Han har vært utsatt for overgrep, har denne atferden sammenheng?

[AnonymBruker]

Dater en godt voksen mann. Han ble utsatt for overgrep som tenåring, over flere år. Han har aldri fått behandling men fremstår ressurssterk og i vater. Men.... 

Vi har enda ikke kysset. Han har gjort det helt klart at han må være den som tar initiativ. Noe annet ville vært "et overgrep", sier han. 

Han virker livredd for fysisk nærhet. Han kan si han tenner på meg og at han har lyst på meg men han gjør ingen fremstøt. Noen ganger virker han redd for å komme for nært emosjonelt også. 

Ved en anledning da jeg holdt rundt han lenge, rev han seg løs og var nesten panisk. Virket som om noe slo inn helt plutselig. 

Nå har han rømt. Dvs sagt han trenger tid for han vet ikke om han klarer et forhold. Han har distansert seg noen uker nå. 

Leser litt rundt dette og ser at akkurat det kan være vanlig, de kan bli redde for å aldri være gode nok eller at skammen deres blir så stor at et forhold blir vanskelig. 

Jeg trenger seriøse innspill her. Det er ikke et alternativ å snu ryggen til han, så vennligst ikke gi meg det rådet. Jeg vil gjerne høre om senskader ved overgrep som ung og om noe av det jeg beskriver her er normalt ift å være utsatt. Andre ting jeg kan forvente eller bør tenke på? 

Mvh dame 43

Anonymkode: 51e29...354

[Paneera]

Angst for nærhet er en vanlig senskade etter seksuelle overgrep. Anbefaler at han søker hjelp hos profesjonelle.

[AnonymBruker]

Har han noen gang hatt normal og samtykkende sex med noen? Har han hatt forhold over tid, gode forhold?

Uansett, så lenge han ikke har gått i behandling og har så sterke reaksjoner som han har, så tror jeg det er små sjanser for at han vil bli vesentlig bedre enn du ser nå. Han burde gå i behandling.

Uten behandling hadde jeg ikke gått inn i et forhold med ham, tror jeg, men det avhenger litt av hva svaret på spørsmålene over var.

Måten han reagerer på er nok dessverre ikke uvanlig. Jeg kjenner en person som lignet tidligere, men har valgt å aldri gå inn i et langvarig forhold etter et ekteskap som røk. Dvs. personen hadde et særboforhold noen år, men tror faktisk ikke de hadde særlig sex, om de i det hele tatt hadde.

 

Anonymkode: 1ae7b...9e8

[AnonymBruker]

Han må få behandling. Hvis ikke er sjansen stor for at han vil ha denne måten å reagere på deg på selv lenge etter at dere evt har hatt sex første gang. Du kan ikke helbrede ham.

Anonymkode: 3cb92...774

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for innspill så langt. Det er nyttig. IHan har vært gift i 15 år men vært alene i 7 år nå. Han må ha hatt et normalt sexliv med kona, de fikk hvertfall tre barn. Vet det ikke sier noe om sexlivet men håper jo de hadde et fungerende sexliv. 

Anonymkode: 51e29...354

[AnonymBruker]

Du er naiv om du tror dette kan gaa bra. Eller medavhengig. Men lykke til.

Anonymkode: f7d14...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ts her. Takk for innspill så langt. Det er nyttig. IHan har vært gift i 15 år men vært alene i 7 år nå. Han må ha hatt et normalt sexliv med kona, de fikk hvertfall tre barn. Vet det ikke sier noe om sexlivet men håper jo de hadde et fungerende sexliv. 

Anonymkode: 51e29...354

Jeg tror dere må forsøke å snakke om det. Utfordringen din nå er vel at han trolig reagerer med fysisk eller emosjonell flukt på nesten hva som helst, slik at det kan bli vanskelig å snakke om ting også.

Det er et godt tegn at han har fortalt deg årsaken til hvorfor han reagerer som han gjør. Men det virker som om han nok burde i behandling også.

Han trenger nok tid. Samtidig tror jeg det er viktig for deg at han ikke bare uteblir, men at dere kan ha en viss kontakt, og helst kunne prate litt også om den prosessen han tydeligvis går gjennom, innenfor rammer som er ok for ham å snakke om det.

Er det oppriktige følelser mellom dere tror jeg du kan ha lang tålmodighet og gi ham den tiden han trenger. Men det igjen krever at han er åpen med deg, ikke stadig skyver deg unna.

Husk at i dette, så skal ikke du være hans psykolog. Du kan ha tålmodighet og omtanke, men ikke gå inn i rollen som terapeut, det tror jeg er viktig han også skiller på.

Jeg er dessverre fremdeles skeptisk til at det vil fungere, men om han fungerte i forholdet til kona ser det lysere ut enn om han ikke hadde hatt et lengre forhold bak seg.

