Barnebidrag som går utover barnet

[AnonymBruker]

Sitter og tenker på hvor dårlige dagens systemer er. Det gagner jo virkelig ikke barna i det hele tatt. Jeg har et barn som bor hos den andre forelderen, barnet er tenåring nå. Og jeg tenker mye på hvordan jeg skal gjøre det når han etterhvert skal ha sin egen leilighet. Jeg har ikke så mye penger, så jeg har sagt til ham at jeg skal hjelpe ham å spare egenkapital. Planen var å sette inn 5.000 kr pr måned på boligsparingkonto. 

Jeg betaler ikke barnebidrag, fordi jeg tjener 1/6 av det den andre forelderen tjener. Nå var egentlig planen at jeg og samboeren min skulle gifte oss, men da viser det seg at jeg må betale 5.000 kr i barnebidrag, fordi det da blir regnet ut ifra felles inntekt, og samboeren min tjener greit. 

Jeg kan selvfølgelig ikke be samboeren min betale bidrag for et barn som er mitt. Vi har separat økonomi, vi betaler utgifter med hver vår del, og har alltid hatt hvert vårt økonomiske anliggende adskilt sånn sett.

Så det betyr, at hvis jeg gifter meg, så må jeg betale 5.000 kr pr måned i barnebidrag, ut fra egen økonomi. 

5.000 kr er det jeg har i overskudd pr måned. Jeg hadde tenkt å leve meget sparsommelig i noen år nå, mens jeg hjelper barnet mitt med å spare egenkapital. Men hvis jeg gifter meg, vil hele dette overskuddet gå til den andre forelderen. 

Barnet vil aldri få noe økonomisk hjelp av den andre forelderen. Så hjelp til fremtidig bolig vil ligge på meg alene. Barnet får særdeles lite økonomisk støtte av den andre forelderen, utover det helt nødvendige.

Så jeg sitter og tenker, at det er noe riv ruskende galt med dette systemet. Jeg kommer jo selvfølgelig ikke til å gifte meg. Isteden kommer til å leve meget sparsommelig, og spare jevnt og trutt slik at barnet får hjelp til egenkapital.

Men jeg må få si at dette systemet, det er det virkelig noe galt med. Slike bidrag burde gå direkte til barnet, og spesielt når de kommer over en viss alder. Slik som det er nå, så blir nok mange barn fratatt den hjelpen de kunne fått, fordi egoistiske foreldre karrer til seg den hjelpa den andre forelderen har mulighet til å bidra med. Og det er ikke gitt at den som tjener mest, er den som er mest interessert i å hjelpe barnet. Det er heller ikke gitt, at den forelderen som barnet bor hos, er den som prioriterer å hjelpe barnet økonomisk. 

Og så er det selvsagt veldig spesielt at denne ordningen hindrer den fraskilte forelderen å gifte seg på nytt. Økonomien burde jo regnes separat i dag, man blir jo ikke forsørget av den man bor sammen med i 2023.

Uff, for noen regler. 

Anonymkode: e22b0...15f

[malifika]

Jeg skjønner tanken din og du virker til å ha et godt hjerte. Du er en god forelder som setter barnet ditt først på den måten og sparer til hen.

Men,  for å være litt djevelens advokat: barnetrygden er ikke barnet sine private penger. Barnetrygden er ment som et supplement til foreldre fra staten. Barnebidrag fra den andre forelderen er heller ikke ment til å gis barnet direkte med mindre barnet er 18 år, under utdanning og søker bidrag selv.

Det er bostedsforelderen som skal disponere disse pengene på den måten vedkommende finner passende. Så lenge barnet har alt det trenger så kan man ikke som samværsforelder eller bidragspliktig blande seg oppi hvordan bidragsmottaker forvalter pengene. Og ja, jeg syntes det er synd at foreldre som har mulighet ikke gidder å spare noe til ungene sine men, det er altså ikke noe krav.

[AnonymBruker]

Du betaler ingenting for barnet ditt og du klager over at den andre forelderen ikke bidrar mer. Seriøst? 
‘Barnet vil aldri få noe økonomisk hjelp av den andre forelderen. Så hjelp til fremtidig bolig vil ligge på meg alene. Barnet får særdeles lite økonomisk støtte av den andre forelderen, utover det helt nødvendige’ 

Begynn å betal bidrag du. 

Anonymkode: 306d4...e10

[~white lady~]

Dette var et pussig innlegg. 
Du har altså ett barn i tenårene som bor hos den andre forelderen. Har du samvær? 
Du skriver at du har så liten inntekt at du ikke betaler bidrag. Med andre ord står den andre forelderen med hele den økonomiske byrden, i tillegg til å huse og oppdra barnet deres. 

