Dere med psykisk sykdom som har vært/er i AAP eller er uføre

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykemeldt i 1 år og skal over på AAP. Har hatt ett møte med Nav, og har i sykemeldingsåret gått i behandling hos en psykologspesialist. Sliter med ptsd, sterk angst og depresjon. Ptsd er pga barndoms traumer, og er vel sånn sett kompleks ptsd, men den diagnosen er så vidt jeg har forstått ikke en "offisiell" diagnose i Norge ennå.

Jeg bekymrer meg mye og har mange katastrofetanker, og nå er jeg veldig stresset for om jeg noen gang vil klare å komme meg tilbake til arbeidslivet. Først og fremst er jeg bekymret for hvordan Nav vil "møte" meg og håndtere saken hvis det viser seg at jeg ikke blir frisk nok til å klare å jobbe. Har jo lest så mye om at det nesten er umulig å få innvilget uføretrygd på bakgrunn av psykiske diagnoser. At man blir stående på AAP i mange, mange år og at man allikevel kan ende opp med å få avslag på evt. søknad om uføretrygd. Og hva gjør man da når man faktisk ikke makter å stå i jobb? 

Nærmer meg 40 år, og har pushet på som bare det for å stå i jobb, men har alltid endt opp som sykemeldt i lengre perioder (men aldri så lenge at det har gått over til AAP). Til slutt fikk det ikke i det hele tatt lenger, og jeg har bare blitt mer syk. 

Har ikke før nå fått ordentlig behandling, så jeg håper jo på å bli frisk, men er redd for hva som venter meg hvis jeg ikke blir betraktelig bedre.

Hvordan har dere andre med psykiske sykdommer opplevd møtet med Nav? 

 

Anonymkode: 36543...46d

[AnonymBruker]

Hvor har du det fra at det er umulig å få ufør med psykisk sykdom? 

Jeg var på AAP pga angst/ocd/depresjon for 15 år siden. Hadde et veldig positivt inntrykk av nav. Synes de var imøtekommende og hjelpsomme. 

MEN, da var jeg 20 år. Ung og lovende. Fikk allverdens hjelp og behandling. Fikk sponset privat utdanning gjennom nav og kom meg i jobb.

Har gjennom årene vært like mye sykemeldt som i jobb, og ender nok der du er når jeg nærmer meg 40 jeg og.

Frykter det. Er livredd det. Gruer meg til å stå i den kampen i møte med systemet.

Hva skjer om man ikke får innvilget ufør egentlig? Får jo ikke jobb etter årevis på aap. Må man på sosialen da? 😱

Anonymkode: 073d5...551

[AnonymBruker]

Jeg har bare godt å si om nav. For meg var det godt å ha saksbehandlere som forsto hvor syk jeg var, de så hvor mye jeg hadde strekt meg for å stå i jobb (de så de når de kikket på CV og sykemeldingshistorikken). Jeg er ufør i dag og var på aap i fire år hvor det ene året var forlengelse pga korona.

Anonymkode: 64798...7f4

[AnonymBruker]

Jeg ble uføretrygdet i begynnelsen av førtiårene, ca samme historie som deg, hadde vært i jobb/utdanning/sykemld siden jeg var 20.

Fikk innvilget ufør etter 1 år sykemelding og 3 år aap. NAV skrev selv i uttalelsen at jeg hadde vist stor vilje til å stå i arbeid.

Vil bare si at å bli ufør har vært mye verre enn jeg trodde. Jeg så for meg ro til å bli bedre, men mangelen på fremtidsutsikter gjør det mye vanskeligere 

Anonymkode: e0d06...735

[AnonymBruker]

Fikk ufør etter 1 år som  sykemeldt. 

Har positive opplevelser med nav.

Paykriater så til meg at nå  ar det nok, jeg kontaktet nav å sa jeg ville søke ufør 7 mnd ut i sykemeldingen, nav hentet inn dokumenter fra spesialister og leger og det var det jeg hadde å gjøre med nav lokalt.

Ble ufør nå i mars

Anonymkode: 9e069...381

[AnonymBruker]

Jeg er også på aap grunnet ptsd (vold i nær relasjon i voksen alder). Jeg har opplevd at man får forståelse, kommer selvfølgelig an på veilederen men de fleste er grei

Anonymkode: 6b058...039

[AnonymBruker]

Dette var veldig betryggende å høre. Takk til alle dere som har svart! Jeg tar gjerne også imot flere erfaringer.

Jeg håper jo selvfølgelig så innmari på å kunne bli frisk og kunne fungere som "alle andre", men er samtidig veldig redd for hva som kommer til å skje hvis det ikke går. 

Er veldig redd for å bli mistrodd av saksbehandlere i Nav, redd for å bli presset til tiltak som kan forverre symptomene mine osv. Så det er altså veldig betryggende å vite at det nødvendigvis ikke trenger å bli sånn. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk ufør etter 1 år som  sykemeldt. 

Har positive opplevelser med nav.

Paykriater så til meg at nå  ar det nok, jeg kontaktet nav å sa jeg ville søke ufør 7 mnd ut i sykemeldingen, nav hentet inn dokumenter fra spesialister og leger og det var det jeg hadde å gjøre med nav lokalt.

