Barnet mitt er likegyldig ved levering i barnehagen

[AnonymBruker]

Har grudd meg veldig til barnehagestart. Er første barnet mitt, hun er 15 mnd. Startet nå i september. Barnehagen tillot maks tre dager med tilvenning, noe jeg på forhånd tenkte var altfor lite. 

Var forberedt på grusomme avleveringer med gråt og at hun ropte etter meg. Men nei, hun er helt likegyldig. Gråter ikke når jeg vinker hade. Jeg er jo veldig glad for at det tilsynelatende går så bra! 

Klarer ikke la være å tenke på om det er noe galt med tilknytning eller noe som gjør at hun ikke bryr seg at jeg drar. Kan det være tegn på det?

Anonymkode: 39896...ee9

[AnonymBruker]

Det kan også bety at hun er trygg på at du kommer tilbake for å hente henne, og klar for å møte verden🥰

Anonymkode: b3a3e...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har grudd meg veldig til barnehagestart. Er første barnet mitt, hun er 15 mnd. Startet nå i september. Barnehagen tillot maks tre dager med tilvenning, noe jeg på forhånd tenkte var altfor lite. 

Var forberedt på grusomme avleveringer med gråt og at hun ropte etter meg. Men nei, hun er helt likegyldig. Gråter ikke når jeg vinker hade. Jeg er jo veldig glad for at det tilsynelatende går så bra! 

Klarer ikke la være å tenke på om det er noe galt med tilknytning eller noe som gjør at hun ikke bryr seg at jeg drar. Kan det være tegn på det?

Anonymkode: 39896...ee9

Tilknyttingsforstyrelse gjør det vanskeligt å være tundt nye folk så det er nok ikke. Det!  Jeg tenker nok at hun bare er trygg og det er bra! 

Anonymkode: a3c93...790

[AnonymBruker]

Det kan fort snu. Nyt det mens du kan 

Anonymkode: c2f0d...4a7

[ESFP]

Først er du redd for at det ikke kommer til å gå bra, og så er du redd for at det er noe galt fordi det gikk bra. Du må begynne å fortelle deg selv at du er en god nok mor. Du gjør så godt du kan, du ønsker at barnet skal ha det bra og du gjør det du kan for at hun skal ha det bra. Let etter det gode du gjør og ikke heng deg opp i alle ting du potensielt kan ha gjort galt. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme "dilemma" med eldstemann. Var alt for enkelt og ble egentlig aldri noe vanskelig med han. Han har bytta barnehage fire ganger og. Har gått like bra alle gangene. Tøff og sosial type.

Husker når jeg leste om dette så var ikke det viktigste hvordan hen oppførte seg ved levering, men heller hvordan reaksjonen var når barnet ble hentet. Hvis barnet virker glad for å bli hentet så er jo gjerne det det viktigste. Men ja, for min del så hadde poden det så gøy i barnehagen at han ikke ville hjem... Han har fått mye oppmerksomhet og kjærlighet hjemme altså, barn er vel kanskje bare forskjellige.

Anonymkode: 760e4...4fe

[AnonymBruker]

Det er stor variasjon i hvordan barn reagerer ved barnehagestart. Og det er ganske vanlig og helt normal å reagere som din ettåring. Det handler nok om personlighet mer enn annet.

En kan ikke lese barnets tilknytningsstil overfor foreldrene ut i fra levering- og hentesituasjoner. Da er det så mye annet som spiller inn. En som er ny barnehagen og tilsynelatende ikke reagerer nevneverdig på det, kan gjerne være et nysgjerrig, trygt og robust barn. En som liker å være der ting skjer, syns at dette er spennende og samtidig er trygg på at mamma og pappa er glade i ham eller henne, og blir aldri borte. Det er forøvrig ikke så uvanlig at reaksjonen kommer litt senere, at det etter noen uker eller måneder i barnehagen plutselig kommer en periode med gråt ved levering. Men det er mange som ikke får det heller. 

Jeg jobber i barnehage, så jeg møter mange småbarn som skal venne seg til barnehagelivet hver august, og de er ulike  Det er ett av barna som er som ditt barn i år. Hun kom smilende inn og rett opp på fanget til en av oss fra start. Når hun er sliten på slutten av dagen, gråter hun når kontaktpersonen går ut av rommet. Det betyr ikke at hun har en tryggere tilknytning til den ansatte enn til foreldrene, men at i leveringssituasjonen er hun opplagt, ladet opp på omsorg hjemme og klar for nye eventryr, mens kl. 15 er batteriet ganske tomt. 

 

Anonymkode: 0329c...b8f

[myMa]

Hadde det likt her. Rett og slett super glad i barnehagen, trygg og sosial. Tenker at vi er heldige som har trygge, gode unger.

