Når skal man gå?..

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 16år og har to barn.

Mannen min blir veldig fort sur, ordentlig, barnslig sur med smelling i dører, slå i vegger, dra, true med å dra og banne. Dette skjer flere daglig og ingenting særlig som utløser det annet enn småkrav som at han må ta med søppelet når han går o.l. Blir sint på meg og barna. 
 

Han jobber også mye og han blir forbanna om barna eller jeg sier at vi synes han jobber for mye og savner han samtidig som vi ikke setter hele livet på pause når han er hjemme. Han forventer at siden vi «klager» på at han jobber mye skal vi alltid være tilstede og sammen med han når han først er hjemme. 
 

I tillegg har han løyet mye, aldri stått opp for meg og kaster meg alltid under bussen blandt venner og familie, drikker alt for mye når han først er ute og blir aggressiv og kaller meg stygge ting når han er full. 
 

Jeg har holdt meg her lenge nå, men når skal jeg gi opp? Jeg er så lei meg og går rundt på eggeskall så han ikke skal eksplodere. Vet aldri hva slags mann som kommer inn døren og hva vi har gjort galt fra dag til dag. Jeg er sliten nå..

Anonymkode: 8bd2a...139

[AnonymBruker]

Man går når man føler seg helt tom. Når det ikke er håp ,tro eller kampvilje igjen. Det er iallefall det jeg og venninner har gjort. 

Anonymkode: b6203...d7a

[AnonymBruker]

Man går når man ikke har det godt og partneren ikke er villig til å være med på å reparere forholdet, ikke villig til parterapi osv.

En person alene kan ikke redde et forhold.

Hvorfor jobber han så mye som han gjør? Fordi han må, føler han må, fordi han vil?

Det slår meg at han kanskje er en som går med f.eks. uoppdaget diabetes eller søvnapné, hvordan er helsen hans?

Uansett, måten du skriver han oppfører seg mot deg og barna er uholdbar og uakseptabel! Uansett hva han sliter med så har han ingen rett til å behandle deg og ungene som han gjør.

Når han slår i vegger o.l. er han voldelig, samme med noe av resten av oppførselen hans - og vold skal man aldri akseptere, ikke fortsette å leve med.

❤️

Anonymkode: 64a94...132

[~white lady~]

Kjære trådstarter, 

du og dine barn blir utsatt for vold. Psykisk vold, truende vold, latent vold, materiell vold. 
Relevant lesning:

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/a-forsta-vold-overgrep/

 https://www.universitetsforlaget.no/en/fornaermedes-rettigheter

https://www.volinjen.no/voldsspiralen/

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Ta tak og be om hjelp. Du kan ikke endre mannen, han må ville ønske endring selv. Ingen skal være nødt til å gå på eggeskall rundt det mennesket som er ment å være ens nærmeste, en trygg havn, noen å stole på. Det er hverken godt for deg eller barna å leve under slike forhold. Gode stunder innimellom veier ikke opp for de dårlige. Allier deg med noen du stoler på, foreldrene dine, ei god venninne, en kollega, og start prosessen med å bryte ut. 
Ett skritt av gangen. Lykke til!

🍀

 

 

 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (12 timer siden):

Kjære trådstarter, 

du og dine barn blir utsatt for vold. Psykisk vold, truende vold, latent vold, materiell vold. 
Relevant lesning:

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/a-forsta-vold-overgrep/

 https://www.universitetsforlaget.no/en/fornaermedes-rettigheter

https://www.volinjen.no/voldsspiralen/

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Ta tak og be om hjelp. Du kan ikke endre mannen, han må ville ønske endring selv. Ingen skal være nødt til å gå på eggeskall rundt det mennesket som er ment å være ens nærmeste, en trygg havn, noen å stole på. Det er hverken godt for deg eller barna å leve under slike forhold. Gode stunder innimellom veier ikke opp for de dårlige. Allier deg med noen du stoler på, foreldrene dine, ei god venninne, en kollega, og start prosessen med å bryte ut. 
Ett skritt av gangen. Lykke til!