Ble ufør nå i mars

Anonymkode: 9e069...381

Dette trodde jeg ikke var mulig, jeg trodde alle måtte på AAP og få vurdert arbeidsevnen sin gjennom ulike utprøving er/tiltak? Kan jeg spørre om du var veldig dårlig, så behandleren din ingen muligheter for at du noen gang skulle fungere i arbeid igjen? Jeg er jo syk og strever en del, men har aldri vært innlagt (ikke over tid i hvert fall, var i tidlig 20-årene frivillig innlagt, men da kun i 2 dager).

Ser for meg at man må være såpass dårlig at man er konstant innlagt hvis man skal få uføretrygd etter såpass kort tid som sykemeldt. Evt. at man har gått i behandling i mange, mange år uten bedring. Jeg håper virkelig du ikke tar dette feil, for jeg mener absolutt ingenting vondt med det. Jeg undrer meg bare veldig siden jeg har hørt historier om folk som må kjempe mot Nav i mange år selv om de er veldig syke, og så hører man om tilfeller som ditt hvor de er veldig imøtekommende og forståelsesfulle.

Anonymkode: 36543...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette var veldig betryggende å høre. Takk til alle dere som har svart! Jeg tar gjerne også imot flere erfaringer.

Jeg håper jo selvfølgelig så innmari på å kunne bli frisk og kunne fungere som "alle andre", men er samtidig veldig redd for hva som kommer til å skje hvis det ikke går. 

Er veldig redd for å bli mistrodd av saksbehandlere i Nav, redd for å bli presset til tiltak som kan forverre symptomene mine osv. Så det er altså veldig betryggende å vite at det nødvendigvis ikke trenger å bli sånn. 

Dette trodde jeg ikke var mulig, jeg trodde alle måtte på AAP og få vurdert arbeidsevnen sin gjennom ulike utprøving er/tiltak? Kan jeg spørre om du var veldig dårlig, så behandleren din ingen muligheter for at du noen gang skulle fungere i arbeid igjen? Jeg er jo syk og strever en del, men har aldri vært innlagt (ikke over tid i hvert fall, var i tidlig 20-årene frivillig innlagt, men da kun i 2 dager).

Ser for meg at man må være såpass dårlig at man er konstant innlagt hvis man skal få uføretrygd etter såpass kort tid som sykemeldt. Evt. at man har gått i behandling i mange, mange år uten bedring. Jeg håper virkelig du ikke tar dette feil, for jeg mener absolutt ingenting vondt med det. Jeg undrer meg bare veldig siden jeg har hørt historier om folk som må kjempe mot Nav i mange år selv om de er veldig syke, og så hører man om tilfeller som ditt hvor de er veldig imøtekommende og forståelsesfulle.

Anonymkode: 36543...46d

Ee bipolar, fungert i jobb i 35 år. Kroppen sa stopp for 4 år siden, mange skiftninger i stemmningsleie over kort tid. Noen korte sykemeldonger de årene. Dro tilbake på jobb ( elsker jobben min) og fikk en skikkelig smell med innleggelse, var da psykriater sa at nå er det vikigest at du lever, så du skal søke ufør.

Jobb  og alt det innebærer sender meg rett opp i mani, etterfulgt av kraftige depresjoner og alt det medfører.

Så ja jeg skal aldri jobbe igjen.

 Så fremst jeg kan leve et stille og rolig liv, ta å "dope" meg ned noen dager når jeg kjenner manien kommer osv så har jeg det greit. Kan gjøre hva jeg vil foruten under depresjoner. De kommer desverre litt ofte nå.

Me  regner med vi får stabilisert meg litt til slik et stille og rolig liv ka  leves uten alt for mye mas.

Blir jeg alvorlig deprimert føler jeg jrg ikke orker mer og har agert på det tidligere.

 

 

Anonymkode: 9e069...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ee bipolar, fungert i jobb i 35 år. Kroppen sa stopp for 4 år siden, mange skiftninger i stemmningsleie over kort tid. Noen korte sykemeldonger de årene. Dro tilbake på jobb ( elsker jobben min) og fikk en skikkelig smell med innleggelse, var da psykriater sa at nå er det vikigest at du lever, så du skal søke ufør.

Jobb  og alt det innebærer sender meg rett opp i mani, etterfulgt av kraftige depresjoner og alt det medfører.

Så ja jeg skal aldri jobbe igjen.

 Så fremst jeg kan leve et stille og rolig liv, ta å "dope" meg ned noen dager når jeg kjenner manien kommer osv så har jeg det greit. Kan gjøre hva jeg vil foruten under depresjoner. De kommer desverre litt ofte nå.

Me  regner med vi får stabilisert meg litt til slik et stille og rolig liv ka  leves uten alt for mye mas.

Blir jeg alvorlig deprimert føler jeg jrg ikke orker mer og har agert på det tidligere.

 

 

Anonymkode: 9e069...381

Takk for at du tok deg tid til å svare.

Leit å høre at du blir såpass dårlig til tider, men jeg håper du opplever bedring og mer stabilitet nå som du har mulighet til å roe ned og ta vare på deg selv. Ønsker deg god bedring ❤️

Ts

Anonymkode: 36543...46d