendig behandler og ble bedømt «behandlingsresistent» å ble avsluttet fra all hjelp. Vet at mange tenker «bare gjør det, du blir ikke bedre av å bare ligge hjemme». Det virker bare så uoverkommelig, jeg hater å være sosial. Jeg mestrer det ikke. Kan presse meg en viss stund (et par måneder i slengen), før jeg totalt møter veggen. Føler ingen forstår meg, jeg har fullstendig panikk og ønsker bare å forsvinne. Er det nå man innser at det ikke er håp? Har fått tilbud om å søke ufør, men det betyr jo at livet blir slik for alltid.  

Anonymkode: 56525...582

Jeg kunne skrevet akkurat det samme innlegget, om enn justert alderen littegrann, og er i gang med avklaring nå.

Jeg klarer ikke å tro på det selv enda, men både psykolog og andre instanser har gjentatt at mange blir bedre etter at de slipper presset, og en ufør trenger ikke være for evig. Man kan prøve arbeid igjen om/når man er bedre. 

Anonymkode: bcde5...acc

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen, men jeg har ingen behandlere som har sagt at jeg ikke burde jobbe helt, bare ikke hundre prosent. Jeg har bare tenkt sånn at fra nå av er det kroppen som bestemmer når jeg går ut i arbeidstrening. Jeg er åpen for det som kommer uansett hva det er. Men om det blir ufør for deg eller meg og det føles som om man er gitt opp av systemet så tror jeg det er viktig ikke å gi opp seg selv. Vanskelig men viktig. Du kan hente deg inn, forbedre helsen din og finne mening i den nye hverdagen. Du kan også gi opp, gå inn i dårlige rutiner, men du er verdt mer enn det. Du skal finne et liv som er godt for deg å leve med det innholdet du klarer. 

Anonymkode: 18894...498

[AnonymBruker]

Å bli uføretrygdet betyr ikke at du kommer til å være det resten av livet, jeg trodde det jeg også.

Jeg skal også søke om uføretrygd, da behandler på DPS mener at det er det beste for meg. Har et komplekst sykdomsbilde, både psykisk og fysisk. Jeg har en bachelorgrad, og da jeg tok den gikk det bra. Men etter det har det bare gått nedover. Har vært i et arbeidstiltak, men måtte avslutte fordi jeg ble verre. Prøvde meg på en master nå i høst, men jeg har bare blitt verre - så har bestemt meg i dialog med behandler å hoppe av.

For min del er målet med uføretrygd å skape forutsigbarhet i hverdagen, og kunne holde symptomene mine i sjakk. Jeg reagerer på stress, og blir helt satt ut av det. Alle symptomene forverrer seg.

Men det betyr ikke at jeg kan begynne å jobbe når jeg er klar for det. Med uføretrygd kan du jobbe så mye du ønsker, det eneste som skjer er at NAV trekker deg i lønn for det du tjener i en jobb.

Anonymkode: 31fe3...382

[AnonymBruker]

Få elsket nok jobben sin like mye som meg. 

Men måtte bli ufør da min lidelse ble verre og verre av å jobbe.

Nå er.jeg mer stabil og det er noe som føles bra. 

Trodde det at jeg måtte slutte å jobbe skulle bli forferdelig, men når jeg vet hva som skjer når jeg jobbet, så er hjemme livet ikke så ille.

Gikk ett lys opp for meg etter jeg ble innlagt. At jeg er mer syk enn jeg vil være.

Anonymkode: b8299...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Å bli uføretrygdet betyr ikke at du kommer til å være det resten av livet, jeg trodde det jeg også.

Jeg skal også søke om uføretrygd, da behandler på DPS mener at det er det beste for meg. Har et komplekst sykdomsbilde, både psykisk og fysisk. Jeg har en bachelorgrad, og da jeg tok den gikk det bra. Men etter det har det bare gått nedover. Har vært i et arbeidstiltak, men måtte avslutte fordi jeg ble verre. Prøvde meg på en master nå i høst, men jeg har bare blitt verre - så har bestemt meg i dialog med behandler å hoppe av.

For min del er målet med uføretrygd å skape forutsigbarhet i hverdagen, og kunne holde symptomene mine i sjakk. Jeg reagerer på stress, og blir helt satt ut av det. Alle symptomene forverrer seg.

Men det betyr ikke at jeg kan begynne å jobbe når jeg er klar for det. Med uføretrygd kan du jobbe så mye du ønsker, det eneste som skjer er at NAV trekker deg i lønn for det du tjener i en jobb.

Anonymkode: 31fe3...382

Jeg mener at hvis man blir ufør og etterhvert kommer ut i full jobb så krever nav tilbake penger for en periode. Derfor lønner det seg og bare jobbe inntil det beløpet som står i vedtaket.

Anonymkode: 5eb0b...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg mener at hvis man blir ufør og etterhvert kommer ut i full jobb så krever nav tilbake penger for en periode. Derfor lønner det seg og bare jobbe inntil det beløpet som står i vedtaket.

Anonymkode: 5eb0b...e37

Skal du ha uføretrygd og lønn? Klart du ikke skal ha uføretrygd når de går over i lønnet arbeid. 

Det lønner seg å jobbe fult. Man får jo da tilbake 34% av lønna. Man setter uføre på vent. 

Anonymkode: b8299...a47

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for svar! Dere er fine ❤️ virkelig, det betyr så mye. Det stresser meg å få et større hull i CV’en, men det hullet betyr lite om det betyr et bedre liv og at man får leve. Jeg må gå grundig i tenkeboksen, blir jo mest sannsynlig ikke bedre i nærmeste fremtid uansett. Klem til dere! 

Ts

Anonymkode: 56525...582