Du har samboer, men adskilt økonomi. Men å være to om utgiftene er noe helt annet enn å bo alene. Halverte utgifter til husleie, strøm osv. Om dere gifter dere, vil dere ha gjensidig forsørgerplikt, og skattes under ett. Dette baseres på at man kommer bedre ut av det økonomisk ved å være to som deler på utgiftene, kontra å være alene. Derfor går barnebidraget opp. 
Du mener at et barnebidrag går til den andre forelderen. Vel, et barn er ikke gratis å oppfostre. I følge SIFO koster det minimum én million kroner med utgifter til mat, klær, utstyr og fritidsaktiviteter. Da er ikke utgifter til større bolig tatt med, samt økt strømforbruk, reisekostnader og «luksusvarer» som mobil og pc. 

Man kan forøvrig helt fint inngå en privat avtale med den andre forelderen angående barnebidrag uten å involvere NAV. (Også om man er gift på nytt). Om du forklarer ditt ønske om å overføre 5000 kr direkte til en BSU for barnet deres i stedet for barnebidrag, kan det godt hende vedkommende går med på det.
 

[AnonymBruker]

Sitter du virkelig her å klager over at den andre foreldren ikke bidrar nok når du ikke betaler en krone i barnebidrag???! 

Anonymkode: c5514...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sitter du virkelig her å klager over at den andre foreldren ikke bidrar nok når du ikke betaler en krone i barnebidrag???! 

Anonymkode: c5514...cdc

TS trenger en skikkelig reality check… Slutt å sutre! 

Anonymkode: dbbd0...cc7

[AnonymBruker]

En tenåring koster mer enn 10 727,- i måneden i følge sifo. Den andre forelderen bidrar med dette, du ingen ting. Hvis du betaler bidraget, er det nettopp det, et lite bidrag til barnet. Systemet er slik fordi foreldre med forsørgelsesplikt ikke kan la være å betale fordi de «har planer om» å spare privat. Det er ikke galt, det er riktig.
Spør tenåringen og bidragsmottaker om de kan tenke seg å spare noe av beløpet til boligsparing da vel. Det er jo penger de ikke får i dag. Det er sikrere at de faktisk får dem, enn de planene du har som du ikke har begynt med på minst 13 år.

Anonymkode: 1896c...048

[AnonymBruker]

Når dere gifter dere skal ikke ektefellen din betale bidrag for ditt barn, men ektefellen din har forsørgelsesplikt for deg og dermed får du råd til å betale bidrag. 

Sinnsykt dårlig av deg å ikke ta ansvar for å ta din del av forsørgelsen av ditt eget barn.

Anonymkode: 6e590...bcf

[AnonymBruker]

Skulle tro det var eksen som skrev dette. Han er en leve i oeyeblikket type fyr som ikke "gidder" aa forholde seg til oekonomi, klokka eller annet enn aa leve i oeyeblikket. Han syns jeg er urimelig som vil ha en samvaersavtale og forutsigbare tider for samvaer.  Barnebidrag betaler han ikke fordi han tenker det ville gaatt til meg. Siden han ikke vet hvor mye barneklaer, utstyr, aktiviteter og annet koster tror han jeg lever et fett liv paa aa forsoerge 2 barn med 400 000kr i aarsinntekt. Menn, ass....

Anonymkode: 07496...1dd

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det blir så stort utslag i barnebidraget om du gifter deg med samboer.  Fordelen med å bo sammen med noen har du uansett om du er gift eller ikke.  Det er heller ikke noen avkryssing i bidragsveilederen om du er gift eller ikke, bare om du bor sammen med en annen voksen.  Din samboer har uansett ikke noen forsørgerplikt til ditt barn, og dennes inntekt skal ikke tas med i regnestykket.

Anonymkode: 0127e...83c

[liv]

Ekteskap har ikke noe å si på barnebidrag,  samboer mer enn 12 måneder derimot  😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du betaler ingenting for barnet ditt og du klager over at den andre forelderen ikke bidrar mer. Seriøst? 
‘Barnet vil aldri få noe økonomisk hjelp av den andre forelderen. Så hjelp til fremtidig bolig vil ligge på meg alene. Barnet får særdeles lite økonomisk støtte av den andre forelderen, utover det helt nødvendige’ 

Begynn å betal bidrag du. 

Anonymkode: 306d4...e10

Helt enig! Ingen grunn til at den andre forelderen skal betale alt! 

