Kompis verre av psykolog

[AnonymBruker]

Kompisen min har begynt hos psykolog for traumebehandling. Han har etter den siste timen vært sengeliggende i 3 dager med smerte og tårer. Jeg er bekymret.
Han hadde det så bra før han startet hos denne psykologen. Men jeg har ingen erfaring med psykolog.

Derfor lurer jeg på om det er normalt at han skal få så sterke reaksjoner etter en time hos psykologen? Han har nettopp begynt og jeg tenker det virker litt rart at han skal få sterke reaksjoner i starten, at de første timene skal handle om å bli trygg og kjent med hverandre? Håper noen med erfaring kan svare på dette. Kanskje han er hos feil psykolog? Jeg vil bare det beste for han.

Anonymkode: 6f523...8aa

[AnonymBruker]

"Kompis", ja. 

Anonymkode: 5631e...129

[AnonymBruker]

En psykiatrisk sykepleier sa til med under studiet at psykologer stort sett er tidligere psykisk syke eller gode kandidater til å bli det.

 

 

Anonymkode: 1dffc...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"Kompis", ja. 

Anonymkode: 5631e...129

? 

Anonymkode: 6f523...8aa

[Gjest Elooon]

Det er normalt at det blir verre i starten før det blir bedre/lettere. Det er jo mye følelser som skal ut. Hvor sterke reaksjoner folk får varierer fra person til person.  

[AnonymBruker]

Jeg svarte på liknende spørsmål her for bare et par dager siden. Kanskje du finner det hvis du søker litt.

Jeg kan skrive det jeg svarte på nytt: Det kan være normalt, det vil komme litt an på hvilken diagnose han har og hvordan han har det for tiden.

Hvis han f.eks. har det spesielt vanskelig akkurat nå, kanskje er ekstra sensitiv for kritikk, har lett for å mistolke andre, trenger lang tid på å bli trygg på nye mennesker så kan det være uungåelig at han har en slik reaksjon når han blir kjent med en ny behandler - samme hvem den behandleren er.

Han bør gi det litt tid og det viktigste av alt er nok at han snakker med psykologen om reaksjonen han fikk.

Anonymkode: 2fde9...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En psykiatrisk sykepleier sa til med under studiet at psykologer stort sett er tidligere psykisk syke eller gode kandidater til å bli det.

 

 

Anonymkode: 1dffc...28f

Det høres ikke bra ut. Men jeg kan forstå at det må være en tøff jobb. De hører sikkert mye grusomme historier.

Anonymkode: 6f523...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En psykiatrisk sykepleier sa til med under studiet at psykologer stort sett er tidligere psykisk syke eller gode kandidater til å bli det.

 

 

Anonymkode: 1dffc...28f

Det tror jeg på. Har en bror som er psykolog, han er helt ute og sykler selv. Sikkert på at det er en (eller) flere personlighetsforstyrrelser hos han også😱

Anonymkode: dd18d...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det tror jeg på. Har en bror som er psykolog, han er helt ute og sykler selv. Sikkert på at det er en (eller) flere personlighetsforstyrrelser hos han også😱

Anonymkode: dd18d...381

Skummelt!

Anonymkode: 6f523...8aa

[AnonymBruker]

Traumebehandling medfører jo som navnet tilsier at man behandler tidligere traumatiske opplevelser. Det kan selvsagt være ganske så tungt å gå tilbake for å se og bearbeide disse. Det er ganske naturlig at det medfører reaksjoner i etterkant. 

Anonymkode: 0b857...f6d

[Gjest theTitanic]

Hvis du reflekterer og fronter ting som er svært vanskelig for deg så vil det være en påkjenning å gå igjennom fremfor å dempe det og forsøke å ignorere. Det er ikke rart i det hele tatt. Det krever en tankeprosess å jobbe gjennom. 

Sett det ligger et trillebårelass sand i stuen din. Vil det ikke være enklere å spa det opp og hive det ut, selv om du blir sliten og svett, enn det det vil være å trå det utover hver dag og irritere deg over det? Trår du det utover er det ingen haug lenger og underlaget er noenlunde plant , du kan leve med det, men det er der. Du kan gå med uteskoene på og bare innfinne deg med at det er der, men det er langt ubehageligere enn om du fjerner det.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det tror jeg på. Har en bror som er psykolog, han er helt ute og sykler selv. Sikkert på at det er en (eller) flere personlighetsforstyrrelser hos han også😱

Anonymkode: dd18d...381

For det er selvsagt helt katastrofe at folk med personlighetsforstyrrelser jobber i omsorgsyrker eller yrker som innebærer samhandling med andre mennesker? 

Anonymkode: 0b857...f6d

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (8 minutter siden):

Hvis du reflekterer og fronter ting som er svært vanskelig for deg så vil det være en påkjenning å gå igjennom fremfor å dempe det og forsøke å ignorere. Det er ikke rart i det hele tatt. Det krever en tankeprosess å jobbe gjennom. 

