Hva sier du når psykologen spør hva du trenger hjelp til?

[AnonymBruker]

Jeg har KPTSD, sykemeldt, utbrent , og har egentlig veldig mye å ta tak oppi i min psykiske helse og bearbeiding av traumer osv.

Men når jeg får spørsmålet «hva trenger du hjelp til?» 

Så er det alt for stort spørsmål, fordi det er så utrolig masse jeg trenger hjelp til. Hva skal man svare på noe sånt? 

Anonymkode: e131a...1a8

[AnonymBruker]

"Å ville leve". 

Det er alltid mitt svar. 

Anonymkode: c61d3...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har KPTSD, sykemeldt, utbrent , og har egentlig veldig mye å ta tak oppi i min psykiske helse og bearbeiding av traumer osv.

Men når jeg får spørsmålet «hva trenger du hjelp til?» 

Så er det alt for stort spørsmål, fordi det er så utrolig masse jeg trenger hjelp til. Hva skal man svare på noe sånt? 

Anonymkode: e131a...1a8

Hvis du har PTSD på papiret så vet jo psykologen hva det dreier seg om. Du får si hvilke symptomer du har og hvordan det påvirker deg da? Ikke så veldig vanskelig. 

Anonymkode: 8321c...322

[AnonymBruker]

Jeg har også KPTSD og hadde ikke likt å få det spørsmålet. For det første fordi selve spørsmålet er triggende, jeg har ingen erfaring med at noen vil hjelpe meg, jeg synes det er vanskelig å kjenne egne behov og å uttrykke dem og det gir en skjevhet i forholdet mellom oss (jeg er den som mottar hjelp, den stakkarslige).

Så jeg hadde nok begynt med å snakke om det, hvordan selve formuleringen påvirket meg og hva hun egentlig ønsket å spørre meg om. 

Anonymkode: fb235...44c

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så er det alt for stort spørsmål, fordi det er så utrolig masse jeg trenger hjelp til. Hva skal man svare på noe sånt? 

Svar akkurat det - spørsmålet er stort og vanskelig og uhåndterlig, og det du akkurat nå trenger hjelp til er å sette ord på det du sliter med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er et dårlig og alt for bredt svar. 

Du må si HVA det er som gjør at du ikke vil leve. Og så må du får hjelp til det. Konkret. 

Anonymkode: 0ba42...6b6

Er du psykologen min eller? Hun sier det samme. Så da får du samme svar som hun får, "vil ikke ha diagnosene mer, du kan få de tilbake". Hint: Jeg har spiseforstyrrelse, ocd og kptsd. 

Anonymkode: c61d3...1d2

[AnonymBruker]

Syns spørsmålet til terapeuten er helt bak mål. Forventer de at en psykisk pasient skal ha alle svarene og en plan for opplegg? Nei. Det er terapeutens oppgave. ETTER en har blitt bedre kjent og snakket en del samnen. Har vært ute for noe lignende etter en psykoseperiode og var henvist til Dps. For å si det sånn, det ble med den ene timen. 

Anonymkode: 6399d...525

[AnonymBruker]

Aldri fått det spørsmålet. 

Anonymkode: f5d51...64b

[AnonymBruker]

Vet du, du kan svare at du ikke helt vet. At det er så mye som føles vanskelig, og at du trenger hjelp til å finne ut hvor det er lurt å begynne. Det er helt ok. Psykologen spør bare fordi noen pasienter har et klart ønske om hva de vil ha hjelp med, og da tar psykologen det med i vurderingen av behandlingsplan. 

Anonymkode: df5d6...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Syns spørsmålet til terapeuten er helt bak mål. Forventer de at en psykisk pasient skal ha alle svarene og en plan for opplegg? Nei. Det er terapeutens oppgave. ETTER en har blitt bedre kjent og snakket en del samnen. Har vært ute for noe lignende etter en psykoseperiode og var henvist til Dps. For å si det sånn, det ble med den ene timen. 

Anonymkode: 6399d...525

Hvorfor det? Psykologen er ingen tankeleser. Jeg har selv fått dette spørsmålet, og det er nyttig både praktisk og terapeutisk. Jeg må selv ta et ansvar for egen behandling, og det å måtte (med hjelp!) definere hva som er viktig for meg, hva jeg ønsker og mine behov er en øvelse i å analysere seg selv. Noen, som meg, kommer også med en klar tanke om hva som er viktig, og da er spørsmålet et nyttig utgangspunkt for å reflektere over det.

Anonymkode: 4d496...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har KPTSD, sykemeldt, utbrent , og har egentlig veldig mye å ta tak oppi i min psykiske helse og bearbeiding av traumer osv.

Men når jeg får spørsmålet «hva trenger du hjelp til?» 

Så er det alt for stort spørsmål, fordi det er så utrolig masse jeg trenger hjelp til. Hva skal man svare på noe sånt? 

Anonymkode: e131a...1a8

Min behandler har aldri spurt, mange forstår at det er for stort til å svare på. Jeg ville sagt det du skriver her og sagt at du tre her hjelp til å finne ut av det. 

Anonymkode: 4d94d...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor det? Psykologen er ingen tankeleser. Jeg har selv fått dette spørsmålet, og det er nyttig både praktisk og terapeutisk. Jeg må selv ta et ansvar for egen behandling, og det å måtte (med hjelp!) definere hva som er viktig for meg, hva jeg ønsker og mine behov er en øvelse i å analysere seg selv. Noen, som meg, kommer også med en klar tanke om hva som er viktig, og da er spørsmålet et nyttig utgangspunkt for å reflektere over det.

Anonymkode: 4d496...d74

Det kommer veldig an på problemstillingen tenker jeg. For mange er det ikke det som er løsningen, for andre er det verdifullt. En behandler bør ha flere tilnærminger så det er mulig å hjelpe flest mulig.

Anonymkode: 4d94d...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er et dårlig og alt for bredt svar. 

Du må si HVA det er som gjør at du ikke vil leve. Og så må du får hjelp til det. Konkret. 

Anonymkode: 0ba42...6b6

Men for helvete! Når psykologien har fått et konkret tema, er det opp til han å stille spørsmål for å finne ut hvilke aspekter som pasienten trenger hjelp til.

Hadde pasientene visst nøyaktig hva de trengte hjelp til, hadde de løst det selv.

Anonymkode: 36c96...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde pasientene visst nøyaktig hva de trengte hjelp til, hadde de løst det selv.

Anonymkode: 36c96...4ee

Svært mange vet hva de trenger hjelp til, men de sliter med gjennomføringen. Da er det kjekt med psykolog.

Anonymkode: 36f74...85b