TS - du sier at den andre forelderen ikke kommer til å hjelpe med noe sparing etc. til barnet deres. Har du tenkt at dette kanskje er på grunn av at han betaler ALT for barnet deres? Mener du seriøst at ikke du skal betale barnebidrag fordi "jeg har tenkt å leve sparsommelig fremover"?? Du kan spare til ham, men ikke være med å dele bidrag når barnet faktisk vokser opp? Skremmende! Og trist! Du har rett - det er noe galt med systemet! 

Anonymkode: 3cfc4...46f

[Brunello]

Ts er fullstendig på bærtur.

[AnonymBruker]

Synes hele dette innlegget er merkelig.. Min eks er ufør, og likevel får jeg en 1000lapp i mnd'en. Jeg vet ikke hvorfor barnet ikke bor hos deg, men far dekker jo alle de daglige utgiftene tydeligvis, mens du sitter å spinker og sparer til egenkapital til barnet? Tanken er god, men urealistisk.

Jeg er selv alenemor, jobber i et lavtlønnet yrke, men vi lever greit. Men sparing er ikke noe jeg kan prioritere. Eie bolig er heller ikke en menneskerett, men også noe barnet kan spare til selv ved å skaffe seg jobb tidlig. Du burde tjene nok til å bidra økonomisk her og nå, og så får fremtid heller være fremtid.

Anonymkode: deac7...f17

[AnonymBruker]

Her er det mange som ikke helt forstår hvordan dette med bidrag fungerer. Det er Nav som fastsetter dette, ut fra de fraskilte foreldrenes økonomi. Det er fastsatt at jeg har så liten inntekt i forhold til den andre forelderen, at jeg ikke skal betale bidrag.

Det virker som dere tror at jeg skulle ha betalt bidrag, og ikke "gidder". Mulug dere ikke forstår hvordan dette fungerer. 

Ellers så hadde vi en rimelig stygg barnefordelingssak, hvor jeg ble overkjørt fullstendig. Her var det ex sin økonomi i forhold til min, som gjorde at barnet skulle bo der. Jeg tjener bare 300.000 kr, ex tjener som sagt 6 ganger så mye. 

Ex tjener godt. Flott hus, hytte, dyre biler. Men var aldri interessert i barnet. Under skillsmissen derimot, sverget ex å ikke gi seg på at barnet skulle bo der, og dette var ordrett det hen sa: "Jeg skal sørge for at du ikke får barnet, for jeg skal ikke betale noe bidrag til deg!" 

Barnet føler at han bor på nåde der. Uønsket av bostedforelder, og får høre at han er en belastning og en utgift. Barnet får hverken klær eller skolesaker, får veldig lite økonomisk oppfølging.

Så derfor er det jeg som har kjøpt klær hele tiden, jeg hjelper barnet så godt jeg kan økonomisk, bruker alt jeg har til overs. Utad ser det ut som det er bostedforelder som kjøper klær og slike ting, men det har alltid vært jeg som betaler for dette. Selv om retten har regnet ut at jeg egentlig ikke skal det. 

Nå ønsket akkurat barnet å ta førerkort på moped. Men desverre ville ikke bostedforelder hjelpe. Jeg la til sides alt jeg klarte, men det var ikke nok til både førerkortet og moped. Så dermed fikk ikke barnet tatt førerkortet. Han fikk pengene av meg likevel, jeg sa at han må sette de på konto til bilsertifikatet isteden da, og så sparer vi (jeg) videre til det. 

Så det er, og har vært, en vanskelig situasjon dette.

Ts

Anonymkode: e22b0...15f

[liv]

Du får vel bidragsforskudd og så får den andre gjeld da 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Her er det mange som ikke helt forstår hvordan dette med bidrag fungerer. Det er Nav som fastsetter dette, ut fra de fraskilte foreldrenes økonomi. Det er fastsatt at jeg har så liten inntekt i forhold til den andre forelderen, at jeg ikke skal betale bidrag.

Det virker som dere tror at jeg skulle ha betalt bidrag, og ikke "gidder". Mulug dere ikke forstår hvordan dette fungerer. 

Ellers så hadde vi en rimelig stygg barnefordelingssak, hvor jeg ble overkjørt fullstendig. Her var det ex sin økonomi i forhold til min, som gjorde at barnet skulle bo der. Jeg tjener bare 300.000 kr, ex tjener som sagt 6 ganger så mye. 

Ex tjener godt. Flott hus, hytte, dyre biler. Men var aldri interessert i barnet. Under skillsmissen derimot, sverget ex å ikke gi seg på at barnet skulle bo der, og dette var ordrett det hen sa: "Jeg skal sørge for at du ikke får barnet, for jeg skal ikke betale noe bidrag til deg!" 