Sett det ligger et trillebårelass sand i stuen din. Vil det ikke være enklere å spa det opp og hive det ut, selv om du blir sliten og svett, enn det det vil være å trå det utover hver dag og irritere deg over det? Trår du det utover er det ingen haug lenger og underlaget er noenlunde plant , du kan leve med det, men det er der. Du kan gå med uteskoene på og bare innfinne deg med at det er der, men det er langt ubehageligere enn om du fjerner det.  

Det var en veldig fin metafor! 

Anonymkode: 0b857...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En psykiatrisk sykepleier sa til med under studiet at psykologer stort sett er tidligere psykisk syke eller gode kandidater til å bli det.

 

Anonymkode: 1dffc...28f

Det høres ut som flåsing, synes jeg. Jeg har ikke den opplevelsen i det hele tatt. Men om noe så tror jeg det er en positiv ting om en behandler har opplevd litt forskjellig i sitt eget liv, f.eks. et panikkanfall eller sorg. Tror kanskje det gir større forståelse for det pasientene går gjennom.

Anonymkode: 2fde9...0bd

[AnonymBruker]

Elooon skrev (8 minutter siden):

Det er normalt at det blir verre i starten før det blir bedre/lettere. Det er jo mye følelser som skal ut. Hvor sterke reaksjoner folk får varierer fra person til person.  

Ja. Tenker det samme. Men syns det var merkelig at han skal få sånne reaksjoner i starten. Burde kanskje startet med å bygge en trygg base først, for å så forsiktig begynne å nærme seg sårene. Min tanke. 

Anonymkode: 6f523...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja. Tenker det samme. Men syns det var merkelig at han skal få sånne reaksjoner i starten. Burde kanskje startet med å bygge en trygg base først, for å så forsiktig begynne å nærme seg sårene. Min tanke. 

Anonymkode: 6f523...8aa

Hvis denne reaksjonen begynner å nære seg uker heller enn dager er det nok grunn til bekymring og å tenke at traumebehandlingen har startet litt for tidlig i forhold til hva vedkommende var klar for. Reaksjonene kan sikkert virke "brutale" for noen som ikke har kjent på de selv, og de føles selvsagt helt jævlige der og da, men det å få reaksjoner er jo faktisk også en del av traumebehandlingen. Både opplevelsene og følelsene må bearbeides. Følelser bearbeides ikke av å stenge de inne eller prøve å holde de borte. 

Anonymkode: 0b857...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det høres ut som flåsing, synes jeg. Jeg har ikke den opplevelsen i det hele tatt. Men om noe så tror jeg det er en positiv ting om en behandler har opplevd litt forskjellig i sitt eget liv, f.eks. et panikkanfall eller sorg. Tror kanskje det gir større forståelse for det pasientene går gjennom.

Anonymkode: 2fde9...0bd

Helt enig. Min kusine har vært gjennom ekstremt mye vondt i livet sitt og har ptsd. Hun er den mest klokeste jeg vet om når det gjelder å prate om ting som er vanskelig. Hun forstår så utrolig mye og sier de riktige tingene.

Anonymkode: 6f523...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja. Tenker det samme. Men syns det var merkelig at han skal få sånne reaksjoner i starten. Burde kanskje startet med å bygge en trygg base først, for å så forsiktig begynne å nærme seg sårene. Min tanke. 

Anonymkode: 6f523...8aa

De hoppet vel ikke rett ut i sårene med en gang da, gjorde de vel?

Anonymkode: 2fde9...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis denne reaksjonen begynner å nære seg uker heller enn dager er det nok grunn til bekymring og å tenke at traumebehandlingen har startet litt for tidlig i forhold til hva vedkommende var klar for. Reaksjonene kan sikkert virke "brutale" for noen som ikke har kjent på de selv, og de føles selvsagt helt jævlige der og da, men det å få reaksjoner er jo faktisk også en del av traumebehandlingen. Både opplevelsene og følelsene må bearbeides. Følelser bearbeides ikke av å stenge de inne eller prøve å holde de borte. 

Anonymkode: 0b857...f6d

Jaja. Men jeg syns han skulle blitt advart om dette. At han ikke blir overrasket og ikke forstår hva som skjer. Jeg har fått melding av han at han aldri skal tilbake til denne psykologen. Hvis han hadde vært forberedt, hadde det kanskje vært lettere for han å akseptere reaksjonen. 

Anonymkode: 6f523...8aa

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

En psykiatrisk sykepleier sa til med under studiet at psykologer stort sett er tidligere psykisk syke eller gode kandidater til å bli det.

 

 

Anonymkode: 1dffc...28f

Et par jeg kjenner var tunge rusmisbrukere

Anonymkode: ce1c6...942