Pass på at du også får noe ut av dette, slik at du ikke blir usynlig i forholdet og alt går på hans premisser. Føler med deg/dere, for dette er vanskelig. I din situasjon tror jeg kommunikasjon og at han skaffet seg hjelp hadde vært det viktigste for meg for å ha troen på et oss.

Lykke til videre ❤️

Anonymkode: 1ae7b...9e8

[AnonymBruker]

Å starte et forhold der du på sett og vis fungerer som terapaut, tror jeg ikke hjelper han , deg eller et forhold.

Jeg skjønner godt at du har et hjerte for han. Men at dere mulig bør max bli venner iallefall for nå. Siden han har åpnet seg. Dynamikken i det å være et par kan bli er stort hinder. Fordi det er mye i et forhold han vil føle på man må og bør, pga det innebærer å være et par. Er dere bare venner vil dette presset bli borte.  Så lenge han føler et press,  selv om du ikke dytter det på han , så er han i hans verden ikke fri. Og har ikke frivilje. 

Hvis du velger å være en ekstra god venn, så er det best og overtale han til å oppsøke hjelp. For som du utrykker så har han alt, men akkurat dette øselegger for han.  Iht normale følser og relajoner. 

Anonymkode: 69876...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her. Takk for innspill så langt. Det er nyttig. IHan har vært gift i 15 år men vært alene i 7 år nå. Han må ha hatt et normalt sexliv med kona, de fikk hvertfall tre barn. Vet det ikke sier noe om sexlivet men håper jo de hadde et fungerende sexliv. 

Anonymkode: 51e29...354

At kona ble gravid betyr ikke at de hadde et aktivt sexliv der han slappet av rundt henne. Det kan like gjerne betød at han tvang seg gjennom det for å nettopp kunne få barn. 

Anonymkode: 3cb92...774

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dater en godt voksen mann. Han ble utsatt for overgrep som tenåring, over flere år. Han har aldri fått behandling men fremstår ressurssterk og i vater. Men.... 

Vi har enda ikke kysset. Han har gjort det helt klart at han må være den som tar initiativ. Noe annet ville vært "et overgrep", sier han. 

Han virker livredd for fysisk nærhet. Han kan si han tenner på meg og at han har lyst på meg men han gjør ingen fremstøt. Noen ganger virker han redd for å komme for nært emosjonelt også. 

Ved en anledning da jeg holdt rundt han lenge, rev han seg løs og var nesten panisk. Virket som om noe slo inn helt plutselig. 

Nå har han rømt. Dvs sagt han trenger tid for han vet ikke om han klarer et forhold. Han har distansert seg noen uker nå. 

Leser litt rundt dette og ser at akkurat det kan være vanlig, de kan bli redde for å aldri være gode nok eller at skammen deres blir så stor at et forhold blir vanskelig. 

Jeg trenger seriøse innspill her. Det er ikke et alternativ å snu ryggen til han, så vennligst ikke gi meg det rådet. Jeg vil gjerne høre om senskader ved overgrep som ung og om noe av det jeg beskriver her er normalt ift å være utsatt. Andre ting jeg kan forvente eller bør tenke på? 

Mvh dame 43

Anonymkode: 51e29...354

Så flott at du står ved siden av han selv om han «flykter» fra triggere. Si til han at du er der og ikke går noen steder og ønsker å gå denne veien sammen med han. (hvis du er sikker på det). 

Men han burde få noe profesjonell hjelp med å håndtere dette. Det virker som han trigges ekstremt av alle situasjoner med nærhet, og har en flight-respons til disse triggere. Det er vanlig.

Andre reaksjoner kan være sinne, provokasjon, hyperaktivitet, lett fornærmet, eller at reaksjonen ikke står i forhold til hendelsen. (om flight-modus er den foretrukne mestringsstrategier hans). 

[Valentin]

Samfunnsengasjert skrev (10 timer siden):

Angst for nærhet er en vanlig senskade etter seksuelle overgrep. Anbefaler at han søker hjelp hos profesjonelle.

Hva er profesjonelle? Jeg sliter med det samme å har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Har fått råd om å fortelle en eskorte (norsk om ståa å veilede meg igjennom nærheten). Har også sittet på psykolog kontorer og det gjorde kun ting verre. (Ei gjorde det bedre, men hun er pensjonist nå. Jeg møter broilere på 25 som det ikke er vits å si noe til.)

[AnonymBruker]

Han må gå hjelp før han går inn i noe nytt. For han så kan det være at singellivet fungerer helt fint, for da slipper han å ta tak i problemene sine. Det tryggeste er å rømme, det tøffeste er å ta tak i ting. Det kan ta lang tid for han faktisk er klar for noe nytt. 