Barnet føler at han bor på nåde der. Uønsket av bostedforelder, og får høre at han er en belastning og en utgift. Barnet får hverken klær eller skolesaker, får veldig lite økonomisk oppfølging.

Så derfor er det jeg som har kjøpt klær hele tiden, jeg hjelper barnet så godt jeg kan økonomisk, bruker alt jeg har til overs. Utad ser det ut som det er bostedforelder som kjøper klær og slike ting, men det har alltid vært jeg som betaler for dette. Selv om retten har regnet ut at jeg egentlig ikke skal det. 

Nå ønsket akkurat barnet å ta førerkort på moped. Men desverre ville ikke bostedforelder hjelpe. Jeg la til sides alt jeg klarte, men det var ikke nok til både førerkortet og moped. Så dermed fikk ikke barnet tatt førerkortet. Han fikk pengene av meg likevel, jeg sa at han må sette de på konto til bilsertifikatet isteden da, og så sparer vi (jeg) videre til det. 

Så det er, og har vært, en vanskelig situasjon dette.

Ts

Anonymkode: e22b0...15f

Barnet er tenåring og bestemmer nå helt selv hvor han skal bo. Og barnefordeling avgjøres ikke av inntekten. 

Anonymkode: a45f6...1bf

[AnonymBruker]

Barnet kan bestemme å flytte til deg. Kanskje det er bedre for barnet. Jeg tjener helt ok, men ikke nok til å spare EK til barna mine. Litt kanskje, men absolutt ikke nok. De får vel kjøpt seg en bolig med tid og stunder likevel. Selv fikk jeg aldri noen EK av mine foreldre. Jeg fikk en tipp topp barndom der jeg følte meg elsket og ikke følte at jeg manglet noe (selv om jeg heller ikke fikk moped). 

Anonymkode: c56a7...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Her er det mange som ikke helt forstår hvordan dette med bidrag fungerer. Det er Nav som fastsetter dette, ut fra de fraskilte foreldrenes økonomi. Det er fastsatt at jeg har så liten inntekt i forhold til den andre forelderen, at jeg ikke skal betale bidrag.

Det virker som dere tror at jeg skulle ha betalt bidrag, og ikke "gidder". Mulug dere ikke forstår hvordan dette fungerer. 

Ellers så hadde vi en rimelig stygg barnefordelingssak, hvor jeg ble overkjørt fullstendig. Her var det ex sin økonomi i forhold til min, som gjorde at barnet skulle bo der. Jeg tjener bare 300.000 kr, ex tjener som sagt 6 ganger så mye. 

Ex tjener godt. Flott hus, hytte, dyre biler. Men var aldri interessert i barnet. Under skillsmissen derimot, sverget ex å ikke gi seg på at barnet skulle bo der, og dette var ordrett det hen sa: "Jeg skal sørge for at du ikke får barnet, for jeg skal ikke betale noe bidrag til deg!" 

Barnet føler at han bor på nåde der. Uønsket av bostedforelder, og får høre at han er en belastning og en utgift. Barnet får hverken klær eller skolesaker, får veldig lite økonomisk oppfølging.

Så derfor er det jeg som har kjøpt klær hele tiden, jeg hjelper barnet så godt jeg kan økonomisk, bruker alt jeg har til overs. Utad ser det ut som det er bostedforelder som kjøper klær og slike ting, men det har alltid vært jeg som betaler for dette. Selv om retten har regnet ut at jeg egentlig ikke skal det. 

Nå ønsket akkurat barnet å ta førerkort på moped. Men desverre ville ikke bostedforelder hjelpe. Jeg la til sides alt jeg klarte, men det var ikke nok til både førerkortet og moped. Så dermed fikk ikke barnet tatt førerkortet. Han fikk pengene av meg likevel, jeg sa at han må sette de på konto til bilsertifikatet isteden da, og så sparer vi (jeg) videre til det. 

Så det er, og har vært, en vanskelig situasjon dette.

Ts

Anonymkode: e22b0...15f

Dette høres vanskelig ut ja. Men er barnet over 16 nå? Da kan hen velge å flytte til deg ❤️ 

Anonymkode: cb3b0...8c2

[AnonymBruker]

Skjønner at du har hatt det trøblete med eks, vi er mange som har opplevd det. Men barnet ditt er 15-16år nå, og kan, etter retten å dømme, selv velge eget bosted. Det er ikke den rikeste forelderen som får omsorgen, det må det være noe annet som ligger til grunn her. Skjønner at du vil hjelpe sønnen din, men om du har så lite inntekt, ville jeg prioritert nåtid fremfor fremtid. Han er gammel nok til å begynne å jobbe snart.

Anonymkode: deac7...f17