Hun er nå snart 4 år og elsker fremdeles barnehagen av hele sitt hjerte. Hun er lykkelig og løper inn i armene mine når jeg henter, og jeg har hørt at det er den gjensynsgleden som er viktig ❤️

Endret 20. september 2023 av myMa

[AnonymBruker]

Skjønner at du lurer og tenker jeg TS. Her hadde vi en uke med hylskrik og klamret seg til oss før det over natta snudde og barnet bare vinker hade og gråter ikke i det hele tatt men virker glad nok for å komme til barnehagen. Synes og barnet har vært veldig rar ved henting hele tiden, ikke direkte glad nesten sjenert når vi kommer og henter. Nå som levering går bedre synes jeg og at reaksjon ved henting er mer vanlig glad for å se oss da. Både ved gråt og når det plutselig snudde tenker jeg at jeg kanskje har gjort noe galt. At vi gikk fra for tidlig på tilvenning når det ikke føltes riktig. Når barnet gråt tenkte jeg at det var utrygt og når det ikke gråt tenkte jeg at det hadde gitt opp og at tilknytningen var skadet 😄

Har fokusert så mye på å forsøke å skape god tilknytning liksom... Vi var i perm til 1,5 år. Aldri kjørt gråtekur. Ikke reist fra lenge. Møtt på alle behov så godt vi har klart (barnet har hatt mye behov for nærhet). Vil så gjerne at barnet skal føle seg trygg og ivaretatt. Så tenker man såklart herregud har jeg ikke klart det hvorfor reagerer de sånn osv.

Anonymkode: 60a51...489

[AnonymBruker]

Takk for alle fine svarene jeg har fått 🥰

 

TS

Anonymkode: 39896...ee9

[AnonymBruker]

Det er nok det omvendte av det du frykter - hun er trygg på tilknytningen. 

Vi har samme opplevelse med gutten vår. Han begynte også nå i september, enser ikke at vi går en gang og elsker barnehagen. Han har det så gøy der, dette var han virkelig klar for! Han er en veldig sosial type som er glad i folk og action 😊

Vi har jobbet masse med tilknytning og vært veldig opptatt av å trygge han både på å være sammen med andre, men også at vi alltid er her for han!

Anonymkode: 2ab49...1d9

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal snu litt på tankegangen din. Det handler mer om barnet enn tilknytningen til deg. Barnet føler seg trygt. Det gråter ikke fordi det føles trygt der den er. Det kan være sårt for man hører om de som gråter ved levering og henting, og det kan føles ut som om barnet ikkr trenger deg, men du har bare et selvstendig barn. Her krabbet 11 mnd gamle barnet vårt rett inn i barnehagen og ble der. Vi hadde fem dager tilvenning, men jeg satt i gangen og surfet i fire av dem uten å være behov for meg.  Jeg spurte bare hva de forventet av meg, og det var at jeg var i bakgrunnen og tilstede når det trengtes. Det var andre foreldre med barn på tilvenning, så de følte vel at vi burde være der. En av foreldrene var veldig aktive i å løpe rundt og passe på; noe jeg ikke forstår, da uken etter kan man jo ikke det. Uansett, vår slo seg første dagen, og søkte klem fra en av de voksne som var i nærheten. Jeg var luft, rett og slett. Barnet er glad og ser oss når vi kommer, men det er bare en liten gjensynsglede og ro rundt alt. Barnet prefererer oss, men er vi ikke der, er det like glad for at det eksisterer andre som kan trøste og hjelpe. Nå har barnet gått der i en måned og det krabber inn når det ser døra til avdelingen. Barnet har ikke språk, men det er helt tydelig han elsker barnehagen og alt der. Får vite at det er et enormt trygt barn som liker andre barn, tilpasser seg nye situasjoner og som er så enkelt å håndtere for hvis det trenger noe, oppsøker det en voksen, og ellers er det i sin egen verden og storkoser seg med livet. Så fint tenker jeg. Gjør det enormt enkelt å være på jobb og vite at det er stas for barnet å være der. Alternativet er nok mye tøffere. 

Anonymkode: 887ea...d5d

[AnonymBruker]

Jeg kommenterte tidligere i tråden at det er helt normalt å ikke reagere ved levering, men jeg vil bare skyte inn at det er mye som er normalt ved henting også. For vanskelig hentesituasjon er det flere foreldre som har tatt opp med meg at de opplever som sårt og vanskelig. Jeg har erfart det med ett av mine to egne barn også.

Det er typisk to ting som spiller inn der. Det ene er at her kommer den tryggeste barnet vet, og nå er det slitent og det er trygt å slippe løs alt av følelser som kan ha samlet seg opp gjennom dagen (selv om barnet er trygt nok, og viser følelser i barnehagen også). Og det andre er at det er midt i noe spennende og morsomt, ikke ferdig, og der kom mamma eller pappa, så da er det stopp. Kanskje frister ikke gå- eller kjøreturen hjem nevneverdig. Da er det best å protestere, kanskje høylydt, kanskje ved å late som mamma er luft. For mamma og pappa elsker jo barnet selv om det protesterer, det vet det. 

Anonymkode: 0329c...b8f

[AnonymBruker]

Min løper inn i armene på de ansatte og har ikke tid til å gi meg en klem en gang. Litt vondt i mammahjerte😅, men samtidig er det jo godt å vite at hun har et så godt forhold til de ansatte. Heldigvis veldig glad for å se meg når jeg kommer å henter ❤️

Anonymkode: 9e5be...74f

[AnonymBruker]

Min var likegyldig helt til han forstod at han skulle fortsette å dra dit 🙃 etter 1-2 mnd hylgråt han ved levering og henting. Nå som han 3 år er han bare sint på meg for at jeg leverer han der. 

Anonymkode: a976a...f8f