🍀

 

 

 

Vold? Er ikke det litt drastisk?.. 

Jeg er jo ikke perfekt jeg heller og kan mase litt for mye om husarbeid o.l når han er sliten..

-ts

Anonymkode: 8bd2a...139

[AnonymBruker]

Hvem lever du for?

Er det viktig for deg å holde ut 20-års ekteskap selv om det tydeligvis er grusomt for deg og ungene?  «Til døden skiller dere ad» eller din og barnas lykke og helse? 
 

Hver gang noen sier «par i dag gir opp alt for lett» eller «gresset er ikke grønnere på den andre siden», så vet man i alle fall helt sikkert at dette er enten uttalt av folk som tror motgang er når mannen har kokt ullklærne m, eller mennesker i ulykkelige forhold som er for feige til å gå selv (men som vil «shame» andre for det de selv ikke tør). 

Anonymkode: db8e5...c8f

[Lorieen]

Når man går? Lenge før man kommer dit du er nå, i alle fall.

Ta med deg barna og flytt ut. Søk hjelp hos venner og familie eller krisesenter.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Vold? Er ikke det litt drastisk?.. 

Jeg er jo ikke perfekt jeg heller og kan mase litt for mye om husarbeid o.l når han er sliten..

-ts

Anonymkode: 8bd2a...139

Slipper du husarbeid når du er sliten? Slår du i veggene og truer når du er sliten?

Anonymkode: 4f0ea...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Slipper du husarbeid når du er sliten? Slår du i veggene og truer når du er sliten?

Anonymkode: 4f0ea...974

Nei, det gjør jeg ikke. -ts

Anonymkode: 8bd2a...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvem lever du for?

Er det viktig for deg å holde ut 20-års ekteskap selv om det tydeligvis er grusomt for deg og ungene?  «Til døden skiller dere ad» eller din og barnas lykke og helse? 
 

Hver gang noen sier «par i dag gir opp alt for lett» eller «gresset er ikke grønnere på den andre siden», så vet man i alle fall helt sikkert at dette er enten uttalt av folk som tror motgang er når mannen har kokt ullklærne m, eller mennesker i ulykkelige forhold som er for feige til å gå selv (men som vil «shame» andre for det de selv ikke tør). 

Anonymkode: db8e5...c8f

Jeg liker å tro at jeg lever for barna. Jeg er selv skilsmissebarn og ønsket mer enn noe annet enn trygg familie hvor alle bodde sammen.. -ts

Anonymkode: 8bd2a...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi har vært gift i 16år og har to barn.

Mannen min blir veldig fort sur, ordentlig, barnslig sur med smelling i dører, slå i vegger, dra, true med å dra og banne. Dette skjer flere daglig og ingenting særlig som utløser det annet enn småkrav som at han må ta med søppelet når han går o.l. Blir sint på meg og barna. 
 

Han jobber også mye og han blir forbanna om barna eller jeg sier at vi synes han jobber for mye og savner han samtidig som vi ikke setter hele livet på pause når han er hjemme. Han forventer at siden vi «klager» på at han jobber mye skal vi alltid være tilstede og sammen med han når han først er hjemme. 
 

I tillegg har han løyet mye, aldri stått opp for meg og kaster meg alltid under bussen blandt venner og familie, drikker alt for mye når han først er ute og blir aggressiv og kaller meg stygge ting når han er full. 
 

Jeg har holdt meg her lenge nå, men når skal jeg gi opp? Jeg er så lei meg og går rundt på eggeskall så han ikke skal eksplodere. Vet aldri hva slags mann som kommer inn døren og hva vi har gjort galt fra dag til dag. Jeg er sliten nå..

Anonymkode: 8bd2a...139

Du burde gått for lenge siden. Det han driver med er psykisk vold og materiell vold. Både mot det og barna. Det der kan komme til å skade barnene noe vanvittig mye… 

Anonymkode: a2252...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Man går når man føler seg helt tom. Når det ikke er håp ,tro eller kampvilje igjen. Det er iallefall det jeg og venninner har gjort. 