Anonymkode: 29b97...60f

[AnonymBruker]

Valentin skrev (13 minutter siden):

Hva er profesjonelle? Jeg sliter med det samme å har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Har fått råd om å fortelle en eskorte (norsk om ståa å veilede meg igjennom nærheten). Har også sittet på psykolog kontorer og det gjorde kun ting verre. (Ei gjorde det bedre, men hun er pensjonist nå. Jeg møter broilere på 25 som det ikke er vits å si noe til.)

Psykolog, psykiater, psykistrisk sykepleier, psykomotorisk fysiotetapeut, EMDR mm. 

Anonymkode: 3cb92...774

[Paneera]

Valentin skrev (1 time siden):

Hva er profesjonelle? Jeg sliter med det samme å har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Har fått råd om å fortelle en eskorte (norsk om ståa å veilede meg igjennom nærheten). Har også sittet på psykolog kontorer og det gjorde kun ting verre. (Ei gjorde det bedre, men hun er pensjonist nå. Jeg møter broilere på 25 som det ikke er vits å si noe til.)

Du kan kontakte fastlegen og be om en henvisning til DPS eller avtalespesialist (privatpraktiserende psykolog med offentlig refusjon fra HELFO). Et NOK-senter er også et alternativ. Det er et lavterskeltilbud som ikke krever henvisning, og som har spisskompetanse på seksuelle overgrep.  

[Paneera]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror dere må forsøke å snakke om det. Utfordringen din nå er vel at han trolig reagerer med fysisk eller emosjonell flukt på nesten hva som helst, slik at det kan bli vanskelig å snakke om ting også.

Det er et godt tegn at han har fortalt deg årsaken til hvorfor han reagerer som han gjør. Men det virker som om han nok burde i behandling også.

Han trenger nok tid. Samtidig tror jeg det er viktig for deg at han ikke bare uteblir, men at dere kan ha en viss kontakt, og helst kunne prate litt også om den prosessen han tydeligvis går gjennom, innenfor rammer som er ok for ham å snakke om det.

Er det oppriktige følelser mellom dere tror jeg du kan ha lang tålmodighet og gi ham den tiden han trenger. Men det igjen krever at han er åpen med deg, ikke stadig skyver deg unna.

Husk at i dette, så skal ikke du være hans psykolog. Du kan ha tålmodighet og omtanke, men ikke gå inn i rollen som terapeut, det tror jeg er viktig han også skiller på.

Jeg er dessverre fremdeles skeptisk til at det vil fungere, men om han fungerte i forholdet til kona ser det lysere ut enn om han ikke hadde hatt et lengre forhold bak seg.

Pass på at du også får noe ut av dette, slik at du ikke blir usynlig i forholdet og alt går på hans premisser. Føler med deg/dere, for dette er vanskelig. I din situasjon tror jeg kommunikasjon og at han skaffet seg hjelp hadde vært det viktigste for meg for å ha troen på et oss.

Lykke til videre ❤️

Anonymkode: 1ae7b...9e8

NOK tilbyr også familiesamtaler. Bare et tips ❤️

https://noknorge.no/

[Valentin]

Samfunnsengasjert skrev (4 timer siden):

Du kan kontakte fastlegen og be om en henvisning til DPS eller avtalespesialist (privatpraktiserende psykolog med offentlig refusjon fra HELFO). Et NOK-senter er også et alternativ. Det er et lavterskeltilbud som ikke krever henvisning, og som har spisskompetanse på seksuelle overgrep.  

Joda. Det var ikke det jeg tenkte på. Det var å overkomme den nærhet biten. For dytter man angst for nærhet og unnvikende personlighet sammen så er det er ensomt liv. 

Å sitte å høre på babbel hjelper meg ikke å trosse det fysiske å etter 15 år så begynner man å bli lei å ikke akkurat lett å møte ei dame og få familie når man får dyttet de tingene sammen. Mer teori er ikke vits, annet en at de evnt kunne pushet meg mer ut i det. Ikke akkurat lyst til å blande ei stakkar inn i det for at hun skal måtte bruke noen måneder på det. Derfor jeg vurderte eskorte lenge og legge kortene på bordet for å komme over den intime biten. For min del har det med fallhøyder og gjøre å et par enkelt tilfeller å kjente meg igjen i HI. med unntak av at det hadde hvert meg som måtte ta «styring». 
 

Til TS vil jeg kun si at jeg brukte mange år, jeg fikk en valp engang å den la seg innad meg å jeg følte ubehag før jeg forsto at noe var galt for jeg ville vekk derfra. Den hunden reddet livet mitt og viste meg hva kjærlighet var å jeg koser alltid med hunder i dag. Folk derimot sliter jeg med om noen er nær meg uten at jeg har kontroll på situasjonen. Gi det tid. De fleste hadde nok ikke giddet det, men gjør du så vil du ha en for livet. Du får se hva slags kjemi dere har. 1 år er ingenting hvis det gir dere 40 gode år senere.