Anonymkode: b6203...d7a

Når man blir utsatt for vold (uansett om det er fysisk, psykisk, truende eller materielt) så lever man gjerne i håp og tro uansett. 
 

Her i huset tolereres ikke verken roping eller noen type sinne - adferd. Ser jeg at det er på vei til å bygges opp noe som helst hos mannen så hiver jeg han på dør med beskjed om å ikke komme tilbake om han har tenkt til å oppføre seg sånn. Det har funka de få gangene det har skjedd, fordi han er ikke en voldsmann som verken går løs på mennesker eller ting, eller truer. Men dette TS beskriver ER vold. Å det er forbanna skadelig, barna kan ikke leve sånn. Hadde jeg visst at en venninne levde sånn med barn i huset hadde jeg ikke nølt med å kontakte BV. 

Anonymkode: a2252...e3b

[AnonymBruker]

Er du selv i arbeid ts? 

Anonymkode: a82a7...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du selv i arbeid ts? 

Anonymkode: a82a7...cfc

Ja, jeg har en deltidsstilling. Mannen jobber såpass mye at jeg ikke kan ha full stilling. Noen må være her med barna. -ts

Anonymkode: 8bd2a...139

[Gjest Sprite]

Hvorfor er du sammen med denne mishandleren? 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg liker å tro at jeg lever for barna. Jeg er selv skilsmissebarn og ønsket mer enn noe annet enn trygg familie hvor alle bodde sammen.. -ts

Anonymkode: 8bd2a...139

Men barna dine er ikke trygge nå. De blir utsatt for det samme raseriet som du blir. Å vokse opp med daglig vold har potensielle skadevirkninger, så her har du faktisk et ansvar. 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vold? Er ikke det litt drastisk?.. 

Jeg er jo ikke perfekt jeg heller og kan mase litt for mye om husarbeid o.l når han er sliten..

-ts

Anonymkode: 8bd2a...139

Det du beskriver er vold. Vold kommer i mange former. 
Du skal ikke godta å leve slik. Masing om husarbeid kan ikke sammenlignes med å slå i vegger, true og trakassere, slik at de andre i huset må gå på tå hev. 

At du forsvarer han er klassisk og svært typisk kvinner som lever i et voldelig forhold. Jeg anbefaler deg å lese linkene jeg postet i mitt første innlegg. For din skyld, og for barnas skyld. 

[AnonymBruker]

Høres ut som her( for 4 år siden  var han sånn ca.  - ble sint/ drev silent treatment/ gråt  om han ikke fikk viljen sin.

Vi hadde alvorsprat for et halvt år siden.Han er blitt mye bedre - men  tror det er pga jeg er flink å være føre var  å ikke " lage kvalm".  Syns også det er vanskelig  å si sånt til familievernkontoret (  jeg har trua med det flere ganger) Han tjener jo mest penger/ ordner med det store huset  vårt/ er med barna på fotballkamp innimellom. 

Er også maktesløs for vet det blir et " helvete/ gråt/ trygling" om jeg nevner fvk en gang til. Iallfall  nå når det er " fred" .

Jeg har ikke sinne lenger - jeg er bare hul og apatisk. 

Anonymkode: cb49d...572

[Andro]

Jeg skjønner ikke hva du venter på. Kom deg vekk, og ta vare på ungene.
Du utsettes for psykisk og materiell vold, og blir behandlet respektløst.

[AnonymBruker]

Det er ingenting TRYGT med en mann som er aggressiv og truende og som slår i vegger for å vise hvem som bestemmer.

Hverken du eller ungene skal måtte gå på nåler for å ikke utløse sinnet hans. Da er dere REDD ikke trygg!

Dere lærer ungene å godta voldelige forhold når de blir større. Eller de lærer seg å bli voldelige selv.

Anonymkode: b5b8d...2db

[AnonymBruker]

Når man begynner å spørre andre om råd om man bør gå. Da kjenner man allerede at man burde det 

Anonymkode: 45657...590